Nå enda mer inkonsekvent

Posts tagged “galactica

Massakerteater

Fred Uts Filmpod #004 – Massakerteater
Ny konkurranse, litt lettere denne gangen. Du kan vinne den helt ålreite Bollywoodfilmen Satya, eller bare heder og ære hvis du ønsker det. Du må rett og slett kjenne igjen filmene fru Ut og jeg har massakrert. Svar sendes til gigaloffALFAKRØLLcTOiDOTTnett. Med unnskyldninger til geniene på Filmspotting, som kom opp med dette konseptet.

Massakerteater I

Sukiyaki Western Django
Som er akkurat så morsom som den høres ut, og anbefales på det sterkeste. Samuraiwestern med skuespillere som snakker engelsk uten å kunne språket. En del hissige actionøyeblikk og mye humor. Det er ikke meningen at dette skal tas alvorlig; en klok fyr skrev at Takashi Miikes versjon av satire går ut på å sette en spotlight på det han skal kødde med for så å stikke det med gaffel. Stiligere easternwestern enn denne kommer ikke jeg til å se i år. Trailer.

Battlestar Galactica: Razor
Solid, overraskende kompleks, spennende og ekstremt grim sidehistorie som vel ikke hadde trengt å eksistere. Men jeg er glad for at den gjør det. Den foregår før sesong tre, for de som lurer. Trailer.

Satya
Første halvdel av denne gangsterfilmen fra en av Bollywoods storheter, RamGopal Varma, er et mesterstykke: En klassisk slikblejeggangster-historie som på sitt beste kunne ha vært laget av en indisk Scorsese. Så kommer den obligatoriske kjærlighetshistorien, og etter omtrent to timer drukner filmen i klisjeer. Karakterene er interessante hele veien, slutten passende tragisk og enkelte scener i andre akt er på nivå med innledningen. Men alt i alt er dette bare nesten. Minus for et veldig irriterende soundtrack, og da mener jeg ikke sangnumrene. De er fine.

Reklamer

There´s too much confusion / Can´t get no relief

Battlestar Galactica Sesong 3

(Til dere som ikke har kommet så langt. Det er ingen store spoilere her, men jeg nevner såvidt premissene for et par av episodene, så det er ikke farlig å la være å lese. Kortversjonen: Galactica er fortsatt bra.)

Etter å ha skrevet om Galactica nesten like lenge som FU,S har eksistert har jeg gått skikkelig tom for superlativer, men la meg likevel prøve enda en gang, med den stadig pågående forfatterstreiken i USA kan det jo bli lenge til jeg får en ny sjanse; Ikke siden Twin Peaks har en serie med et stort publikum tatt større sjanser enn Galactica, og aldri har det vært så vellykket. Et femtitalls episoder siden starten, og ikke et eneste skikkelig feiltrinn. Historien beveger seg alltid framover (ikke sidelengs som Lost), overraskelsene tar aldri slutt. Kvaliteten stiger og stiger.

Det vil si: Historien som ble påbegynt med «Landkjenningen» på slutten av sesong to, og avsluttet med avreisen et stykke ut i sesong tre er det beste jeg så av levende bilder i 2007. Ikke bare tas det kjempesjanser med selve formatet til serien og de fleste hovedpersonene, samtida kommenteres også skarpere enn noe annet sted. Hva skjer hvis «de snille» begynner med selvmordsbombing, for eksempel?

Deretter synker nivået ned til kanonbra i noen episoder, før det hele nok en gang avsluttes på en måte jeg aldri har sett maken til. En ganske progressiv serie som Sopranos er tafatt i forhold til Galactica.

Og da har jeg bare snakket om selve historien. Denne sesongen har flere frittstående episoder enn før, og et par av dem er blant seriens beste. Den årlige boksekvelden der alle kan få ut frustrasjonene sine i ringen, for eksempel. Et litt søkt konsept tenner lunta for flere mindre smell blant hovedpersonene i det som følger. Og episoden der vi får se hvordan drivstoffet til skipene raffineres, og hva det koster, skrevet av Firefly-veteran Jane Espenson. Det er så vidunderlig spilt og regissert og lyssatt og fotografert, det er simpelthen ingenting i verden som er så tøft som Galactica på sitt beste.

Tonen er ørlitegrann lysere etterhvert denne sesongen, siden vi lærer mer om alle sider av konflikten får jeg følelsen av at dette ikke kommer til å ende med at den ene parten utslettes eller jages bort. Men vi har tjue episoder til å se fram til før vi trenger å tenke på det, og det spørs vel hvor mye av dette vi får se i 2008. I mellomtiden må vi se alt om igjen, siden de siste to episodene snur det aller meste på hodet. Igjen.

No reason to get Excited? Åjoda.

Dessuten:
The Simpsons Movie sammen med en litt mer enn lunken Fru Ut, jeg synes den fungerer veldig godt som gjensyn på DVD, og Transformers, med kommentarspor av Michael Bay, som virker som en grei fyr. Han vet godt hvem og hva han er, og mistankene mine om at Spielberg var svært viktig for filmen ble bekreftet. Jeg likte ikke planene Bay hadde for Transformers 2. Ellers ble både svakhetene og styrkene til filmen tydeligere andre gang. Hva var vitsen med hackerne? Må man virkelig stikke tunga så langt opp i fua til hæren for å få vise fram de siste (riktignok veldig tøffe) lekene deres?

Men gud høres nok ut som Peter Cullen. Optimus Prime er så tøff, han. Bumblebee også. Og Ironhide. Og Megatron. Og Starscream. Og Barricade. Og han skorpionfyren. Og Jazz…

____________________________________

Først resultatservice:

09) DAWN OF THE DEAD (78, Argentos Cut) vs. BLACK SHEEP
17-4 Dawn, når det er fullt i helsike skal de sløve vandre på jorden.

10) STROSZEK vs. EL TOPO
5-9 Topo

11) THE GREAT GAMBLER vs. DYNAMITE WARRIOR
2-7 Thailandske kåbbåyer

12) CLERKS 2 vs. CHILDREN OF MEN
7-13 Clive

13) FUTURAMA: BENDER´S BIG SCORE vs. NACHO LIBRE
18-0 Til Futurama! Og Nacho må kysse Benders blanke metallræv.

14) EKLAVYA – the Royal Guard vs. SURF´S UP
6-6,og Eklavya går videre på dobbeltstemme.

15) THE MAGNIFICENT TRIO vs. KABUL EXPRESS
1-15 Jeg konstaterer at selv om den er litt unkonvensjonell (ingen dansenumre eller beibs) finnes det i hvert fall EN bollywoodfilm som falt brukbart i smak hos en relativt samlet filmbloggosfære. Lyden du hørte var en gris som fløy forbi for å snowboarde i helvete.

16) A SCANNER DARKLY vs. HOT FUZZ
4-14 Fuzz. Den andre Dick-filmatiseringen kan nok gå lenger.

FØRSTE RUNDE – DEL TRE

17) DJANGO vs. THE BORROWER
Nå hadde låneren vært tøff med hodet til Franco Nero, da. Jeg stemmer Borrower for moro skyld, men Django vinner denne. Minner om at alle filmene er søkbare her på siden hvis du ikke har hørt om en eller flere av dem.

18) MARIE ANTOINETTE vs. I HEART HUCKABEES
Marie Antoinette var en av mine aller største favoritter i 2007, og vinner med en mil.

19) BRICK vs. THE WILD HUNT OF KING STAKH
Ryan Gosling og co får lett match mot filmen som få har sett, men som muligens kan hevde seg godt etter neste års katakomber. Tror egentlig jeg skal få fru Ut til å se den med meg i kveld, og da må jeg vel nesten gi den en stemme siden jeg har lyst til å se den akkurat nå og de ellers står ganske likt i kurs hos meg, dvs. veldig høyt.

20) PAN´S LABYRINTH vs. PRINCESS MONONOKE
Skikkelig knokkelkamp, dette. Men min stemme går til Mononoke.

21) EXILED vs. THE SIMPSONS MOVIE
Exiled var mye bedre.

22) THE ENIGMA OF KASPAR HAUSER vs. BLACK FRIDAY
Vanskelig…vanskeligg. Kaspar vinner sikkert lett, så da kan jo jeg sende enda en stemme til Indias JFK (eller Zodiac), en strålende film.

23) STARDUST vs. TEENAGERS FROM OUTER SPACE
Oi, hvordan går denne da? En stemme fra meg til Stardust i hvert fall.

24) MAD DOG AND GLORY vs. INSIDE DEEP THROAT
Fine begge disse, men uten noen sjanse til å gå langt, tror jeg. DeNiro, Murray og Thurman får min stemme.


Stem Fylleangst!

FILMER SETT SIDEN SIST:

Avslutningen på sesong to av Battlestar Galactica. Fracking brilliant. Tvisten i siste akt av siste episode er noe av det modigste jeg har sett i en mainstream tv-serie, og neste sesong har vel holdt samme nivå ettersom jeg skjønner. Sinnsykt bra.

Litt travelt om dagen, så det blir ikke mye filmkikking eller -blogging om dagen. Fritida går med til å planlegge hvordan jeg skal skaffe meg en Nintendo Wii på lanseringsdatoen, og til å følge med på Tordenbloggen.

I dag skal Fylleangst i ilden, og jeg kan ikke tenke meg noen som fortjener et avansement mer. Stem på Marchus!


Pegasus. Piletre. Pannelugger. Og hiphop.

FILMER SETT SIDEN SIST:

Battlestar Galactica (2.10 (forlenget versjon) – 2.12)

Jeg skal slutte å skrive om Galactica. For det første er det mange som følger med på NRK2, og dermed er i fare for å møte spoilere. For det andre brukte jeg opp superlativene midt i sesong en engang, og dette blir bare bedre og bedre. Galactica har Babylon 5s sans for det episke, Losts manglende respekt for TV-seriekonvensjoner, 24s neglbitende intensitet, og er samtidig en slags parabel til krigen mot terror besatt med de beste forfattere og skuespillere på kloden akkurat nå. Det finnes rett og slett ikke noe flottere enn Battlestar Galactica. Heretter skriver jeg bare «som før» hvis ikke det blir noe markert dårligere.

Requiem for the Darkness (1.1-1.2)

Morsom skrekk-anime med ekspresjonistisk stil og makaber humor som spesiale. Litt liten substans i begynnelsen, kanskje, men absolutt verdt en titt. Katakombeveteranene vil sikkert like å vite at bønnetelleren fra The Great Yokai War dukker opp i første episode. I den andre møter vi et iltert piletre (bare sånn at dere vet hvorfor det er et piletre med i overskriften til denne posten).

Samurai Champloo (1.1-1.2)

Som Requiem… føles dette litt innholdsløst ut fra start; karakterer og handling har ikke rukket å sette seg skikkelig ennå. Men stilen er upåklagelig: Samuraier og hihop er to av de tøffeste tingene som fins her i verden, og dette er nydelig animert til å være en tv-serie også.

Awesome: I fucking shot that!

«The Greatest Concert Movie Ever» har de likegjerne puttet på coveret, og hvis de med det mener at en god konsertfilm skal fange følelsen av å være der har de kanskje til og med rett. Til turneavslutningen sin delte Beastie Boys ut 50 videokameraer til fans plassert på forskjellige deler av konsertarenaen (Madison Square Garden, som vi sist hilste på i Jay-Zs Fade to Black). De fikk beskjed om å la kameraene rulle samme hva de gjorde, og i tillegg til flott rå konsertfilming har de levert doturer, runder for å kjøpe mer øl, dansende småbarn med store hodetelefoner, folk som breaker i salen og en mengde småting jeg ikke husker.

Vel er klippefrekvensen i overkant høy i begynnelsen, men etterhvert som hodet vender seg til det blir filmen en hypnotisk opplevelse for beastiefans. Tøff konsert også, med avslutningsnumrene Brass Monkey, Intergalactic (framført langt oppe på tribunen) og allmektige Sabotage (som som vanlig nesten får publikum til å rive huset) som høydepunkter; jeg overraskes hver gang det grå håret viser seg under baseballcapsene, men Beastie Boys holder seg så godt at de sikkert er blant oss om tjue år også.

Teknisk fotnote:
Denne DVDen er så stappet med ekstramateriale og rare småting at min 900kroners DVDspiller småhakket litt et par steder. Den ordentlige spilleren min taklet den helt fint.

Dragon Tiger Gate

Huffda. En tøff åpning (det aller meste du ser av slåssing i traileren foregår i den første halvtimen av filmen) til tross, Dragon Tiger Gate er et makkverk av en film. Donnie Yen er tilsynelatende for opptatt av å se like ung og hip ut som medspillerne sine til å legge merke til at filmen hans klarer kunststykket å bruke alle kampsportklisjeer SAMTIDIG som man erter på seg fans som meg fordi man ikke har forstått vitsen med klisjeene.

I stedet for å vinne over egne svakheter (som i f.eks Fearless) får heltene i DTG seieren servert på et sølvfat. Skurkene er dårlige kopier av pappfigurer, heltene er kleshengere… vi får til og med noe som må være tidenes dårligste treningsmontasje (Disse menneskene kan ikke ha sett Team America: World Police…)! Avslutningskampenen er en orgie i hårspray og dårlig CGI. Men innen du kommer dit har du slitt deg gjennom så mange klisjeer, stjålne plot (inkludert en sekvens stjålet rett fra Sha Po Lang, som det samme teamet laget tidligere i år! Latskap.) og produktplasserte nokiatelefoner at du gir faen. Se Fearless i steden.