Filmer siden sist: I am not Jesus but I have the same initials
JCVD
Jean-Claude Van Damme er i trøbbel. Han er blakk, middelaldrende og blottet for kunstnerisk integritet. Rollene han pleide å gjøre vokser ikke på trær lenger. Så hva skal han gjøre?
Jo.
En mulig løsning er å lage en film om at Jean-Claude Van Damme (Jean Claude Van Damme) er i trøbbel. Han er blakk, middelaldrende og blottet for kunstnerisk integritet. Dessuten har kona flyttet og tatt med seg datteren. Rollene han pleide å gjøre vokser ikke på trær lenger. Så hva skal han gjøre?
Å gå meta på denne måten var genialt da Being John Malkovich kom ut for ti (!) år siden, og visjonært da Wes Craven gjorde det i Wes Craven´s New Nightmare fem år før det igjen, men det går som oftest galt. Bare se (eller enda bedre, la være å se) My Name is Bruce. Likevel funker det som rakkern denne gangen. At jeg noen gang skulle følgende setning er en kosmisk anomali uten sidestykke:
Jean Claude Van Damme leverer en strålende skuespillerprestasjon.
En gang til:
Jean Claude Van Damme leverer en strålende skuespillerprestasjon.
Det hjelper tydeligvis mannen å kunne snakke fransk. Dessuten må man vel tro at han leverer en del av seg selv her, men monologen han leverer midt i filmen hadde fått plass i en Bergmanfilm.
Selve filmen omhandler et litt traust bankran, men små kunstfilmvrier som den nevnte monologen gjør at den hadde fungert som en ok komisk thriller på egne bein. Med Van Damme blir den en av filmene du må se i år, og en soleklar katakombekandidat. Vi liker jo tross alt å se gamle helter blomstre. Teamet bak JCVD kan med fordel lage filmer med Mr. T, Hulk Hogan, Steven Seagal, Michael Dudikoff, Dolph Lundgren og alle de andre. I fremtiden får alle være med i en god film før de dauer.
Star Trek
Av en eller annen grunn er det sjelden noen lager ekte, god romopera. Filmer som den første Star Wars-trilogien kalles ofte science fiction, men dette er litt misvisende siden det tross alt er lite science og mye fiction. Star Wars har mer til felles med Ringenes Herre enn 2001. Uansett: skikkelige eventyrfilmer i rommet har vist seg å være svært vanskelige å få til på en skikkelig måte. Filmer som the Chronicles of Riddick, Lost in Space, Zathura har aldri nådd TV-serier som Battlestar Galactica, Babylon 5 eller de beste delene av Star Trek til knærne.
Star Trek, ja. Her er kortversjonen: Gene Rodenberry skapte en visjonær TV-serie godt hjulpet av filmhistoriens mest minneverdige karakterer (og karakterskuespillere) og forfatterguder som Richard Matheson og Harlan Ellison. Etter hans død levde serien videre som ikke på langt nær like morsomme filmer, og på 80- og 90- tallet ble hele universet (nå befolket av ikke fullt så minneverdige karakterer og skuespillere) sakte kvalt av akutt mangel på ideer. Deretter fulgte noen års pause. Nå starter det hele på nytt.
J.J. Abrahams (Alias, Lost, MI:3) demonterer her hele Star Trek-mytologien for så å sette det sammen igjen nesten akkurat som det var. Men ikke helt. Denne the Onion-reportasjen oppsummerer det hele bedre enn jeg kan klare:
Det du ellers trenger å vite er at filmen faktisk henger sammen med de gamle (og en person fra den originale serien dukker opp i en rolle), at Chris Pine med dette blir årets superstjerne, at Kirk, Spock, Bones, Spock, Chekov, Scott og Uhura (som av en eller annen grunn gir meg rykninger i venstre fot) er de samme som de alltid har vært, men litt yngre, penere og smartere og at dette er sommerens film for alle som liker å med vågemot å ferdes der intet menneske før har vært.
Star Trek er romoperaens Batman Begins. Be til alle guder om at det samme mannskapet foran og bak kameraet begår romoperaens the Dark Knight om 3-4 år. Live long and prosper.
X-Men Origins: Wolverine
Jeg tror jeg snakker for mesteparten av oss når jeg sier at jeg er luta lei av å lese hvordan hvemdetnåmåtteværeMan fikk kreftene sine. Det er ikke uten grunn at Spiderman 2 er bedre enn 1, at the Dark Knight (og Batman Returns) er mer interessante for oss geeks enn Batman Begins (og Batman). Opprinnelseshistoriene er vi ferdige med. Vi vil vite hva som hendte videre. Etter å ha rotet til Bryan Singers flotte X-filmer har Fox lite annet å gjøre enn å lage prequels som denne. Ian McKellens Magneto skal også etterhvert få en opprinnelsesfilm. Dette er det siste vi som liker tegneserier vil høre.
At Wolverine ender opp med å være såpass underholdende har da heller ikke så mye med historien (eller manuset for den saks skyld å gjøre). Ikke er det effektene heller. Maken til latskap i en såpass påkostet blokkebrekker skal man lete en stund etter. At dette ikke stinker skyldes herrene Hugh Jackman og Liev Schrieber som eier rollefigurene sine med hud, hår, klør, tenner og det hele, og regissør Gavin Hood (Tsotsi) som klarer å finne noen dråper patos og en og annen sprek actionsekvens innimellom skrotet. Uten disse tre er dette nesten ingenting.
Men det er altså en god del snacks her, spesielt for oss som vet hvem Blob, Deadpool, Gambit og Emma Frost er fra før. Wolverine er morsommere enn X3, men føles omtrent like lett. Fin på DVD med øl og potetløv på en fredagskveld, og Hugh Jackmans nærvær gjør at også folk litt utenfor nerdesegmentet (f.eks Fru Ut) trives i jervens nærvær.
Men forklaringen på hvordan Wolverine mistet hukommelsen er utrolig teit. Bare så det er sagt.
Tikk.Tikk. Drrrrrrrr! Watchmen er her
Eller i hvert fall nesten. Om bare et par dager får også vi i utkantstrøk se om Zack Snyder har klart å filmatisere det største litterære verket i verdenshistorien uten å drite seg ut. Som alltid når Hollywood slår på stortromma følger det masse merchandise med, også når det som pushes er en gigantisk blodig meditasjon over menneskets eksistens. Med superhelter. På en måte. Noe fantes det fra før også, så her følger:
De Fem morsomste Watchmen-greiene
Du har selvfølgelig lest tegneserien alt, du er jo ingen ignoramus (eller Fru Ut) heller. Men du har muligens ikke investert i
Hele serien med nyrestaurert fargelegging, forstørret slik at du kan se hver eneste detaljer (og Watchmen handler først og fremst om detaljer) og masse bonusmateriale. Du kan lett servere kaffe for to på den og den tilfredsstiller Neil Gaimans definisjon på kvalitetslitteratur (at den skal kunne brukes til å stoppe en innbruddstyv i et knipetak) med glans. Dave Gibbons´Watching the Watchmen anbefales også.
Hvis du derimot ikke har tålmodighet (eller mavemuskler, Watchmen absolute edition veier flere kilo, så den er noe dritt å lese på senga) til å gjøre noe så tjuende århundre som å lese en tegneserie kan jeg anbefale .
2) WATCHMEN THE COMPLETE MOTION COMIC
Dave Gibbons tegninger animeres forsiktig mens en fyr jeg ikke husker navnet på leser historien for deg. Dette fungerer faktisk overraskende bra, og er selvfølgelig det nærmeste du kommer en bilde-for-bilde-filmatisering. Amazon UK har denne for omtrent en hundrelapp inkludert frakt, og det er et røverkjøp for nær fem timer med nobelprisverdig kunst. Ikke tenk på det som en tegnefilm, bare. Trenger du å få forklart hva alt betyr uten å ha tatt i selve tegneserien kan du jo jobbe deg gjennom Comic Geek Speaks tolv timer med fotnoter etterpå.
Enda litt billigere er
En virtuell spilleautomat fra Vekternes 1976 der DU (ja DU ja, kanskje ikke DEG, men i hvert fall DEG) kan være Hollis Mason eller Sally Jupiter som bekjemper skurker den gangen det fortsatt var tøft å bruke hette. Biff! Pow!
Det er jo ikke alt man får plass til i en film på to og en halv time, så Snyder så seg nødt til å slippe
4) UNDER THE HOOD / TALES OF THE BLACK FREIGHTER
På DVD for seg selv. Under the Hood er Hollis Masons beretning om de første minuttmennene, mens Tales of the Black Freighter er den skikkelig fæle tegneserien guttungen som lener seg mot hydranten leser (for i en verden med en slags superhelter handler tegneseriene om pirater). Hvis Snyder får lage den fireognoen timer lange drømmeversjonen sin skal dette integreres i selve filmen.
Og etter alt dette kan det være på sin plass med litt
5) NIGHT OWL DARK ROAST COFFEE
Produsert av Veidt Enterprises. Sikkert veldig bra for deg.
Strekmennesker med superkrefter
Slik som dette kan det gå når Ut Junior og senior har litt fritidsproblemer en formiddag. Den er laget i Keynote (som tilsvarer Powerpoint for dere stakkars windowsmennesker).
Den Gigantiske Uillustrerte PodcastPosten ™
Det er år og dag siden jeg har anbefalt podcaster nå. Det virket ikke som om noen hørte på dem, og siden det har det knapt nok blitt flere podjunkier der ute. Spillelisten min har imidlertid blitt så lang at iPoden svært sjelden brukes til musikk. Jeg abonnerer for tiden på 27 aktive podcaster, det vil si nesten halvannen gigabyte (noen av dem er video), eller tjuefire timer og litt. Og alle oppdateres minst en gang i uka, ellers sletter jeg dem. Jeg hører på podcaster minst dobbelt så mye som jeg ser på tv i en gjennomsnittsuke. Trikset er å aldri bevege seg alene uten iPod.
I denne posten vil jeg gå gjennom nesten alle, sortert etter emne, siden jeg vet av erfaring at en gang om et år vil noen google seg hit for å finne noe å lytte på, og da vet man aldri de har bruk for. Lenker finnes et sted til venstre. Jeg presenterer dem i semikvasipseudalfabetisk rekkefølge og graderer dem etter følgende vitenskaplige system:
***=Jeg melder meg frivillig til å vaske, rydde eller å gå tur med bikkja for å få hørt på disse hver uke. De kan også få meg til å sykle til jobb i sidelengs regnvær.
**=Jeg blir litt furten hvis ikke jeg rekker disse, men sovner jeg til dem om kvelden trenger jeg ikke spole meg tilbake neste morgen.
*=Reservebenken. Her har vi noen musikkpodcaster hvis jeg skulle føle for det, og andre pålitelige programmer hvis jeg ikke skulle få oppdatert på noen dager. Det er fortsatt snakk om ypperste kvalitet.
1) DIVERSE
Comic Geek Speak (*)
Ingen kan mer om tegneserier enn disse gutta, og ingen podcaster vel så ofte og så lenge heller. Før holdt de på i timesvis, når har de strammet inn på formatet og lar ofte episodene ha temaer. De har skylda for at tegneseriehylla mi har begynt å bule utover, og vil helt sikkert gjøre det samme med deg.
Diggnation (**)
Herrene Kevin Rose og Alex Albrecht går gjennom de heiteste artiklene på digg.com med hovedvekt på de litt teite. Som oftest aller morsomst når de snakker om noe helt annet. De drikker øl også, og blir bedre jo fullerer de blir. Liveepisoden fra Amsterdam er et høydepunkt i så måte. Aller best på video.
Totally Rad Show (*)
Alex Albrecht fra DiggNation ble bragt inn for å få litt orden på gamle GeekDrome og resultatet ble the Totally Rad Show. Hver uke dekker de film, spill og en og annen tegneserie. Diskusjonen når ikke de mer spesialiserte podcastene til knærne, men videoversjonen burde være obligatorisk for alle norske produsenter som forsøker å lage TV om film eller dataspill. Sånn gjør man det. Akkurat sånn.
You Look Nice Today (*)
Merkelig pludrehumorpodcast der programlederne først og fremst forsøker å finne en måte å tjene penger på, men ofte ender opp med å diskutere ingenting en god stund. En slags surrealistisk amerikansk Herreavdelingen (som også er en fin podcast forresten).
2) FILM
CinemaBlend Weekly Blend(*)
Er den streiteste filmpodcasten jeg hører på, mest for å få kommentarene deres til ukas billettsalg i USA, men også for en og annen perle fra co-host extraordinaire Margaret Williams. Filmdagboksjef Asbjørns favorittfilmpodcast sist jeg sjekka.
FIimspotting (***)
Etter at Adam Kempenaars makker Sam Van Hallgren ble byttet ut med den mye mer folkelige skuespillerspiren Matty «Ballgame» Robinson har Filmspotting blitt mye mer underholdende, selv om formatet er like strengt som tidligere. Hvis du prøvde deg for et år eller to siden og syntes det hele var litt tørt skylder du dem en ny sjanse.
IGN DVD Digigods (***)
Min nye storfavoritt blant filmpodcaster. Herrene Wade Major og Mark Keizer går gjennom ukas nye DVDer på sone 1 ispedd drittslenging, gode innsidehistorier fra hollywood (begge har produsenterfaring spesielt fra tv) og dårlig humor. For sofafilmantroper som meg er dette nydelig, selv om de aldri rekker de utenlandske filmen fordi de må klage på at det har kommet ENDA EN forbasket CSI-boks.
Mark Kermodes movie Reviews (***)
Er så bra at doktoren har fått sin egen post her. Nok sagt.
The Movie Blog Uncut(**)
John Campea og Doug Nagy har flyttet til Los Angeles, og selv om formatet er litt mer strømlinjeformet enn i glansperioden i Canada er de fortsatt best på å kommentere det som skjer i filmverdenen akkurat der og da. Noen må ha funnet medikamenter som bremser ham, for langtidsfraværet av Nagys geniale rants koster MBU en stjerne.
3) MUSIKK
Desi Hits Bollywood Show / Southside / Bollywood Bar Stewards (*)
Musikalsk karri for de dagene det må være litt fart i sakene. Ikke alt er like fint, selvfølgelig, men når indisk pop er på er det ingenting som er finere. Det ispedde sladderet hjelper meg med å holde litt oversikt over hva som skjer i verdens største filmindustri.
The Dub Show (**)
Må jeg stresse ned, puste ut, få sove på et ukjent sted eller rett og slett koble ut hjernen for en stund er en drøy halvtime med fersk Dub essensielt. Ny dose hver uke.
Goodshit Radio (*)
Den eneste norske podcasten på iPoden min for tiden er dj Don Martin (Gatas Parlament) og kompanis ukentlige halvannen time med hiphop. Mye, mye, mye bedre enn National Rap Show (som forresten ikke podkastes heller).
4) NYHETSBILDET (på en måte)
The Bugle (***)
Andy Saltzman i London og John Oliver går gjennom alle globale nyheter du trenger i den eneste lydavisa for en visuell verden, og det er så morsomt at det er vanskelig å sette ord på det. At dette produseres for ærverdige gamle the Times er uforståelig, for her dette er villere og morsommere enn John Olivers mest kjente arbeidsgiver, the Daily Show. Du trenger egentlig ikke gjøre så mye mer enn å høre på the Bugle for å finne ut hva som skjer i verden. Dessuten får du Hotties From History, og alle delene av the Bugle som går rett i søpla, og de beste leserinnleggene som finnes. Standarden på lytterne sier litt om standarden på the Bugle, så hvis du ikke får noe ut av dette kan jeg ikke gjøre noe for deg. Ha et hyggelig liv.
the Larry King Podcast (*)
Larry King Live, rett og slett. Kjekt for meg som ikke har CNN.
Le Show (**)
Harry Shearer, kjent blant annet som bassisten i Spinal Tap og Smithers i Simpsons, forteller hver uke amerika (og oss) nyhetene ingen gir oss, spesielt fra krigen mot terror. Innimellom kjører han fantastiske parodier på alt og alle, med faste Clinton, Bush og Cheney-segmenter. Lurer på hva han skal gjøre når Dubyas tid er omme.
Newsquiz / The Now Show (***)
Newsquiz er BBCs versjon av Nytt på Nytt, litt mer engelsk i formen. Det virker som om snippen er i overkant stiv helt til man hører hva panelet faktisk snakker om. Newsquiz alternerer med fantastiske the Now Show, en slags standupversjon av Hallo i Uken. Veldig, veldig gøy.
No Agenda (***)
Adam Curry fant opp podcastformatet i sin tid, og er en dyktig ranter og lett paranoid konspirasjonsteoretiker. Her har han med seg den småsure techguruen John C. Dvorak, og sammen er de så kyniske, paranoide og morsomme at det er vanskelig å slå av. Tar man dem 100% på alvor får man mest lyst til å bygge en bunker og ikke forlate den før det hele er over, men for oss som heller ikke tar de som ikke tar noe for god fisk for fod fisk (hvis du skjønner) er underholdningsverdien svært stor.
Wait Wait…Don´t tell Me (**)
Den Amerikanske statsradioens NPRs satiriske nyhetsshow (ligner litt på Nytt på Nytt dette her også) er mindre pompøst enn Newsquiz, men mer strømlinjeformet og omtrent like morsomt. Kjendisgjester som Tom Hanks, Weird Al Yankovic, Henry Rollins og Moby ser ut til å kose seg med å svare på ting de ikke kan noe som helst om i Not My Job – Segmentet.
5) Tech / Gaming
IGN Nintendo VoiceChat (**)
Nintendoveteran Matt Cassamassina er kanskje den største autoriteten på Nintendo utenfor Japan, og sammen med Mark Bozon går han seriøst til verket i gjennomgangen av alt Nintendorelatert. Har du aldri likt bebartede italienske rørleggere med uklar seksuell legning kan du med fordel droppe denne.
IGN GameScoop(**)
IGNs generelle spillpodcast er usakelig, tøysete og periodevis litt informativ.
IGN Retrocity (*)
Litt tørt men likevel fint om retrogaming, komplett med deilige spillsoundtrack fra åttitallet og fremover.
Net@Night (**)
Enda mer fra TwiT-nettverket, her dreier det seg først og fremst om hva som er nytt og spennende på nettet.
MacBreak Weekly (***)
TwiT (se under)-guru Leo Laportes Macpodcast. Egentlig helt lik TwiT, bare med mer Applestoff. Alltid gode tips for å fylle opp macen eller iPoden.
ScreenCastsOnline (*)
Videoopplæring i diverse osX-programmer. Kjekt i blant. Betalingsversjonen (som jeg ikke har prøvd) gir deg videotips til det aller meste du kunne finne på å gjøre med din Mac.
TwiT (This Week in Tech) (***)
Leo Laporte er en gammel techguru fra diverse tv- og radioprogrammer. Nå driver han TWIT, en enmanns radiokanal som sender omtrent ti timer om dagen. TWIT er flaggskipet blant podcastene hans, her diskuteres alt av technyheter av et alltid engasjert panel. Surpompen John C. Dvorak er ofte med her også. Essensielt for alle som forsøker å henge med på shit.
Og hvis du har kommet deg helt ned hit er det god mulighet for at du hører på en podcast eller to, så har du noen tips til hvordan jeg kan bytte ut noen enstjernere med trestjernere lar du vel høre fra deg i kommentarfeltet?
Fred Ut, Sønn 