Nå enda mer inkonsekvent

Posts tagged “peter lorre

Herrer m/ Bart + En nesten hårløs Tysker spiller Japaner på Engelsk.

(Grrrrrrr! PCen min spiste en laang post, men jeg prøver igjen…)

FILMER SETT SIDEN SIST:

MirrorMask

Med fint kommentarspor v/ herrene Gaiman & McKean.

The Witches’ Mountain (skrotversjon)

Nestenkultklassiker. Forvirrende og småsnuskete start sklir over i stemningsfull blanding av Suspiria og the Wicker Man plassert i Pyreneene, som ligner litt på norsk fjellheim her. Et par effektive skvett. Et stort potensiale ødelegges av elendig bildekvalitet som gjør det vanskelig å se hva som skjer, og en snauklipping (denne utgaven, muligens den eneste, er tatt fra en versjon for TV-distribusjon – originalen ble i følge tvilsomme nettkilder beslaglagt av spansk politi i 1973!) som gjør det vanskelig å forstå handlingen. Hvis det dukker opp en fullverdig versjon av denne SKAL jeg se den.

Denne kunne vært en verdig rival til de to første filmene om de blinde døde, som jeg regner som klassisk spansk skrekkfilms største øyeblikk.

Soundtracket er ekstremt tøft; lett dissonerende korsang (gresk? balkansk?) kjørt gjennom analoge ekkomaskiner – resultatet er en marerittversjon av åpningsmusikken til Ghost in the Shell. Selvfølgelig finnes det ikke på CD. Sukk.

The Witches Mountain (skrotversjon) kan muligens lastes ned lovlig her.

Mr. Moto’s Last Warning

I boksen med gamle detektivfilmer jeg akkurat har kjøpt var jeg aller mest spent på å se Peter Lorres Mr. Moto. Jeg har ikke sett mange B-filmer (i ordets rette forstand) fra 30-tallet, men hvis dette er nivået de ligger på skal jeg jaggu se mange. Filmer som denne er den glemte kilden til den moderne Hollywood-blokkeknuseren , strømlinjeformede filmer uten annen ambisjon enn å underholde. Og etter denne filmen å dømme var 30-tallets filmpublikum bedre vant enn dagens.

Moto er en ekte actionhelt, en japansk forkledningens mester med sylskapt intellekt og luftige judokast som er halvt Hercule Poirot og halvt James Bond. Og han føles ikke som en rasistisk asiatisk sterotyp (i hvert fall ikke i denne filmen), til det er Lorre en altfor god skuespiller. Er det mindre naturlig med Lorre som japaner enn f.eks. Zhang Ziyi?

Filmen holder mål og vel så det, en overraskende velspilt og funksjonellt regissert grytekoker med høyt tempo og en helt grei intrige om en gjeng (tyske?) agenter ledet av en slem buktaler(!) som forsøker å skape splid mellom den Engelske og Franske marine i Tunis i en vanskelig mellomkrigstid. Comic relief fra en turist som ligner litt på Barton Fink skurrer litt, men han har en viktig rolle å spille før filmen slutter. 70 minutter er akkurat passe langt for en slik film (man rekker tre av disse på den tiden det tar å se en gjennomsnittlig Bollywoodfilm), jeg koste meg hele veien.

Lorre lagde åtte filmer om mr. Moto fra 1937-1939, da opptakten til andre verdenskrig begynte å gjøre en japansk helt uspiselig for et amerikansk publikum. Moto ble forsøkt relansert (uten Lorre) på 60-tallet uten hell. Kanskje tida er inne for et comeback, Hollywood? Jeg lanserer herved Arata som en potensiell Mr. Moto. Spielberg og Lucas kan Pensjonere Harrison Ford og lage Adventures of Mr. Moto i steden.

Mr. Moto’s Last Warning kan muligens lastes ned lovlig her.

__________________________________________________________

Fred Uts litt ekle Guide Til 10 BarteGutter du bør hilse på før du Dauer(følg lenkene for bilder hvis du tør):

01) Borat (Borat – Cultural Learnings of America for make benefit glorious nation of Kazakhstan)
Kazakhstans mest kjente sønn etter Vladimir Smirnoff er både hårete og mandig nok til å starte vår lille liste. Forhåndsvisningene lover oss en ekstremt morsom (og rimelig drøy) film.

02) Bruno (The Witches’ Mountain)
Det fremgår av filmen at Bruno sjekker damer ved å ta bilde av dem toppløse, fortelle dem om det og be dem ut på middag. Og det funker! Som tidligere nevnt har jeg kun sjekket opp en dame i hele mitt liv, men skulle jeg havne i en situasjon hvor det trengs skal jeg sannelig prøve dette trikset.

03) Mangal Pandey (The Rising – The Ballad of Mangal Pandey)
Indisk frihetsforkjemper og generelt kjekk kar med historisk korrekt nesepryd.

04) Edward D. Wood Jr. (Ed Wood)
En velstelt liten sak hviler på Woods overleppe. Går godt med rosa angora. Fru Uts favorittbartegutt.

05) Wyatt Earp (Tombstone)
Cowboyene vandret rundt med så solide håndtak at det nesten er utrolig at en film som Brokeback Mountain ikke ble laget før i 2006.

06) Hold Brillan (I midten bak, Slipp Jimmy Fri)
Mannevond Ogndaling med ekte trøinnderbart.

07) Chet Pussy (From Dusk till Dawn)
Styggkjeftet innkaster med matchende skjegg. Cheech Marin er en av bartens mestere, sammen med Tom Selleck og Burt Reynolds.

08) Johnny Caspar (Miller’s Crossing)
«Ya put the razor in cold water, not hot…’cause metal does what in cold? ‘Ats what I’m tellin’ ya. It contracts! ‘At way you get a first class shave, every time.»

09) Den lille Landstrykeren (Diverse)
Hjulbeint kløne med minimalistisk dott. Denne varianten forsvant plutselig fra bartemotebildet i 1945.

10) Storeblink (Elias – Den lille Redningsskøyta)
Fyrtårn med filosofiske pretensjoner og et enormt forbruk av bartevoks.


Drap, dansende pingviner og årets flottest fotograferte postkasse.

FILMER SETT SIDEN SIST:

Foruten Lost (som har lagt seg på et stabilt skikkelig høyt nivå i år) og Doctor Who (som nesten skremte fru Ut ut av stolen denne uka)

The comedy of terrors

Price, Lorre, Rathbone, Karloff, skrevet av Richard Matheson, regissert av Jaques Torneur. Ikke like bra som The Raven, men som jeg har gjentatt til kjedsommelighet; det blir aldri kjedelig å se en sånn flokk med genier herje rundt.

Blood Simple

Cohen-brødrene har jeg ikke brukt så mye tid på å lovprise som jeg burde, men etter å ha sett denne har jeg sett alt de har laget. Det er synd de har mistet superkreftene sine de siste åra (Intolerable Cruelty og the Ladykillers er så nær dårlige Cohenfilmer det er mulig å komme, tror jeg), problemet er litt at de til slutt har begynt å gjenta seg selv, samtidig som de har vannet ut særpreget sitt litt. Sist gang karrieren deres møtte en fartshump i form av the Hudsucker Proxy, en film jeg elsker men som var noe dritt å lage (og floppet stygt), kom de tilbake med Fargo. Jeg er spent på hva de finner denne gangen.

Blood Simple har i form og innhold en del til felles med Fargo, og enkelte sekvenser er flyttet rett over. Men her er ikke den typiske sære humoren som de andre Cohen-filmene deler så synlig, og avslutningen minner egentlig mest av alt om Argento. Flott film, anbefales de aller fleste. Og en av de beste debutfilmene jeg har sett.

Fru Ut har ofte klaget over at kvinnlige heltinner bruker altfor mye tid på å hyle, snuble og glemme å ta av seg de høyhælte skoene sine. Når Frances McDormand (som også spiller hovedrollen i Fargo) blir forsøkt bortført brekker hun langfingeren på angriperen og kneer han så hardt i balla at han spyr. Her er det mange filmskapere som har noe å lære.

_____________________________

En ny tur i trailerparken

Gjemmestedet postet lenker til et par interessante trailere forrige uke, og siden det har det dukket opp et par andre, så det var på tide å ha en liten trailerkavalkade igjen:

The Fountain
Darren Aronofsky trynet stygt i sitt første forsøk på å filme denne tidsreisekjærlighetshistorien, første trailer brukte lang tid på å dukke opp, men ser skikkelig lovende ut.

Tideland
Terry Gilliam forsøker å reise kjerringa etter Don Quixote og den etter sigende skuffende The Brothers Grimm.

Superman Returns
En av neste års virkelig svære filmer viser seg fram for første gang, og dette er en stilig sak. De som har greie på tegneserier sier at Marvel (Spiderman, X-men, Punisher, Blade, Fantastic 4, Daredevil) lager folkeeventyr, mens DC (Supermann, Batman, Wonder Woman) lager legender. Sammenligner du denne traileren med f.eks. Spidermans skjønner du hva de mener. Marvel er muligens i ferd med å tape det terrenget de vant på DC med Spiderman og X-men.

Lady in the Water
M. Night Shyamalan kommer neppe til å lage en like bra film som Unbreakable igjen, men denne ser som vanlig interessant ut på forhånd. Så får vi se om han klarer å la vær å lage en sær twist på slutten denne gangen.

Happy Feet
Yess, Maan! Dansende pingviner med kule dialekter? Robin Williams som tegneseriestemme igjen? Hvem trenger March of the Penguins når du kan få Disco of the Penguins i steden? Beste tegnefilmtrailer siden teaseren til Ice Age.

The Rising
Har ingenting med Bruce Springsteen å gjøre, dette er den nye filmen til folka bak Lagaan. ¨Mer en samling med klipp enn en trailer, dette. Denne er ute på DVD alt, se opp for en anmeldelse her når jeg får solgt nok kroppsdeler til å kjøpe den.
_____________

Topp disse, Inge! 10 regidebuter du må se før du dauer
(Vi prater filmer av spillefilmlengde her. Jeg vet at Duel egentlig er en TV-film, at Orson Welles laget et par kortfilmer før Kane etc.)

1) Citizen Kane (Orson Welles)
Hva kan en si? Den er like bra som du har hørt at den er. Welles utvider filmediets ordforråd voldsomt OG forteller en skikkelig solid historie.

2) Duel (Steven Spielberg)
En mann, en lastebil.

3) Night of the Living Dead (George A. Romero)
En vennegjeng finner et hus de kan lage en film i og finner opp den moderne zombiefilmen i samme slengen. I det hele tatt kan det se ut som at man må debutere med en skrekkfilm hvis det skal bli noe greie på ting.

4) American Beauty (Sam Mendes)
Hr. Mendes risikerer å bruke resten av karrieren sin på å jage flyvende plastposer.

5) Blood Simple (Joel Cohen, men begge brødrene egentlig)
Se over.

6) Hardware (Richard Stanley)
Sørafrikansk regissør lager en av tidenes kuleste skrekkfilmer. Sparkes senere fra The Island of Doctoe Moreau og forsvinner deretter i løse lufta.

7) Tetsuo: The Iron Man (Shinya Tsukamoto)
Ligner på Eraserhead, sa du? Neida. Denne er mye tøffere.

8) Bad Taste (Peter Jackson)
Akkurat det står på pakka. At noen kan jobbe såå lenge for å lage en film der en mann med motorsag kommer ut av rompa på et romvesen og ytrer den klassiske replikken «I’m born again!» er prisverdig i seg selv. Når en kikker på hva hr. Jackson har gjort seinere kan en ikke unngå å tenke at det er håpfor de fleste av oss.

9) The Texas Chainsaw Massacre (Tobe Hooper)
Enda mere jernvarer, og enda en regissør som har brukt resten av karrieren sin på å lure på hva han gjorde riktig første gang.

10) Ping Pong (Fumihiko Sori)
Japansk animatør (var med på å lage sfx til Titanic) som til nå bare har regisser denne filmen, som er så bra at jeg skviser den inn på så mange lister som overhodet mulig i håp om at folk skal se den.

Her er det plass til minst ti til, dette var de jeg klarte fra toppen av hodet. Bruk (som alltid) kommentarfeltet til å fylle på med forglemmelser).


Phnglui mglw’nafl Cthulhu r’lyeh w’gah nagl fhtagn! Halloween er for pyser…

FILMER SETT SIDEN SIST:

The Raven
Det vil si, jeg så tre kvarter før fredagsutmattelsen satte inn og jeg gikk over til å se Sean Astin drite seg ut i kjendispoker på tv3. Men likevel: The Raven er en veldig søt liten film som ikke er skumlere enn, si, The Nightmare Before Christmas, med tidenes beste rollebesetning. Vincent Price og Peter Lorre tygger kulisser så det holder, mens Jack Nicholsons beste scene kommer tidlig, i en sekvens der han fjernhypnotiseres av Boris Karloff og får vise fram sitt gærneste glis. Anbefales fans av Jonahan Strange & Mr. Norrel, Sandman (både ravnen Matthew og Kain og Abel låner en god del fra Price og Lorre), småbarnsfamilier (dette kan fort bli Ut jrs første skrekkfilm) og i det hele tatt alle som puster (og alle andre som stikker innom).

_____________________________________

The Call of Cthulhu

Det er trist å registrere at ikke alle kjenner til at jorden stadig trues av interdimensjonale helvetesguder med Cthulhu, Yog-Shoggoth og N’yarlehotep i spissen. Men ettersom H.P. Lovecrafts fantastiske historier om hvor galt det går med de ynkelige menneskene som stikker nesa fram når Cthulhu lurer inn en tentakkel i vår virkelighet ikke er lett tilgjengelig på norsk er det kanskje ikke så rart. I Norge er det rollespillerne som kjenner disse historiene, gjennom det klassiske spillet The Call of Cthulhu.

The H.P. Lovecraft Historical Society driver også med rollespill, men favner også alt annet som har med Lovecraft å gjøre. De har laget film før, men denne gangen har de virkelig slått på stortromma: De har filmatisert den sentrale novellen The Call of Cthulhu, men ikke bare det. De har brukt de tekniske virkemidlene de mener Lovecraft selv hadde brukt hvis han skulle laget film da novellen kom ut (1920-tallet). Så dette er en stumfilm, i svart/hvitt, med enkle spesialeffekter.

Jeg hørte om dette prosjektet første gang i fjor høst, da de søkte etter folk som kunne oversette mellomtekstene deres (du kan velge mellom 24 språk på mellomtekstene på DVDen). Jeg fikk ikke den jobben, og selv om jeg lot meg imponere over traileren som kom i vinter glemte jeg hele greia. Men nå er den altså ferdig. Min er allerede i posten.

Den fantastiske traileren finner du her.

Filmen, samt mye annet morsomt Cthulhu-stoff (A Shoggoth on the Roof?!) kan kjøpes her.

HPLHS er ikke så voldsomme til å markedsføre denne, men den har allerede begynt å generere hype, senest på Twitch her om dagen. En av sjefene i HPLHS fortalte meg at han skulle forsøke å pushe den mer på nettet (han fikk lenkelista mi!), kanskje hører vi mer om denne framover. Anmeldelse kommer i hvert fall så snart jeg har den i hendene.

__________________

Oslofolket må kjenne sin besøkelsestid, dette er en av de ukene der det ikke er mulig å gå nok på kino i hovedstaden hvis du har tid til sånt. Både Strings, Karmen i Khayelitsha, The History of Violence, Wallace & Grommit, Broken Flowers, Corpse Bride og Det Levende Slottet er filmer jeg skal få sett før jeg dauer.

Forhåpentligvis. Det Levende slottet og W & G går her ute på landet også, men å gå på kino er vanskelig med små barn og kveldsjobbende koner, så det er mulig jeg må vente på DVDene.

___________________

Fem filmer med de viktigste folkene bak The Raven du må se før du dauer (kronologisk for hver av dem).

-Det ser ut som om jeg bare har plukket filmer tilfeldig denne gangen, men jeg har faktisk sett, og kan anbefale, alle disse bortsett fra It conquered the World og Death Race 3000, men de anbefaler seg selv. Og jeg måtte ta bort ting som ikke fikk plass.

BORIS KARLOFF
1) The Bride of Frankenstein
2) The Mummy
3) The Secret Life of Walter Mitty
4) The Raven (63)
5) THe Comedy of Terrors

PETER LORRE
1) M
2) Mad Love
3) Malteserfalken
4) Casablanca
5) The Raven

VINCENT PRICE (her må jeg ta ti, dette er tross alt den kuleste mannen i verden)
1) The three Musketeers
2) The Fly
3) Tales of Terror
4) The Comedy of Terrors
5) The Raven
6) The Last Man on Earth
7) The Abominable Dr. Phibes
8) Dr. Phibes rises again
9) Edward Scissorhands
10)Alt annet han er med i.

JACK NICHOLSON
1) Little Shop of Horrors
2) The Raven
3) Chinatown
4) Tommy
5) Mars Attacks

ROGER CORMAN (Her trenger jeg 15!)

(som Regissør)

1) It Conquered the World
2) the Undead
3) A Bucket of Blood
4) The Wasp Woman
5) The House of Usher
6) Little Shop of Horrors
7) Tales of Terror
8) The Raven
9) Bloody Mama
10) Gas-s-s-s
11) Frankenstein Unbound

(som Produsent)

12) The Brain Eaters
13) The Dunwich Horror (Lovecraft!)
14) Death Race 2000
15) Death Race 3000 (kommer neste år)

RICHARD MATHESON (Forfatter, les alle novellene han har skrevet også. I tillegg til dette har han f.eks skrevet 16 episoder Twilight Zone.)
1) Tales of Terror
2) The Raven
3) The Comedy of Terrors
4) The Last Man on Earth
5) Duel (Spielbergs debut)