Christian Slater pumper opp volumet mens Vincent Price dræper folk. Ikke noe nytt, med andre ord…
Pump up the Volume
Christian Slater har høy stjerne her i bunkersen, og han har sjelden hatt mulighet til å briljere som i Pump up the Volume. Mesteparten av filmen er Slater (som piratradiovert Hard Harry) alene i et rom som roper ut sin misnøye med verden. For en gammel mann på trettito føles vel Harrys budskap litt lettvint, men jeg var femten da jeg så denne filmen for første gang i 1990, og det føltes som han snakket rett til meg.
Som film føles Pump up the Volume som et forsøk på å lage en klassisk highschoolkomedie med substans, men den sitter for fast i sjangerkonvensjonene (alle voksne er onde og/eller idioter, f.eks) til å bli en ordentlig viktig film. Soundtracket er derimot en glemt perle. Nittitallet startet her, med Pixies, Sonic Youth, Cohen, Cowboy Junkies, Ice-T, Beastie Boys, Henry Rollins og Soundgarden. Blant annet.
The Tower of London
Roger Cormans geni som filmskaper ligger ikke bare i at han er så gjerrig at han gjerne filmer Shakspeare for tre dollar, litt maling, en brukt tyggis og en knapp; han er også svært god til å kutte daukjøtt fra manusene sine.
I denne filmen (egentlig broder Gene Cormans baby) fortelles historien om Richard den 3. (han med pukkelen) på en time og tjue minutter, med dialog som føles som kioskversjonen av Shakepeare. Det knabbes dessuten kraftig fra Macbeth her. Det hjelper selvfølgelig å ha Vincent Price i hovedrollen. Price er alltid ekstremt underholdende å følge, men dette materialet, med sin blanding av camp og høykultur, er helt perfekt for ham. Ingen spiser kulisser som Vincent.
The Tower of London er ikke fullt så underholdende som f.eks, Poe-filmene eller the Undead, men kombinasjonen Corman/Price er uimotståelig uansett.
Drap, dansende pingviner og årets flottest fotograferte postkasse.
FILMER SETT SIDEN SIST:
Foruten Lost (som har lagt seg på et stabilt skikkelig høyt nivå i år) og Doctor Who (som nesten skremte fru Ut ut av stolen denne uka)
The comedy of terrors
Price, Lorre, Rathbone, Karloff, skrevet av Richard Matheson, regissert av Jaques Torneur. Ikke like bra som The Raven, men som jeg har gjentatt til kjedsommelighet; det blir aldri kjedelig å se en sånn flokk med genier herje rundt.
Blood Simple
Cohen-brødrene har jeg ikke brukt så mye tid på å lovprise som jeg burde, men etter å ha sett denne har jeg sett alt de har laget. Det er synd de har mistet superkreftene sine de siste åra (Intolerable Cruelty og the Ladykillers er så nær dårlige Cohenfilmer det er mulig å komme, tror jeg), problemet er litt at de til slutt har begynt å gjenta seg selv, samtidig som de har vannet ut særpreget sitt litt. Sist gang karrieren deres møtte en fartshump i form av the Hudsucker Proxy, en film jeg elsker men som var noe dritt å lage (og floppet stygt), kom de tilbake med Fargo. Jeg er spent på hva de finner denne gangen.
Blood Simple har i form og innhold en del til felles med Fargo, og enkelte sekvenser er flyttet rett over. Men her er ikke den typiske sære humoren som de andre Cohen-filmene deler så synlig, og avslutningen minner egentlig mest av alt om Argento. Flott film, anbefales de aller fleste. Og en av de beste debutfilmene jeg har sett.
Fru Ut har ofte klaget over at kvinnlige heltinner bruker altfor mye tid på å hyle, snuble og glemme å ta av seg de høyhælte skoene sine. Når Frances McDormand (som også spiller hovedrollen i Fargo) blir forsøkt bortført brekker hun langfingeren på angriperen og kneer han så hardt i balla at han spyr. Her er det mange filmskapere som har noe å lære.
_____________________________
En ny tur i trailerparken
Gjemmestedet postet lenker til et par interessante trailere forrige uke, og siden det har det dukket opp et par andre, så det var på tide å ha en liten trailerkavalkade igjen:
The Fountain
Darren Aronofsky trynet stygt i sitt første forsøk på å filme denne tidsreisekjærlighetshistorien, første trailer brukte lang tid på å dukke opp, men ser skikkelig lovende ut.
Tideland
Terry Gilliam forsøker å reise kjerringa etter Don Quixote og den etter sigende skuffende The Brothers Grimm.
Superman Returns
En av neste års virkelig svære filmer viser seg fram for første gang, og dette er en stilig sak. De som har greie på tegneserier sier at Marvel (Spiderman, X-men, Punisher, Blade, Fantastic 4, Daredevil) lager folkeeventyr, mens DC (Supermann, Batman, Wonder Woman) lager legender. Sammenligner du denne traileren med f.eks. Spidermans skjønner du hva de mener. Marvel er muligens i ferd med å tape det terrenget de vant på DC med Spiderman og X-men.
Lady in the Water
M. Night Shyamalan kommer neppe til å lage en like bra film som Unbreakable igjen, men denne ser som vanlig interessant ut på forhånd. Så får vi se om han klarer å la vær å lage en sær twist på slutten denne gangen.
Happy Feet
Yess, Maan! Dansende pingviner med kule dialekter? Robin Williams som tegneseriestemme igjen? Hvem trenger March of the Penguins når du kan få Disco of the Penguins i steden? Beste tegnefilmtrailer siden teaseren til Ice Age.
The Rising
Har ingenting med Bruce Springsteen å gjøre, dette er den nye filmen til folka bak Lagaan. ¨Mer en samling med klipp enn en trailer, dette. Denne er ute på DVD alt, se opp for en anmeldelse her når jeg får solgt nok kroppsdeler til å kjøpe den.
_____________
Topp disse, Inge! 10 regidebuter du må se før du dauer
(Vi prater filmer av spillefilmlengde her. Jeg vet at Duel egentlig er en TV-film, at Orson Welles laget et par kortfilmer før Kane etc.)
1) Citizen Kane (Orson Welles)
Hva kan en si? Den er like bra som du har hørt at den er. Welles utvider filmediets ordforråd voldsomt OG forteller en skikkelig solid historie.
2) Duel (Steven Spielberg)
En mann, en lastebil.
3) Night of the Living Dead (George A. Romero)
En vennegjeng finner et hus de kan lage en film i og finner opp den moderne zombiefilmen i samme slengen. I det hele tatt kan det se ut som at man må debutere med en skrekkfilm hvis det skal bli noe greie på ting.
4) American Beauty (Sam Mendes)
Hr. Mendes risikerer å bruke resten av karrieren sin på å jage flyvende plastposer.
5) Blood Simple (Joel Cohen, men begge brødrene egentlig)
Se over.
6) Hardware (Richard Stanley)
Sørafrikansk regissør lager en av tidenes kuleste skrekkfilmer. Sparkes senere fra The Island of Doctoe Moreau og forsvinner deretter i løse lufta.
7) Tetsuo: The Iron Man (Shinya Tsukamoto)
Ligner på Eraserhead, sa du? Neida. Denne er mye tøffere.
8) Bad Taste (Peter Jackson)
Akkurat det står på pakka. At noen kan jobbe såå lenge for å lage en film der en mann med motorsag kommer ut av rompa på et romvesen og ytrer den klassiske replikken «I’m born again!» er prisverdig i seg selv. Når en kikker på hva hr. Jackson har gjort seinere kan en ikke unngå å tenke at det er håpfor de fleste av oss.
9) The Texas Chainsaw Massacre (Tobe Hooper)
Enda mere jernvarer, og enda en regissør som har brukt resten av karrieren sin på å lure på hva han gjorde riktig første gang.
10) Ping Pong (Fumihiko Sori)
Japansk animatør (var med på å lage sfx til Titanic) som til nå bare har regisser denne filmen, som er så bra at jeg skviser den inn på så mange lister som overhodet mulig i håp om at folk skal se den.
Her er det plass til minst ti til, dette var de jeg klarte fra toppen av hodet. Bruk (som alltid) kommentarfeltet til å fylle på med forglemmelser).
Phnglui mglw’nafl Cthulhu r’lyeh w’gah nagl fhtagn! Halloween er for pyser…
FILMER SETT SIDEN SIST:
The Raven
Det vil si, jeg så tre kvarter før fredagsutmattelsen satte inn og jeg gikk over til å se Sean Astin drite seg ut i kjendispoker på tv3. Men likevel: The Raven er en veldig søt liten film som ikke er skumlere enn, si, The Nightmare Before Christmas, med tidenes beste rollebesetning. Vincent Price og Peter Lorre tygger kulisser så det holder, mens Jack Nicholsons beste scene kommer tidlig, i en sekvens der han fjernhypnotiseres av Boris Karloff og får vise fram sitt gærneste glis. Anbefales fans av Jonahan Strange & Mr. Norrel, Sandman (både ravnen Matthew og Kain og Abel låner en god del fra Price og Lorre), småbarnsfamilier (dette kan fort bli Ut jrs første skrekkfilm) og i det hele tatt alle som puster (og alle andre som stikker innom).
_____________________________________
The Call of Cthulhu
Det er trist å registrere at ikke alle kjenner til at jorden stadig trues av interdimensjonale helvetesguder med Cthulhu, Yog-Shoggoth og N’yarlehotep i spissen. Men ettersom H.P. Lovecrafts fantastiske historier om hvor galt det går med de ynkelige menneskene som stikker nesa fram når Cthulhu lurer inn en tentakkel i vår virkelighet ikke er lett tilgjengelig på norsk er det kanskje ikke så rart. I Norge er det rollespillerne som kjenner disse historiene, gjennom det klassiske spillet The Call of Cthulhu.
The H.P. Lovecraft Historical Society driver også med rollespill, men favner også alt annet som har med Lovecraft å gjøre. De har laget film før, men denne gangen har de virkelig slått på stortromma: De har filmatisert den sentrale novellen The Call of Cthulhu, men ikke bare det. De har brukt de tekniske virkemidlene de mener Lovecraft selv hadde brukt hvis han skulle laget film da novellen kom ut (1920-tallet). Så dette er en stumfilm, i svart/hvitt, med enkle spesialeffekter.
Jeg hørte om dette prosjektet første gang i fjor høst, da de søkte etter folk som kunne oversette mellomtekstene deres (du kan velge mellom 24 språk på mellomtekstene på DVDen). Jeg fikk ikke den jobben, og selv om jeg lot meg imponere over traileren som kom i vinter glemte jeg hele greia. Men nå er den altså ferdig. Min er allerede i posten.
Den fantastiske traileren finner du her.
Filmen, samt mye annet morsomt Cthulhu-stoff (A Shoggoth on the Roof?!) kan kjøpes her.
HPLHS er ikke så voldsomme til å markedsføre denne, men den har allerede begynt å generere hype, senest på Twitch her om dagen. En av sjefene i HPLHS fortalte meg at han skulle forsøke å pushe den mer på nettet (han fikk lenkelista mi!), kanskje hører vi mer om denne framover. Anmeldelse kommer i hvert fall så snart jeg har den i hendene.
__________________
Oslofolket må kjenne sin besøkelsestid, dette er en av de ukene der det ikke er mulig å gå nok på kino i hovedstaden hvis du har tid til sånt. Både Strings, Karmen i Khayelitsha, The History of Violence, Wallace & Grommit, Broken Flowers, Corpse Bride og Det Levende Slottet er filmer jeg skal få sett før jeg dauer.
Forhåpentligvis. Det Levende slottet og W & G går her ute på landet også, men å gå på kino er vanskelig med små barn og kveldsjobbende koner, så det er mulig jeg må vente på DVDene.
___________________
Fem filmer med de viktigste folkene bak The Raven du må se før du dauer (kronologisk for hver av dem).
-Det ser ut som om jeg bare har plukket filmer tilfeldig denne gangen, men jeg har faktisk sett, og kan anbefale, alle disse bortsett fra It conquered the World og Death Race 3000, men de anbefaler seg selv. Og jeg måtte ta bort ting som ikke fikk plass.
BORIS KARLOFF
1) The Bride of Frankenstein
2) The Mummy
3) The Secret Life of Walter Mitty
4) The Raven (63)
5) THe Comedy of Terrors
PETER LORRE
1) M
2) Mad Love
3) Malteserfalken
4) Casablanca
5) The Raven
VINCENT PRICE (her må jeg ta ti, dette er tross alt den kuleste mannen i verden)
1) The three Musketeers
2) The Fly
3) Tales of Terror
4) The Comedy of Terrors
5) The Raven
6) The Last Man on Earth
7) The Abominable Dr. Phibes
8) Dr. Phibes rises again
9) Edward Scissorhands
10)Alt annet han er med i.
JACK NICHOLSON
1) Little Shop of Horrors
2) The Raven
3) Chinatown
4) Tommy
5) Mars Attacks
ROGER CORMAN (Her trenger jeg 15!)
(som Regissør)
1) It Conquered the World
2) the Undead
3) A Bucket of Blood
4) The Wasp Woman
5) The House of Usher
6) Little Shop of Horrors
7) Tales of Terror
8) The Raven
9) Bloody Mama
10) Gas-s-s-s
11) Frankenstein Unbound
(som Produsent)
12) The Brain Eaters
13) The Dunwich Horror (Lovecraft!)
14) Death Race 2000
15) Death Race 3000 (kommer neste år)
RICHARD MATHESON (Forfatter, les alle novellene han har skrevet også. I tillegg til dette har han f.eks skrevet 16 episoder Twilight Zone.)
1) Tales of Terror
2) The Raven
3) The Comedy of Terrors
4) The Last Man on Earth
5) Duel (Spielbergs debut)
Fred Ut, Sønn 