Nå enda mer inkonsekvent

Filmer siden sist kortfattet Ornitologisk orientert megadessutenedition (K minus 4 dager)

Buppa Rahtree: Flower of the Night

Den kraftigste Asiaskrekkbølgen fra et snaut tiår tilbake har vel lagt seg nå, men ennå dukker en og annen perle opp. Denne er fra Thailand og kan vel ikke regnes i sjangrens øverste divisjon, men er likevel fin. En ung mann forfølger en sjenert jente med hensikter som først virker tvilsomme, så edle, så tvilsomme. Jenta dør under skikkelig fæle omstendigheter og blir til et ordentlig grettent spøkelse.

I blokka hennes bor det stort sett bare komikere, så når vi kommer hit i filmen og den egentlig skulle bli skikkelig skummel skifter den gir og blir til en slags buskiskomedie, med fæle parodier på Exorcisten og kinesiske hoppendevampyrfilmer. Men av en eller annen grunn, muligens fordi de fleste i det etterhvert ganske store perongalleriet har minst to og i blant tre dimensjoner, faller ikke filmen fra hverandre. I hvert fall ikke helt .

Rahtree har det mest interessante og menneskelige spøkelse siden Ringu-filmenes Sadako, og hun trengte tre filmer. Men når du hele tiden vet at det fæle spøkelset er ei søt skolejente som hadde et skikkelig råttent liv er det ikke lett å bli skremt. Fin twist på slutten, dog. Det er laget to oppfølgere, jeg er ganske sikker på at de er skikkelig dårlige.

Sparrow

Johnnie Tos filmer er som Eldorados Frokostjuice. Hvis du bruker tid og penger finnes det sikkert noe som smaker enda bedre, men det er alltid digg. Denne gangen er gangsterne byttet ut med lommetyvmestre og stilen er nesten Amelie-aktig. Finfint. Soundtracket er et av de fineste jeg har hørt på lenge.

Judex

Mere fjærkre (duer spesielt, og noen fine fuglemasker), denne gangen i regi av George Franju (han med Les Yeux Sans Visage). Dette er en hyllest til Feuillade (fransk stumfilmregissør) og historien er nesten i Diabolik-land. En hevner i hatt og kappe forsøker å få en aldrende bankmann til å angre sine (svært mange) synder, med mange tvister og som resultat. En utrolig stilren film med stumfilmske fadeouts og mellomtitler. Få filmkunstere lager så vakre enkeltbilder som Franju, dette grenser til å være en MåSefilm.

Yatterman

Takashi Miikes Yatterman var derimot bare tøys og tull. Denne er basert på en supercamp TV-serie fra søttitallet, og Miike harselerer med dette (Skurkene og heltene møtes for å slåss en gang i uka). Som i den langt kulere Great Yokai War blandes uskyldig og veldig voksen humor på lett perverterte måter, det er lett å bifalle. En scene med dialog på norsk (!) trekker også opp, men alle gode hensikter i noe som mest ligner Disneys LazyTown-serie på enda mer ecstasy. Unngå.

Night of the living Dead: Reanimated

er en crowdsourcet remix av St. Georges klassiker. Et par hundre amatører har animert, tegnet på og laget sokkedukker av filmen og presenterer dette over det originale lydsporet. Dette er godteri for folk som meg men er desverre ikke 100% vellykket, spesielt fordi bruken av statiske tegninger overdrives. Så lenge ting animeres er dette moro, men se selvfølgelig originalen først.

End of the Century: the story of the Ramones

Fint band. Spennende personer. Døll film. En god historie, kjedelig fortalt.

Reklamer

3 responses

  1. Først City Hunter og Dynamite Warrior, og nå den herlige Yatterman? Artige filmer som får frem smilet, dette liker jeg! Trodde du likte småsære filmer jeg. 🙂

    Sett Overheard? Fin film som var en av de beste asiatiske filmene jeg så i 2009. Sjekk ut Breathless, Castaway on The Moon (Sør-Korea), to filmer som har fått gode kritikker, men som de fleste ikke har sett. Japanske A Pierrot anbefales også.

    Det kommer alltid noen fine filmer fra Asia, man må bare dykke litt og ta noen sjanser, Jeg får en del slag i ansiktet, men når man da oppdager filmer som Castaway on the Moon og Breathless, da er smerten verdt det.

    september 14, 2010, kl. 09:59

  2. Jeg koste meg med Yatterman i et kvarters tid, men det ble altfor mye av den. Bøttekomikk er et vanskelig fag. Jeg likte i grunnen Dynamite Warrior litt, tror ikke jeg var så hard mot den?

    september 14, 2010, kl. 10:59

  3. Nei, du var kanskje ikke det, men husker at du ikke likte den glimrende og undervurderte City Hunter som jeg setter i samme bås som de to andre filmene. Grinebiter! 😉

    september 14, 2010, kl. 11:31

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s