Nå enda mer inkonsekvent

Posts tagged “filmnytt

Njusflæsj #1

For noen år siden hadde jeg en fast nyhetsspalte, hovedsaklig om film. Akkurat i dag hadde jeg bruk for den igjen, hovedsaklig på grunn av diverse skamløs selvpromotering. Så her er dagens njusflæsj.

JULA ER REDDET!

Den patetisk tynne boka «Fred Ut, Sønn» er nå revidert med færre skrivefeil, femten sider med nye artikler fra i høst og ny bakside. Takk til Anne, den eneste som til nå har kjøpt den. Ditt eksemplar er det eneste i verden av førsteutgaven ved siden av mitt, som er fullt av streker der Fru Ut har funnet skrivefeil. Boka er nå non-profit, noe som har gjort den ørlite billigere, og PDF-versjonen er nå GRATIS. Så alle dere som ønsker dere PDF-filer til jul vet nå hva dere får. Last ned eller kjøp HER. Alle som måtte være i slekt med meg kan la være, siden faren for at dere får den til jul likevel er overhengende.

USA!USA!Etc.

Elevene mine hadde prosjekt forrige uke, og de blir sikkert glade hvis dere tar en tur innom NETTSIDEN vi satte sammen. Den er nesten like fin som ørene til Barack Obama. Kosegutten.

THUNDER ON THE HORIZON /STOPPED BY THE MIGHTY RIVER / AND SUCKED THE DAMN THING DRY

Det er tid for TORDENBLOGGEN igjen. Så stikk bortom og stem. Gjerne på meg, men særlig på de kjekke menneskene i spalten du ser til høyre akkurat nå.

OG TIL SLUTT: DEN OBLIGATORISKE GLADSAKEN:


Det viser seg at den foreløpig bare heter …Of the Dead, at den foregår på en øy, og at minst en person fra Diary of the Dead dukker opp igjen. Alt tyder på en sprekere film enn Diary, med mer action, intet førstepersonskamera, ingen kjip voiceover og et mer solid plot med ideer muligens delvis hentet fra det legendariske originalmanuset til Day.




Advertisements

Minuttmennenes Julebord 1940

(takk til AICN)


Smerte i bakhagen

FILMER SETT SIDEN SIST:

The Constant Gardener

City of God er en av de tøffeste filmene jeg har sett. Følelsen av å virkelig være i den brasilianske favelaen kombinert med en Tarantinosk røverhistorie og enormt tøft håndholdt foto var uimotståelig. Regissør Fernando Meirelles ble selvfølgelig utkommandert til Hollywood, og i fjor kom denne, en filmatisering av en John Le Carrê-bok, med budsjett og stjerner og greier. At Meirelles har klart miljøforandringen godt er det ingen tvil om.

Historien om den lett forknytte diplomaten Justin Quayle (en kanongod Ralph Fiennes) som tar med seg en ung idealistisk og deilig kone (en strålende Rachel Weisz) til Kenya med fatale følger er ikke bedre enn at en gjennomsnittlig regissør kunne ha laget en gjennomsnittlig film, men Meirelles viser igjen at han er et av de mest spennende hodene som lager film for tiden. Den konstante gartnerens jakt på svina som drepte kona hans (ingen spoiler, filmen åpner med dette) gir Meirelles mulighet til å utforske vestens utnytting av afrika, arven fra kolonitiden, HIV-epidemien og kontrasten mellom Nairobi og London. Med en ny runde styggvakker fotografering av City of God-fotograf César Charlone er plutselig lenkene til City of God tydelige.

Men det er Fiennes og Weisz som bærer filmen, som sakte skifter gir fra tragedie til thriller og tilbake til tragedie igjen. De kjemper fånyttes mot krefter som er for store for to mennesker; vi må gjennom noe som ligner en global revolusjon før svin av skurkene i denne filmens størrelse må stå til rette for handlingene. Og udådene som utføres føles 100% realistiske. Sånn er verden.

En flott film, altså. Vakker, trist, spennende og litt unik. Sånn skal det være. Mon tro hva hr. Meirelles finner på neste gang.

________________________________________________

Før du dauer: møt 5 flinke Gartnere.

1) SAMWISE GAMGEE (The Lord of the Rings)
Fleksibel gartner som gjerne tar overtid.

2) SEYMOUR KRELBORN (Little Shop of Horrors)
Representerer den mer kreative gartneren som gjerne dyrker fram nye arter og sånt.

3) JUSTIN QUAYLE (The Constant Gardener)
Med en hage som er en metafor for livet ditt forsøker du selvfølgelig å holde den i orden…

4) WILLIE, CHARLES & WINSTON (Lock, Stock & Two Smoking Barrels)
Urbane bønder som vel driver litt ensidig, men dyktige er de.

5) MEI & SATSUKI (My Neighbour Totoro)
Med litt hjelp smeller de opp en hel skog!
____________________________________________________

PETER JACKSON KJØPER TEMERAIRE! WOHOO!

Her er hva jeg skrev om den første boka om Temeraire: His Majesty’s Dragon (fra forumet til d7u/gjemmestedet).

Leste nylig ferdig Naomi Noviks His Majesty’s Dragon, aldeles strålende fantasy/alternativhistorie om napoleonskrigen, bare med drager. Høyt action- og spenningsnivå, autentisk feel litt a la Patrick O’Brien, og dragene er de mest interessante fantasykarakterene jeg har vært borti på lenge. Bok to er allerede bestilt. Anbefales voldsomt til sjangerfans. Mye bedre enn den overhypede Jonathan Strange & Mr. Norrell, som den har noen småting til felles med.

Her er hva Peter Jackson sier om Temeraire!

Mesa sooo happy!


En Natt i Mongkok eller en time med Sarah Silverman? Ja takk, begge deler?

FILMER SETT SIDEN SIST:

Sarah Silverman: Jesus is Magic

Komedie er et vanskelig fag, og standup er komikkens maraton, her skal det mye til for å holde meg i ånde. En ting er å sitte i en full sal med fulle mennesker, da er det lett å le. Men når jeg satte meg ned alene (etterhvert sammen med Fru Ut, som lurte på hva i heite det var jeg så på) og skulle se Jesus is Magic som film visste jeg at jeg var på utrygg grunn i utgangspunktet.

Sarah Silvermans schtick er at hun ser ut som den snilleste (og peneste) jenta i klassen, men er hakke pine gæren. Hun leverer linjer som ville fått Lenny Bruce og Andrew Dice Clay til å rødme. Her køddes det med incest, voldtekt, sultkatatstrofer, rasisme, holocaust og en drøss andre ting Otto Jespersen neppe ville rørt borti med hagehansker på engang. Det er periodevis hylende morsomt, og Sarah fascinerer rett og slett fordi du ikke aner hva hun kommer til å finne på i neste sekund. Hun er genial i sin bruk av mimmikk og kroppsspråk, og er sikkert en glimrende skuespiller, men som standupkomiker er hun bare middels.For showet mangler den indre sammenhengen som klassikerne i sjangeren har (for meg er det ingen som slår Denis Learys No Cure For Cancer), og hver monolog blir for kort. Hun treffer ofte, men bygger aldri opp latterkrampen min til ønsket nivå. Øl hadde vært tingen, tror jeg.

Jesus is Magic er altså en ørliten skuffelse. Filmen har fått mye pepper for musikalnumrene og scenene der Sarah ikke står på scenen, men jeg syntes de delene fungerte fint; sangene var morsomme, og scenen der Sarah synger «You’re all gonna Die» på gamlehjemmet var kanskje noe av det morsomste i hele filmen. Anbefales litt seint på vorspielet, se den for all del i flokk.

One Nite in Mongkok

I Mongkok, verdens tettest befolkede sted, ryker to gangstere i tottene på hverandre etter et klønete drap, og politiets fotsoldater, smågangstere, tystere, horer og en fersk leiemorder kjemper for å overleve natten.

Både handling og karakterer ligner ting vi har sett før, men å balansere alle elementene er en kunst. Hvem er hvem, og hvem skal vi heie på? Sympatien vår ligger hele veien med leiemorderen Lai Fu (Daniel Wu) og hans tilfeldige bekjentskap Dan Dan (Cecilia Cheung, som imponerer igjen). Der en film som Election nøyde seg med å gi et forholdsvis nøytralt bilde av en stor og sammensatt situasjon, og dermed gjorde det vanskelig å engasjere seg følelsesmessig, får vi i denne filmen se alle de involvertes menneskelige side (med et unntak, som resulterer i en stygg sekvens mot slutten). Et viktig tema er det å komme til denne heksegryta som fremmed, enten det er fordi du har første dag på jobben som politimann eller det er fordi du kommer til Hong Kong fra den kinesiske landsbygda for å søke lykken. Alle er fanget i roller, og å bryte ut av dem er ikke så viktig som å overleve. Denne siden av One Nite in Mongkok minner meg om en av mine absolutte favoritter i sjangeren, Across 110th street.

Hong Kong er ikke den filmstormakten den en gang var, men One Night in Mongkok er nok et eksempel på HongKong er ledende i verden på actiondramaer med politi og røvere. Mye av filmografien til min personlige helt Johnnie To (PTU, Breaking News, Fulltime Killer, the Mission og Election), samt Infernal Affairs-trilogien har sørget for dette. One Nite in Mongkok inntar med letthet en plass blant disse. Den har PTUs stramme tidsforløp, Elections skala, Breaking News’ realisme og en følelsesmessig dimensjon filmer i sjangeren ofte mangler.

Skal man finne en svakhet i denne filmen måtte det være at vi ikke får vite hvordan bandekrigen ender (selv om det hintes om at ting roer seg bare det går litt tid). Men det betyr kanskje at vi kan ta en natt til i Mongkok? Jeg er i hvert fall klar.

_________________________________________________

Nytt

Ser ut som tørketida er over…

The Transformers
Her har vi et fint bilde av litt av han som var en boble i serien. Dette er visstnok det eneste som fysisk bygges av robotene. Spennende å se om noen ber meg om å ta ned dette bildet…

Daimajin (Nyversjon!)
Bare to dager etter at jeg koste meg med originalfilmen med den store steinmannen rapporter Kung Fu Cult Cinema at det skal lages en nyversjon regissert av Takashii Miike! Johoo!

Stephen Chow’s Alien
Wu Jing.org, via KFCC rapporterer at Stephen Chows neste opus er i produksjon, med et budsjett på rundt 13 millioner dollar. Filmen handler om en astronaut som strander på en fjern planet og knytter far-datter bånd til et romvesen samtidig som han nærer følelser for oversetterroboten sin. Mindre kung fu denne gangen, altså.

Sunshine
Danny Boyle(Trainspotting, 28 Days later etc.)s nye film har fått fin nettside, med noe som likner på en trailer blant videoklippene. En spennende rolleliste (bla.a. Cillian Murphy og Michelle Yeoh) og klassisk SF-tematikk (en reise til solen) virker apetittvekkende.

Futurama
Det har lenge vært klart at vi får ny dose Futurama, men det ha hersket litt forvirring om hvorvidt det er snakk om rett-på-dvd-filmer eller TV-episoder. I følge GotFuturama.com dreier det seg som tidligere nevnt om fire filmer som kommer rett på DVD, men disse skal deles opp i 13 (eller 16?) episoder og vises på Comedy Central først. Bare det skjer noe snart, så er jeg fornøyd.

Timur Bekmambetov
Er det ikke så mange som har hørt om, kanskje. Han er regissøren av Night Watch og Day Watch, to filmer som jeg kanskje har snakket litt om før? I dette intervjuet forteller han de omfattende fremtidsplanene sine (litt Duskwatch info også).

Watchmen
AICN bekreftet forrige uke at Zack Snyder er regissør av Watchmen. Denne uka.
_____________________________________________________________

Trailerpark

THE BANQUET
Zhang Ziyi, Yuen Woo Ping, drama og kung fu. Stilig.

SPIDER-MAN 3

Jeg for min del har alltid digget den svarte drakta. Har dere sett den han flyr rundt med nå om dagen?

INVISIBLE WAVES
Ikke en film jeg har hatt på radaren før, men dette er vel ukas flotteste trailer.

RIDING ALONE FOR THOUSANDS OF MILES

Zhang Yimous siste. Inneholder neppe noe slåssing, for de som lurte.

DRAGON TIGER GATE

Fra teamet bak den tøffe men litt skuffende Sha Po Lang kommer en film jeg gleder meg til. Ingen Sammo, desverre.