Nå enda mer inkonsekvent

Posts tagged “transformers

Filmer siden sist: Liten Jødisk sinnatagg vs. Transformers 1-0

HARLAN ELLISON: DREAMS WITH SHARP TEETH

Harlan Ellison tilhører et lite knippe forfattere som er så engasjerende annerledes i framtoning, tanker og stil at beundringen min for arbeidene deres bare overskrides av et ønske om å vite hva som får dem til å tikke. Heldigvis er det flere som er nysgjerrige, og noen (som Neil Gaiman) forteller oss selv hvordan de henger sammen. Men det er fortsatt plenty med dokumentarfilmmateriale her. Se f.eks Gonzo –  the Life and work of Hunter S. Thompson eller den strålende the Mindscape of Alan Moore.

Harlan Ellison er ikke like godt kjent her som disse, men han er i samme klasse (og like lite en mann du kødder med) som disse. Han har skrevet de mest roste episodene av Star Trek og Twilight Zone (og var konseptkonsulent og stemmen til den defekte heisen i Babylon 5), samt et tusentall noveller (mange av dem klassikere i engelsk litteratur, som I have no mouth and I must Scream og Repent, Harlequin! Said the Ticktockman. Han har hengt med alle fra Rolling Stones til Neil Gaiman, vært gift fem ganger og for øvrig er de fleste historiene om ham sanne, bortsett fra den der han kaster en fan ned en heissjakt.

Dette er ikke noen fantastisk film rent teknisk, men Ellison er en storkjeftet, misantropisk og lynende smart fyr som det er en fryd å komme såpass under huden på.


TRANSFORMERS: REVENGE OF THE FALLEN


Jeg tror de fleste filmkritikere av litt format i sitt stille sinn er glad for at det finnes regissører som Michael Bay. Det er så mye å ta tak i! Og denne gangen har de virkelig tatt tak. Harry Knowles fnyser av det han mener er rasismen i Revenge of the Fallen, Mark Kermode er mest opptatt av framstillingen av kvinner, mens Roger Ebert demonterer hele estetikken:

«I didn’t have a stop watch, but it seemed to me the elephantine action scenes were pretty much spaced out evenly through the movie. There was no starting out slow and building up to a big climax. The movie is pretty much all climax. The Autobots® and Decepticons® must not have read the warning label on their Viagra. At last we see what a four-hour erection looks like.»

Alt dette er galt med Revenge of the Fallen, men hovedeproblemet er likevel at den er så rompevisnende lang. Dette har selvfølgelig alle anmeldelsene også påpekt, men ikke alle har lagt merke til at gjemt inne i Revenge of the Fallens drøye to og en halv time sitter det en halvannen times godfilm og venter på å slippe ut.

Gode ting: Konturene av et dypere plott som utvider mytologien, Shia Leboeuf, John Turturro, Soundwave, Ravage, Prime (selvfølgelig), Jetfire, Starscream, Jazz, han lille radiostyrte bilen, Devastator, upåklagelige effekter, tendenser til å gjøre robotene til karakterer og Megan Fox´ litt spesielle måte å reparere motorsykler på.

Det er skremmende hvor dårlige Hollywood har vært til å bygge på kassasuksessene sine. Det var ingen grunn til at for eksempel the Matrix Reloaded, Pirates of the Caribbean: Dead Man´s Chest, the Mummy Returns eller Revenge of the Fallen skulle være så  bedritne som de var. Man har en hel verden å sette historiene i, publikums velvilje og som regel et større budsjett. Men så skal man gjøre alt på en gang hele tiden, også koker alt bort i eksplosjoner. Jeg frykter for neste Star Trek.

Og når Michael Bay, som ikke akkurat akkurat er kjent for impulskontrollen i utgangspunktet, skal gi oss mer av alt, ja, så tar det faktisk to og en halv time. Hvorfor ha en sjef for decepticons når man kan ha to? Hvorfor ha en småslitsom comic relief -robot når man kan ha (minst) 4? Hvorfor ha en dame gutta kan sikle etter når man kan ha to (og samtidig torpedere sitt eget plot? Robots in disguise indeed.)? Hvorfor ha en rompevits når man kan ha åtte? Hvorfor ha en småhysterisk mamma når man kan ha en småhysterisk mamma på marihuana? Hvorfor ha en gigantrobot når man kan ha en i begynnelsen og en i avslutningen? Og så videre.

Det største problemet for meg er imidlertid at dette først og fremst er en PR-film for det amerikanske forsvaret. Bay forteller i kommentarsporet til den første filmen om sin enorme beundring og respekt for forsvaret, og han ønske om å framstille dem i et positivt lys som har fått dem til å stille mer opp for ham enn de fleste filmskapere. Og det er jo en ærlig sak. Det er bare det at selv om Bay synes det er tøft å vise fram USAs hissigste våpenteknologi er det rimelig uninteressant for oss som har kommet for å se roboter banke dritten ut av hverandre.  Det millitære aspektet av historien kunne vært helt fjernet her, og filmen ville ha vært en drøy halvtime kortere. Og det hadde jo hjulpet. Litt.

ANDROID

Helt i den andre enden av Science Fiction – skalaen har vi denne sjarmerende lille saken om den ensomme androiden Max som sitter i en romstasjon og drømmer om å besøke jorden. Og den eneste han har som selskap er Klaus Kinski (som er verdt å seg også når han bare er innom for å hente lønna si, som her). Stakkars Max.

Nå får han heldigvis snart besøk av tre terrorister, og derom dreier soga seg.

Det er noe uforløst over Android. Den har mange minneverdige øyeblikk, men det strålende (Max som ser på klipp fra Fritz Langs Metropolis mens han hører på James Browns this is a Man´s World er rimelig meta til å være fra 1982) avløses av det uforståelig dårlige (et par rolleprestasjoner, et helt umotivert drap som torpederer hele historien). Litt Dark Star, Litt 2001, litt Star Wars, litt Blade Runner, litt bra.


Advertisements

There´s too much confusion / Can´t get no relief

Battlestar Galactica Sesong 3

(Til dere som ikke har kommet så langt. Det er ingen store spoilere her, men jeg nevner såvidt premissene for et par av episodene, så det er ikke farlig å la være å lese. Kortversjonen: Galactica er fortsatt bra.)

Etter å ha skrevet om Galactica nesten like lenge som FU,S har eksistert har jeg gått skikkelig tom for superlativer, men la meg likevel prøve enda en gang, med den stadig pågående forfatterstreiken i USA kan det jo bli lenge til jeg får en ny sjanse; Ikke siden Twin Peaks har en serie med et stort publikum tatt større sjanser enn Galactica, og aldri har det vært så vellykket. Et femtitalls episoder siden starten, og ikke et eneste skikkelig feiltrinn. Historien beveger seg alltid framover (ikke sidelengs som Lost), overraskelsene tar aldri slutt. Kvaliteten stiger og stiger.

Det vil si: Historien som ble påbegynt med «Landkjenningen» på slutten av sesong to, og avsluttet med avreisen et stykke ut i sesong tre er det beste jeg så av levende bilder i 2007. Ikke bare tas det kjempesjanser med selve formatet til serien og de fleste hovedpersonene, samtida kommenteres også skarpere enn noe annet sted. Hva skjer hvis «de snille» begynner med selvmordsbombing, for eksempel?

Deretter synker nivået ned til kanonbra i noen episoder, før det hele nok en gang avsluttes på en måte jeg aldri har sett maken til. En ganske progressiv serie som Sopranos er tafatt i forhold til Galactica.

Og da har jeg bare snakket om selve historien. Denne sesongen har flere frittstående episoder enn før, og et par av dem er blant seriens beste. Den årlige boksekvelden der alle kan få ut frustrasjonene sine i ringen, for eksempel. Et litt søkt konsept tenner lunta for flere mindre smell blant hovedpersonene i det som følger. Og episoden der vi får se hvordan drivstoffet til skipene raffineres, og hva det koster, skrevet av Firefly-veteran Jane Espenson. Det er så vidunderlig spilt og regissert og lyssatt og fotografert, det er simpelthen ingenting i verden som er så tøft som Galactica på sitt beste.

Tonen er ørlitegrann lysere etterhvert denne sesongen, siden vi lærer mer om alle sider av konflikten får jeg følelsen av at dette ikke kommer til å ende med at den ene parten utslettes eller jages bort. Men vi har tjue episoder til å se fram til før vi trenger å tenke på det, og det spørs vel hvor mye av dette vi får se i 2008. I mellomtiden må vi se alt om igjen, siden de siste to episodene snur det aller meste på hodet. Igjen.

No reason to get Excited? Åjoda.

Dessuten:
The Simpsons Movie sammen med en litt mer enn lunken Fru Ut, jeg synes den fungerer veldig godt som gjensyn på DVD, og Transformers, med kommentarspor av Michael Bay, som virker som en grei fyr. Han vet godt hvem og hva han er, og mistankene mine om at Spielberg var svært viktig for filmen ble bekreftet. Jeg likte ikke planene Bay hadde for Transformers 2. Ellers ble både svakhetene og styrkene til filmen tydeligere andre gang. Hva var vitsen med hackerne? Må man virkelig stikke tunga så langt opp i fua til hæren for å få vise fram de siste (riktignok veldig tøffe) lekene deres?

Men gud høres nok ut som Peter Cullen. Optimus Prime er så tøff, han. Bumblebee også. Og Ironhide. Og Megatron. Og Starscream. Og Barricade. Og han skorpionfyren. Og Jazz…

____________________________________

Først resultatservice:

09) DAWN OF THE DEAD (78, Argentos Cut) vs. BLACK SHEEP
17-4 Dawn, når det er fullt i helsike skal de sløve vandre på jorden.

10) STROSZEK vs. EL TOPO
5-9 Topo

11) THE GREAT GAMBLER vs. DYNAMITE WARRIOR
2-7 Thailandske kåbbåyer

12) CLERKS 2 vs. CHILDREN OF MEN
7-13 Clive

13) FUTURAMA: BENDER´S BIG SCORE vs. NACHO LIBRE
18-0 Til Futurama! Og Nacho må kysse Benders blanke metallræv.

14) EKLAVYA – the Royal Guard vs. SURF´S UP
6-6,og Eklavya går videre på dobbeltstemme.

15) THE MAGNIFICENT TRIO vs. KABUL EXPRESS
1-15 Jeg konstaterer at selv om den er litt unkonvensjonell (ingen dansenumre eller beibs) finnes det i hvert fall EN bollywoodfilm som falt brukbart i smak hos en relativt samlet filmbloggosfære. Lyden du hørte var en gris som fløy forbi for å snowboarde i helvete.

16) A SCANNER DARKLY vs. HOT FUZZ
4-14 Fuzz. Den andre Dick-filmatiseringen kan nok gå lenger.

FØRSTE RUNDE – DEL TRE

17) DJANGO vs. THE BORROWER
Nå hadde låneren vært tøff med hodet til Franco Nero, da. Jeg stemmer Borrower for moro skyld, men Django vinner denne. Minner om at alle filmene er søkbare her på siden hvis du ikke har hørt om en eller flere av dem.

18) MARIE ANTOINETTE vs. I HEART HUCKABEES
Marie Antoinette var en av mine aller største favoritter i 2007, og vinner med en mil.

19) BRICK vs. THE WILD HUNT OF KING STAKH
Ryan Gosling og co får lett match mot filmen som få har sett, men som muligens kan hevde seg godt etter neste års katakomber. Tror egentlig jeg skal få fru Ut til å se den med meg i kveld, og da må jeg vel nesten gi den en stemme siden jeg har lyst til å se den akkurat nå og de ellers står ganske likt i kurs hos meg, dvs. veldig høyt.

20) PAN´S LABYRINTH vs. PRINCESS MONONOKE
Skikkelig knokkelkamp, dette. Men min stemme går til Mononoke.

21) EXILED vs. THE SIMPSONS MOVIE
Exiled var mye bedre.

22) THE ENIGMA OF KASPAR HAUSER vs. BLACK FRIDAY
Vanskelig…vanskeligg. Kaspar vinner sikkert lett, så da kan jo jeg sende enda en stemme til Indias JFK (eller Zodiac), en strålende film.

23) STARDUST vs. TEENAGERS FROM OUTER SPACE
Oi, hvordan går denne da? En stemme fra meg til Stardust i hvert fall.

24) MAD DOG AND GLORY vs. INSIDE DEEP THROAT
Fine begge disse, men uten noen sjanse til å gå langt, tror jeg. DeNiro, Murray og Thurman får min stemme.


"You have failed me once again, Starscream…"


Jeg gikk inn med lave forventninger, selv om trailerne lovet noe litt spesielt. Jeg fikk den beste sommerblokkebrekkeren på flere år, en symfoni i metall og istykkerskutte servoer med syk action og skyhøy nostalgifaktor. Noen, kanskje Michael Bay, må ha skjønt på et tidlig stadium at dette ikke trengte å være en drittfilm basert på noen gamle leker, men at ideene i bunnen for den (ganske dårlige, se den igjen og få migrene) gamle tegnefilmserien hadde potensiale til å være Independence Day, the Fast and the Furious, Terminator 2 og ET på en gang. Og hvis ikke det er penger i banken er det ingenting som er det.

Og ikke bare det: Bay og co har gått til verks med den samme uvørne troskap til originalen som Peter Jackson brukte i arbeidet med Ringenes Herre. Sjefsrobot Optimus Prime snakker fortsatt med stemmen til Peter Cullen. I robotenes forvandlinger høres fortsatt den originale lydeffekten fra åttitallet. Personlighetene til robotene er fortsatt synlig. Samtidig er skikkelig mange av de corny elementene fjernet, andre ting har blitt oppdatert til tjuenullsju (millitæret bruker dronefly, dataekspertenee er stort sett under tjue, heltene er nerder i steden for industriarbeidere), og alt er pakket lekkert inn i Bays eksplosjonsfetisjisme.

Actionklisjeer kjøres mer høylytt og tøffere enn noen gang før, forsøk på humor (Roboter som leker gjemmekikke ruler, utrolig nok) og stereotype karakterer (Dataeksperten, Ministeren, Den Unge Gutten og Dama som er altfor Heit for ham, Millitærfyren, Sjefen for det hemmelige Byrået) gjennomføres med overraskende innlevelse av solide skuespillere (Shia Labeouf gjør mirakler med middels dialog i hovedrollen, John Føkkings Torturro er enorm som Sjefen for det hemmelige Byrået).

Smårusk (Litt lang? Produktplassering? Han slitsomme hackerfyren?) er det selvfølgelig å finne her, men jeg er fortsatt høy på krutt og motorolje, så jeg gidder ikke. Lik den eller ikke: Transformers er en av årets aller mest vellykkede filmer, og når ryktet sprer seg ser jeg ikke bort fra at den gjør noen kroner også. Forhåpentligvis er standarden for sommeren 2007 med dette satt.

10 Svære Sommerfilmer du må se

For å få plass på denne lista må filmen ha kommet ut i tidsrommet mai-august i statene, ha kostet litt penger eller i hvert fall ha fortalt en bredt anlagt, fartsfylt historie, ha tjent litt penger (tror alle på lista bikket hundre millioner dollar i hvert fall) og viktigst: den være fin til tross for sin populisme. En god sommerblokkebrekker er Hollywood på sitt beste, desverre finnes det en Tomb Raider for hver Indiana Jones.

01)Jaws
Som ikke bare er en fantastisk film, men også den som mange regner som den første Svære Sommerfilmen.

02)Die Hard
Som ble sluppet om sommeren til tross for at den handler om Jula! Rart.

03)Raiders of the Lost Ark
Som kanskje er den flotteste popkornfilmen som finnes.

04) Star Wars: Episode IV – A New Hope
Som sjelden kommer så langt ned på listene mine som dette hvis den får lov til å være med.

05) Independence Day
Som Bush sikkert masturberer til jevnlig. Undervurdert.

06) Face/Off
Som også er kjent som Den Hollywoodfilmen John Woo fikk til.

07) Transformers
Som i hvert fall føles så bra som en sjuendeplass akkurat nå.

08) Pirates of the Caribbean
Som ingen trodde på, et fellestrekk blant mange av filmene på lista.

09) Superman Returns
Som er den beste av de skikkelig svære tegneseriefilmatiseringene, sammen med (den ekstremt misforståtte) the Hulk, X-Men 2 og Spidey 2, alle sommerfilmer.

10) Ghostbusters
Som de skrev i SFX nylig: uansett hvor lite han ønsker det er det denne Bill Murray vil bli husket for.


Autobots: Transform and ROLL OUT!

FILMER SETT SIDEN SIST:

NightWatch

Fru Ut var segneferdig etter bursdagsfeiringen til Anne på Lørdag (må vel nesten hilse til alle kjente som var der, jeg holdt fortet i bunkersen sammen med Ut Jr), men var med på at Nightwatch var en møkkete, ekkel og i hvert fall litt tøff film. Etter å ha sett den for første gang på halvannet år må jeg vel innrømme at den tapte seg litt i min anseelse, og at Daywatch er en god del bedre. Akkurat ute på norsk DVD, og har du ikke sett den er den absolutt anbefalt.

_____________________________________________________________

Nyheter

Filmbloggertreff
Jeg planlegger å samle filmbloggere fra hele norge samt lokale størrelser til en geekefest av de sjeldne. Dere som vanligvis kommenterer her er selvfølgelig invitert, skal sende ut en liste til de det gjelder etterhvert. Interesserte kan ta kontakt med meg på gigaloffKRØLLc2i.net . I forumet til Gjemmestedet ligger en tråd til diskusjon og planlegging av dette, jeg anbefaler alle som er innom her å registrere seg i forumet enten de er sugne på en tur til Scheen eller ikke.

Transformers

For de som ikke har fulgt med til nå: Denne kommer i 2007, med Michael (eh, Pearl Harbour, The Island, mannen liker i hvert fall å sprenge shit i lufta) Bay som regissør og blant annet Steven Spielberg som produsent. AICN har et intervju med Bay, og IGN slapp nyheten om et kobbel med skuespillere som snuser på denne tidligere i uka. Jeg er helt på linje med gutta på The Movie Blog når det gjelder denne; kjemperoboter som kaster hverandre inn i bygninger er et opplegg som bare kan tryne hvis robotene får for lite skjermtid. Jeg ønsker meg de originale stemmeskuespillerne også.

AICN når gamle høyder en stakket stund
Mye action på Ain’t it Cool News om dagen: manusanmeldelser for Casino Royale og (blæh) Alien vs. Predator 2, samt tidlig anmeldelse av Mission Impossible III og en drøss med anmeldelser av Silent Hill, blant annet av alle filmanmelderes skytsengel, mannen over menn, Vern.

For å oppsummere for dere som ikke liker skravlete, tykkfalne, rødhårede menn: Casino Royale=potensiale, men overraskende, AvP2=skrot, MI:3=Den beste actionfilmen i sitt slag siden True Lies, minst (hva nå det måtte bety), Silent Hill = Overraskende bra (men mange anmeldere andre steder på nettet har skikkelig hatet den).

Zhang Yimou regisserer åpningsseremonien til Beijing-OL
Og Spielberg er en av konsulentene. Dette innebærer at han tar en pause fra film når han er ferdig med The City of golden Armour. Tør vi håpe på masse Wushu? Takk til KFCCinema.

_________________________________________________

Trailerparken

Masse godsaker denne gangen:

Russiske Trailere så langt øyet kan se
Det eneste folkene på Twitch tilsynelatende elsker mer enn nordisk film (Todd digget til og med Naboer!) er russisk film, og her er det masse godbiter. Wolfhound og Junk har jeg vel såvidt nevnt her tidligere, men Sword Bearer ser også tøff ut…

Brick
Ojsann. Litt treg med denne, men en serie genierklærlinger fikke meg til å ta en kikk på traileren. Den beste highschoolfilmen siden Heathers, via Raymond Chandler? Må.Se.

Tekkon Kinkurito
Gærningene i Studio 4°C (den i mitt hode litt ujevne Mind Game) er tilbake, denne gang med utgangspunkt i en manga fra skaperen av Ping Pong. Denne ser stilig ut.

Re-Cycle
Brødrene Pang, mest kjent for the Eye, står bak denne. Rar, skummel og fin. Spent, jeg. Godt å se Angelica Lee igjen også, i tillegg til The Eye husker jeg henne spesielt fra en nydelig liten film som heter Princess-D.

Arrivederci, Amore, Ciao
Michele Soavi er en av Dario Argentos gamle våpendragere, og da Dario mistet grepet på 90-tallet sto han frem som italias mest politelige skrekkfilmregissør med filmene Stage Fright, The Church, The Sect og Dellamorte, Dellamorte. Denne gangen har han latt skrekkfilmen ligge, ser det ut til. Enda en film jeg må passe på, dette.

United 96
9-11-film-#1. Har fått veldig gode kritikker.