Nå enda mer inkonsekvent

Pegasus. Piletre. Pannelugger. Og hiphop.

FILMER SETT SIDEN SIST:

Battlestar Galactica (2.10 (forlenget versjon) – 2.12)

Jeg skal slutte å skrive om Galactica. For det første er det mange som følger med på NRK2, og dermed er i fare for å møte spoilere. For det andre brukte jeg opp superlativene midt i sesong en engang, og dette blir bare bedre og bedre. Galactica har Babylon 5s sans for det episke, Losts manglende respekt for TV-seriekonvensjoner, 24s neglbitende intensitet, og er samtidig en slags parabel til krigen mot terror besatt med de beste forfattere og skuespillere på kloden akkurat nå. Det finnes rett og slett ikke noe flottere enn Battlestar Galactica. Heretter skriver jeg bare «som før» hvis ikke det blir noe markert dårligere.

Requiem for the Darkness (1.1-1.2)

Morsom skrekk-anime med ekspresjonistisk stil og makaber humor som spesiale. Litt liten substans i begynnelsen, kanskje, men absolutt verdt en titt. Katakombeveteranene vil sikkert like å vite at bønnetelleren fra The Great Yokai War dukker opp i første episode. I den andre møter vi et iltert piletre (bare sånn at dere vet hvorfor det er et piletre med i overskriften til denne posten).

Samurai Champloo (1.1-1.2)

Som Requiem… føles dette litt innholdsløst ut fra start; karakterer og handling har ikke rukket å sette seg skikkelig ennå. Men stilen er upåklagelig: Samuraier og hihop er to av de tøffeste tingene som fins her i verden, og dette er nydelig animert til å være en tv-serie også.

Awesome: I fucking shot that!

«The Greatest Concert Movie Ever» har de likegjerne puttet på coveret, og hvis de med det mener at en god konsertfilm skal fange følelsen av å være der har de kanskje til og med rett. Til turneavslutningen sin delte Beastie Boys ut 50 videokameraer til fans plassert på forskjellige deler av konsertarenaen (Madison Square Garden, som vi sist hilste på i Jay-Zs Fade to Black). De fikk beskjed om å la kameraene rulle samme hva de gjorde, og i tillegg til flott rå konsertfilming har de levert doturer, runder for å kjøpe mer øl, dansende småbarn med store hodetelefoner, folk som breaker i salen og en mengde småting jeg ikke husker.

Vel er klippefrekvensen i overkant høy i begynnelsen, men etterhvert som hodet vender seg til det blir filmen en hypnotisk opplevelse for beastiefans. Tøff konsert også, med avslutningsnumrene Brass Monkey, Intergalactic (framført langt oppe på tribunen) og allmektige Sabotage (som som vanlig nesten får publikum til å rive huset) som høydepunkter; jeg overraskes hver gang det grå håret viser seg under baseballcapsene, men Beastie Boys holder seg så godt at de sikkert er blant oss om tjue år også.

Teknisk fotnote:
Denne DVDen er så stappet med ekstramateriale og rare småting at min 900kroners DVDspiller småhakket litt et par steder. Den ordentlige spilleren min taklet den helt fint.

Dragon Tiger Gate

Huffda. En tøff åpning (det aller meste du ser av slåssing i traileren foregår i den første halvtimen av filmen) til tross, Dragon Tiger Gate er et makkverk av en film. Donnie Yen er tilsynelatende for opptatt av å se like ung og hip ut som medspillerne sine til å legge merke til at filmen hans klarer kunststykket å bruke alle kampsportklisjeer SAMTIDIG som man erter på seg fans som meg fordi man ikke har forstått vitsen med klisjeene.

I stedet for å vinne over egne svakheter (som i f.eks Fearless) får heltene i DTG seieren servert på et sølvfat. Skurkene er dårlige kopier av pappfigurer, heltene er kleshengere… vi får til og med noe som må være tidenes dårligste treningsmontasje (Disse menneskene kan ikke ha sett Team America: World Police…)! Avslutningskampenen er en orgie i hårspray og dårlig CGI. Men innen du kommer dit har du slitt deg gjennom så mange klisjeer, stjålne plot (inkludert en sekvens stjålet rett fra Sha Po Lang, som det samme teamet laget tidligere i år! Latskap.) og produktplasserte nokiatelefoner at du gir faen. Se Fearless i steden.

Advertisements

One response

  1. asbjørn

    Er sjølv veldig stor Beastie Boys fanboy, og har bestilt denne DVDen frå Play no. Litt seint ute, men var lenge litt usikker på om dette funka, og ut frå ditt synspunkt ser det sånn ut.

    Artig at du tek fram det med grå hår, for meg som først vart introdusert til BB i 1999 har gjengen brått blitt gamle ved overgongen til neste album. Men musikken har forsatt spor av at folka er evig unge i sinn.

    Ser stort fram til å sette meg ned med denne DVDen!

    oktober 21, 2006, kl. 17:48

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s