Ja til Døde Politikere
Norsk politikk har aldri vært tristere. Vi har det bedre enn de fleste på kloden, men lederne våre er redusert til pengeknugende skrivebordsryttere uten andre visjoner enn å sørge for at lønnsøkning og renter utligner hverandre sånn noenlunde. De minner meg om Dilbert-stripa der Dilbert synes han friker skikkelig ut fordi han går med to penner i steden for to i skjortelomma.
Makta ligger hos sentralbanksjefen, hos rikingene politikerne mer enn gjerne henger sammen med og hos tabloidhorene i Akersgata, som skyter ned en statsråd nå og da for å lure oss til å tro at de passer på . Det er sørgelig å måtte konstatere at det mest epokegjørende politiske grepet siste tiår kom fra en bedehusmullah som syntes det var dumt at folk skulle få lov til å røyke inne. Mye tyder på at neste gang får vi en Frp-regjering, for nå er alle politikerne like og det er de blåbrune som ikke har fått prøve seg. For å sitere Alan Moore, som selvfølgelig snakket om England: «It´s cold and it´s scary and I don´t like it anymore.»
Heldigvis har det dukket opp et interessant alternativ, i form av en nyskapende tolkning av demokratiet. I byen Voinesti i Romania hadde man valg på ordfører forleden, og Neculai Ivascu ble gjenvalgt. Det var bare det at Neculai Ivascu døde av leversvikt i inngangen til valgkampen, 63 år gammel. En av velgerne hans fortalte rumensk TV: «Jeg vet han er død, men jeg vil ikke at ting skal forandre seg.»
Det å gjenvelge den sittende borgermesteren til tross for at han har tatt kvelden er vel noe av det mer konservative man kan foreta seg. Han som ble nummer to (og til slutt ble utpekt til ordfører) kan neppe ha vært spesielt populær, selv om han tapte med bare et tjuetalls stemmer. Men mon tro om ikke dette er noe å begynne med her oppe også. Herved diskuteres noen av medlemmene i regjeringsalternativet til Post Mortem Samlingsparti (PMS). Fordi vi vil at ting skal forandre seg.
STATSMINISTER
Gerhardsen var jo trivelig, men jeg foreslår Henrik Wergeland. Han hadde visjoner, var sikkert en dugelig leder og en mann for de store anledninger. Trontalene hans hadde sikkert blitt minneverdige.
UTENRIKSMINISTER
Litt i overkant å gi dem forsvarsdepartementet, men det er naturlig å se til vikingtiden. Håkon den Gode som utenriksminister kanskje?
UTDANNINGS-, FORSKNINGS- OG HVAFAENDETNÅHETERMINISTER
Ivar Aasen. Dermed ble vi kvitt det brysomme andre skriftspråket vårt.
FINANSMINISTER
Plenty med lokale onkel Skruer som har tatt kvelden. Fred Olsen kunne sikkert ha gjort en god jobb.
KOMMUNALMINISTER
Jeg likte alltid Hanna Kvanmo, hun kødda man ikke med. Hun kan få kommunaldepartementet. For øvrig er det et problem at svært mange av de aller mest kompetente kvinnene fortsatt er i live.
KULTURMINISTER
Jokke. Eller Alf Prøysen, kanskje?
Nomineringsprosessen fortsetter i kommentarfeltet, forhåpentligvis. Kabalen er ikke helt lagt ennå, så gode forslag mottas med takk.
Har jeg nevnt at Alan Moore er gud? Alan Moore er Gud.
Moore leser Rorsachs journal fra Watchmen. Lovet meg selv at jeg ikke skulle lage slike poster, men… Via Wil Wheaton, men den har visst ligget ute en stund.
Moores Vrede Var Velbegrunnet. V Var Vidunderlig. NESTEN.
FILMER SETT SIDEN SIST:
V FOR VENDETTA
-How long do we have to watch him?
-Forever, darlin’. Forever. ‘Til he
turns ta dust and blows away on the
wind.
Linjene over er de beste avslutningsreplikkene noen sinne etter min mening. Og siden filmbloggere og filmblogglesere er så glade i konkurranser sender jeg en uspesifisert DVD (et eller annet jeg hadde tenkt å bytte inn) i posten til den første som kan fortelle meg hvor de stammer fra.
Og grunnen til at de dukker opp i anmeldelsen min av V er at jeg akkurat har fått servert den dårligste avslutningsreplikken noen sinne. Ok, ikke den aller dårligste. Dette er heller et forsøk på å forklare de som har sett filmen allerede hva den ene tingen jeg virkelig hatet ved denne filmen var; ikke sluttreplikken i seg selv, men hva den representerte. Det var 999.999 måter å føkke opp V for Vendetta på, og det overrasket meg veldig at den ene tingen filmskaperne tryner på er noe så enkelt som dette.
Mer kan jeg ikke si før du har sett filmen, for se den bør du. Men les tegneserien etterpå, ikke først. Alan Moore tok navnet sitt av filmen fordi noen la ord i munnen på ham, men før han bestemte seg for å si ingenting slaktet han deler av manuset. Jeg husker at jeg reagerte på de ganske trivielle tingene han pekte på, men han MÅ ha reagert på noe av det samme som meg. I så fall var han real nok til å ikke spoile det.
Ellers er dette en storveis film, full av ideer og faenskap. V framstilles glimrende, Evey (Portmans karakter) og vennen hennes Gordon er kraftig forandret fra tegneserien, men det funker flott. V er ikke en enkel sak å filme, men oppdateringene av de politiske allegoriene er velgjorte, klimakset flott og skuespillerne gode. Som Moores tegneserie er dette tøft, smart og visjonært. Noe av tegneseriens visuelle poesi har gått tapt, enkelte sekvenser er løftet rett derfra, og de funker best. Det er det samme med teksten. Moore er en ufattelig mye bedre forfatter enn hvemdetmåttevære som kom opp med f.eks den tidligere nevnte avslutningsreplikken.
Ver så bra en film som jeg hadde lov til å forvente, men ikke så bra jeg håpet den skulle være. Men det lille snevet av hollywoodidioti som sniker seg inn her og der gjør at den ikke helt infridde de voldsomme forventningene mine. Lady Vengeance er fortsatt årets hittil beste film.
Det er imidlertid lenge siden en film med så store eksplosjoner hadde noe fornuftig å si. Den er bra nok til at jeg herved erklærer Alan Moore-forbannelsen for å være en saga blott. Det går an å filme Moore bra med respekt for kunsten hans, det er bare det at ingen har prøvd på det før.
_______________________________
Hovedgrunnen til at jeg bare så to filmer denne uka
(Coverbandet KNURR live in concert, Bierstube i gymsalen på Langangen skole, 25.3.06: Fra venstre: Ingvild, Vidar fra Valentourettes, Fred Ut (på lekkert gitarkeyboard), Steinar, Erik (bak trommesettet). Hundre fulle langanginger var ikke fysisk til stede da bildet ble tatt.)
_______________________________
Nytt
GrindHouse
Som tidligere nevnt har herrene Rodriguez og Tarantino nok en gang slått sine pjalter sammen, denne gang for å hylle (70-talls) grindhousefilm. Når Hostel kan toppe kinolistene i USA er nok tida moden for dette her.AICN har fått fått inn en manusanmeldelse av Tarantinos del, Death Proof. Mickey Rourke spiller hovedrollen som en stuntmann med en «dødssikker» bil, som er seriemorder på fritida. Ettersom jeg skjønte liker han å kjøre på ofrene sine. Tør vi håpe på at dette er litt sånn Death Race 2000? Stuntdame Zoe Bell, som har doblet hovedrolleinnehaver i Kill Bill, Xena: Warrior Princess og Cleopatra 2525 spiller enn kvinnelig hovedrolle.
Rodriguez’ del heter (i følge SFX) Planet Terror, og er en zombiefilm med Michael Biehn(John Connor i Terminator og Hicks i Aliens) og Tom Savini (effektguru og Sex Machine i From Dusk til Dawn). Dessuten lager gutta nye reklamefilmer og trailere i samme stil. Den svenske pornofilmtraileren jeg har snakket om før skal visstnok hete Cowgirls in Sweden!
Watchmen
Nå som Alan Moore – forbannelsen er hevet er jeg klar for Watchmen.Denne plakaten er selvfølgelig et resultat av ønsketenkning, men filmprosjektet som har tatt heisen opp og ned fra prosjektutviklingshelvetet flere ganger enn de fleste andre har visstnok fått en ny regissør, igjen i følge AICN. Mannen er Zack Snyder, regissøren av den finfine nyversjonen av Dawn of the Dead. Jeg ønsker meg heller en HBO-serie.
Hogfather
Dette gilde bildet har jeg knabbet fra siste nummer av SFX, det stammer fra en tv-filmatisering av Terry Pratchetts Discworlromnan. Sikkert verdt å holde øye med.
_______________________________
Trailerparken
THE PROMISE
Noen heldige(?) sjeler har selvfølgelig sett denne allerede, og hadde ikke den siste YesAsiabestillingen min blitt forsinket (fordi jeg ville ha med Princess Raccoon; ellers kommer Perhaps Love, The Master of Tai Chi og the Great Yokai War) hadde jeg anmeldt den i dag, men her er i hvertfall en trailer av skikkelig kvalitet (muligens en engelsk versjon av den jeg postet før jul en gang).
THANK YOU FOR SMOKING
Poster denne igjen, for nå har jeg fått sett den, og den ser hysterisk ut. Og Willam H. Macy er fin som senator som ikke vil be om unnskyldning for osten sin. Jeg lo høyt, etterfulgt av en stygg røykhoste.
STONED
Historien om Brian Jones er verdt en film, og selv om dette er en potensiell kalkun kan den også ende opp med å gjøre for Rolling Stones det Oliver Stone gjorde for the Doors. Skuespillerkopiene av bandet ser bra ut, og stilen er ikke helt ulik Stones film; realisme hives ut vinduet og erstattes med en slags feberdrøm av et sekstitall som aldri fantes. Lovende, lovende. Når det er sagt er denne traileren minst dobbelt så lang som den burde vært.
Fred Ut, Sønn 