Grenlandsbloggen blir født (Eller: noe må man jo finne på i ferien)
I går var den første feriedagen min, så som den arrogante bastarden jeg er tenkte jeg like gjerne at jeg skulle riste litt i det lokaljournalistiske mediebildet. Det følgende er min første leder som utskremt redaktør av Grenlandsbloggen.
Jeg har blogget og lest blogger i mange år, men ser at selv om journalistikken blant de beste bloggerne i gode stunder er helt på høyde med tradisjonelle medier er blogger en nisjeting for spesielt interesserte.
Samtidig ser jeg at det i årene fremover vil vokse oppe et marked for hyperlokale nettsider, og at teknologi har gjort at hvem som helst kan publisere til nettet uten mellomledd.
Så ideen min er å lage et DEFINITIVT nettsted for lokalstoff, med hovedvekt på nyheter.
Jeg har kjøpt domenet grenlandsbloggen.com og satt det opp mot bloggløsningen Tumblr. Hvis du går dit nå (eller er her alt, for dette blir postet der også) vil du se at jeg foreløpig sender feeden til Varden, TA og PD dit, slik at det allerede nå er det definitive stedet for lokalnyheter (Bare overskriftene, ingen reklame, slitsom layout eller masete kommentarfelter).
Men dette er bare begynnelsen. Planen er å rekruttere hobbyskribenter (for det er ingen penger å hente på dette, ikke på en lang stund) med formuleringsevne, journalistiskt teft og gjerne et snev av lokalpatriotisme. Hundrevis av dem.
Grenlandsbloggen er slik satt opp at det bare er å sende en epost så går artikkelen din rett opp, enten den inneholder tekst, bilder, lyd, video eller en kombinasjon. I tillegg har jeg satt opp en konto på Audioboo, dette muliggjør direktepublisering av lyd (f.eks intervjuer) fra f.eks mobiltelefonen din.
Tenk deg følgende (litt teite) scenario: Plutselig dukker det opp en spontan demonstrasjon utenfor Down Town. Samtidig går Kåre forbi, han blogger for Grenlandsbloggen. Han tar et bilde av sinte demonstranter og forvirrede Securitasvakter, sender det til bloggen i en epost med tittelen Demonstrasjon utenfor Down Town. Bildet er oppe i løpet av en liten halvtime, minst like raskt, om ikke raskere enn avisenes. I mellomtiden har Kåre intervjuet lederen for demonstrantene og postet lydfila rett til Grenlandsbloggen. Når han kommer hjem skriver han en liten artikkel om hvordan han oppfattet situasjonen. Hvis moren til Kåre går til Grenlandsbloggen et par timer senere finner hun både lokalavisenes dekning der sammen med vårt eksklusive innhold.
Målet med Grenlandsbloggen er følgende:
1) Å bedre den lokale nyhetsdekningen på nett
2) Å gi skrivelystne mulighet til å drive journalistikk og å få arbeidene sine publisert
Vil du være med? Og like viktig: kjenner du noen som vil være med? Ingen deadline, ingen krav om hyppig posting, ingen betaling. Sakene du skriver om kan være så små eller store du vil. Redaktøren (det er visst meg) forbeholder seg retten til å forsøke å rette skrivefeil, samt å fjerne æreskjelling, rasisme og propaganda.
Jeg er også spesielt interessert i å høre fra gode fotografer med sans for det Grenlandske bybildet, og fra dere som har levd en stund.
Send en mail til gigaloff@gmail.com , så sender jeg deg passord og retningslinjer for posting så snart de er ferdige.
Håper å høre fra deg.
10 tips til muntlig eksamen
Siden det drar seg mot muntlig eksamen for mange (og siden slikt gir meg mange treff) poster jeg denne, som jeg laget til elevene mine. Den er laget for muntlig eksamen i tiende klasse etter ny modell med to dagers forberedelsestid, men tipsene fungerer greit for muntlige framføringer generelt.
01) VÆR PERSONLIG
Det er kanskje ikke så lett å forstå hva jeg mener med dette, men hvis du kan koble oppgaven til ditt eget liv blir det lettere for deg. Hvis du skal fortelle om muslimske skikker kan du fortelle om kompisen din som ikke spiser grisekjøtt. Skal du vise utregningen arealet av en firkant kan du bruke en fotballbane som eksempel, eller skjermen på datamaskinen din, eller håndveska di (som du sikkert har med deg!). Hvis du kan vise at det du forteller om faktisk angår deg vil du imponere sensor og ha lettere for å huske det du skal si.
02) BRUK TIDEN GODT
Skal du holde på i et kvarter så SKAL du holde på i et kvarter. Og har du to hele dager til å forberede deg så BRUKER du to HELE dager til å forberede deg. Og gjerne to kvelder og netter også. Mange slurver her, men skal du gå opp en karakter så må du gjøre jobben. Det finnes ingen snarveier.
03) BILDER ER NYTTIGERE ENN TEKST
Lærerne maser om at du ikke skal lese rett opp fra et manus av mange grunner, men har du tenkt på hvor utrolig kort tid det tar å lese opp en A4-side med tekst? Skulle du skrive ned ALT du har tenkt å si måtte du ha et manus på MINST 8-9 tettskrevne A4-sider. Det er ikke lettere å gjøre det sånn. Det er ikke mindre jobb å gjøre det sånn. Ikke hvis du skriver manuset selv. Og skriver du ikke manuset selv skal du egentlig strykes. Vis bilder og fortell om dem hvis det lar seg gjøre. Det tar mye lenger tid og gir deg sjansen til å vise hva DU kan. Og du må gjerne ha med en jukselapp der du har skrevet om bildet. Ikke les den rett opp, bare 🙂
04) IKKE TRO AT DU KAN HA ALT I HODET
Det er noen som ikke har med seg NOEN notater og tror de kan huske ALT de skal si. Det klarer de ikke, i hvert fall ikke når de skal holde på i et kvarter. Du bør i hvert fall ha en disposisjon (en liste over hovedpunktene du skal ta opp) og en lapp med vanskelige navn, årstall og annet som det er bortkastet tid å pugge.
05) HUSK TRIKSENE DU HAR LÆRT
I løpet av ungdomsskolen har du lært å synge, dramatisere, diskutere, lage tankekart, tidslinjer, VENN-diagrammer, 8 squares og mye annet. Vis sensor noe av det du har i verktøykassa di!
06) IKKE GJØR TING FOR VANSKELIG!
Ikke bruk et eneste ord eller uttrykk du ikke forstår selv. Hvis du ikke skjønner kildene dine kan du ikke bruke dem. Det er ingen grunn til å si » Michael Jackson was regarded by his peers as the most noteworthy performer of his generation.» når du kan si «Many other pop stars thought Michael Jackson was a brilliant performer.»
07) FORKLAR HVORDAN DU HAR JOBBET
Bruk litt tid underveis på å forklare hvordan du har laget det du viser frem. Vær nøye med å forklare hvilke kilder du har brukt. Hvis det var noe som var spesielt spennende eller kjedelig å gjøre klart så si det! Det viser at du bryr deg om arbeidet ditt. Vær ærlig, men ryddig. Ikke si at det var forbannainnihælveteskjipt å lese om livet til Ivar Aasen, for eksempel.
08) IKKE KAST BORT TID PÅ DET TEKNISKE
Som nevnt på nummer fem er det viktig å vise hva en kan, men det er like viktig å ikke bruk det dyrebare kvarteret til å fikle med lenker på internett, tegne opp diagrammer og lignende. Bruk verktøy du mestrer. Sørg for at alt er klart på forhånd, så du og sensor kan konsentrere dere om innholdet.
09) ØV! (duh)
Kjør gjennom alt til du kan det. Så kjører du gjennom alt femten ganger til. Jo flere gjennomkjøringer du orker, jo bedre blir det. Sørg for at du uttaler viktige navn og lignende riktig. Lite er mer irriterende for en sensor enn noen som har om Irans historie og uttaler Khomeini og Ahmadinejad feil.
10) SLAPP AV!
Pust. Snakk rolig. Ta små pustepauser. Husk at du kommer inn på Videregående uansett. Alle gjør det. Det ordner seg. Hvis du må ty til det gamle trikset med å se for seg sensor naken så gjør det. Men det anbefales ikke:)
Det skulle være det. Lykke til.
Det er bare å innse det…
…jeg kommer til å kjøpe en iPad. Og det kommer ikke til å ta lang tid heller. Jeg trenger den ikke, den kommer sikkert til å bli dritdyr (Mitt tips er oppunder fem lapper for den minste) men det hjelper ikke. Måha. Slik er det å være eplehore med fast inntekt og dårlig selvkontroll. Her er fem andre grunner til det.
1) Musikk
Gjett om det kommer mange tøffe musikkprogrammer til denne! Korg har tatt rytmekosesynthen ER-1 som du er heldig hvis du greier å finne noe sted for et par tusenlapper og skviset den inn i iPaden. Pris: 55 kroner. Ufattelig tøft.
2) Tegneserier
Som nevnt for et par poster siden har jeg måtte hive ut svært mange bøker fordi vi bor i et ganske lite hus. Dette går an på grunn av e-bøker fra Amazon (og etterhvert fra Apple). Tegneserier har det imidlertid vært vanskeligere å få tak i elektronisk, i hvert fall fra de største forlagene. Men med Marvel på plass er mye gjort. Nå mangler bare DC.
3) Praktisk
Evernote er vanskelig å forklare, det er et vidunderlig notat/utklipps/diktafon/databaseprogram som synkroniserer notatene dine på nett, maskiner, mobiltelefoner og det meste annet du kan skvise dem inn i. I tillegg til å være verdens kjekkeste program (og gratis) er iPadversjonen i tillegg skikkelig lekker. Med lokale versjoner av ting som Keynote, Macjournal (som er bloggeprogrammet jeg bruker), Bento og Pages ser jeg ikke helt bort fra at jeg kommer til å jobbe på paden også. I hvert fall litt.
4) Blader
De virkelig dødelige magasinapplikasjonene har ikke kommet den første helga, men gode forsøk er allerede ute. Dette er en konseptvideo fra Sports Illustrated. Så fancy blir ikke bladene, for da får du bare plass til en åtte-ti av dem på 16 giga. Men noe lignende fra SFX, Q, Fortean Times eller Empire? Jådææ.
5) Oppslag
Wikipedia. Ordlister, atlas, hva du kan tenke deg. Vakrere og morsommere å bla i enn en nettside, men like kjapt. Dette er en bok om det periodiske systemet som jeg ikke kommer til å kjøpe, for den er på over en giga og jeg har tenkt å ha mer enn 10 programmer på fjøla mi. Men dæsken så tøft det er. Stephen Fry, en annen eplehore, eide Storbritanias andre Macintosh. Douglas Adams eide den første. Da Fry fikk klasse på en iPad (i forbindelse med en artikkel han skrev for siste Time Magazine) tenkte han på hvor trist det var at at Adams aldri fikk prøve den gadget som hittil ligner mest på nettop Haikerens guide til Galaksen.
Og da har jeg ikke snakket om spillene en gang…noen som vil kjøpe en X-box 360 for et par lapper? Eller noen dusin DVD-er?
Rekviem for et dødt tre
De ligner likposer, sekkene som nå ligger oppunder garasjetaket mitt. Og det føltes litt sånn å legge dem der også. Hver gang man flytter (eller tømmer et kott slik jeg gjorde i går) dreper man litt av fortida si, enten nådeløst ved å kaste den i containeren eller ved å la den sakte råtne bort i kjelleren eller på garasjetaket.
Dette er de fysiske medienes bakside: når boka er lest tar den plass, uansett hvor godt den lukter eller hvor pen den er. Jeg ønsker ikke-fysiske bøker, filmer og plater velkommen. I fremtiden trenger jeg ikke kaste så mye. I fremtiden trenger jeg ikke forbruke så mye. I fremtiden trenger jeg ikke lide så mye.
Noen få bøker får plass på de nye hyllene; det er de som har oppslagsinformasjon som ikke er lett tilgjengelig på internett eller bare er artige å bla i. Noen (de tynneste og mest tøysete) er plassert i en hylle på do. Et lite utvalg (våre signerte Clive Barker, Neil Gaiman, Jan Erik Vold og Harry Knowles, de 10-15 beste bøkene jeg vet om, Fru Uts hobbybøker) puttes nennsomt i plastbokser og skal få komme fram igjen hvis vi noen gang får plass til enda en bokhylle i stua, den skal muligens utvides om et år eller to. Noen få gir jeg til skolebiblioteket i et håp om at en eller annen avansert ungdomsskoleelev skal snuble over No Logo eller Fight the Power og skjønne litt av greia. Men hvilken fjortis bruker skolebiblioteket til noe annet enn å gjemme seg?
Resten går i body bags i garasjen, de som ingen vil ha og det gjør for vondt å kaste. Mora mi har barnebøkene mine på sitt garasjetak, de av dem som Ut Junior og Frøken Ut neppe blir interessert i og som det gjør for vondt å gi bort. De kommer aldri til å få plass hos meg. Kanskje har de råtnet allerede.
På garasjetaket mitt ligge bøker fra så sent som 2008; bøker jeg har plukket ut på amazon og betalt gode penger for og ventet på i tre uker fordi de har blitt liggende i tollen litt for lenge. Bøker jeg har slitt med å få tak i, tilbrakt uker sammen med og så plassert med andakt i hyllene på kottet som jeg bare litt ironisk likte å kalle biblioteket, og som nå altså tømmes for å utvide barnerommene.
Papirboka som standardmedium ligger for døden. Jeg leste en flott artikkel som forklarte hvorfor den vil leve videre hos spesielt interesserte, litt slik som DJ-ene og fanatikerne holder vinylplata i live, men for gjennomsnittsbrukeren slår den følge med VHS-filmen (og jeg orker nesten ikke å tenke på at jeg plasserte 200 VHS-filmer, TI ÅR med samling, i gjennvinningshallen på fyllinga i dag), CD-en (hyllene er tatt ned, platene er lagt i mapper, det viktigste er lagt til i iTunes, resten finner jeg på Spotify) og Kassetten (mine er kastet for lenge siden).
Dette er av det gode. Huset mitt trenger ikke lenger å bli fylt opp med TING jeg ikke har plass til. En bok er ikke papir. En sang er ikke en CD. En film er ikke en DVD.
Men likevel gjør det vondt.
Da jeg var liten var jeg ekstremt nærsynt, men fordi jeg også hørte dårlig tok det noen år før noen oppdaget det. Jeg lærte å lese med nesa tre og en halv centimeter fra papiret. Favorittboka mi var en faktabok fra Aschehoug, den het Fiskenes Liv. Jeg pleide å imponere naboene med fakta som at Avtrekkerfisken har det flotte navnet Humuhumunukunukuapuaa på Hawaii.
For et par år siden arvet Ut Junior Fiskenes Liv. Jeg satt og bladde i den en dag, og av en eller annen grunn tok jeg den opp til nesa og luktet på den.
Lukta av Fiskenes Liv nådde hjernen min for første gang på nesten tretti år.
Jeg begynte å gråte. Dette er den sterkeste nostalgiopplevelsen jeg noensinne har hatt (husk at jeg ikke så så mye av de første årene mine).
Nå er det ikke lenge før jeg glemmer meg og legger den på garasjetaket, enda man alltid har plass til EN bok til. Da vil barndommen min endelig være over.
Fred Ut, Sønn 