Kjøpmannen fra Venedig møter Monsteret fra Yucca Flats
FILMER SETT SIDEN SIST
Bloodlust
Uinteressant B-skrekk fra 50 tallet, vi snakker heller om
The Beast from Yucca Flats
Når jeg går litt lei av å se film (det hender en sjelden gang i blant) er det deilig å perledykke i den fine lille boksen min med skrekkfilmer. Der fins det genuine klassikere som Carnival of Souls, White Zombie, Nosferatu og Night of the Living Dead, selv om det aller meste er skrap med variabel underholdningsverdi. Men som Robin Williams sa i the Fisher King kan du finne de mest utrolige ting i søpla.
The Beast From Yucca Flats er en perle på nivå med Glen or Glenda, The Mesa of Lost Women og Robot Monster; en sublim nullbudsjetts katastrofe som ikke er lang nok til å bli kjedelig. Fribryteren Tor Johnson spiller en russisk Atomfysiker (muligens tidenes mest bredskuldrede sådann) som kommer litt for nær en amerikansk atomprøvesprenging og utvikler morderiske tendenser. I hælene har han to skyteglade, ekstremt inkompetente politifolk, og en amerikansk kjernefamilie dukker også opp for å bli skutt på og jaget rundt i et landskap som ligner veldig på det i Robot Monster.
Tor Johnson er ikke akkurat noe skummelt monster. Han har noe greier på huet, men går med stokk en god del av tiden, og er så treg at hvis man ikke klarer å løpe fra ham er man allerede død. Han er derimot mer snikete enn Solid Snake i sekvensen der han kommer seg inn baksetet på den folkevogna uten at damen i førersetet merker det (folkevogner har ikke bakdører heller).
Fortellerstemmen er den mest pretensiøse siden Bela ba oss om å dra i strengene i Glen or Glenda; perler som
Boys from the city. Not yet caught by the whirlwind of Progress. Feed soda pop to the thirsty pigs.
Serveres på løpende bånd. Ellers er skuddvekslingen i starten (der folk skyter ved å peke pistoler på hverandre uten at noe annet enn lydeffektene minner oss om at det skytes)fin.
56 minutter er så kort at dette teknisk sett vel er en kortfilm, men lengden er helt perfekt for filmer som denne. Anbefales matleie filmskribenter og alle andre med sans for humor.
The Merchant of Venice
Enda en positiv overraskelse. Filmatiseringer av komediene til Shakespeare har vært noe vanskeligere å få dreis på enn resten av materialet hans, men denne funker fint. Grunnen til det er at regissør Michael Radford rett og slett later som om dette er noe helt annet. Ordspill og dialoger som var ment å være morsomme i stykket er enten fjernet eller tonet ned, og Portia og Nerissas narrespill i siste akt kjøres uten å latterliggjøre de rundlurte ektemennene deres. Samtidig blir de erotiske slengkommentarene et par steder fremhevet, og Shakespeares mørke forviklingskomedie forandres til et sanselig kammerdrama. Dette forsterkes gjennom kostymer, scenografi og musikk, som aldri har vært vakrere i en Shakespearefilmatisering der originalens tid og sted har blitt beholdt.
Også er det skurken Shylock, da. Shakespeare skrev ham som en antisemittisk karikatur, men hele vitsen med denne filmen er Pacinos tolkning av Shylock som en grisk, streng, sta, men ikke helt usympatisk kapitalist og far som forfølges for sin tro. En slik vri er nødvendig for at dette stykket skal fungere i 2004, men dette er en mye mer radikal tolkning av Shakespeare enn noe Baz Luhrmann gjorde i Romeo+Juliet. En kan sikkert diskutere lenge om det er redelig å filme dette skuespillet som en slags kampfilm mot antisemittisme, det er i hvert fall veldig langt fra Shakespeares mening med stykket. Men denne vrien gjør jo Al Pacinos jobb med å skape en karismatisk Shylock publikum kan sympatisere med mye lettere…
Pacino tygger uansett kulisser som bare det og gjør en flott prestasjon, men det er bare rett og riktig at Lynn Collins som Portia nesten stikker av med hele filmen, siden det jo er akkurat det rollefiguren hennes gjør i stykket også. Shakespeare skrev sterke kvinner lenge før Nora gikk, men i filmene blir det ofte mye dåning og fjerne blikk. Portia er ikke bare vakker og attråverdig her (selv om hun absolutt er det også. Sikle.), men Collins gjør henne til den smarteste, mektigste personen i filmen med den største selvfølgelighet.
Dette er den beste Shakespearefilmatiseringen på en stund, og enda et bevis på at dette er stoff som kommer til å funke til alle tider. Anbefales alle som liker filmer der klimakset kommer i den store rettssalscenen.
____________________________________
Nytt
Caprica
Apropos stor kunst: Battlestar Galactica får en spinoff-serie. Den skal handle om opptakten til den første Cylon-krigen. Vi sakser fra pressemeldingen:
‘CAPRICA’
From executive producers Ronald D. Moore and David Eick (‘Battlestar Galactica’), writer Remi Aubuchon (’24’) and NBC Universal Television Studio, this new series is set over a half a century before the events that play out in ‘Battlestar Galactica.’ The people of the Twelve Colonies are at peace and living in a society not unlike our own, but where high-technology has changed the lives of virtually everyone for the better. But a startling breakthrough in robotics is about to occur, one that will bring to life the age-old dream of marrying artificial intelligence with a mechanical body to create the first living robot – a Cylon. Following the lives of two families, the Graystones and the Adamas (the family of William Adama, who will one day become the commander of the ‘Battlestar Galactica’) ‘Caprica’ weaves corporate intrigue, techno-action and sexual politics into television’s first science fiction family saga.
_________________________________
10 Movie Adaptions of the Bard that thou must behold before thou Croaketh. Ellernoesånt.
01) Macbeth (Polanski)
Polanski kjører Willies beste historie som ren skrekkfilm, med blod, tåke og halshugginger. Omtrent som Monty Python & The Holy Grail uten humoren, egentlig. Kongefilm.
02) Ran
Kurosawas Kong Lear burde være kjent for de fleste.
03) Forbidden Planet
SF-versjon av Stormen, den eneste filmen Leslie Nielsen spiller i der han ikke gjør grimaser og snubler hele tiden. Fine effekter og soundtrack også.
04) Hamlet (Brannagh)
Lang som et vondt år, men den mest ambisiøse filmatiseringen av Willie noensinne. Hele hollywood på rollelista.
05) Romeo+Juliet
Baz Luhrmanns ecstacyremiks er utrolig tro mot teksten og en fryd for øyet.
06) The Merchant of Venice (Radford)
Som jeg tror jeg skrev noen få ord om lenger oppe.
07) Rosenkrantz and Guildenstern are dead
Filmatiseringen av Tom (Shakespeare in Love) Stoppards skuespill om to bifigurer i Hamlet får en æresplass på lista. Jeg har ikke gitt opp håpet om at retorikktennis kan bli en folkesport. Det fins mange slike Shakespearemetafilmer (tøft ord!), men dette er den beste av dem synes jeg.
08) Hamlet (Olivier)
Hamlet for de som ikke orker tre og en halv time. Den med Mel Gibson er ikke så verst den heller.
09) A Midsummer Night’s Dream (Hoffman)
Morsomt stykke, særlig for oss som liker Sandman. Mange fine skuespillere som koser seg på den italienske landsbygda. En film til å varme seg på om vinteren.
10) Othello (Parker)
Lawrence Fishburne, Irene Jacob og Kenneth «Dere kan da ikke filme Shakespeare uten meg» Brannagh i en film med litt for stram overleppe, men den får denne plassen fordi jeg liker stykket.
Autobots: Transform and ROLL OUT!
FILMER SETT SIDEN SIST:
NightWatch
Fru Ut var segneferdig etter bursdagsfeiringen til Anne på Lørdag (må vel nesten hilse til alle kjente som var der, jeg holdt fortet i bunkersen sammen med Ut Jr), men var med på at Nightwatch var en møkkete, ekkel og i hvert fall litt tøff film. Etter å ha sett den for første gang på halvannet år må jeg vel innrømme at den tapte seg litt i min anseelse, og at Daywatch er en god del bedre. Akkurat ute på norsk DVD, og har du ikke sett den er den absolutt anbefalt.
_____________________________________________________________
Nyheter
Filmbloggertreff
Jeg planlegger å samle filmbloggere fra hele norge samt lokale størrelser til en geekefest av de sjeldne. Dere som vanligvis kommenterer her er selvfølgelig invitert, skal sende ut en liste til de det gjelder etterhvert. Interesserte kan ta kontakt med meg på gigaloffKRØLLc2i.net . I forumet til Gjemmestedet ligger en tråd til diskusjon og planlegging av dette, jeg anbefaler alle som er innom her å registrere seg i forumet enten de er sugne på en tur til Scheen eller ikke.
Transformers
For de som ikke har fulgt med til nå: Denne kommer i 2007, med Michael (eh, Pearl Harbour, The Island, mannen liker i hvert fall å sprenge shit i lufta) Bay som regissør og blant annet Steven Spielberg som produsent. AICN har et intervju med Bay, og IGN slapp nyheten om et kobbel med skuespillere som snuser på denne tidligere i uka. Jeg er helt på linje med gutta på The Movie Blog når det gjelder denne; kjemperoboter som kaster hverandre inn i bygninger er et opplegg som bare kan tryne hvis robotene får for lite skjermtid. Jeg ønsker meg de originale stemmeskuespillerne også.
AICN når gamle høyder en stakket stund
Mye action på Ain’t it Cool News om dagen: manusanmeldelser for Casino Royale og (blæh) Alien vs. Predator 2, samt tidlig anmeldelse av Mission Impossible III og en drøss med anmeldelser av Silent Hill, blant annet av alle filmanmelderes skytsengel, mannen over menn, Vern.
For å oppsummere for dere som ikke liker skravlete, tykkfalne, rødhårede menn: Casino Royale=potensiale, men overraskende, AvP2=skrot, MI:3=Den beste actionfilmen i sitt slag siden True Lies, minst (hva nå det måtte bety), Silent Hill = Overraskende bra (men mange anmeldere andre steder på nettet har skikkelig hatet den).
Zhang Yimou regisserer åpningsseremonien til Beijing-OL
Og Spielberg er en av konsulentene. Dette innebærer at han tar en pause fra film når han er ferdig med The City of golden Armour. Tør vi håpe på masse Wushu? Takk til KFCCinema.
_________________________________________________
Trailerparken
Masse godsaker denne gangen:
Russiske Trailere så langt øyet kan se
Det eneste folkene på Twitch tilsynelatende elsker mer enn nordisk film (Todd digget til og med Naboer!) er russisk film, og her er det masse godbiter. Wolfhound og Junk har jeg vel såvidt nevnt her tidligere, men Sword Bearer ser også tøff ut…
Brick
Ojsann. Litt treg med denne, men en serie genierklærlinger fikke meg til å ta en kikk på traileren. Den beste highschoolfilmen siden Heathers, via Raymond Chandler? Må.Se.
Tekkon Kinkurito
Gærningene i Studio 4°C (den i mitt hode litt ujevne Mind Game) er tilbake, denne gang med utgangspunkt i en manga fra skaperen av Ping Pong. Denne ser stilig ut.
Re-Cycle
Brødrene Pang, mest kjent for the Eye, står bak denne. Rar, skummel og fin. Spent, jeg. Godt å se Angelica Lee igjen også, i tillegg til The Eye husker jeg henne spesielt fra en nydelig liten film som heter Princess-D.
Arrivederci, Amore, Ciao
Michele Soavi er en av Dario Argentos gamle våpendragere, og da Dario mistet grepet på 90-tallet sto han frem som italias mest politelige skrekkfilmregissør med filmene Stage Fright, The Church, The Sect og Dellamorte, Dellamorte. Denne gangen har han latt skrekkfilmen ligge, ser det ut til. Enda en film jeg må passe på, dette.
United 96
9-11-film-#1. Har fått veldig gode kritikker.
Fred Ut til alle dere med hodet fullt av kjemikalier, dette er mest deres film.
FILMER SETT SIDEN SIST:
Slipp Jimmy Fri
Gratulerer, Christoffer, fra en gammel fan. Gå og se den alle sammen. Det tok hundre år, men endelig har noen laget en norsk film jeg elsker uforbeholdent. Og det er alt jeg har tenkt å si om Jimmy.
DayWatch, for pokker! Og en del annet fint.
FILMER SETT SIDEN SIST:
DayWatch
I fjor kom den kritiske filmuka mi midt på sommeren; på en lørdagskveld så jeg Land of the Dead og avslutningen på sesong 1 av Battlestar Galactica. I år kan den komme tidlig. I går så jeg DayWatch, og i morgen slippes Jimmy Fri.
NightWatch var den tøffeste filmen jeg så i 2004, den kommer på DVD denne uka. Har du ikke sett den bør du det, for å si det forsiktig. Jeg nevnte for et par poster siden at det er vanskelig for meg å lage en fullverdig liste på 10 filmer du MÅ se når du dauer, men NightWatch kravler nedi der et eller annet sted.
Skal ikke spoile noen av filmene, men nøye meg med å si at etter at balansen mellom lys og mørke fikk seg en trøkk i den første filmen handler denne om det endelige forsøket på å starte en utslettende krig. Alle personene som overlevde Nightwatch utdypes, og de fleste ubesvarte spørsmål blir besvart. Vi blir bedre kjent med et par av medlemmene i Day Watch (de slemme), og vår helt Anton får en ny rekrutt med stort potensiale å ta hånd om. Han har ikke mindre å slite med denne gangen, Anton, og forsøker å rydde opp ved å få tak i Skjebnens Kritt (tenk boka til Destiny i Sandman).
Som i Attack of the Clones skal dette være den romantiske delen, som i Matrix Reloaded er det en del psykotisk bilkjøring, og DayWatch unnagjør attpåtil et middelalderslag i Helmsdjupet-skala før fortekstene er omme! Og det er i dette selskapet denne sagaen hører hjemme, både når det gjelder episk størrelse, kvalitet og underholdningsverdi. Bare To Tårn av disse er i nærheten av å være en like bra film.
Filmen er ikke mindre episk enn forgjengeren, men tempoet er en del lavere, og for de som mente den første var litt for lavpannet med all sin heseblesende action er det nok lettere å like denne. Humoren er litt mer fremtredende (og bortimot like svart), handlingen tydeligere og den russiske annerledesheten som gjorde den første så spennende er minst like fremtredende. Klimakset er genialt i oppbygning og overraskende i utførelse. Del tre skal muligens lages på engelsk, jeg lurte fælt på hvordan de skulle få til det, men det blir faktisk ikke noe stort problem.
Jeg elsker disse filmene (for de må sees på som en helhet). DayWatch gjør også NightWatch til en enda bedre film, det er først med denne at man ser hvor komplekst dette universet er konstruert. Det er en skam at den norske kinobransjen i sin kunnskapsløshet og sitt knefall for Hollywood ikke ga disse filmene skikkelig distribusjon og markedsføring.
Årets film hittil? Vanskelig å sammenligne denne med min foreløpige favoritt, Sympathy for Lady Vengeance, men… jo. Jeg tror det. Så gjenstår det bare å vente noen år på DUSK WATCH.
DayWatch trailer
________________________________
AKKURAT LEST FERDIG:
Phillip Roth – The Plot against America
Denne boka gikk gjennom en heftig runde kritikerelskov fra de fine folkene på Bookslut for en stund siden, og jeg har vært nysgjerrig på den siden. Opplegget er at vi følger en jødisk familie samtidig som USA får sin første fascistiske president (Charles Lindbergh) i 1940.
Alternativhistorie er morsomt(World War-bøkene er min personlige favoritt), handlingen er spennende og parallellene til dagens USA synlige. Ikke nødvendigvis en klassiker, men absolutt verdt å sjekke ut.
________________________________
FRED UTs SKIVEANBEFALINGER 2006
#5 THE STREETS – HARDEST WAY TO MAKE AN EASY LIVING
The Streets’ A Grand don’t come for free er kanskje min største favorittplate siden årtusenskiftet, så når Mike Skinner & Co slipper en plate som bare er noen få hakk dårligere får den min soleklare anbefaling. Det er ikke så morsomt å høre om hvor hardt det er å være berømt som det var å leve med i Grands elleve låter lange historie, men låtene (som tar et musesteg nærmere «vanlig» hiphop denne gangen) holder i hundre.
#6 THE FLAMING LIPS – AT WAR WITH THE MYSTICS
Flammeleppene bergtok meg med sine to siste skiver, men denne gangen har de til og med toppet vidunderlige Yoshimi Battles the Pink Robots. Og The Yeah Yeah Song må da være årets singel? Oralwahwah er så tøft, det! En av 00-tallets aller, aller beste skiver hittil. Så bra at jeg knapt har rukket å høre på Streets-plata.
________________________
10 SAGAER (og dermed et drøyt tredvetalls filmer )du må få med deg før du dauer
01) ROMEROS ZOMBIER (4 filmer)
Verdens undergang, samfunnskritikk, blod og smerte.
02) RINGENES HERRE (3 filmer)
Et møst, selvfølgelig, selv om store deler av jordens befolkning vel har fått med seg disse nå.
03) NIGHT WATCH / DAY WATCH / DUSK WATCH (foreløpig 2 filmer)
Sparker Matrix og Star Wars i fillebiter og hopper på restene.
04) ONCE UPON A TIME IN CHINA (6 filmer, men du klarer deg muligens med 1-3 + OUATIC & America)
Tsui Harks versjon av fortellingene om Wong Fei-Hung er briljant actionunderholdning med en smule historie og politikk bakt inn. I overkant frittstående episoder, og litt frustrerende med en del løse tråder, men det gjør ikke så mye.
05) RIGET I-II (To filmer, men borti seks timer)
En slutt hadde gjort seg, men likevel: «DANSKJÄVLAR!»
06) ALIEN QUADRILOGY (Hater navnet. 4 filmer)
Lat som om Resurrection har en skikkelig slutt, drit langt og tynt i Alien vs. Predator
07) STAR WARS (5-6 filmer)
Har ikke lyst til å true noen til å se The Phantom Menace, men ellers er det ikke noen vei utenom.
08)INFERNAL AFFAIRS (2-3 filmer)
Har ikke sett nummer tre, så den kan jeg ikke gå god for, de andre to er så bra at de får plassen foran…
09)THE GODFATHER (3 filmer)
Jeg synes den tredje er undervurdert, jeg. Selv om Sofia Coppola viste seg å være en langt bedre regissør enn skuespiller.
10)X-MEN (3 filmer)
Den beste superheltsagaen; treern kan potensielt dytte den ut av lista.
Fred Ut, Sønn 