Nå enda mer inkonsekvent

Posts tagged “sic transit gloria mundi

Jeg tror.

fjes-2010-05-24-21-29.JPG
Jeg er agnostiker. Når det gjelder det metafysiske har jeg ingen preferanser i noen retning. Men i kveld har jeg behov for visshet, derfor det følgende. Jeg vet det sier seg selv.

1-Jeg tror det finnes galskap i verden, og idioti, men ikke ondskap. Jeg tror alle ønsker og forsøker å gjøre det rette. For de som får føle andres gjerninger på kroppen er dette en irrelevant nyansering.

2-Jeg tror ikke at det var bedre før. Det folk er redde for i dag er vi glade for i morgen. Teknologien går i riktig retning. Folk blir smartere. Livet blir enklere. Men se første trosartikkel.

3-Jeg tror at alle mennesker er født uten skyld og for det meste uten galskap. Alt er miljø. Arv er ingenting (for arv er bare miljø en generasjon tilbake i tid). Det ligger håp i dette, men også håpløshet.

4-Jeg tror at få ting er mindre relevant for et menneskes verdi enn dets kultur, religion, grad av solbrunhet eller hvorvidt det har livmor eller ikke. Du er det du gjør.

5-Jeg tror at kunnskap ønsker å være fri. Jeg tror at kunst ønsker å være fri. Jeg tror at åpenhet gir utvikling og at hemmelighold og at skam hemmer den.

6-Jeg tror, nei jeg vet, at jeg er elsket, respektert og i blant beundret. Jeg trenger dette og er takknemlig for det og forsøker

7-Jeg tror at det i det ovenstående finnes gråsoner og grensetilfeller og at det er svært risikabelt å tolke noe som helst helt bokstavelig. Unntaket er nummer seks.

Reklamer

Vår. Tralala.

18022009

Å levere i barnehagen betyr for meg å stå opp klokka seks og innebærer mye lirking og masing for å gjøre Junior leveringsklar. Han har sjelden vært spesielt lett å dra i gang om morgenen (selv om han paradoksalt nok spretter inn på soverommet litt før seks hver lørdag- og søndag). Vi har det koselig innimellom, men det blir mye nåmåvifortevårslitt, detderkandugjørenårdukommerhjem og nåkommervijammennestenforseintidagogså.

På fredag kom det 30 centimeter med nysnø som kvalte våren for en stakket stund, så da Ut Junior skulle i barnehagen fant vi fram kjelken. Siden jeg ikke har lappen har jeg dradd ham mye på kjelken opp i gjennom, både til dagmammaen (som han ikke kjenner igjen lenger, hvor rart er ikke det?) og til barnehagen. Det var så mye kjappere enn at han gikk. Og når jeg tenker meg om så var han ikke så tung å dra før heller.

Ut junior elsker det, selvfølgelig. Noen gange løper han bak og forsøker å ta kjelken. Noen ganger står han på meiene og roper SNÅOBÅÅRD! Andre ganger, som på fredag, mumler han noe om Mario Kart Wii mens han ser på Gimsøysletta som enda en gang har blitt borte i nysnøen.

Men da vi kom halvveis i bakken ved siden av kirkegården slo det meg plutselig:

Dette var siste gang.

For innen neste gang det er min tur til å levere er kjelken byttet ut med sykkel igjen, og den siste vinteren i barnehagen vil være over for godt. Til høsten er det skolen, dit blir man ikke dradd på kjelke.

Det var en fin morgen. Stille, liksom.

Takk for turene. Du er verdens snilleste, smarteste kuleste fyr og jeg gleder meg til å true deg til å gjøre lekser. Jeg er ikke en av dem som lengter tilbake til tiden da ungene deres var en liten bylt med store øyne som gulpet i den ene enden og tisset i den andre.

Dette var bare siste gang.