Nå enda mer inkonsekvent

Posts tagged “bad craziness

Døde Beibs (en smakløs post)

DaulKim-KoreaNumero6.JWtwhbE2HYSl.jpg

Det hender jo at man har sine melankolske stunder, nordmenn er jo kjent for å se mørkt på ting. På et kølsvart tidspunkt i livet mitt krabbet jeg drita full mot vannkanten med helt seriøse planer om å drukne meg. Og selv om jeg var langt unna å få det til grøsser jeg når jeg tenker på det. Jeg vært der. Og vi er mange som har vært der. Selvmord er en del av vår felles bevissthet, en av mange ting (spontanabort er en annen) vi ikke snakker om. Men alle kjenner noen som kjenner noen som.

I Sør-Korea har de derimot blitt nødt til å snakke om selvmord. Det har vært uungåelig. Så mange koreanske kjendiser har tatt seg selv av dage de siste par årene at den mest praktiske måten å presentere dem på nok er å lage en smakfull tidslinjepresentasjon. Vel, relativt smakfull.

Og dette er bare de jeg fant navn, bilde og årsak på i løpet av et par timers overfladisk research så det er godt mulig jeg har glemt noen (eller blandet sammen noen fakta, gudene vet at det er mye å holde styr på.

Grunnen til at dette kommer opp i dag er at Daul Kim ble funnet død i går i leiligheten sin i Paris. Hun ble visstnok regnet som supermodell (Ikke rart. Wow. Selv om femten kilo til hadde kledd henne), men mye viktigere er det at hun var en blogger. Og en ganske god en. I likhet med en god del av de andre på tidslinja klaget hun over voldsomt arbeidspress og i perioder slet hun med melankolien, men ellers hadde hun såvidt jeg kan se lite til felles med de andre elleve. Jeg tror ikke det er spesielt opplysende eller meningsfylt med alle disse døde koreanske kjendisene, det er bare en kuriositet. Morsomt, liksom. Ha. Ha.

Poenget er heller at jeg blir forbannet når den eneste grunnen til at jeg oppdager spennende mennesker med morsomme blogger er at de har tatt livet av seg. Hvem faen tror de at de er, egentlig? Hvis de syntes jobben var så fryktelig strevsom kunne de hoppe av! Bo under en bro! Gå på heroin! Flytte til Andes! Skrive en dårlig bok! Starte et talkshow!

I stedet sørget de med sitt kortsyn og sin selvopptatthet for å frata verden muligheten for deres selskap. Idioter. De skjønte ikke at det alltid er noen som savner dem. Og det spekuleres i at det har vært en viss smitteeffekt her; Choi Jin-Sil tok muligens livet sitt fordi noen ga henne skylda for at Ahn Jae-hwan tok livet sitt. Når selvmord blir et uttrykk for mote er menneskeheten i store vansker. Lemen? Små spraglete Einsteiner i forhold til oss.

Både i jobbsammenheng og ellers har jeg møtt mennesker jeg ikke fatter hvordan klarer å eksistere. Noen av dem har lagret opplevelsene sine bakerst i hodet og velger rett og slett å ikke tenke på det. Noen har opplevd at livene deres raser helt sammen og har klart å lappe sammen det verste og vakle videre. Noen fantastiske individer greier til og med å bruke det som var DA til å være enda mer takknemlige for hvor greit de har det NÅ.

Når de kan leve, så kan alle. Når alle kan leve, så kan du også. Husk det.

Reklamer

Gjør deg klar / for flammene

Sju år ut i tredje verdenskrig og i startfasen på den menneskeskapte miljøapokalypsen er det ikke helt irrasjonelt å tenke seg at dommedag nærmer seg, men det er likevel grunn til å hevde at Pyotr Kuznetsov har tatt det hele litt lenger enn oss andre pessimister når han fastslår at det hele tar slutt i April/Mai i år.

I November forseglet et tredvetall av  disiplene hans seg i en bunker gravd ut i en åskam like ved bedehuset sitt i den russiske landsbyen Nikolskoye for å vente på dommedag. De tok med seg rikelig med forsyninger i tilfelle de måtte vente en stund. Prester, psykologer og andre forhandlere klarte ikke å få dem ut av fjellet. De truet med å begå kollektivt selvmord hvis det ble forsøkt å bruke makt.

Myndighetene sendte Pyotr til psykiatrisk behandling. Månedene gikk. I slutten av Januar ble han etter sigende banket opp på sykehuset. Etterhvert ble det besluttet å tiltale ham for å oppfordre til vold i bøkene han hadde skrevet. Hele tiden satt disiplene der inne i fjellet og ventet.

I forrige uke ble Pyotr utskrevet og bistod i forhandlingene for å få folk ut av hulen. Samtidig raste deler av hulen sammen. Hvordan han forklarte dette rent teologisk vites ikke, men snøsmeltingen antas å være den fysiske årsaken. Syv kvinner forlot hulen, og slo seg ned sammen med Pyotr i bedehuset. Politiet sperret av området så de kunne få være i fred der. Vitner sa at kvinnene ikke så spesielt medtatte ut.

Denne uka har fler kommet ut, og mer av hulen har kollapset. En av disiplene skal ha uttalt at det var som om Gud åpnet hulen for dem.  I går ble Pyotr innlagt på sykehus med hodeskader, han skal ha forsøkt å begå selvmord ved å slå seg selv i hodet med et trestykke. Tidligere på dagen hadde det blitt hevdet at skadene hans skyldtes et slagsmål med disiplene, men det var nok først og fremst et forsøk på å få inn litt poetisk rettferdighet i denne historien.

I går satt fortsatt 11 mennesker i hulen og ventet på dommedag.  Kommer de ikke ut snart trenger de neppe å vente lenge. At de tror at strekkoder er onde, kun drikker melk rett fra kua, nekter å se TV og er overbevist om at de får dømme levende og døde når det endelig blåses i basunene er, når jeg tenker meg om, egentlig ikke så morsomt likevel.

En lokal bonde uttrykte forundring over disiplenes iver etter å komme under jorda. Han sa at dit kommer vi alle uansett, men det er en del å ta tak i her oppe først. Bra mann.