Nå enda mer inkonsekvent

Filmer siden sist: Snurrebassen til Leonardo DiCaprio

INCEPTION

Jeg har tidligere nevnt at jeg egentlig ikke liker Christopher Nolan som regissør. Det handler bare om smak, men jeg opplever personene i filmene hans som overfladiske og manusene hans som unødig preget av gimmicker. the Dark Knight er den første av filmene hans jeg virkelig har elsket, sannsynligvis fordi persongalleriet der var etablert fra før og fordi filmen var enormt sterk i andre ledd. Selv der lot jeg meg forsiktig irritere over den Nolanske trang til å lure seeren og til å forsøke å bygge opp spenningen på flere fronter samtidig på vel kunstig vis.

Inception så ut til å være årets film. Jeg digget som sagt DK, traileren lovet oss paradigmeskiftende SF på høyde med første Matrix (det er lett å glemme hvor fantastisk den var). Jeg er stor fan av flere av skuespillerne. Etterhvert som forhåndsanmeldelsene nådde hypen orkan styrke.

Akkurat det er nok hovedgrunnen til at jeg hang meg opp i småtingene som ikke fungeret undereveis mer i litt for stor grad, for det er ingen tvil om at Inception er så mye smartere, original og gjennomført en gjennomsnittsblockbusteren at det faktum at den skuffer inn penger gir meg håp for menneskeheten. Jeg elsker at ikke alt forklares (selv om de som påstår å ikke ha skjønt denne har overdoset på sokker og One Tree Hill).

Men den er heller ikke fullt så sprek som alle sier. Personene (med unntak av fantastiske Ken Watanabes antihelt) er todimensjonale. Nest nederste etasje av drømmeverden føles som en lam James Bond- pastisj (litt surrealisme såpass langt ned i underbevisstheten, kanskje? Litt villskap i det minste?). Det hele er ikke på langt nær så spennende som det kunne vært. Sistebildet er litt genialt, men også litt billig (god lyddesign der). DiCaprio og Ellen Page er gode som vanlig, det hele er (som alltid) engasjerende på det rent intellektuelle nivået og soundtracket er fint. så se den for all del.

Men Shutter Island var bedre hvis du av en eller annen grunn bare skal se Leo en gang i år.

DESSUTEN

Var Johnnie Tos Vengeance som vanlig fra den kanten. Svært underholdende, stilisert velspilt og ikke så rent lite sentimentalt. Morsomt med så mye engelsk dialog. Den franske rockeren Johnny Hallyday er et spennende bekjentskap, han er flott her. Severdig, selvfølgelig, men fans av To og Hong Kong har sett det meste her før.

I natt så jeg en skikkelig luguber film som med stor sannsynlighet dukker opp i katakombene. Gled og gru dere.

Jeg har også sett litt TV. Første episode av Dollhouse var svært skuffende. Får prøve litt til før jeg bytter inn, men det frister ikke med en episode til. En venn av meg ville kalt dette en skikkelig innertreer. Da var animeserien Gintama, med postmoderne intriger i en moderne samuraiklan, langt å foretrekke. Den så jeg via den flotte CrunchyRoll-appen på iPaden. Verdt å sjekke ut for dere med fjøl.

Advertisements

2 responses

  1. Fine overskriften! Ikke gi opp Dollhouse sånn med en gang. Selv om den ikke har humoren til de andre Whedon-seriene, så blir det en ganske fin drama/actionserie etterhvert. Synes nå jeg.

    august 11, 2010, kl. 14:03

  2. Karl Ruben

    Dessverre må du vente til godt uti førstesesongen før Dollhouse begynner å levere de sedvanlige Whedon-magaslagene, men som Sonja antyder, ventingen er verdt det.
    Skrivingen er én ting, men serien rommer etter hvert noen skuespillerprestasjoner som er til å få bakoversveis av. Og nei, det er ikke Eliza Dushku som står for dem.

    august 12, 2010, kl. 21:19

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s