Nå enda mer inkonsekvent

Filmer siden sist: Opptur og griseri

DISTRICT 9

Ikke bare har Peter Jackson produsert Neill Blomkamps debutfilm (de skulle egentlig lage filmversjonen av Halo sammen men prosjektet strandet), D9 lukter Bad Taste lang vei. Hadde Jacksons karriere fulgt en rettere linje hadde dette vært filmen han lagde etter tjuefem år. Effektene er bedre, manuset er smartere, men den skjære gleden over å kunne sprenge mennesker i bittesmå kjøttklumper, rive negler og tenner ut av dem og la dem spy guffe er den samme. En og annen mamma som hadde blitt overtalt av elleveåringen sin til å se D9 så litt overrasket ut.

Slik har vi det  i 2009. Splatterfilmene går rett på kino med femtenårsgrense, og mykpornoen på fredagskvelden (les True Blood) har blitt snakkis og kan sees usensurert på statskanalens nettsider av hvem som helst.  Ikke at jeg klager, tvert i mot. Dette er nesten et FredUtopia. Jeg kan passe mine unger så kan dere passe deres. Men nok om det;

Ikke bare er D9 herlig grisete, den er ikke så rent lite smart også. Ikke bare er stakkarslige romvesener i sørafrikanske plankeby en klar kommentar til det gamle apartheidregimet, det er også en mer dagsaktuell harsellering med verdens flyktningproblem. Og skulle dette virke for cerebralt for deg må du huske på at du får plenty med eksplosjoner også. Og kannibalisme, dyre(romvesen)sex, og noen skikkelig slemme gangstere fra Nigeria (Nigerianerne har ironisk nok kalt filmen rasistisk).

I en litt for lang actionsekvens mot slutten glemmer Blomkamp og Jackson at de er i ferd med å lage en liten sf-klassiker og i steden bestemmer de seg for å lage Transformers 3, men i det store og hele er dette en triumf; blottet for stjerner, hundremillionderdollarbudjsett og samlebåndsmentalitet. Og den har beste anslaget for en mulig oppfølger jeg har sett på en stund. Ingen tvil om at du må få med deg denne.

De som kaller dette årtusenets beste sf-film så langt er imidlertid historieløse. Til tross for sin prikkfrie utførelse har D9 knapt en eneste ide vi ikke har sett mange ganger før. En nydelig sammensatt blanding av Bad Taste, Tsotsi, the Fly, Starship Troopers, og Indepence Day er en uslåelig kinoaften uten at vi trenger å geniforklare den.

UP

Jeg så den i norsk versjon i 3D sammen med Ut Junior og Fru Ut. Med litt godteri kom hele gildet på over fem hundre spenn. Tror ikke det blir så veldig mange 3D-filmer i året på meg. Og selvfølgelig klarte den tilsynelatende imbesile kinomaskinisten på Lundetangen (det er BESTANDIG noe!) å miste bildet TO ganger slik at vi ikke fikk set trailerne. Det er utilgivelig til den prisen.

Som i Oppdrag Nemo er åpningen av Up ekstremt dristig; vi får både død og spontanabort. At det tør!  Ut Junior, som ikke er ukjent med noen av delene, forstod og lot seg røre uten å bli knust. Det sier vel litt om formidlerkunsten på lerrettet. Problemet er at denne lille prologen inneholder alt av historie. Ingening som dukker opp etter prologen er spesielt spennende. Hvis du hadde kommet inn i kinosalen etter tjue minutter av Up ville dette vært den i særklasse svakeste Pixarfimen. Det skjer veldig mye, men filmens hjerte er fortsatt mannen, huset og fjelltoppen. Alt det andre er der for at vi skal nå halvannen time.

Jeg har aldri vært Pixars største fan (jeg elsker Wall-E (apropos den beste sf-filmen dette årtusen!) og Nemo, men resten er bare OK i min bok), men beundrer dem for gang på gang å ta store sjanser. Å ha en hovedperson på åtti er sjansespill på linje med å åpne Wall-E med førti minutter uten tale.  Og de kommer i havn denne gangen også. Vi lo, skvatt og gapte litt av flysekvensene i 3d. Men følelsen av et visst antiklimaks etter Wall-E er uungåelig.

DESSUTEN

Gikk Pinocchio på Disney Channel forrige fredag, den hadde jeg ikke sett i voksen alder. Animasjonen er aldeles fantastisk, dette håndverket har aldri blitt overgått. Og jeg er litt svak for moralismen også. Skulker du skolen blir du forvandlet til et esel, og nesa di blir lenger for hver løgn. Det er heller ikke mulig for meg å høre When you wish upon a Star uten å få litt klump i halsen.

Også har vi hatt repriserunder på Repo! (som faktisk fikk Fru Ut til å felle en liten tåre på slutten) og the Saragossa Manuscript (som imponerte med sin barokke fortellerkunst også ved andre gjennomsyn).

Advertisements

3 responses

  1. D-9 hadde jeg faktisk hørt pent lite om, annet en et par trailere som egentlig ikke fortalte noenting annet enn at romvesen var involvert. Men filmen var jo ganske god. For en som ikke er spesielt glad i gamle filmer, sci-fi eller bad taste, så var dette absolutt noe av det bedre jeg har sett i «sjangeren». Både jeg og kona ble litt skeptisk helt i starten, men det tok ikke lang tid å bli slukt inn. Det som også gjorde mye av filmen for meg var at den tok på seg et kultstempel med en gang. Ihvertfall for den gjennomsnittlige mannen i gata.

    PS: Når skal folk forstå hvor dårlig Independence Day egentlig er?

    oktober 12, 2009, kl. 06:47

  2. netcomrintrah

    Når vi snakker om at tidene forandrer seg, legg til at Menn som hater kvinner er en av de råeste hevn/exploitation-filmer jeg har sett. Og den leses og sees av sarte jazz-tanter og andre kultiverte personer uten at noen hyler opp om videovold.

    Verden går virkelig fremover!

    oktober 12, 2009, kl. 18:25

  3. Der satte du ord på «UP» for meg! Såg den også i 3D, ser ikkje heilt poenget med 3D, men måtte få opplevd det eingong. Er nok litt større fan av «Cars» og «Ratatouille», men synst også at resten er OK. «Oppdrag Nemo» vil eg sjå igjen før eg uttalar meg om 🙂

    oktober 14, 2009, kl. 17:38

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s