Nå enda mer inkonsekvent

Filmer siden sist: Kortskalle for Viderekomne og andre fortellinger fra Fronten

INGLORIOUS BASTERDS

Tittelen er en avledningsmanøver, for denne filmen handler (som Kill Bill) egentlig mest om hevn, og litt om film. Og det kan hevdes at Brad Pitt og hans Bastarder er bifigurer, eller til og med en MacGuffin (slå det opp). Ikke har filmen noe som helst med den originale the Inglorious Bastards å gjøre heller (bortsett fra en morsom cameo).

Traileren er en avledningsmanøver, for hvis du trodde du skulle få et blodbad, en voldsorgie rettferdiggjort som payback for holocaust så får du bare nesten det. En og annen skalpering, et par ansiktsmodifikasjoner med kniv, en home run; selv om det vi får se er skikkelig ekkelt kan man argumentere for at i lys av krigens grusomheter generelt, og Bastardenes framferd spesielt, er Tarantino ganske forsiktig med ketsjupen denne gangen.

Og at dette skulle være en actionfilm er en avledningsmanøver, for alle som har sett en Tarantinofilm vet at alt av handling egentlig er overflødig. Hans filmer lever når to mennesker sitter ganske stille og snakker til hverandre, og i mer enn to av Basterds nesten tre timer er det alt som skjer. Filmen starter med borti tjue minutter med to menn som røyker pipe og drikker melk. Det er klart rompa blir litt nummen, men kunne man kutte noe? Jeg klarte ikke å finne stort.

Det er litt for lenge siden noen har sagt det, så det er greit å minne folk på det: Brad Pitt er ingen stor skuespiller. Han er en kjekk, intelligent man som liker å prøve å late som, og aller best liker han å late som at han er litt stygg og litt dum. Han er god til dette fordi han ikke er så god på dette. Karakteren hans her (og i f.eks Burn After Reading) er så drivende god fordi  vi tydelig kan se hva han tenker, han har ingen dybde, ingen dimensjon. Pitt gjør ikke dybde, i hvert fall ikke ofte, men Aldo, Basterdenes leder, har heller ingen dybde. Og når han endelig møter Hans Landa, jødejegeren som har så mange skjulte talenter at han på et tidspunkt tryller fram pipa til Sherlock Holmes, blir det tydelig hvorfor Tarantino bruker Pitt.

Filmens egentlige protagonist er Shosanna, som vil drepe nazister på en helt annen måte enn Basterdene, og som beleilig nok eier en kino. Dermed kan Tarantino bruke filmmediet han elsker som symbolikk, som moment i handlingen, som scene og som spesialeffekt på en gang. Tipper han lo henrykt da han så hva han var i ferd med å lage. Det var en stund siden sist han klarte å kombinere de tre hovedprosjektene.

1) Å lage små, søte referanser til absolutt alle bra filmer i filmhistorien

2) Å formidle handling gjennom dialog så fengslende at alle som som får lov til å si noe i en Tarantinofilm har mulighet på en beste birolle -oscar.

3) Å fortelle en real røverhistorie.

Jeg elsker Kill Bill, men den har strengt tatt ingen historie. Sist han klarte å kombinere alle tre på en tilfredsstillende måte var i Jackie Brown.  Og når han opererer på dette nivået er herr T (for å parafrase Beck Hansen) så langt foran alle andre at han snart tar seg selv igjen.

«I think this just might be my masterpiece.»

Sannelig.

CROWS ZERO

For en del år siden så jeg Volcano High, en veldig underholdende koreansk actionfilm om studenter på verdens hardeste skole som brukte kung fu og spesialeffekter til å slåss om å være skolens tøffeste. Dette er på mange måter samme film, men basert på en annen manga og regissert av Takashi Miike.

Overraskende nok tar ikke Miike så voldsomt av verken med slapstick eller ultravold. Han gir heller historien en aning realisme (gutta er ikke fremmede for å grine litt når ting ikke ordner seg, det stilles et og annet spørsmål til hva som er vitsen med all slåssinga) og sørger for at grensen mellom de snille og slemme hviskes ytterligere ut. Til slutt spiller det nesten ingen rolle for publikum hvem som vinner. Moralen er at du ikke kan være den kuleste på ungdomsskolen i all evighet.

Dette er Miikes kanskje mest tilgjengelige film. Enkelte eksentriske momenter er fortsatt til stede,  men de balanseres og kontrolleres. Og dette er den mest engasjerende martial arts-filmen (ikke at det er så mye kunst og verdighet over knokkelkampene her)  på en stund. Har du savnet fillmer med pene mennesker som banker driten ut av hverandre er dette et svært godt alternativ. Og det er faktisk litt mer enn det her også. Jeg skal straks bestille Crows Zero 2.

DESSUTEN
Er In Bruges en strålende liten film om vakker belgisk by som skjærsild, med Colin Farrel (like undervurdert som Brad Pitt er i ferd med å bli overvurdert) og Brendan Gleeson som fortapte sjeler. Anbefales alle, og hadde det ikke vært for kråker og basterder skulle jeg spandert en god del flere ord på den.

[Rec] er på samme tid en bedre og dårligere film enn Romeros Diary of the Dead, som den ligner en hel del på. Romeros film er mer ambisiøs, men Rec er mer helhetlig og uten Diarys skjønnhetsfeil. Samtidig har den ikke et originalt bein i kroppen. Se den med noen som har sett færre zombiefilmer enn deg.

Flushed Away ble til i samarbeid med Aardman animations (folka bak Wallace & Grommit og sauen Shaun), så til å være en middels animasjonsfilm er humoren skikkelig bra. Synd det ikke er så mye annet der.

Jeg har sett oppfølgeren til en av årets katakombefilmer også. Den har en flott sekvens med en Pterodactyl, men siden den mangler den første filmens skarpe manus faller den stygt sammen etterhvert. Så kan dere lure.

Og det minner meg på…

K MINUS 27 DAGER

…bare for å ha sagt det.

Reklamer

5 responses

  1. Gleder meg så til Crows 2, japanske skinheads 🙂 Åpningsscenen med The Street Beats (I Wanna Change) er så genial og tøff!

    august 30, 2009, kl. 09:34

  2. Vent, får vi den UTEN pterodaktyler???

    For øvrig bra sagt om Pitt og Basterds + In Bruges er den fineste filmen jeg har med rosa cover, tett fulgt av Big Nothing.

    august 30, 2009, kl. 11:50

  3. Iversen: Ingen kommentar. Det får være måte på:)

    Og Marie Antoinette er nok min favorittfilm med rosa cover. Men jeg har som kjent nesten ikke noe testosteron i kroppen.

    august 30, 2009, kl. 12:16

  4. In Bruges har jeg tjuvlånt så lenge at hun jeg lånte den av flytta til Stavanger og sa jeg bare kunne beholde den.

    Etter dette tror jeg at jeg snart skal se den også!

    august 31, 2009, kl. 21:36

  5. Tilbaketråkk: Hjorthen ser film: Det var en gang en krig – Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s