Nå enda mer inkonsekvent

Filmer siden sist: Detoroito Metaru Shiti etc.etc.etc.

PUBLIC ENEMIES

Det var Miami Vice som endelig fikk meg til å forstå at Michael Mann er genial. Hverken Heat, Collateral eller de tidligere tingene hans gjorde det helt for meg, men i Vice (han sto også bak den opprinnelige tv-serien) møtte den aggressive stilen hans en lett fantastisk James Bond-ete handling. Manns rollefigurer er alltid større enn livet, og den ikkeheltvirkelige verdenen Tubbs og Crockett bebodde passet perfekt. Svært mange mislikte den, men jeg forsvarer Vice som en av tidenes fem beste actionfilmer til jeg dør.

Public Enemies har mange av de samme styrkene som Miami Vice, men er nok lettere å like for flere. Denne gangen forholder Mann seg til faktiske hendelser, nærmere bestemt 30-tallets jakt på bankraneren John Dillinger (Johnny Depp i nærheten av toppformen). Foran i den etterhvert veldig store lynsjemobben finner vi J. Edgar Hoover (som er mest interessert i å bli den som har kontrollen) og Melvin Purvis (som er mest interesser i at lov og orden skal gjenopprettes). Christian Bale spiller Purvis slik at vi glemmer at han dreit seg ut i T4, og det er han og Depp som denne gangen er Gutta Som Kan Jobben Sin Så Veldig Veldig Godt. Gutta Som Kan Jobben Sin Veldig Veldig Godt gjenfinnes i alle Michael Manns filmer. De er større enn livet disse gutta her også.

Manns 30-tall kommer til oss gjennom rufsete digitalvideofotografering som bringer oss så nær at vi må dukke for stikkflammer fra tommyguns. Noen har klaget på at gangsterfilmer ikke skal se slik ut, men jeg er ganske sikker på at det var omtrent slik det var. The Blair Witch Tommygun Project.

Depps Dillinger er en tragisk figur, en av de siste skikkelige kåbbåiene, du vet han ikke kommer til å rekke å ta av seg skoa for å dø. Det var helt unødvendig med en kjærlighetshistorie for å få fram dette, men heldigvis spilles dama hans av Marion Cotillard. Det er ikke vanskelig å tro på at Dillinger kunne ordne seg hvilken dame som helst; det er en stor utfordring å få en gangstergroupie til å virke både sterk, modig og selvstendig. Vi tror på kjærlighetshistorien også.

Men dypest sett handler filmen om hvordan tida for politi og røver, drager og monstre går mot slutten og erstattes av vår tid, der teknologi er farligere enn maskinpistoler. Istedenfor Dillinger har vi Piratebay, Babyface Nelson er byttet ut med Osama Bin Laden. Og hadde det ikke vært for mesterverk som dette hadde de vært glemt alle sammen.

DETROIT METAL CITY

Eksentriske Japanske komedier basert på Mangaer er alltid spennende, men for hvert mesterverk (Ping Pong, Kamikaze Girls) fins det fem filmer som denne, en utrolig masete og teit film om en tassen liten bondegutt med et hemmelig dobbeltliv som vokalist i Japans slemmeste metalband.

Det er enkelte bra ting her (moralen er at også den svarteste, teiteste slemmeste metal kan gjøre livet verdt å leve, rockekua er sjef, scenen der den Onde Satanisten lærer lillebroren sin å kjøre traktor likeså), det er bare det at vår helt er en usedvanlig veik, sutrete og slitsom fyr. Du håper og håper på at han skal bli overkjørt av en buss eller ikke, men det skjer aldri. Skuffende.

EARTH

Den andre filmen i Deepa Mehtas elementserie (de to andre heter Fire og Water) omhandler opprettelsen av Pakistan i 1947 og forteller om en venneflokk bestående av parsier, hinduer, sikher,  og muslimer som rives i fillebiter (nesten bokstavelig talt) av delingen av India og den dype riften som åpnes mellom (spesielt) hinduer og muslimer. Dette er smertefullt territorium, og filmen er da også forbudt i Pakistan.

Det er noe belærende og overtydelig over filmen som tar noe av kraften ut av den, men sympatiske karakterer (FU,S-helt Aamir Khan imponerer spesielt) gjør at klimakset blir knusende i sin uungåelighet. En lettere, mer konvensjonell og svakere film enn forventet, men en viktig historieleksjon.

HAPPY-GO-LUCKY

Jeg burde egentlig latt Fru Ut anmelde denne, for hun elsker Mike Leighs Naken, men hun er opptatt med å ruge, så jeg får gjøre jobben. Dessuten likte vi denne begge to.

Det er ikke så lett å forklare hva denne filmen handler om, for som livet er den uryddig, tilfeldig og selv om det er mening og røde tråder å finne er de kanskje ikke så tydelige, eller viktige. La oss nøye oss med at det er et portrett av Poppy, som er lærer, singel i storbyen og ukuelig positiv. Noen tar sykkelen hennes slik at hun må ta kjøretimer. Kjørelæreren hennes er ikke så rent lite spesiell.

Sally Hawkins må bære hele filmen på skuldrene sine, for vi følger henne absolutt hele tiden. Når en film er et portrett av en person på denne måten er man helt avhengig av å orke å være sammen med dette mennesket i halvannen time, og i tilfellet Poppy er ikke det noe problem. Tror ikke jeg kunne vært typen hennes eller noe sånt, men hun er ganske morsom, veldig snill og litt søt, og hun setter farge på verden rundt seg. Da blir filmen også fin.

DESSUTEN

Dementia 13 er en liten skrekkfilm om dystre ting som skjer med en dyster familie i et dystert slott. Den er mer kunstferdig utført enn de fleste Roger Cormans produksjoner; så er den da også regissert av en lovende ung mann ved navn Francis Coppola. På sitt beste er stemningen som i Night of the Living Dead eller Carnival of Souls, men handlingen er ikke skikkelig skrudd sammen og slutten kommer litt for brått. Verdt en kikk. Last den ned lovlig og gratis her.

Istid 3D er etter mitt syn den mest underholdende av de tre, men jeg er overhodet ikke noen fan. Disse filmene består stort sett av pelsdyr som faller hylende ned skråninger, og det blir ganske kjedelig i halvannen time. Kinoen min viste den imidlertid i 3D, og på den fronten hadde det skjedd spennende ting siden jeg så Freddy´s Dead midt på nittitallet en gang. Gleder meg til mer 3D, men for 120 spenn bør filmen være bedre enn dette.

Også har jeg spikret enda en katakombefilm. En søt liten en som nok får åpne ballet i år.

Advertisements

8 responses

  1. Jeg likte Miami Vice nesten like godt som deg.

    Har ikke sett Public Enemies ennå. Har sett traileren, og er litt bekymret.

    Det virker som at denne filmen gir HD et dårlig rykte, blant «vanlige» kinogjengere. Fordi de nå er klar over HD, og her bryter det såpass med hvordan man forventer at denne typen film skal se ut, at folk faktisk legger merke til det. Og da tenker de at, det er sånn digital film ser ut, STYGT!

    Mens det selvfølgelig bare er Manns personlige (sære) preferanser innen HD-estetikk som ser sånn ut, med 1/24 lukker og 2/3″ sensor og generelt, han etterstreber på ingen måte at det skal se 35mm-vakkert ut.

    Jeg likte det da jeg så Miami Vice, men nå gjør det meg mest bekymret.

    juli 27, 2009, kl. 13:59

  2. OK, prøver å lage en filmantrop-diskusjon ut av den kommentaren.

    juli 27, 2009, kl. 14:20

  3. Mange har påpekt at stilen ikke passer innholdet denne gangen, men jeg er veldig uenig. Det eneste som er litt rart er at action/skytesekvensene, spesielt den i skogen, ser enda røffere ut enn resten, for meg ser det ut som om han har brukt noe høyhastighetsgreier eller noe der, men det er kanskje bare lyssettinga som lurer meg. Men det er bare tøft, for meg kunne hele filmen godt sett sånn ut.

    juli 27, 2009, kl. 14:34

  4. DMC: Animeserien var god, spillefilmen manglet den grovere humoren man fant i serien. I ettertid føltes det ut som om en selvbiografi myntet på Michael Kiske fra Helloween. Kamikaze Girls ble jeg aldri imponert over. Skal gi den en sjanse til.

    juli 28, 2009, kl. 10:03

  5. Hihi. De er ikke så tøffe som de tror de er, nei, selv om tekstlinja «I raped my Mum and I´ll do my dad next» er litt barsk. Hypp på katakomber i år forresten?

    juli 28, 2009, kl. 14:09

  6. Hehe, den er bra. Synd at lille grisegutt aldri ble vist i spillefilmen. En viktig ingrediens på scenen.

    Problemet mitt med katakombene er at jeg sliter med astma og problemer med luftveiene hvis inneklimaet blir for dårlig. Da tetner det seg helt til. Tar bare en halvtime så er det i gang. Jeg har også en kronisk tarmbetennelse som slår meg ut til tider, så jeg vet aldri hvordan dagen blir. Jeg pleier å ha to-tre pauser under en film, så jeg tror katakombene blir vel tøft for min del. Pleier å bli grinete hvis jeg ikke kommer meg vekk fra skjermen etter en stund, så da ville du ha sittet i samme rom med en grinebiter med luftveisproblemer (nese og lunger altså!). Jeg tror jeg skåner dere for den opplevelsen. 😉 Men takker for invitasjonen!

    juli 29, 2009, kl. 09:51

  7. Jäklar. Katakombene ville vært et personlig helvete for en med dine helseproblemer. Du hadde rukket tjue dopauser og hadde sikkert besvimt et titall ganger også. Har stor forståelse for at du styrer unna!

    juli 29, 2009, kl. 11:01

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s