Nå enda mer inkonsekvent

Man kan da ikke grave opp alle nyheter selv?

Innimellom blusser det opp diskusjoner om forskjellen på «Ordentlige» journalister og bloggere og andre nettbaserte amatører. Et av hovedargumentene mot bloggosfæren er at den ikke bedriver journalistikk, men kun videreformidler andres ispedd syrlige kommentarer. Så som en representant for bloggosfæren kan vel ikke jeg være dårligere:

7.56 i morges norsk tid (i følge RSS-leseren min) publiserte New York Times en artikkel om Barack Obamas lesevaner.  Det er en riktig fin artikkel, så les den og kom tilbake hit etterpå…

Ok, ferdig? Grunnen til at jeg kom over denne artikkelen var at jeg abonnerer på RSS-feeden til nyhetsbloggen the Huffington Post. Her er deres behandling av saken, publisert 14.24.

Greit nok, ikke sant? En vanlig syndikalisering av artikkelen med kildeanvisning, litt av artikkelen og en lenke til originalen hvis du vil lese hele.

Tjue minutter senere publiseres denne versjonen på dagbladets nettside, skrevet av Hilde Marie Tvedten. Hun oversetter sitatene direkte, forandrer artikkelens struktur og legger til følgende setning:

«I Norge er Obama selv som forfatter foreløpig mest populær. Hans to bøker «Mot til å håpe» og «Å leve en drøm» er nykommere på boklista her i Norge denne uka. «

Tvedten har kreditert New York Times som kilde og lenket til originalen, så enhver som vil lese kan se hvordan hun har behandlet artikkelen, men det jeg lurer på er følgende:

1) Er det å oversette en tekst  for så å legge til en setning nok til å kunne sette sin egen byline på en artikkel?

2) På hvilken måte skiller dette seg fra » journalistikken» amatørene i blant blir beskyldt for å bedrive?

3) Har Dagbladet noen avtale med New York Times som gir dem tillatelse til å gjengi deres materiale på denne måten?

og

4) Leser Tvedten Huffington Post? Og hvis hun gjør det, burde Huffington Post i så fall krediteres?

Jeg har sendt en kopi av denne posten til henne per mail, hvis jeg får noe svar skal jeg gjengi det i kommentarfeltet. I mellomtiden kan dere andre kanskje si hva dere mener der?

Reklamer

9 responses

  1. 1) Da skal den i så fall KLART vise at det er snakk om en oversatt nyhet.

    2) Det gjør den ikke.

    3) Vet ikke, men tviler. Gjelder sitatretten for rene oversettelser? Dette har jeg alt for lite peiling på, men håper noen kan bidra, for det er interessant!

    4) Helt sikkert, og ja selvsagt.

    Nettavisen er stramme på dette, bare at de gjerne driter i å kreditere kildene sine. Jeg har ved fire anledninger ferska «journalister» i Nettavisen i rene oversettelser fra andre engelskspråklige nettsteder, reaksjonen er stort sett «ops, det glemte jeg» eller null svar og slettet artikkel.

    november 18, 2008, kl. 18:21

  2. Dette skjer jo hele tiden oppdaget jeg når jeg begynte å lese nyheter på utenlandsk. Dagbladet er ganske ille, på nett ihvertfall, oversettelsene finner ikke alltid veien inn i papirutgaven. Veldig ofte leser jeg saker i Dagbladet som jeg leste to dager tidligere i NY Times, Washungton Post, eller The Guardian. Men de har blitt noe bedre på å kreditere kildene sine etterhvert.

    Ja…i går klippet jeg forresten en sak fra Daily Mail om en forsvunnet navle, bare for å oppdage senere at VG hadde kommet meg i forkjøpet, så de gjør det jo de også.

    november 19, 2008, kl. 11:45

  3. Heidi

    4: Nei, dette er faktisk brudd på åndsverkloven, sitatretten dekker ikke dette.

    november 19, 2008, kl. 12:08

  4. anonym

    Dette er det som Hjorthen sier tradisjon for i norsk presse og er veldig utbredt. Har kanskje blitt enda mer vanlig på nett. Ofte er ikke oversettelsen helt eksakt, artikkelens poenger «omskrives» istendenfor avsnitt for avsnitt slik at den innholdsmessig er et plagiat selv om alle setningene ikke er oversatt ord for ord. For de som hovedsaklig leser nyheter på engelsk er det som Hjorthen er inne på, slående hvor mange artikler man «kjenner igjen» i norske medier noen dager senere. Forskjellen på bloggere og journalister er at førstnevnte som regel alltid lenker til kilden sin og klipper inn korte avsnitt fra orginalartikkelen eller på andre måter gjør det klart at det dreier seg om en videreformidling/oversettelse, ofte ispedd egne kommentarer. Profesjonelle journalister har derimot en tendens til å skjule sine kilder, og la artikkelen fremstå som et selvstendig verk selv når det ikke er det.

    november 19, 2008, kl. 12:34

  5. det er også en annen viktig forskjell da amatøren ikke får betalt for jobben sin. Dette gjør journalistens jobb per definisjon til kvalitativt bedre enn bloggerns….
    😉
    Gode poenger – bra at du arresterer msm for slikt!

    november 19, 2008, kl. 12:44

  6. tomprat

    Off-topic: Takk for lenken til DesiHits.com. Sitter og hører på det nyeste innen bhangrascenen her nå. Glimrende!
    http://skaperen.wordpress.com

    november 19, 2008, kl. 16:07

  7. Hehe, joda, alle rapper fra hverandre fra tid til annen, også såkalte profesjonelle journalister. Hvorfor en artikkel blir kvalitativt bedre ene og alene fordi Journalisten får betaling forstår jeg ikke, ut over det faktum at man da får bedre tidtil å kvalitetssikre stoffet. Det jeg derimot ikke forstår er hvorfor dette med «tyveri» av hverandres ideer er en overraskelse, eller for såvidt hvorfor det er et problem overhodet.
    Også er det dette med bloggernes eksistenisalistiske angst da… Det kan se ut som mange bloggere føler en konstant trang til å rettferiggjøre sitt virke som bloggere og derfor ender med å gjennomanalysere seg selv gjennom endeløse metadiskusjoner. Det er et morsomt fenomen, men er det nødvendig? (Jeg gjør meg selv skyldig i denne leken selv fra tid til annen, men det betyr jo ikke at det nødvendigvis er viktig av den grunn.

    november 20, 2008, kl. 10:48

  8. Etter de profesjonelle medienes etterhvert tallrike nedsettende kommentarer om bloggerne har jeg i grunnenen fått inntrykk av at denne problematikken er minst like synlig motsatt vei?

    Det ligger en viss narsissisme i bunnen hos de fleste bloggere, jeg er helt enig i det. Jeg føler likevel ikke for min del at jeg trenger å angripe avisene for å eksistere. Jeg er ikke spesielt bitter over at jeg ikke får betalt for det jeg gjør, det er jo tross alt sjelden jeg leverer tilnærmet journalistisk stoff overhodet.

    Hvis jeg i blant freser mot det som pleide å være Akersgata er det ikke for å fremheve meg selv, men for å protestere mot latskapen og lavmålet som spesielt VG/Dagbladet ofte representerer. Se på overskriftene deres gjennom et år, det er dette gjennomsnittsnordmannen leser!

    I dette konkrete tilfellet er jeg også genuint nysjerrig på prosessen bak en slik artikkel. Var det bare sånn, liksom?

    Det er jo også litt gøy i blant å være filistineren på høstutstillingen som sier at det der kunne jaggu jeg også klart. Det er så sjelden jeg har mulighet til det…

    november 20, 2008, kl. 13:45

  9. Dette er en trend jeg har merket en stund. Selv om jeg er journalist så må jeg vil innrømme at ikke helt vet hva legaliteten er rent presseetisk på et slikt tilfelle som dette.
    På den annen side så har jeg har sett alt for mange prrofesjonelt skrevne pressemeldinger bli omskrevet nødtørftigst for så bli publisert i min tid som journalist.

    november 20, 2008, kl. 15:37

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s