Nå enda mer inkonsekvent

Tre akkorder og sannheten

Alt starter i jorda, antakelig et sted i afrika, antakelig et sted med trær. Noen fant ut at man kunne dunke ting sammen slik at vi fikk rytme. En tung monoton bassline med synkoperte trommeslag på toppen. Så sang, vekselsang, korsang, solosang.

Før noen kunne si hearthedrummergetwicked var menneskets egentlige hjerteslag i gang.

Pulsen spredte seg sakte utover verden. Først med strømmen av slaver, senere med voksruller, vinyl, radiobølger, nuller og enere. Til slutt endte vi opp med liksomganstere, idolidioter og datteren til Billy Ray Cyrus; verdenshjertet hopper over et og annet slag, men fortsatt dunker det.

I blant hører jeg musikk som jorder meg. Det føles som å dyppe tåa i denn samme strømmen som kvinnene bader i når de føder og ungene tilbringer det første halvåret i. Det er her vi kommer fra alle sammen. Vi er alle brødre og søstre. VI glemmer det ofte, men innerst inne kjenner du at det stemmer.

Dama er Bessie Smith, vi skriver 1929. Filmen er muligens den eneste som viser henne i bevegelse. Hun spiller rollen som forsmådd og fordrukken med den største selvfølgelighet. Versjonen av St. Louis Blues vi får høre starter som ensom klagesang ender som en symfoni av det som var musikken og det som kom de neste par tiårene. Lyden er ikke så sprek, men uttrykket er elektrisk, en ekspedisjon ned i dypet. Alt er her: Jazz, blues, swing, blues, gospel, blues, opera, hiphop, blues…

Enjoy.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s