Nå enda mer inkonsekvent

«The decision…» sa fascisten. Og vi jublet.

Akkurat nå er det om å gjøre å slukke den olympiske ilden. Kombinasjonen blødende og døde munker i Tibet og OL i Beijing er uspiselig. Dessuten har Kina har kina alltid hatt sine svin på skogen når vi snakker menneskerettigheter. Og noen vil ta dem for dyreplageri, noen vil ta dem for innblandingen i Darfur. Når kinesiske myndigheter begynner å kalle Dalai Lama´en ting i tillegg er det nok. Aldri har et OL vært mer omdiskutert, neppe Berlin 1936 engang.

Så kunne man selvfølgelig leke djevelens advokat: Dalai Lama´en selv har uttalt at Kina fortjener å arrangere OL. Å omtale 1.3 milliarder mennesker som undertrykte eller undertrykkere er en språklig forenkling som grenser til det rasistiske.

Hvordan man enn snur på det:  OL burde kanskje boikottes uavhengig av hvor det foregår av moralske, politiske og noen vil si rent estetiske årsaker. Og det er ekstra mange gode grunner til å boikotte et OL i Beijing.

Men tenk om det var oss?

Hvis du er gammel nok kan du tenke tilbake til den gangen en hel verden køddet med oss (og Japan). Vi (vel, noen av oss) svarte med å gå med WE KILL WHALES FOR FUN på t-skjorta. Tenk deg så at fakkelstafetten ble sabotert, myndighetene kritisert, vettene punktert og et helt folk stigmatisert, og at nesten alle som skulle være med ikke bare lot være å komme, men høylydt deklamerte at  Norge var et hvalmorderland. I stedet for en happening som gjorde at Ola N gikk med haka i været i et par år fikk vi en nasjonal tragedie, en skamplett på vår historie («Det er typisk norsk å være hata») Og det uten at vi helt skjønte hvorfor?

1) Hva hadde dette gjort med oss som nasjon?

2) Hadde det reddet livet på en eneste hval?

Jeg har ingen svar, og trenger ikke noen heller.  Vi på nettet går, som alle andre, i flokk. Vi melder oss inn i facebook-grupper, skriver under på opprop, trykker et bilde eller to, så har vi gjort litt for en bedre verden. At overgangen fra stafettaksjoner til kjedebrev til rent spam er flytende blir for lite diskutert. Kanskje bør vi gjøre mer enn å sende informasjon i sirkel. Handling taler fortsatt høyere enn ord. Og kanskje bør vi kikke oss tilbake i blant, for å se hvordan status er for alle de andre tusen sakene vi støttet. Hva hendte med de andre munkene, de i Burma? Er det noen som følger med dem nå?

Vi må i hvert fall aldri slutte å bry oss. Eller slutte å tenke.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s