Nå enda mer inkonsekvent

Det spiller ingen rolle hvor langt. Løp!


Denne siden handler (som alle som er innom her har skjønt for lenge siden) like mye om meg som om om filmene jeg anmelder. Dette er en fagblogg der jeg bruker film til å skrive om mye av det folk fyller de personlige bloggene sine med. Dette er ikke så vanskelig som en skulle tro. All kunstopplevelse er subjektiv, mest av alt film, siden den tar opp i seg alle andre kunstformer.

Så la meg derfor begynne med å fortelle at da hysteriet rundt Battle Royale såvidt var innom Norge midt i agurktida sommeren 2002 lå jeg på sykehuset med allergisjokk. Likevel kommer jeg aldri til å glemme at P4s anmelder mente at filmen var bevis for at japanerne ikke hadde blitt bombet hardt nok under andre verdenskrig. Herlig, ikke sant? Uvitenhet, misforstått humor, dårlig journalistikk og lett rasisme i en enkel påstand. Ikke norsk filmlitteraturs lyseste stund.

Hadde ikke kroppen min vært dekket av utslett allerede hadde jeg nok begynt å klø et par steder akkurat da, for Battle Royale hadde allerede rukket å være en av de absolutte favorittfilmene mine i noen måneder. Jeg hadde nemlig akkurat oppdaget at man kunne bestille film fra Hong Kong, og på den tiden sendte de gratis med bud. Den aller første bestillingen min fra YesAsia inneholdt Battle Royale, Shaolin Soccer, Fulltime Killer, Legend of Zu og Avalon. Den kostet rundt fire hundre spenn og ble levert på døra på under en uke. Og livet mitt ble vel egentlig aldri det samme siden.

Battle Royale grep meg aller sterkest. Diskusjonene rundt filmen hadde allerede gått på AICN i månedsvis da jeg så den, men jeg hadde allerede lært meg til å stole på Harry Knowles, som plasserte den høyt oppe på 2001-lista si (Senere fikk jeg anledning til å takke ham personlig for akkurat den lista, på en boksignering i London. Mitt signerte eks. av boka hans bærer inskripsjonen «To Thomas, glad I guided you right»).

Jeg er usikker på hva det sier om mentalhygienen min at jeg som er ungdomsskolelærer elsker BR så høyt. Jeg har ikke noe problem med å se det forlokkende i konseptet: De voksne bestemmer seg for å sende den verste skoleklassen (de er vel sånn cirka femten år gamle) i landet til en øy. Der får elevene utdelt våpen og beskjed om å drepe hverandre. Den siste som står igjen vinner. Et mildt sagt omdiskutert premiss for en film, men i den alltid like håpløse norske skoledebatten er det vel et tidsspørsmål før noen foreslår noe lignende.

Satiren var sylskarp i 2001, og selv om det begynner å bli lenge siden har den overhodet ikke tapt seg; den like kølsvart morsom, like hjerteskjærende. Som i Day of the Dead mikses action, splatter og eksistensielle problemstillinger. Men i Day of the Dead diskuterer man livet, her lever man det. Når ungdommene får beskjed om hva de må gjøre reagerer de alle forskjellig. Noen nekter å delta i spillet og tar straks livet av seg. Noen ser sitt snitt til å gjøre opp gamle feider. Noen benytter sin siste sjanse til å bekjenne valpekjærligheten sin. Noen prøver rett og slett å få seg noe før de dør. Noen prøver å sabotere hele spillet, selvfølgelig. Den mest tragiske sekvensener vel endeliktet til jenteneklikken som prøver å late som ingenting. Alle reaksjonene er logiske, menneskelige og ekte. Ingen filmer jeg har sett skildrer dynamikken i en skoleklasse mer realistisk enn Battle Royale. At denne filmen er regissert av en gammel mann er nesten ufattelig. Kinji Fukasaku husket godt. Sønnen hans, som lagde den skikkelig middels oppfølgeren, skjønte mindre.

Takeshi Kitano er en mann jeg har sett altfor lite av. Hver gang jeg ser BR bestemmer jeg meg for å sjekke ut de eldre tingene hans (jeg har bare sett hans versjon av Zatoichi), for han er styggbra her som den nesten stereotype utbrente læreren som mislykkes i det meste. Så ille er det heldigvis ikke på min skole at bare to møter opp til timen, og den ene av dem bare er innom for å knivstikke meg i fua.

Men dette er likevel ungdommens film, og da tenker jeg både på at de unge skuespillerne eier filmen og at selve filmens sjel er en kjærlighetserklæring til ungdommen; De er litt vindskeive, ikke så rent lite dumme og slemme, men det er alltid en grunn til at folk er som de er. Det er foreldrene deres som skulle vært på øya (de av dem som ikke har tatt livet av seg allerede), idolene deres (en ekte Battle Royale med all verdens Pariser, Beckhamer og wanabegangstere er en fristende tanke), og jævlene som ser all verdens tenåringer som kyr som skal hjernevaskes. Som lærer er jeg vel førstemann ut, selv om hensiktene mine er en god del edlere.

Så kanskje er grunnen til at jeg elsker Battle Royale at jeg, til tross for hvor jævlig det ofte var, savner å være ung sinnssyk romantiker. Kanskje er det helt motsatt, at jeg nyter å se drittungene få det for en gangs skyld. Kanskje er det fordi actionscenene og hele konseptet gjør filmen avsindig spennende samtidig som den er Kubricksk polert (sjekk bruken av klassisk musikk, for eksempel). Kanskje er det bare fordi dette er den siste store sf-filmen før Osama forandret kunstens fokus i sine framtidsvisjoner for alltid. Kanskje Battle Royale rett og slett er en bra film. Noe argument for at Hiroshima og Nagasaki ikke var nok er den i hvert fall ikke.

__________________________

DIARY OF THE DEAD
Endelig en skikkelig trailer til Romeros siste zombieopus. Jeg er superklar, selv om fansen er delt.

CLOVERFIELD
Jeg har mast lite om Diarys åndelige storebror. Konseptet er ganske likt men med et svært monster i steden for zombier og et sikkert femti ganger så stort budsjett. De første anmeldelsene har genierklært filmen og gitt meg store forventninger.

CJ7
Stephen Chows nyeste ser nesten litt for søt ut. Men jeg humret flere ganger i løpet av traileren så han vet nok hva han gjør.

DOOMSDAY
Neil Marshall, mannen bak Dog Soldiers og Descent, lager Mad Max vs. Escape from New York vs. 28 Days Later. Ser rett og slett herlig ut.

MAD DETECTIVE

Johnnie To igjen. Mannen har arbeidsmoral. To til tre filmer i året, og alle er solide.


JUMPER

Doug Liman vet hva han gjør. Traileren ser tøff ut. Men duger Hayden Christensen?

KAUTOKEINO-OPPRØRET
Ser jammen ut til at det ble skikk på denne til slutt også! Ikke dårlig.

FEAR(S) OF THE DARK

Tegnet episodisk skrekkfilm = helt i min gate.


TEETH

Tihi.

Advertisements

11 responses

  1. Jacob

    Kjempefin anmeldelse av BR. Har sett den bare én gang selv, og den har sikkert mer å by på. Gjensynet kaller.

    Sånn helt malapropos, har du sett denne? http://us.imdb.com/title/tt0398237/
    Din gate?

    januar 17, 2008, kl. 21:36

  2. Asbjørn

    Er ganske glad i den personleg vinklinga som i blant dukkar opp i enkelte filmbloggarars skriving, det kan bidra til friskt lesestoff og ein anna måte å lese anmeldelsen på.

    Er enig med Jacob, koste meg godt med denne anmeldelsen.

    januar 17, 2008, kl. 22:00

  3. Hjorthen

    Det er nettopp slike poster som gjør at dette ikke bare er den beste filmbloggen, men en av de aller beste bloggene uansett sjanger. Bra jobba!

    Og den personlige vinklingen i filmanmeldelsene er jeg også veldig glad i. Når jeg gjør det er det selvfølgelig bare for å dekke over at jeg ikke har kunnskap nok til å skrive faglig godt om film, dermed blir det min subjektive opplevelse som blir interessant. (Forhåpentligvis. Jeg tror jeg lykkes innimellom ihvertfall) Men du er jo både faglig sterk samtidig som du skriver med personlig vinkling.

    Men æsj, nå gidder jeg ikke skryte mer. Men jeg setter en tier på at Battle Royale kommer til å gå langt i neste års Tordendom.

    januar 17, 2008, kl. 22:44

  4. Hanne

    Nå kjenner jeg at jeg får skikkelig lyst til å se Battle Royale, ene og alene på grunn av din omtale.

    januar 18, 2008, kl. 01:35

  5. Fred Ut

    Takker og bukker for alt skryt, det er sikkert mest fordi jeg har bursdag i dag 🙂

    Jacob: den har jeg ikke sett, men jeg lurer på om den fins på skandinavisk DVD med et mye tøffere cover? Definitivt i min gate, ja.

    januar 18, 2008, kl. 05:30

  6. Karl Ruben

    Slutter meg til hyllingskoret; et stjerneeksempel på særegenheten og kvaliteten til den den eneste norskspråklige bloggen jeg leser. Himla bra, og gratulerer så meget med dagen/overstått.

    (Småskøy Multiplex-stripe vedr. Teeth, forresten.)

    januar 18, 2008, kl. 06:24

  7. The Evjens

    Gratulerer med dagen gammern!

    Og 100% enige med de andre. Denne var en skikkelig perle!

    januar 18, 2008, kl. 07:12

  8. Jacob

    Thomas: Dette?
    http://filmantrop.net/bilder/districtcoveraj8.jpg

    Gratulerer med dagen – ligger en liten hilsning i forumet også. Håper du får noe fint av Tonje. 🙂

    januar 18, 2008, kl. 07:43

  9. Captain Charisma

    Gratulerer med dagen, og BR rocker.

    januar 18, 2008, kl. 10:21

  10. Jacob

    Kan forresten bekrefte at Kautokeino-opprøret er en nydelig film.

    januar 19, 2008, kl. 16:13

  11. Tilbaketråkk: Filmer siden sist: Blod og Søle av det obskure slaget « Fred Ut, Sønn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s