Nå enda mer inkonsekvent

Bare speil og kruttrøyk


The Prestige

Jeg gledet meg veldig til å kjøre en Prestige vs. Illusionist da jeg hørte om de to trollmannfilmene, men gikk glipp av begge på kino. På fredag så jeg Prestige, og konklusjonen er vel at illusjonisten vinner på walkover.

Christopher Nolan er i ferd med å sementere seg i min bevissthet som en kraftig overvurdert regissør. Memento var et interessant struktureksperiment, men ikke så mye mer etter min mening. Batman Begins var et halvt mesterverk som henfalt til dårlige actionsekvenser på slutten. Og selv om the Prestige er Nolans beste film med god margin (jeg har ikke sett hans versjon av Insomnia) har den opptil flere store svakheter.

La oss ta det positive først. Jeg digger selve handlingen. Skildringen av stridende scenetrollmenn er mer realistisk enn man skulle tro, og herrene Jackman og Bales stadig eskalerende sabotasjehandlinger er filmens høydepunkt (spesielt den med hun dama og fugleburet var konge). Les Jim Steinmeyers flotte Hiding the Elephant hvis du ikke tror at det faktisk var slik virkelighetens trollmenn holdt på. Og når man i tillegg blander inn min favoritt blant virkelighetens gale vitenskapsmenn, Nikola Tesla (nydelig spilt av David Bowie) er forutsetningene for at jeg skal kose meg så absolutt til stede. Skuespillerne er også veldig gode (selv om Christian Bale sikkert er litt irriterende andre gangen du ser den)

Men så var det Nolan da. Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner hva som foregår når, men stokkingen av kronologien er klomsete og tung, og tar meg ut av filmens rytme. Du merker ganske tidlig at her kommer det en overraskelse på slutten (siden filmen følger tryllenummerets form), og siden du ikke engasjerer deg spesielt i hvordan det går med de grunne og usympatiske karakterene blir du sittende og lete etter twisten i avslutningen. Fru Ut og meg gjettet den ene da det gjenstod omtrent tre kvarter (filmen er for lang også), den andre så vi som en mulighet, men regnet ikke med at filmen gikk den veien. Så overraskelsen ble ikke spesielt stor.

The Prestige er desverre som et dårlig trylleshow. Nolan klarer å gjøre et knallgodt konsept med gode skuespillere livløst og egentlig ganske kjedelig. Det er liksom bare trikset som teller, ikke hvordan det pakkes inn. Og jeg som trodde poenget var å underholde. Skuffende.

Johnny Guitar

Westernsjangren har jeg såpass liten greie på at jeg må jukse med filmer fra både Hong Kong, Thailand og India for å kunne lage en topp ti-liste. Det må være spaghetti (eller The Quick and the Dead), ellers er det liksom ikke noen vits. Stian “John Wayne” Andreassen, og andre har imidlertid skrytt av Johnny Guitar, så jeg tok en kikk. Den var jo billig og greier.

Det skulle vise seg å være lurt, for dette var en liten perle; et misantropisk kammerdrama i coboydrakt, der heltinna er en sliten hore, helten en gitarspillende enstøing med tendenser til tvangshandlinger og skurken er en kysk, rettskaffen og pen (for ikke å glemme sadistisk, fanatisk og ikke så rent lite sprø) ung dame av den typen som ofte er helten i sf- og tenåringsfilmer fra samme tidsperiode. Bandittene er en slags helter, sheriffen er en feiging, det er som de sier i Miller´s Crossing: “Up is down, black is white”.

Første halvdel, i sin helhet lokalisert til en Saloon, er best. Noen burde lage et teaterstykke av dette. Samspillet mellom Joan Crawford og Sterling Hayden gnistrer, men Johnny Guitar er en tragedie i klassisk forstand, så etterhvert går det uunngåelig gærent med dem begge, og de fleste rundt dem. Det er lite håp å spore, selv musikken (tittellåta er et funn) er elegisk. Filmen blir løsere etterhvert, og kanskje kunne den vært strammet litt inn, men klimakset (egentlig det eneste som ligner noe særlig på en klassisk western her) er skikkelig spennende, selv om det ikke passer helt med det som har foregått tidligere.
Dette er en western for de som ikke nødvendigvis liker sånt; en mørkere, smartere, dristigere film enn jeg ventet meg. Absolutt verdt en titt.

___________________________________

TROLL TIL KJERRINGER: TI TØFFE OG/ELLER GALE FRUENTIMMERE (HVORAV FLERE POTENSIELLE FEMINISTIKONER) DU MÅ UTSETTE DEG FOR


10) Annie Wilkes – Misery

Et opplagt valg, kanskje, men den begynner jo å bli gammel, så det er jo ikke sikkert at alle har sett Kathy Bates operere på James Caan. Det bør dere. Fikk plassen etter en særdeles underholdende nevekamp om sisteplassen m ed Dorothy Suthpin fra Serial Mom.

09) Dama til Ash – Army of Darkness

Er ikke sprø så lenge, men får en plass på lista for replikken “I may be bad, but I feel…goooood!”

08) Dronningen – Aliens

Ripley kaller henne “Bitch”, og det er lett å være enig. Samtidig er det ikke så rart at hun er sinna heller. Ripley kan få være med og dele åttendeplassen hvis det ikke blir noe mer slåssing.

07) Barbara – Night of the Living Dead – 91

Tipper sakte over med en hagle i hånda. Mye tøffere enn nervevraket fra originalen. Patricia Tallman er konge.

06) Grevinne du Barry – Marie Antoinette
Skandaliserer hoffet ved å simpelthen gjøre det de alle andre gjør (drekke, pule, rape), bare litt mer. Og den guddommelige Asia må jo inn på en slik liste.

05) Emma Small – Johnny Guitar

Helt blottet for sympatiske trekk . Og det kan man ikke si om mange rollefigurer.

04) Ma Barker – Bloody Mama

Riktig syk matriark (det er på barna man kjenner dem igjen), mye skumlere enn den utstoppede mammaen til Norman Bates.

03) Norma Desmond – Sunset Blvd.
Grotesk antropomorfisk personifisering av Hollywood. Heh, jeg rocker fremmedord som Clash rocker Casbahen i dag.

02) Bruden – Bride of Frankenstein

Gjør ikke så mye annet enn å hyle, men det holder det.

01) Varla – Faster Pussycat! Kill! Kill!

Reklamer

7 responses

  1. Karlos

    To poster på to dager? Nå skjemmer du oss bort! The Prestige kommer veldig høyt på listen over de beste kinoopplevelsene inneværende år for min del, så kanskje jeg burde se den på nytt og skrive et motinnlegg eller noe.

    november 11, 2007, kl. 21:00

  2. Karsten

    Det virker som du egentlig likte The Prestige mye bedre enn hva som fremkommer i teksten din. Paradoksalt nok synes jeg filmens sterkeste sider er nettopp underholdningsverdien og måten den er fortalt på. Så vi er diametralt uenige. Det jeg synes funker dårligst er filmens varighet. Da jeg gikk ut av kinosalen trodde jeg at jeg kom til å ville se filmen om og om igjen. Nå er jeg ikke lenger nysgjerrig på å se den for andre gang. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer… vanlig var filmen. Men ikke noe mindre underholdende første gangen, altså.

    Uansett; jeg ville egentlig bare si at det virker som du liker den bedre enn du skriver.

    Enig i at det er hyggelig med hyppige oppdateringer… 🙂

    november 11, 2007, kl. 22:32

  3. http://hjorthen.org

    Yo! For en gangs skyld har jeg sett en av filmene du skriver om FØR deg!

    Johnny Guitar er absolutt verdt å se, jeg likte den veldig godt. Syntes rett og slett den var kjempekul, om ikke akkurat helt perfekt.

    http://hjorthen.org/?p=1088

    november 12, 2007, kl. 01:20

  4. Fred Ut

    Den siste kommentaren din sier vel noe om at vi tross alt kom til samme slutning om filmen, bare at jeg kom dit litt fortere og således irriterte meg over filmens middelmådighet underveis?

    Du har nok rett i at jeg er litt kraftig i formuleringene mine her og der denne gangen; når jeg går litt hardt til verks skyldes det nok at jeg hadde store forventninger. Men jeg nevner jo flere likandes ting, så helt galt ble det ikke.

    november 12, 2007, kl. 06:31

  5. Fred Ut

    Den siste der var ment som et svar til Karsten, ikke til Hjorthen hvis noen skulle lure.

    november 12, 2007, kl. 06:32

  6. Jacob

    Johnny Guitar er helt knall. Bare konseptet med at han fyren drar med seg en gitar rundt, tar en trall, men er like tøff som noen er jo helt konge. Det er også mildt sagt spesielt med fargene (den manglende blåfargen). Men Nicholas Ray eksperimenterte mye.

    Og – når blir det Tordendom??

    november 16, 2007, kl. 08:56

  7. Fred Ut

    Tordendom blir det selvfølgelig i år også! Som vanlig starter ting i nyttårshelga.

    november 16, 2007, kl. 18:02

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s