Nå enda mer inkonsekvent

Helter, en ekstra general og en gris med en bolle på hodet



McDull: Prince de la Bun

Hong Kong er ikke spesielt rennomert som animasjons- produsent, men filmene om den filosofiske lille grisen McDull er på høyde med de fleste tegninger som beveger seg. McDull (mora hans tenkte på å kalle ham McNificent men fant ut at det var for ambisiøst) bor i et slitent nabolag i Hong Kong sammen med mora si. Han går i en progressiv barnehage som gjerne kombinerer opplæring i intrapersonlig intelligens med kickboksing, og filmene gir oss en voksen McDull som tenker lett vemodig tilbake på barndommen sin.

Prince De La Bun bruker mye av tiden på et eventyr moren til McDull forteller, om en prins med en bolle på hodet som reiser ut for å se verden sammen med guruen sin. Etter en stund møter prinsen en skilpadde med en pizza på hodet. Historien handler muligens om den mystiske faren til McDull.

Animasjonen er ikke noe som tar pusten fra deg på noen måte, men kombinasjonen søte 2d-figurer og digitale bakgrunner er stilig, tegningene av Hong Kong er spesielt betagende. Hvis studio 4°C hadde laget Knøttene hadde de nok sett omtrent ut som dette.

Humoren er i all hovedsak verbal, så en viss toleranse/fasinasjon for kinesiske ordspill forsøkt oversatt til engelsk er nok en fordel. Og det er nok lurt å starte med den ikke fullt så rare My Life as McDull. Ellers er det ikke så mye som ligner grisen, ikke denne grisen i hvert fall.

Kagemusha
Helt kort: Krigsherren Shingen redder en tyv fra korsfestelse fordi de to er klin like. Resultatet er en slags Jeppe på Bjerget, med mye tøffere kostymer.

Hvis Kagemusha hadde kommet ut i 2007 hadde det vært årets i særklasse beste film, men i Akira Kurosawas produksjon blir den helt korrekt betegnet som middels, det vil si hakket svakere enn Seven Samurai, Ran, Rashomon og et utall andre. Det er noe uforløst over Kagemusha til tross for massevis av sedvanlige magiske øyeblikk, monumentale skuespillerprestasjoner (Tatsuya Nakadai, han andre fra Kurosawafilmene som ikke er Toshiro Mifune, er nesten like bra her som i Ran) og interessante perspektiver på det å være menneske.

Problemet er kanskje at Kurosawa er litt opptatt av historisk korrekthet og dermed utvanner filmens tematikk. Vår kopierte krigsherre har to fiender når en hadde vært mer enn nok, for eksempel. Et vakkert, men i overkant pompøst soundtrack (måtte sjekke på rulleteksten om det var John Williams som hadde vært på ferde, men det var ikke det) irriterer også litt. Mest fordi jeg vet at Kurosawas neste film var Ran.

Heroes vol.1
Heroes er herlig tegneserie- underholdning. Aldri har noen vært i nærheten av å klare å fange den moderne superheltserien med kameraer på denne måten. Alt fra dialog til handling til klipp føles akkurat slik som det gjør å lese gode Marvelserier i 2007. Og hvis det gjemmer det seg et par usannsynligheter og et par uvesentligheter (tok ikke historien til Nikki/Jessica fryktelig stor plass uten at noe særlig skjedde?) i røverhistorien er det bare enda mere troskap mot sjangren. Når historien omfatter minst to som er synske og minst en som kan reise i tiden skal det ikke mye til før det humper litt her og der.

Manus og dialog kan godt svikte litt her og der, handlingen løfter kanskje litt for mye fra X-Men og Watchmen enkelte steder, men det er så forbasket GØY! Tradisjonelt har TV vært et gjerrig medium når fantastiske historier skulle fortelles. Man var redd for å forandre Status Quo for mye, redd for å gjøre enkelte rollefigurer for mektige. På slutten av episoden er alt som det var til å begynne med. Det er først og fremst dette som er styrken til serier som Babylon 5, Battlestar Galactica og Heroes; man ser bare fremover, ikke tilbake. Alle kan dø når som helst, og maler man seg inn i et fortellerteknisk hjørne greier man stort sett alltid å male seg ut igjen.

Faren med dette er selvfølgelig at man ikke har noe å holde fast ved, og det har lett for å oppstå en snikende følelse av at det hele er helt uten mål og mening (Lost!). I Heroes løses dette først og fremst ved at gnistrende skuespillerprestasjoner gjør at vi takler at heltene våre går fra snille til slemme og tilbake igjen i halsbrekkende tempo. Spesiell kudos må gå til seriens to hjerter, Hayden Panettieres Cheerleader (den beste fjortisen på TV siden Buffy) og Masi Okas fantastiske Hiro. Visst er Hiro fanservice for oss geeker (på samme måte som f.eks Shia Labeoufs figur i transformers), men det går jo ikke an å mislike fyren.

Heroes er konge, altså. Det er som om noen har noen har laget en TV-serie med bare meg og Tor Andre som fokusgruppe. Artig at en del av dere andre også liker det!

___________________

HEROES DREKKALEK
Knabbet og fritt oversatt fra SFX uten tillatelse. Sorry.

ADVARSEL! Kan føre til svimmelhet, kvalme og plutselig død. Jeg tar intet ansvar.

Ta deg en god slurk hver gang:

01) Hiro setter opp det ansiktsuttrykket som hos alle andre betyr forstoppelse.

02) Peter prøver å få panneluggen bort fra ansiktet.

03) Noen sier ordet HERO eller DESTINY.

04) Det antydes at Zack er homo.

05) Det dukker opp en Star Trek- Watchmen- eller generell tegneseriereferanse. Se spesielt opp for ting og personer oppkalt etter kjente serieskapere. Og Stan Lee på en buss.

06) Hiro roper YATTA!

07) En slektning avslører at joda, han/hun har også superkrefter.

08) Clair ødelegger enda en cheerleader-drakt.

09) Noen leser NINTH WONDER

10) Du må minne deg selv på at Hayden Panettiere bare er 17. Din gris.

Advertisements

8 responses

  1. Lars Inge

    Haha! Den drikkeleken skal jeg ha i kveld! Hero er jo helt sjef, forresten. En av de bedre TV-seriene jeg har sett på lenge.

    oktober 27, 2007, kl. 12:28

  2. Fred Ut

    Tror ikke du står på beina gjennom mange episoder:)

    oktober 27, 2007, kl. 13:50

  3. Tor Andre

    Jeg kjøpte med meg boksen fra USA med 50 ekstra scener, 73-minutter pilotepisode, kommentarspor og dokumentarer i haugevis. Skulle ha litt å geeke over noen uker der.

    De siste årene har jeg stadig blitt positivt overrasket over hva som slår an i mainstream: Doctor Who, Pushing Daisies, Lost. For noen år siden hadde alt dette blitt regnet for alt for sært. Verden går fremover!

    oktober 29, 2007, kl. 10:40

  4. Fred Ut

    Jepp, vi eier verden. Kult.

    oktober 29, 2007, kl. 20:59

  5. Gunnar

    Dette er nerdenes hevn!
    Velvel… jeg synes Heroes har tapt seg, men det er antagelig bare meg. På grunn av dette har jeg også blitt mer skeptisk til om førstesesong virkelig var så god… i et retroperspektiv.
    Og det er definitivt noe galt med feeden din, den siste posten jeg får i feed-leseren min er Stardust-posten. Ingen av de nyeste.

    oktober 30, 2007, kl. 18:38

  6. Fred Ut

    Rart det der med feeden. Jeg bruker min egen feed der hvor du ser de siste postene under arkivfeltet, og det fungerer som det skal. Jeg bruker denne adressen.

    http://fredut.blogspot.com/feeds/posts/default

    Forøvrig døde Macen min etter en uke (brudd i strømforsyning), det tok akkurat lang nok tid til at jeg rakk å bestemme meg for å aldri kjøpe en annen slags maskin igjen. Savner den veldig.

    Så nå er jeg tilbake på den gamle møkkamaskinen min som akkurat overopphetet og fikk meg til å miste en finfin (og åtti prosent ferdig) post. Faen.

    oktober 30, 2007, kl. 19:27

  7. asbjørn

    Kondolerar, Fred Ut, for eg har høyrt støyen maskina di laga utan å nødvendigvis overhete.

    Elles må eg skrive under på det Gunnar sa om at Heroes har tapt seg. Eg likte på ei anna side første sesong veldig godt og styrer unna å stille spørsmål til kvaliteten der i ettertid.

    oktober 30, 2007, kl. 19:48

  8. Fred Ut

    Jeg fortalte en kollega (og epleskeptiker) på jobben at Powerbooken tok kvelden etter en uke hvorpå han repliserte: «Jøss, varte den i en hel uke?»

    Venter på prisoverslag nå. Blir det mer enn to tusen gir jeg faen og kjøper en ny macbook.

    Dessuten har klokka, mobiltelefonen (riktignok våkner den til liv igjen) og sykkelsetet mitt tatt kvelden de tre siste dagene. Tror noen driver og kaster forbannelser over meg. Slutt med det!

    oktober 30, 2007, kl. 19:56

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s