Nå enda mer inkonsekvent

Røyking og annet hekseri

The Woods

Lucky McKees første film, May, var en frisk og overraskende skrekkfilm med en sterk rolleprestasjon av Angela Bettis. The Woods er en mye mer ambisiøs film, som tilsynelatende helt uten grunn ble liggende uutgitt i et par år. Sammenlignet med det sadistiske vrøvlet som passerer som skrekk for tiden er dette et mesterverk.

Historien (skummel skog som i Evil Dead, hekser som driver skole som i Suspiria, en ung jente med uvanlige emner som i Carrie, Firestarter, Phenomena etc.) er ikke så voldsomt original, men håndverket i skildringene av Verdens Kjipeste Pikeskole er upåklagelig. Hogwarths i helvete, liksom. I tillegg spilles det igjen skikkelig bra, både av de unge, lovende (Agnes Bruckner, Lauren Birkell) og de ikke fullt så unge men likevel lovende (Patricia Clarkson, Bruce Campbell).

Det eneste problemet er at storyen ikke er skikkelig skrudd sammen; det er så mye annet bra her at det går en god time før filmen begynner å knake skikkelig i sammenføyningene, men knaker gjør det. Helt galt går det ikke, men det ser dårlig ut en stund. Den endelige avslutningen fungerer imidlertid fint. Økser er kjekke å ha. Verdt en kikk, men enda en nestenmenikkenoensigar, altså. 00-tallet er foreløpig fattig på skrekkfilmer med instant klassiker-stempel.

Thank you for Smoking

Jeg slutta å røyke for snart fem uker siden, og sliter fortsatt litt med å tenke på noe annet. Å se en film der heltens jobb er å gjøre sigaretter attraktive var vel ikke noen god i det, men det gikk fint. Coffee & Cigarettes må jeg nok derimot vente en stund med å se på nytt. Aaron Eckhard spiller Nick Naylor, den ovennevnte tobakkslobbyisten som liker jobben sin fordi han er flink til den. Nick Naylor kunne sannsynligvis overtale Paven til å bli Mullah.

Thank You for Smoking er en vellaget film som føles litt lett; etter tjue minutter med Naylors overtalelskunster skjønner vi poenget og filmens historie (det lille som finnes av den) er ikke like interessant som tematikk og hovedperson. Det blir aldri ordentlig morsomt eller ordentlig følelsesmessig engasjerende. Og når det er et viktig poeng i plottet at hovedpersonen røyker skjønner jeg ikke vitsen med å aldri vise det. Filmen er verdt en kikk, men blir aldri så morsom eller viktig som de involverte ser ut til å tro.

Dessuten

Mario Bavas Black Sabbath, en skuffende treg episodefilm der det eneste høydepunktet er en av Boris Karloffs siste ordentlig vellykkede skuespillerprestasjoner, Guys and Dolls med Fru Ut, som likte den godt og Hot Fuzz for tredje gang, denne gangen med kommentarspor og Fuzz-o-meter på skjermen. I kveld er det to premierer i Skien, Die Hard 4.0 og Transformers, så kan dere gjette hvilken jeg har tenkt meg på…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s