Nå enda mer inkonsekvent

MMM+Faunen tumnus gjør en Man Called Horse

300

De tøffeste slagscenene i filmhistorien (bortimot)gjør denne essensiell. Det var ikke nok av dem, bare!

B-plottet (Dronningen forsøker å få resten av Sparta til å hjelpe kongens 300 gærninger) er utvidet kraftig fra tegneserien i et misforstått forsøk på å lage en mer balansert film. Hele denne delen av filmen føles som om den er knabbet fra en middels Babylon 5-episode. Ta bort hele den historien og 300 er en klassiker på en time og førti.

Vi ser det igjen her: i motsetning til Alan Moores mer komplekse historier blir Frank Millers verker ypperlige filmer i de rette hender. Å irritere seg over historieløshet, tvilsom politikk og testosteronoverdoser blir som å klage på at det er for få pupper i Citizen Kane.

The Last King of Scotland

Vold på film kan være så mangt. Man kan kose seg med blod og flyvende kroppsdeler i 300 den ene dagen og få skikkelig vondt i magen av realistisk Ugandisk tortur den neste. Et par overraskende brutale scener ga meg ekle flashbacks til Africa Addio, og en god del av problemstillingene den filmen reiste er også relevante her. Dette er en mer personlig variant den afrikanske lidelseshistorien vi har hørt (alfor) mange ganger før. Jeg er utbrent på disse filmene nå, og trenger så sårt en film fra Afrika som handler om livsglede og håp. Gjerne en sorgløs romkom i Bollywoodstil.

Men skal man først se en film om gærne diktatorer som ødelegger landet sitt mens en hvit skuespiller står og ser på for at et vestlig publikum skal ha noen å identifisere seg med kan man ikke se en bedre film enn denne. I motsetning til fjorårets Capote er dette en svært god film også uten den monumentale oscarskuespillerprestasjonen som binder alt sammen.

Forest Whitaker er en like sjarmerende og skummel Idi Amin som alle andre har sagt, mens hverken ovedrolleinnehaver James McAvoy (som naiv, sypmatisk drittsekk), regissør Kevin MacDonald (som sto bak fantastiske Touching the Void) eller fotograf Anthony Dod Mantle (som tar litt av den lyriske grumserealismen fra 28 Days Later og sprøyter inn afrikanske fargeeeksplosjoner og søttitallscool) har blitt har fått altfor lite skryt. Dessuten overbeviser Kerry Washington kraftig som Amins tredje kone, og det er godt å se Gillian Anderson skinne i en liten rolle også. Og jeg må for all del nevne soundtracket spesielt: Afrikansk blodfunk, rock, pop og tradisjonsmusikk i den tøffeste blandinga på denne siden av Tarantino er et must for musikkelskere med stor referanseramme.

Flott film. Africa Addio møter Boogie Nights. Ikke like kvalmende som den førstnevnte, men like god som den sistnevnte. Anbefales alle som orker.

________________________________________________________

10 Hissige Slagscener Du bør se

10) Jet Li og Maggie Cheung vs. Jævlig mange Piler – Hero
Det er ikke bare spartanere som liker å kjempe i skyggen. En ganske så godt organisert hær fyrer av en god skur med piler, men Jet og Magge gjemmer seg ikke under skjoldene sine…

09) Kong Arthur vs. Franskmennene – Monthy Python & the Holy Grail
Arthur og resten av ridderne har endelig funnet gralen, voktet av storkjeftede franskmenn. Han samler en stor hær og går til angrep, så kommer politiet og arresterer alle sammen. Klasse.

08) Kong Ashouk vs. opprørerne – Asoka
Kong Ashouk, vanvittig av tapt kjærlighet, har samlet India til et rike, men opprørere (ledet av en skygge fra Ashouks fortid) vil ha slutt på krigen. Det avsluttende slaget er rocka nok til at Kongen blir from buddist og tar avstand fra all vold etterpå.

07) Irene vs. de Innfødte – Gangs of New York
Jeg liker denne filmen bedre enn de fleste, og åpningen er strålende, der masseslagsmål slutter og krig begynner.

06) En thailandsk krigsherre vs. en annen thailandsk krigsherre – the Legend of Suriyothai
Denne filmen (i hvert fall den originale versjonen) er vakker, komplisert og litt langdryg, men de tålmodige får betaling i form av et av de mest spektakulære slagene i filmhistorien. Husker ikke hvor mange HUNDRE elefanter de brukte, men det var ikke få. Slaget om Pelennorsletta, bare uten spesialeffekter.

05) Borat vs. Azamat – Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan
Et episk oppgjør der bølge etter bølge av kjøtt kastes mot hverandre. War is hell.

04) Slaget ved foten av Fujifjellet – Akira Kurosawa’s Ran
Den mest poetiske slagscenen i filmhistorien. Musikken overtar lydbildet og Kurosawas bilder forteller oss alt vi trenger å vite om krigens unødvendigheter.

03) Samuraier vs. Banditter – The Seven Samurai
Mer Kurosawa. Hele filmen brukes til å lære oss den lille landsbyens geografi, og når det siste kaotiske slaget kommer kjenner vi hver kvadratmeter og hvert offer. Tok nesten livet av de involverte under innspillingen. Det var verdt det.

02) Spartanere vs. muterte transearabere – 300
Lenger unna Ran kommer man ikke. Aldri har krig vært morsommere.

01) Helmsdjupet – The Lord of the Rings: The Two Towers
Har elementer i seg fra alle de ovennevnte (ok, unntatt Borat). Skateboardalven til tross: ingen slagscene kombinert drama, humor, pathos, «historisk» korrekthet og følelsen av å være til stede på samme måte. Herlig avslutning også.

Reklamer

8 responses

  1. Hjorthen

    Det er for lite pupper i Citizen Kane!

    mars 31, 2007, kl. 14:07

  2. Asbjørn

    Borat på 5. plass kom som ei bombe på meg, fullstendig uforventa på ei slik liste, men enn så festleg å sjå der!

    mars 31, 2007, kl. 14:20

  3. Fred Ut

    hjorthen: Din pervo.

    Neida, jeg leste anmeldelsen din, så jeg tenkte den der kom til å komme…

    mars 31, 2007, kl. 15:48

  4. Iversen

    hjorthen: Dæng stræit! Og jeg står fremdeles på at om man skal drite i historien kan man like gjerne gjøre det 100%, 80% gir bare spore til irritasjon.

    Herlig å se at jeg ikke er den eneste som likte Gangs of NY, fredut. Du er nok en bra mann (blir det katakomber i år?).

    mars 31, 2007, kl. 19:03

  5. Fred Ut

    iversen: jeg er også enig i det; det eneste lille problemet med 300 er etter min mening de 20% de burde droppet, altså alt om dronningen, senatet og han ekle fyren.

    Og jeg håper på å få til katakomber i år også, men har ikke hatt tid til å gjøre noe aktivt med det ennå. Cirka første helg i Oktober fungerte veldig greit for meg i fjor, så der omtrent…

    mars 31, 2007, kl. 20:36

  6. Karsten

    Jeg likte også Gangs of New York, så kanskje er vi flere enn vi trodde. Morsomt å se Borat på listen, ja.

    april 1, 2007, kl. 13:29

  7. Fred Ut

    Så Curse of the Golden Flower i dag, og slaget på slutten der sklir inn helt oppe på 2-3 plass. Heftig!

    april 2, 2007, kl. 16:27

  8. Biby Cletus

    Nice post, its a Super cool blog that you have here, keep up the good work, will be back.

    Warm Regards

    Ran Movie Review

    april 14, 2007, kl. 11:33

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s