Nå enda mer inkonsekvent

Sex, sigaretter og søvngjengeri

Inside Deep Throat

Forholdet mitt til porno er tvetydig. På den ene siden er jeg en forholdsvis liberal mann med funksjonelt kjønnsorgan, på den andre siden er 90% av all porno jeg har vært borti så innmari dårlig; greit nok at det kan være inspirerende å se på folk som driver og har seg, men hvorfor skal damene på død og liv være silikonbefengte blondiner som ikke klarer å la være å se dumme ut engang? At VHS-formatet drepte pornofilmen som kunstart lenge før den hadde rukket å bli født er ingen ny observasjon, man har da sett Boogie Nights.

Det sørgelige med porno er at man ofte har en snikende følelse av at noe ikke er i orden; at dama egentlig ikke vil, eller at sex (som er så gøy) framstilles som forretningsmessig og ekkelt, mer mekanisk enn hett, mer brutalt enn rått. Det var forfriskende å see Inside Deep Throat; jeg ble overrasket over å se at porno som konsept en gang var spennende og idealistisk nok til å sende forsvarerne på barrikadene.

Deep Throat representerer alle sider ved pornoinduststrien. I Inside Deep Throat hevdes det at den har dradd inn noe sånt som 600 millioner dollar, og med et budsjett på femogtjuetusen er den dermed tidenes største økonomiske kinosuksess. Den ble sett av alle: Intellektuelle, journalister, filmanmeldere, kjendiser og mannen i gata kunne for en gangs skyld gå på en skikkelig grisefilm på kino siden alle andre gjorde det. De mest optimistiske trodde Deep Throats suksess markerte begynnelsen på en ny æra der sex, gjerne usimulert sex, ble sett på som en naturlig del av filmkunsten.

Men Deep Throat er også omdiskutert fordi giraffen selv, Linda Lovelace, gjorde kuvending på begynnelsen av åttitallet og påstod at hun spilte i filmen fordi den hakke pine gærne kjæresten hennes hypnotiserte/truet/passet på henne med gevær. Alt dette får plass i dokumentaren, men det vektlegges at som laget filmen sammen med henne opplevde henne livsglad, enfoldig og med på notene. Vel var typen hennes sjuk, men tvang var ikke med i bildet. Hun ble grundig snytt for inntekter, men nøt stjernestatusen hun opparbeidet seg. Det var når livet hennes stagnerte for alvor at hun ble brukt som nyttig idiot av høyresiden og antipornofeministene. Alt dette gjør vel likevel at Deep Throat i dag neppe virker spesielt opphissende på noen, imponerende gaping til tross. Jeg har ikke sett den, men jeg tipper at som med Africa Addio er det historiene rundt som er mest spennende.

Med tilgang til alle de involverte skulle det bare mangle om ikke Inside Deep Throat ble en spennende film. Vi får møte de som laget den, de som digget den (Hallo, John Waters! Bombe at kom innom, da) og de som hatet den. Det mest interessante intervjuobjektene er regissøren (koselig gammel mann, men hva er greia med aldrende pornografer og høye, høye bukser?) og distributøren i Florida (som er skikkelig redd for mafiaen), men filmen føles balansert nok; heksejegerne får snakke, det får også familien Lovelace, som er overraskende frittalende.

Det eneste problemet med Inside Deep Throat er egentlig at det er for mange historier å dokumentere. Men en hel TV-serie om filmhistoriens mest oppsiktsvekkende avsuging hadde vel blitt for drøyt tross alt.

Romance & Cigarettes

John Turturros tredje film som regissør har mye til felles med de beste tingene til filmens produsenter, Joel og Ethan Cohen. James Gandolfini er gift med Susan Sarandon og bedrar henne med Kate Winslet. Susan finner seg ikke i dette, og bestemmer seg for å banke driten ut av Kate, med god hjelp fra Christopher Walken. Blant andre kjente fjes, finner vi Aida Turturro (den gærne søsteren til Tony Soprano) som datteren til Gandolfini/Sarandon, et av de rareste valgene av skuespiller jeg har sett en stund.

Dessuten er dette en musikal; skuespillerne synger oppå originalversjoner av gamle svisker. Totaleffekten blir en lett syra blanding av Cohenbrødrene og John Waters, med Walkens hysteriske tolkning av Delilah som ubestridt høydepunkt.

De rare fortellertriksene, musikken og det meste av humoren fjernes etterhvert, fordi Turturro av en eller annen grunn bestemmer seg for avslutte filmen som et grått drama. Hadde han i stedet tatt den helt ut kunne dette vært noe helt spesielt. Likevel bedre enn Cohenbrødrenes to siste.

The Cabinet of dr. Caligari

Når jeg først har hatt lyst til å se denne i 10-15 år burde jeg nok ha valgt en bedre anledning enn en sliten onlineversjon en kveld jeg var stuptrøtt, men jeg var ved bevissthet lenge nok til å avskrive Caligari som en skuffelse. Flotte kulisser til tross: dette en primitiv urfilm som absolutt har vært innflytelsesrik, men som har lite å si en nysjerrig filmfanatiker i 2007. Se Der Golem, Nosferatu, Metropolis, Potemkin og the Man With the Movie Camera et titalls ganger først. Jeg kan ikke anbefale denne hvis du ikke er interessert i å erte på deg en av de mange som dyrker den.

Advertisements

7 responses

  1. gbang

    Jeg har sett Deep Throat og det mest positive jeg kan si om den er at musikken er kul. De kunne sin porno-musikk på 70-tallet. Ellers er den en relativt uinteressant affære. Du har nok rett i at mytologien rundt filmen gjør den til noe mer enn den egentlig er.

    mars 9, 2007, kl. 09:24

  2. Iversen

    Men at der Golem er dritkul kan vi alle enes om!

    mars 9, 2007, kl. 09:38

  3. sharkbait

    Jeg anbefaler å se Caligari akkompagnert av det nye soundtracket In the Nursery komponerte for den på midten av nittitallet. Det revitaliserer filmen på en super måte.

    mars 9, 2007, kl. 16:54

  4. Hjorthen

    Jeg har ikke sett Deep Throat, men jeg leste boka til Linda Lovelace i ungdommen, og det var sterke saker. Jeg mener å huske at hun en gang ble tvunget til å gi Sammy Davis jr. en avsuging, men det kan være at episoden har blitt…ahem…blåst opp i minnet i ettertid?

    Når det gjelder pornofilm så så man jo en og annen film den gangen man var ung. Siden så jeg ikke porno på mange mange år, før jeg nå etter at bredbåndet kom i hus har latt meg lede ut i fristelse igjen ved en anledning eller to.

    Det som slår meg er at jeg synes dagens porno er fryktelig fryktelig gørr? Mer mekanisk enn jeg husket den, mer brutal, ikke det aller minste morsom, og svært lite å bli opphisset av?

    Er det bare innbilning, eller var pornoen morsommere før i tiden?

    mars 9, 2007, kl. 23:15

  5. Fred Ut

    gbang: Han er skrivefør igjen!

    Sharkbait: Jeg vet ikke helt om en gang kinovisning med verdens beste soundtrack kan ta bort følelsen av en gal tysk amatøroppsetning av Folk og Røvere i Kardemomme By, men jeg skal gi filmen en sjanse en annen gang, det er vel rettferdig etter å ha ventet femten år med å se den.

    Hjorthen: Nettet gjør at hvis jeg skulle føle for det så kan jeg kan finne ålreite ting uten å måtte drukne i brunkrem og silikon, så egentlig synes jeg vel kanskje pornoen er både bedre og dårligere nå.

    Tilgjengeligheten er vel i overkant stor når ALLE fjortisene vandrer rundt og er leksikon i pornosjargong uten ha vært i nærheten av å holde en kjæreste i hånda engang. Trist.

    mars 10, 2007, kl. 01:21

  6. Knut

    Har ventet litt med Caligari selv, så omtrent en halvtime av filmen på skolen i fjor og syntes den virket svært interessant. Musikken og foto er jo glimrende, det synes iallfall denne observatøren.

    Men nå har jeg jo ikke sett hele, og jeg venter til en kveld det virkelig passer. Så slipper den å lide samme skjebne Hiroshima mon amour gjorde hos meg …

    mars 10, 2007, kl. 22:12

  7. Tor Andre

    Mener å huske at jeg så Caligari og syntes den var passe bra for noen år siden på Cinemateket. Husker jeg ble litt irritert over et par grupper i salen som fniste henrykt og lett ironisk over overspente skuespillere og rare kulisser. Selv ikke på Cinemateket går man fri for film-filistinere!

    Ellers ble jeg veldig skuffet over Sigarettene. Vanligvis har jeg stor sympati både for musikaler og dristige prosjekter, men her synes jeg rett og slett de involverte burde klart å lage noe mer interessant.

    mars 11, 2007, kl. 23:23

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s