Nå enda mer inkonsekvent

En stor og en liten skuffelse. En liten og en stor film.

Broken Flowers

Jeg er Jarmusch-fan. Jeg har sett alle spillefilmene hans bortsett fra de to første og liker alle sammen. Jeg syntes Coffee & Cigarettes fikk altfor lite skryt. Likevel har det aldri vært vanskelig for meg å se muligheten for at han en dag ville trå skikkelig feil.

Broken Flowers lærte meg hvor viktig det rent estetiske er i en Jarmusch-film. Historiene han forteller er ofte mekaniske, statiske og ikke så rent lite usannsynlige, dette er ikke første gang. Men solide skuespillerprestasjoner (gjerne litt over toppen), tørr humor, fine bilder og bra musikk gjør vanligvis filmen hans svært så gode likevel.

Broken flowers handler om kjedelige personer i kjedelige miljøer (et nesten norsk landskap) som (som vanlig i en Jarmuschfilm) ikke foretar seg stort. Den første halvtimen er nesten uutholdelig. Bill Murray sitter i sofaen sin. Så sitter han i sofaen sin. Så sitter han litt til. Vi vet at han etterhvert vil dra ut for å iverksette planen til sin hobbydetektivnabo /Basil Exposition om å finne ut hvem av ekskjærestene hans han har laget barn med, men herregud så lang tid det tar!

Damene han møter på sin vei, (spilt av diverse solide skuespillere som koser seg) er ikke spesielt interessante, bare litt merkelige. Premisset er forsåvidt interessant nok, men det er bare dame nummer 4 som reagerer rasjonelt på at en ekskjæreste plutselig dukker opp på trappa med en blomsterbukett og spør etter skrivemaskiner. Nummer 3 er lesbisk, nummer 2 er undertrykt, nummer 1 er en trailertøyte spilt av Sharon Stone med en datter som heter Lolita og er naken hele tiden, en gag som hadde passet bedre i en Scary Movie-film.

Murrays karakter er tilsynelatende helt uinteressert i det hele, jeg kjøpte aldri helt at han i det hele tatt beveget seg ut av sofaen, langtmindre at han plutselig begynner å bry seg. Poenget er overtydelig; den gamle kvinnebedåreren har ikke draget lenger; filmen er full av unge kvinner som ikke er interessert i ham, han er redusert til ingensom helst. Murray kan være ingensomhelst bedre enn de fleste, men i denne filmen burde han ha vært noen, hvemsomhelst, siden kameraet hviler på ham så mye av tiden. Det er rett og slett uinteressant å se på en ingen som uinteressert gjør ingenting med en gjeng pappfigurer over så lang tid. Fru Ut rakk å sovne to ganger. Jeg klarte meg. Orker jeg å se ferdig Africa Addio så orker jeg å se ferdig Broken Flowers!

De siste tjue minuttene av filmen er såpass hendelsesrike at den ikke ender opp som en katastrofe, mer en kosmisk fjert. Jarmusch finner sikkert tilbake til formen. Men fallet fra den aldeles nydelige Ghost Dog føles veldig, veldig dypt.

Pan’s Labyrinth

Det har vært mye diskusjon på nettet i det siste om traileren til Disneyfilmen Bridge to Terabithia fordi filmen markedsføres som en fantasyfilm når den egentlig er noe helt annet. Pan’s Labyrinth har vært utsatt for noe av det samme. Alle scenene med fantastisk innhold finnes i traileren. Sluttscenen brukes 4-5 ganger! Ikke at noen bør la være å se filmen av den grunn, men det er juks likevel.

Jeg snakket litt om perfekte filmer i forbindelse med Marie Antoinette, at min definisjon på en perfekt film er en film som i alle ledd oppnår det filmskaperne har satt seg fore. Pan’s Labyrinth er noe i nærheten av en perfekt film, men den var ikke helt den filmen jeg ønsket meg. Den er hjerteskjærende grim og sadistisk på grensen til det Von Trierske, samtidig bruker den de overnaturlige elementene mesterlig. D Ivana Baquero er så sympatisk og plaget som Ofelia, Ariadna Gil så menneskelig som moren hennes, Sergi Lopez så veldig, veldig ond som stepappa. Slutten er så hjerteskjærende, monstrene så herlige, musikken så trist, fotoet så vakkert.

Jeg ble rørt og rystet på en kveld jeg engentlig hadde behov for underholdning, og nå orker jeg ikke skrive mer. Jeg trenger en kos.

Advertisements

11 responses

  1. Fru Ut

    Enig med deg Fred Ut. Det er lenge siden jeg har blitt SÅ skuffet over en film! Broken Flowers er noe av det kjedeligste jeg har sett på lenge. Bill Murray har etter hvert blitt en skuespiller jeg har stor sans for, men her skuffer han skikkelig! Ikke det at han har så mye å spille på… Men en ting skal filmen ha: den er fin å sove til!

    februar 24, 2007, kl. 12:31

  2. gbang

    Jøss! Jeg liker Broken Flowers ganske godt jeg. I Jarmusch sin filmografi er det vel heller Ghost Dog som er den utypiske filmen. Likevel er det den de fleste filmene hans måles mot. Det blir feil. Men så synes jeg Coffee and Cigarettes var skikkelig kjip da…

    februar 24, 2007, kl. 13:41

  3. asbjørn

    Synd, Broken Flowers er jo eigentleg ein rimeleg fin film. Kan skjønne at den kan vere kjedeleg viss ein ikkje er i rett modus…

    Pan’s Labyrinth var skuffande for min del, forventa masse fantasy. Og viss Bridge to T. blir i same spor, så vil den forbli utsett. Takk for det tipset.

    februar 24, 2007, kl. 16:52

  4. Karsten

    Jeg må si meg enig, Fred Ut;

    Broken Flowers skuffet meg på flere plan da jeg så den. Forventningene hjalp naturligvis ikke filmen, kanskje ville jeg likt den bedre om jeg var uforberedt på den. Mitt hovedproblem var at når filmen var over, følte jeg ikke at den egentlig hadde fortalt meg noe som jeg kunne reflektere over. Det endte litt plumpt for meg, rett og slett. Og jeg forventet noe helt annet.

    februar 24, 2007, kl. 17:07

  5. Fred Ut

    Jeg synes nå Ghost Dog er Jarmuschs beste film, men Dead Man og Night on Earth er også oppi der, jeg kunne like gjerne brukt dem som eksempler.

    februar 24, 2007, kl. 18:03

  6. Knut

    Synes Broken Flowers var ganske fornøyelig, jeg også. Musikken og «atmosfæren» var svært fornøyelig.

    Men at den første delen var rimelig kjip og at Bill Murray virket som en ordentlig slapping skal jeg ikke si noe på.

    februar 26, 2007, kl. 07:14

  7. Anonymous

    jeg likte broken flowers, noe med det visuelle og stemningen. bill murray har en av sine beste «sitte»filmer med denne. nå fikk jeg lyst til å se den igjen faktisk.
    anne

    februar 26, 2007, kl. 10:13

  8. Anonymous

    dalek i hjemmestrikk

    http://shigella.livejournal.com/519884.html?view=3621068#t3621068
    anne

    februar 26, 2007, kl. 10:16

  9. Cat.

    Jeg slo visst av Broken Flowers for tidlig, skjønner jeg. Jeg synes det ble aaaaltfor mye sofasitting.

    februar 26, 2007, kl. 12:47

  10. Fred Ut

    cat: jeg vet ikke, jeg. Du gikk ikke glipp av noe særlig, det var bare at avslutningen ikke var fullt så treig som innledningen.

    Anne: Daleken er hekla, ettersom jeg skjønner, så jeg får nok be fru Ut om å begynne på Tom Baker-skjerfet jeg har bestilt i steden (http://www.doctorwhoscarf.com/pattern1.php). Synd. Og sittefilm er herved opphøyd til egen sjanger, og Jarmusch til sittefilmenes konge.

    februar 26, 2007, kl. 14:49

  11. Fru Ut

    Fred Ut: anne er god til å hekle, vet jeg:)
    Og jeg bør vel kanskje gi Broken Flowers en sjanse til en dag jeg ikke er så sovete… Skjønner jo at det er mange som liker den, men jeg skal innrømme at det ikke frister noe særlig…

    februar 26, 2007, kl. 15:28

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s