Nå enda mer inkonsekvent

AfriKaos

«Africa Addio» is a brutal, dishonest, racist film. It slanders a continent and at the same time diminishes the human spirit. And it does so to entertain us.»
-Roger Ebert

Det er flere grunner til at jeg så denne filmen. Jeg har aldri sett en mondofilm. Et temaarbeid på skolen gjorde meg nysgjerrig på afrika. Den ligger tilgjengelig på nettet. Det var interessant å se den i sammenheng med Hollywoods fascinasjon med afrikansk nød slik den kommer til syne i Hotel Rwanda, Blood Diamond, The Constant Gardener og The Last King of Scotland med flere.

Og selvfølgelig: morbid nysgjerrighet. Ville jeg orke å komme gjennom? Ville det vise seg at denne filmen fra et team med oscar (riktignok for musikken, men likevel) og gullpalmenominasjon, hadde kvaliteter som forsvarer bestialiteten som viser? Ville Fru Ut vise forståelse for at jeg slet meg gjennom en film full av DOKUMENTARBILDER av mord, lemlestelse, dyreplageri og rasisme?

Africa Addio (Afrika Farvel i Norge) er relevant akkurat nå av mange grunner. Mediene formidler fortsatt det samme bildet av Afrika som et tapt kontinent som faktisk fungerte bedre under kolonitiden. Bilder av Hutuer og Tutsier som dreper hverandre har vi sett mange, altfor mange ganger siden 1966.

Også er det jo Oscartid igjen. Akademiet kommer sikkert til å gjøre noen rare ting i år også, men sjelden har vel en samlet kritikerverden gjort noe underligere enn da de bestemte seg for å ta herrene Paolo Cavara og Gualtiero Jacopetti på alvor. De slo gjennom i første halvdel av sekstitallet med Mondo Cane, som beskrives på imdb som «Den originale sjokkumentaren, for det meste bestående av arkivmateriale som framviser menneskeheten på sitt mest perverse med bisarre ritualer, grusomm oppførsel og dyremishandling.» Selv hevdet filmskaperne at de bare var viste fram verden i all sin allsidighet. Filmen skapte uansett en liten sensasjon, og sjangeren mondofilm var et faktum.

Mondofilmer er, eller gir seg ut for å være, dokumentarfilmer der det som vises frem skal være så ekstremt og/eller sjokkerende som mulig. Mange av dem inneholder imidlertid iscenesatt materiale, man kan kanskje si at mondofilmen er to fjerdedeler dokumentarfilm, en del skrekkfilm og en del snuff. Snuff-filmen er for en stor grad et mytisk fenomen, men mondofilmer finnes det ganske mange av. Dagens freakshowaktige TvNorgedokumentarer av typen Min Datter har To Hoder har tydelige likheter med mondosjangeren, de mer ekstreme realityprogrammene også. Og når en hel verden samler seg på youtube for å bivåne hengingen av Saddam Hussein er det mondo for 00-tallet.
Sjangeren var som nevnt ganske stueren i starten, dette var jo verden slik det var, og da kunne vel ikke filmskaperne anklages for å lage exploitation? Africa Addio fikk passere den norske filmsensuren med sekstenårsgrense, riktignok med en versjon som var seksten minutter kortere enn originalversjonen, men likevel. Versjonen som gikk på kinoer i USA med tittelen Africa Blood and Guts var ikke noe lenger. Medietilsynet beskriver filmen simpelthen som «Dokumentaropptak fra en rekke afrikanske land.».Ikke rart det fortsatt er en god del folk som er redd for afrikanere her på berget.

Africa Addio tar opp en alvorlig problemstilling: Kunne avkoloniseringen av Afrika sør for Sahara skjedd på en bedre måte? Filmskaperne hevder at kolonimaktenes overstyring etterfulgt av en brå retrett etterlot store deler av Afrika i kaos; folkemord, drap på tidligere koloniherrer og en systematisk nedslakting av enorme mengder dyr i områder som tidligere var naturreservater skildres i detalj. Problemstillingen er fortsatt aktuell, og bildene som fanges er utrolige. Man lager ikke dokumentarfilm med slikt utstyr lenger, visst har filmen kunstneriske kvaliteter. Den er ekstremt flott fotografert, flere sekvenser (en surrealistisk revejakt som nok er feiket, innsamling av krokodiller med ballongfeller, en zebraunge som flys inn i solnedgangen)er isolert sett fascinerende og en sekvens om folkemordet på Zanzibar filmet er faktisk den eneste eksisterende dokumentasjon av en hendelse som kostet over 5000 menneskeliv. Det hele er utrolig dramatisk; filmskaperne blir nektet landingstillatelse, men går i stedet ned på en gammel flystripe i nærheten. Et fly med tyske kollegaer blir fort tatt hånd om, og mens opprørene på bakken skyter bestemmer man seg klokelig for å filme fra lufta i steden. Resultatet er den eneste av de drøyere scenene som hadde følelsesmessig virkning på meg ut over svak kvalme. Det skulle kuler til for å holde skaperne av Africa Addio på sømmelig avstand fra ferske lik.

For som i alle Mondofilmer er det mer interessant å vise følgene av katastrofer enn grunnene til dem. Flere scener er tydelig falske (ikke de fæle, dog), det vrimler av faktafeil (les Roger Eberts anmeldelse på kildelista for noen av dem) lydsporet er dubbet i studio flere steder. I minst et tilfelle ble filmskaperne anklaget (og senere frikjent) for å delvis framprovosere drap, en henrettelse ble utsatt et døgn slik at kameraet skulle rekke å fange det hele. Ved et par tilfeller virker det som dyreplagerne og morderne opptrer for kameraet. Ville de samme ugjerningene hendt på samme måte uten et filmcrew til stede?

Filmen har også klare rasistiske trekk. Selv om det er tydelig i originalversjonen at skylden for kaoset legges hos alle parter er det ingen tvil om at filmskaperne savner en verden der de hvite herrene forteller de svarte trellene hvor landet ligger. Og når man fremstiller Sør-Afrika som det eneste landet i Afrika der fred og fordragelighet hersker kan man ikke forventes å bli tatt på alvor lenger.Filmen ble da også forbudt i Italia og England og protestert mot i Tyskland.

Dette var mitt første og siste møte med mondosjangeren. Africa Addio ligger tilgjengelig på nettet, blant annet på den flotte siden Free Movies Cinema, så hvis du absolutt må kan du dømme selv. Det var en opplevelse, men det var ikke verdt det.

KILDER (ingen fæle bilder her heller, folkens)
Roger Ebert anmelder Africa Addio
Africa Addio på Wikipedia
Africa Addio på imdb
Jacopetti and Prosperi, «Africa Addio» and the Power of Images
Mondofilmer på Wikipedia
Solid artikkel om mondofilmer
Africa Addio hos medietilsynet.

________________

THE SIMPSONS MOVIE
Var egentlig litt skeptisk til om det var mer å hente i springfield, men det ser ut til at jeg tok feil. Har lyst til å se denne nå.

GRINDHOUSE

Igjen. The Movie Blog rapporterer at filmen deles i to i enkelte markeder. Det er forsåvidt greit nok for meg hvis det innebærer at det puttes inn ekstra minutter. Hvis ikke må noen brenne. Gleder meg noe fryktelig til denne, men det er dere vel klar over allerede.

SUNSHINE

Danny Boyle har fått litt penger å leke med denne gangen. Sunshine rykker med dette ganske mange hakk opp på lista over filmer jeg gleder meg til i år.

SEA OF PERDITION
Og siden vi først er i rommet. Dette er ikke noen trailer, men derimot en ny kortfilm av Richard Stanley (Hardware, Dust Devil), og han liker vi jo. Fin liten sak, håper han får ut noe lengre snart.

SON OSMANLI – YANDIM ALI
Twitch kaller denne en tyrkisk Indiana Jones, jeg synes det ser ut til å være litt Mangal Pandey her også. Muligens morsomt.

KANTOKU – BANZAI

Hihi. Noen teasere er mer teasere enn andre. Takeshi Kitano, i hvert fall.

Advertisements

4 responses

  1. Hjorthen

    Nydelig post!

    februar 22, 2007, kl. 19:22

  2. Fred Ut

    Takker. Var spesielt fornøyd med denne. Moro å drive med noe som ligner litt på journalistikk en gang i blant.

    Det var egentlig bare ett moment jeg skulle hatt med som forsvant i sene nattetimer i går, og det var å oppfordre folk til å kikke på anmeldelser og forumposter rundt Africa Addio på IMDB. Der har en både psykoene som skriver ting som JEI LIKTE DENNE FILMEN FORDE DEN VAR BLODI, kultfilmkjennere som forsøker å forsvare den, folk som synes dyreplagingen er mye verre enn all drepinga og folk som synes noen burde ha blitt arrestert. Sjeldent interessant lesning. Det var i hvert fall det klokka to i natt.

    februar 22, 2007, kl. 21:06

  3. Tilbaketråkk: Filmer siden sist: Ursula Andress spiser broren sin « Fred Ut, Sønn

  4. Tilbaketråkk: Filmer siden sist – skikkeligmiddelsutgave « Fred Ut, Sønn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s