Nå enda mer inkonsekvent

Et hjerte av glass, et par ører fulle av FUNK!

FILMER SETT SIDEN SIST:

Heart of Glass

Werner Herzog har snart forbigått Romero som favorittregissøren min. Mannen slutter aldri å overraske, imponere og forvirre meg. I Herz aus Glas er han på sitt mest pretensiøse, men også på sitt mest fascinerende.

Filmen foregår en gang på 1800-tallet, og handler om en landsby i Bayern som eksisterer på grunn av et glassverk. Der produserte man en unik type rødt glass, men nå er formannen død, og han har tatt med seg det rubinglassets hemmelighet til graven. Landsbyen er fordømt, de som bor der gale og apokalypsen observeres av eremitten Hias, som med sine stadige dommedagsprofetier (på et tidspunkt forutsier han visstnok både første og andre verdenskrig) ikke akkurat bidrar til å lette på stemningen.

Herzoghistorien som følger denne filmen (er det ikke alltid en?) er at han sørget for at skuespillerne (med unntak av glassblåserne og klarsynte Hias) var hypnotisert under innspillingen. Effekten er skremmende; innbyggerne i den lille landsbyen virker vekselvis fulle, fjerne og besatt av demoner. Bruken av skygge på de værbitte ansiktene får meg til å tenke på Hieronymus Bosch og Odd Nerdrum. Dette er en av Herzogs vakrest fotograferte filmer (og det sier litt). Popol Vuh leverer som vanlig fantastisk musikk. Totalfølelsen er at enden er nær, og bare en overraskende epilog (som ikke inneholder ordene Og jeg så en ny himmel og en ny jord…, men godt kunne ha gjort det)letter en smule på trykket.

De siste par Herzog-filmene jeg har sett, Fata Morgana og Even Dwarfs started Small føltes som halvt vellykkede eksperimenter. Heart of Glass har elementer fra begge, men er en mer disiplinert, mye sterkere film. Som så ofte er tilfellet med Herzogs filmer er tempoet omhyggelig, dette er ikke noe man setter seg ned for å slappe av med en sein lørdagskveld, men for de som som vet hva de går til er dette enda en film som må sees før verden går under. Strålende.

Car Wash

Etter noen sekunder der Universal-logoen akkompagneres av den tøffest hikstende wahwahgitaren jeg har hørt i hele mitt liv begynner jeg allerede å innse hva jeg skal få være med på: Herregudogfader for et soundtrack! Dette er en av få filmer (Run Lola Run er en annen jeg kommer på i farten) som bruker rytmisk musikk så kompromissløst til og med blyføtter som meg får lyst til å se hele filmen dansende. Egentlig er det alt du trenger å vite. Liker blodfunk og store afroer er dette et møst. Musikken er minst halve filmen. Jeg likte resten svært så godt også.

Car Wash er en blaxploitationaktig komedie og nestenmusikal (den har kun halvannet standard musikalnummer, resten av musikken er på radioen de ansatte hører på uten stans) som tar oss med til et bilvaskeri i Los Angeles i 1976. De ansatte (var det vanlig å ha såå mange?) representerer forskjellige sider ved amerikansk kultur. En er en surpomp som forsøker seg som millitant Black Power-forkjemper, en er transvestitt, en er tidligere fengselsfugl, en er på sjekkern, en er feit, en er (eller tror han er) indianer, en flyr rundt med kaninører på hodet. Sjefen er hvit og jødisk, sønnen hans er sjanseløs. Ellers befolkes bilvaskeriet av en slitsom taxisjåfør, en hore med varierende hårfarve og diverse eksentriske kunder. Filmen starter når sjappa åpner, og slutter ved stengetid. Med en setning kan den beskrives Attack the Gas Station møter Do the Right Thing i en tidsmaskin. Følelsen av tid og sted er veldig sterk.

Alle menneskene vi møter har sin lille historie, de fleste er enkle og forutsigbare. Humoren fungerer bare sånn passe, men det betyr ikke så mye. Filmen har energi, sjarme, solskinn og funk. Feelgoodfaktoren sprenger skalaen. Jeg innser at dette ikke er noe mesterverk, men gir meg ende over. Denne kommer jeg til å se mange ganger. Og nevnte jeg soundtracket? Right on!

En deilig film til å varme seg på i høstmørket. Surpomper bør styre unna.

Advertisements

6 responses

  1. M@rqs

    Ang film og musikk. The Departed starter med låta «I’m Shipping Up To Boston» sunget av Dropkick Murphys. Det er ballerøsk start fra mo i rana.

    november 12, 2006, kl. 11:12

  2. M@rqs

    Vet ikke helt hva jeg mente, men det er søndag morgen. Tror jeg mente at dropkick er dritbra og gjorde starten på Departed ganske bra.

    Tror jeg.

    Alle sier at jeppe drikker
    ingen spør hvor tørst han er

    november 12, 2006, kl. 11:15

  3. Fred Ut

    Skal se Departed i kveld etter Ut Jrs andre bursdag for helga (han har en neste helg også), hvis det passer med tida.

    november 12, 2006, kl. 12:47

  4. Fred Ut

    Nope, den er ikke ferdig før elleve, det blir for seint i kveld, kjenner jeg. Og til uka er det konferansetimer, så da blir det heller ikke noe. Faen, er det ikke typisk? Får håpe de kjører den en uke til…

    november 12, 2006, kl. 18:05

  5. Iversen

    Haha, carwash funker for surpomper også! Det skriver jeg glætt under på.

    november 13, 2006, kl. 08:44

  6. posse

    Hø? Har jeg bloggeraccount?

    så passelig at wtf er siste tre bokstaver i den verifikasjonen a.

    november 13, 2006, kl. 08:44

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s