Nå enda mer inkonsekvent

En fin time i helvete

FILMER SETT SIDEN SIST:

Re-Cycle

Brødrene Pang, Danny og Oxide var lovende regissører med en solid fellesdebut bak seg da de skjøt gullfuglen med The Eye i 2002, en av de mest minneverdige filmene i asiaskrekkbølgen som har feid over vesten de siste årene. Nå er ikke langt svart hår og diffuse spøkelser så skumle lenger, og hverken the Eye 2, The Eye 10, eller resten av Pangbrødrenes produksjoner har nådd samme nivå, sies det.

Denne gangen har de fått med seg Angelica Lee (fra originale the Eye) igjen, og har hevet ambisjonsnivået noen hakk, desverre sitter det ikke helt denne gangen heller.
Historien handler om forfatteren Tsui Ting-Yin (Lee), som har skrevet en voldsomt populær serie kjærlighetsromaner basert på sitt eget liv. Presset med å få en bok filmatisert samtidig som hun begynner på en ny en gir assosiasjoner til J.K. Rowling. Så går det heller ikke lenge før Ting-Yin blir lusket på av en av sine egne forkastede ideer, som selvfølgelig er høy, diffus og mørkhåret. Etter tjue minutter og litt som fattigmanns-the Eye kastes Ting-Yin inn i en mørk fantasiverden et sted mellom Labyrinth og Hellraiser 2, og da tar filmen seg kraftig opp. Det lille som fantes av logikk kastes bokstavelig talt på søpla, og vi får opptrinn etter opptrinn fra Tinh Yins personlige helvete. Pang-Brødrene setter karrierepers i øyedrops, og selv om ingenting henger sammen er bildene så betagende at det hele er verdt det.

Men det er en dødssynd å lage en skrekkfilm som ikke er skummel. I the Eye klarte brødrene å lage spøkelser som var skikkelig skumle selv om det etterhvert viser seg at de ikke er farlige. I Re-Cycle forklares det aldri hva monstrene vil, eller hvorfor Ting-Yin bør frykte dem. Og da hjelper det ikke stort at de ser passe fæle ut.

Avslutningen inneholder en vri som jeg så komme fra starten av, og som på et vis forklarer noe, men likevel er dette bare enda en nestenbra fantasifilm. Alle bitene er på plass, men herrene Pang har ikke klart å sette dem sammen. Ikke denne gangen.

_____________________________________

Trailerpark


I’M A CYBORG (BUT THAT’S OK)

Chan-Wook Park er vel å regne blant verdens 3-4 heiteste regissører etter Vengeance-trilogien. Nå ser det ut som om han har gjort en Amelie. Vilsevilsevilse.

THE RESTLESS
Mer koreansk. De kungfuaktige filmene fra den kanten har variert fra ok (Legend of Evil Lake, Fighter in the Wind) til råttent (Bichunmoo). Denne her har litt magi og sånt, en bra ting i min bok. Mange av folkene bak den fine Musa: The Warrior er med.

CRANK
Jason Statham i en film som muligens er det Transporter-filmene ikke er: Tøff.

Advertisements

3 responses

  1. ness

    Ser absolutt tankegangen din til I’m a Cyborg, og vilsjåvilsjåvilsjå her og =D

    oktober 2, 2006, kl. 18:58

  2. Fred Ut

    Heh, det ser ut som du får katkombefølelsen allerede når du kommer på fredag, Asbjørn. Jeg hadde femten centimeter vann i kjelleren i går!

    oktober 3, 2006, kl. 05:07

  3. sharkbait

    Crank-traileren er ikke helt representativ – filmen er gjennomsyret av en ganske vill humor som ikke kommer særlig til syne i traileren. Moro, men ikke direkte bra. Selv foretrekker jeg nok Transporter-filmene.

    oktober 4, 2006, kl. 18:33

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s