Nå enda mer inkonsekvent

Vektorgrafikk, LED-klokker og analoge synther. Mmm. Og Boondocks igjen!

FILMER SETT SIDEN SIST:

The Boondocks 1.11-1.15

En morsom La-oss-kidnappe-Oprah-episode. En litt døll en om bæssfar under krigen og en ok en om Riley som Tagger. Deretter følger to av de aller beste episodene i sesongen; en glimrende variant av Do the Right Thing kalt the Block is Hot, og en rørende avslutningsepisode – The Passion of revernd Ruckus, der nesten alle temaene i sesong en er på plass: Politikk, ensomhet, fortvilelse og satire som er skarpere og morsommere enn man kan forvente av en halvtimes TV-episode. Boondocks er rett og slett konge. Sintere, skarpere og mer voksent enn noen animert TV-serie.
Noen klipp fra sesong 1: Intro, Broderlig Kjærlighet-kung fu style, Riley forsvarer R. Kelly ,Huey muntrer opp Jasmin, A Pimp named Slickback, Nigga moment

SESONG 1 DVD-trailer

Escape from New York

Dette var snadder. Skjebnen ville at mine og John Carpenters veier skulle krysses igjen, bare en snau uke etter at jeg slaktet Dark Star. Kurt Russel spiller Solid snake…eh… Snake Plissken, straffedømt Spesialstyrkeveteran med dårlige holdninger og råttent temperament, som må redde presidenten som har kræsjet flyet sitt i verdens farligste fengsel: Manhattan. Høykonsept så det holder.

Filmen er akkurat like tøff som den høres ut. Dette er Carpenters mest ambisiøse film i forhold til hvor stor skala den foregår på, og han får til en del veldig flotte panoramaer med enkle virkemidler. Skurkene er skikkelig syke. Isaac Hayes, Truck Turner himself er kul, og diverse halvkjente ansikter gjør små opptredener minneverdige. Og vi får ekstra kakepynt i form av produksjonsdesign som har blitt gammel på en ekstremt verdig måte; Lyssetting (sjekk bildet av Snake i lyset av instrumentpanelene over), musikk, alle dataskjermer og masse andre småting minner oss på at ikke alt på åttitallet var stygt. Og som vanlig er musikken en nytelse.

Finfin film, og dermed har vi i hvert fall

FEM FILMER AV JOHN CARPENTER DU BØR SE FØR DU DAUER
Selv om jeg bare har sett fire av dem. Alt han har satt navnet sitt på etter In the Mouth of Madness bør i hvert fall skys som pesten, og Ghosts of Mars fortjener en plass i den eksklusive ringen av helvete der Speed 2, Species 2, Beverly Hills Cop 3 og alt med Wes Craven presents i tittelen ligger og råtner.

05) Big Trouble in Little China
Denne har jeg ikke sett, men etter Escape er jeg klar for enda en dose 80-talls Carpenter & Russel. En helt annen film dette, som mange er veldig glade i. They Live er det også mange som liker, men jeg har mer lyst til å se denne.

04) Halloween
Ikke så mange hadde laget denne før ham, men du verden så mange som har gjort det etterpå. Se den for sekvensene der Michael Myers lusker på Jamie Lee Curtis & Co på høylys dag, og ta gjerne med den Carpenter-produserte toern også. Men stopp for all del der.

03 The Thing
Carpenters mest strømlinjeformede film blir litt for Alien-aktig for meg innimellom, men det er en grunn til at spesialeffektene her er legendariske. Kurt Russel er med her også.

02 Escape From New York
Altfor sjelden ser man den amerikanske presidenten få så mye fik.

01 The Fog

Fordi jeg så den i en meget lettpåvirkelig alder. En teknisk rufsete film med skikkelig eventyrplot i tradisjon med Lovecraft og Amando Di Ossorio. Jeg digger greia med at Adrianne Barbeau sitter i fyrtårnet sitt og kommenterer tåkas bevegelser, synes Jamie Lee Curtis er mindre endimensjonal enn vanlig, og synes i det hele tatt at balansen mellom det psykologiske i Halloween og det overnaturlige i de senere filmene hans er perfekt her. Jeg ser svakhetene i denne, men elsker den likevel. Nyversjonen snakker vi ikke om.
________________________________________________

Fred Ut – autorisert Podcast #6: Cinemablend
Nå som Filmspotting har trappet ned til en sending i uka og Doug Nagy har forlatt the Movie Blog har Cinemablend tilkjempet seg fast plass på IPoden. De konsentrerer seg om nyheter, hvilken film som tjente hva og sånt, og er vel nesten de flinkeste på nettet på akkurat det. Og lett mannevonde Margaret Williams er morsom så det holder også.

Advertisements

7 responses

  1. Hjorthen

    Big Trouble in Little China er faktisk morsom så det holder. Jeg hadde imidlertid glemt at det var Carpenter som sto bak den. They Live er nok mer morsom på den «gale» måten. Det er vel her fribryteren Rowdy Roddy Piper leverer den klassiske replikken «Jeg har kommet for å tygge tyggegummi og lage helvete, og jeg er tom for tyggegummi.»

    Halloween og The Thing holder godt mål ennå, men Tåken syntes jeg hadde tapt seg litt når jeg så den på nytt for ikke så alt for lenge siden. Mine fem Carpenter-filmer ville nok heller sett slik ut i urangert rekkefølge:

    Escape from New York (Enig med alt du sier!)
    Halloween
    The Thing
    Assault on Precinct 13
    Big Trouble in Little China

    Muligens ville jeg hatt med Christine i stedet for Big Trouble forresten? En forholdsvis vellykket Stephen King filmatisering?

    august 22, 2006, kl. 23:59

  2. Fred Ut

    Christine fanger King på en ålreit måte, men jeg synes ikke greia (og dermed ikke filmen) fungerer noe særlig. Smakssak. Jeg så også tåken om igjen (i fjor), og det er en teknisk til dels veldig rufsete film (og Carpenter forteller på et kommentarspor at han ikke er noe særlig fornøyd med den), men for meg fungerer den fortsatt.

    august 23, 2006, kl. 04:45

  3. gbang

    Jeg synes They Live! er ganske god ennå jeg…. Bortsett fra den sinnsykt lange og dårlig korepgraferte kampscenen sånn midt i. Ellers er den jo ganske underholdende.

    august 23, 2006, kl. 13:17

  4. sharkbait

    Heeeh? Dårlig koreografert kampscene? Den sekvensen der har jo legendarisk status, gbang!

    august 23, 2006, kl. 14:30

  5. Iversen

    The thing og Big trouble er kanskje de kuleste filmene i verden. Ihvertfall blant topp 20. Husk at kul ikke nødvendigvis betyr Oscar-kandidat.

    DET ER INGEN HUND, DET ER.. DET ER EN SLAGS TING!

    august 23, 2006, kl. 19:07

  6. gbang

    Uff. Jeg skjønner ikke helt den legendariske statusen der sharkbait…? På meg virker den bare skikkelig langdryg og malplassert. Men det var kanskje tøffere på 80-tallet kan jeg tenke meg.

    august 24, 2006, kl. 17:27

  7. sharkbait

    Det er jo et fantastisk stykke over-toppen gateslagsmål, som for det meste ikke er faket. For meg er den høydepunktet i en ellers ganske middels film. South Park gutta har hyllet sekvensen i en episode (Cripple Fight) som inneholder en eksakt kopi av slåsskampen, forresten.

    august 25, 2006, kl. 10:50

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s