Nå enda mer inkonsekvent

Ørken, sjørøvere, sokkedukker, slumgutter, DANSKJÄVLAR!

FILMER SETT SIDEN SIST:

Fata Morgana

Vår venn Werner Herzog reiser ut i ørkenen for å filme luftspeilinger. Vet ikke om man kan si at han egentlig fant noen fine noen, men mannen har blikk for det vakre, det groteske og det merkelige, og med aztekisk skapelsesmystikk og lett psykedelisk musikk på toppen (samt litt Cohen og litt Bach) blir Fata Morgana en hypnotisk ørkenvandring. Som vanlig aner jeg at Herzog har dypere hensikter med filmen sin enn mitt begrensede intellekt klarer å få tak i, men for meg holdt det å se på de pene bildene som rullet forbi. Å se dette på kino må være en flott opplevelse, men en liten bærbar DVD-spiller ombord i en vuggende snekke ga filmen en ny dimensjon. Kanskje jeg må sette meg i sandkassa og se på the Blue Planet neste sommer…

Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl
Skal se den nye på søndag, og etter et gjensyn med denne gleder jeg meg enda mer. En av de flotteste blockbusterfilmene noensinne. Indy, Luke, Frodo og Kaptein Jack, altså.

The Dark Crystal

Fantasyfilm med akkurat den samme handlingen som alle andre slike filmer (les Joseph Cambpell, elegant oppsummert her) heves til klassikernivå av Jim Henson og hans studios fantastiske skapninger. Følelsen av undring, så viktig i en film som dette, er sterkere til stede her enn i de fleste filmene i sjangeren, Ringenes Herre-trilogien, Strings og Princess Mononoke er de eneste filmene jeg kommer på som topper dette. En urettferdig bortglemt klassiker. Håndverket man ser her får man neppe se maken til, til det har datamaskinene blitt for dominerende. Anbefales folk som synes en film om kampen mellom Gelflinger og Skeksis høres interessant ut.

Dangerous Minds
Michelle Pfeiffer som nyutdannet lærer i ghettoen som først prøver å være streng men deretter finner ut at det er lurere å jobbe litt. Jeg har vært i klasserom som ligner litt på dette, men i motsetning til de verste rasshøla jeg har vært borte i er det tydelig fra første øyeblikk at dette egentlig er bra folk. Etter cirka ti minutter er vel denne filmen ferdig, deretter senkes seeren ned i en gjørme av klisjeer, lettvinte løsninger, billig sentimentalitet og en patroniserende holdning til urban ungdomskultur som grenser til rasisme. Du vet at skolen er tvilsom fordi folk breaker i friminuttene og fristiler i klasserommet. Se Pfeiffer temme hiphophodene i engelsktimene ved hjelp av tekstene til Bob Dylan! Blæh. Coolios Gangstas Paradise forteller den samme historien mye mer effektivt, og filmen også ellers et tøft soundtrack, noe den sørger for å slå oss i hodet med annenhvert minutt. Skrot, skrot skrot.

Riget I, episode 1-2

Lars Von Trier så Twin Peaks, likte greia og laget sin egen spøkelseshistorie på det danske rikshospitalet. Dette er fortsatt hans mest kommersielle arbeid; hysterisk morsomt, rimelig skummelt, flott spilt (Ernst-Hugo Järegård = Gud). Og Riget overgår sin inspirasjonskilde; selv om begge seriene mangler slutt har Riget et varmt , bankende, blodig hjerte under alle de underlige hendelsene som som vi ikke finner hos bygdefolket i Washington. Riget MÅ besøkes før du Dauer.

Reklamer

2 responses

  1. Iversen

    Snodig, jeg syns Dark Crystal dukker opp overalt for tiden. Har man gitt ut en super-DVD ellernoe? Flott film er det uansett.

    Om du ikke har fått det med deg (haha, as if!): Husk å sitte til etter rulleteksten på Pirates.

    juli 29, 2006, kl. 06:59

  2. Fred Ut

    Jeg tror bare den gamle har blitt billig. Også snakkes det jo om en oppfølger…

    juli 29, 2006, kl. 08:14

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s