Nå enda mer inkonsekvent

En Bjørnemann, en Ulvemann, en Død Mann

FILMER SETT SIDEN SIST:

Grizzly Man

Jeg har lett for å bli skuffet av filmer jeg venter for lenge med å se, og at Grizzly Man likevel innfridde langt hinsides mine forventninger sier litt om hvor bra denne filmen er.

Werner Herzogs kommersielle gjennombrudd etter førti år er hjertelig fortjent. Han bruker Timothy Treadwells etterlatte filmer genialt, og at han synliggjør seg selv i filmen får den til å virke ærlig i tillegg til vakker (si hva du vil om Threadwell, men han kunne komponere et bilde), fascinerende (Si hva du vil om Threadwell, men selv om mannen var flink med rever og de fleste bjørner var han hoppende gal), rørende (Si hva du vil om Treadwell, men han tok kvelden slik han helst ønsket å gjøre det…) og fæl nok til å få Fru Ut til å forlate rommet etter fem minutter. Strålende filmmakeri, og sarte sjeler kan ta det med ro; vi får hverken se eller høre Grizzlymannen og hans stakkars kjærestes endelikt. Men rettsmedisineren som forteller om hendelsesforløpet er vel kanskje mer enn skummel nok for de fleste.

Grizzly Man er absolutt en av de beste filmene jeg har sett i år, og en av de beste dokumentarfilmene jeg har sett noensinne. Og etter reaksjonene blant filmbloggere og andre ellers å dømme er den i favorittsjiktet når Tordendomen åpner 1.1.2007.

The Wolfman

Lon Chaney Jr. ventet til senior døde før han for alvor gikk i pappas fotspor som skuespiller i skumle filmer, men oppnådde ikonstatus nesten på linje med Bela Lugosi og Boris Karloff. På samme måte er hans varulv nesten sidestilt med Lugosis Dracula og Karloffs Frankensteinmonster. Visstnok. Jeg opplever ikke Chaney Jr. som noe ikon, jeg ser kun en helt ok skuespiller uten de ovennevntes karisma og fysiske tilstedeværelse. Karloff, Lorre, Rathbone eller Lugosi (som spiller sigøyner i the Wolf Man) kan få meg til å se en film bare ved å stå på plakaten. Men ikke Juniorchaney, desverre.

For meg plasserer The Wolf Man seg kvalitetsmessig et stykke under Frankenstein og bruden hans, men den er en god del bedre enn Todd Brownings ganske så kjipe Dracula. Flott fotografering og scenografi i klassisk Universal-stil trekker opp; en stereotyp historie, resirkulering av scener og en sutrete ulvemann trekker ned.

They Came Back (aka Les Revenants)

I løpet av to timer står søtti millioner mennesker som alle har dødd i løpet av de siste årene opp fra de døde. De har ikke kommet for å spise de levende, men hvorfor har de kommet? Samfunnet forsøker å integrere dem, men nytter det?

I en scene i begynnelsen av George Romeros Dawn of the Dead får en kvinne se sin avdøde ektemann komme opp trappa. Hun kaster seg i armene hans, og han tar en god jafs av skulderen hennes (og armen, alt etter hvilken versjon du ser). Han er ikke mannen hennes lenger. They Came back forteller omtrent det samme, minus jafsingen, i form av en nennsomt fortalt og forsiktig billedgjort liten film helt uten blod og actionsekvenser. Zombiene er lette å bruke som symboler, denne gangen er de (blant annet) flyktninger.

Filmen fokuserer på de små historiene; En kvinne får igjen kjæresten, en gammel mann får igjen kona si, et ektepar får igjen barnet sitt. Filmen unngår for det meste lettvint melodrama, men det er likevel det store bildet som fascinerer: hva vil de døde, hvor kommer de fra, hva skal de, hvorfor har de møter midt på natten? Hadde filmskaperne vært interessert i det kunne dette ha vært skikkelig skummelt. I stedet blir det bare underlig.

Avslutningen er like forsiktig og poetisk som det foregående, men blir kanskje litt vel arty farty. I steden for å besvare spørsmålene som driver filmen prioriteres det poetiske, og det kan ofte fungere greit. Men her forblir litt for mange spørsmål ubesvarte, og hva som skjer blir uklart.

Har du sett og elsket eller hatet en vanlig(?) zombiefilm er denne verdt å sjekke ut.

_____________________________________________________

20 skuespillere som kan få meg til å se en film (før jeg dauer) bare ved å ha navnet sitt på plakaten
Interessant at det knapt nok er noen av disse som lever. Og at fire av dem er tyskere. Og at det nesten ikke er kvinner på denne lista.

01)Klaus Kinski

Etter å ha sett filmene hans med Herzog (unntatt Woyzcek, som jeg har på lur)er jeg fan for livet,og gleder meg til å se ham i masse spaghetti- og sauerkrautwesterner og annet fint.

02)Vincent Price

Tidenes mest kultiverte amerikaner(mange tror han er engelsk)er god i sympatiske roller (The Last Man on Earth, The Raven) , men guddommelig som gal skurk (Dr. Phibes, diverse Poe, Kardinal Richelieu).

03)Peter Lorre

Prices parkamerat i Poe-filmene rakk å spille i filmer som Fritz Langs M, Casablanca og Malteserfalken, men er like god i skrekkfilmer som Mad Love og som Mr. Moto. Genial.

04)Humphrey Bogart

Du har kanskje hørt om han.

05)Willem Dafoe

Enten han mister hodet i Wild at Heart, rekonstruerer hendelsesforløpet i Boondock Saints, faller på kne i Platoon, spiser lunsj i Shadow of the Vampire eller rømmer i Finding Nemo – Willem Dafoe er min mann.

06) Jet Li

Stoisk og karismatisk når han står stille, ofte umenneskelig elegant når han beveger seg. Gleder jeg med til å se Fearless? Jepp.

07) Udo Kier

Skummel tysker med ekstremt god nese for spennende filmprosjekter. Han dukker for eksempel opp i Suspiria, Blade, og Riget (og i Ace Ventura: Pet Detective!).

08) Marlene Dietrich

Feide meg såpass av banen i Stagefright at jeg gleder meg til å sjekke ut andre ting hun har gjort.

09)Amitabh Bachchan

Indisk DeNiro, men bedre.

10)Chow Yun-Fat

Kinesisk Bachchan, men tøffere.

og ti til:

11)Boris Karloff

12)John Torturro

13)Jennifer Jason Leigh

14)Asia Argento

15)Bruce Campbell

16)Rutger Hauer

17)Clint Eastwood

18)Bela Lugosi

19)Kate Blanchett

20)Samuel L. Jackson

Og sånn kan jeg selvfølgelig fortsette en god stund, men jeg tenker vi slutter der…

Advertisements

8 responses

  1. Fred Ut

    Er det noen innom her for tiden i det hele tatt? Legg gjerne igjen en linje!

    juli 10, 2006, kl. 13:18

  2. Anonymous

    jeg er innom! leser alt, men ikke alltid jeg har noe fornuftig å komme med… tenkte jeg skulle lage en alternativ liste med 20 skuespillere som vil… men det ble for varmt, greide ikke å tenke så mye likevel.

    skuffa over at du ikke gidder å se angels in america. utrolig bra! hvis du spør pent kan du kanskje låne den av elin og kenneth, det fikk jeg.

    fortsatt god sommer!

    anne

    juli 10, 2006, kl. 17:48

  3. Anonymous

    Jepp, jeg er her daglig. Fred Ut er en daglig post på min strevsomme surfehverdag.

    Man kan vel ikke akkurat kalle Grizzlymannen for smart?

    H@@kon

    juli 10, 2006, kl. 19:36

  4. m@rqs

    Vi er her vi. Du blir ikke kvitt oss

    juli 11, 2006, kl. 09:07

  5. gbang

    Tenkte jeg måtte si at jeg er her jeg og! Tenkte også å lage en alternativ liste til dine skuespillere, men vet ikke helt om jeg klarer det… Her er et godt forsøk i hvert fall (men jeg gidder ikke rangere dem…):

    Asano Tadanobu
    Philip Seymour Hoffman
    Paul Giamatti
    Natalie Portman
    Liv Tyler
    Steve Buscemi
    Sonny Chiba
    Jeremy Irons
    James Stewart
    Jack Black
    Michael J. Anderson (hi hi)
    Tony Jaa
    Christian Bale
    Min-sik Choi
    Kristoffer Joner
    Bjørn Sundquist
    Claire Danes
    Bill Murray

    + nesten alle du nevner og sikkert en rekke til!

    juli 11, 2006, kl. 15:22

  6. m@rqs

    Tenkte bare å slenge med Oliver Platt. Kanskje ikke kjempe filmer, men faen heller, jeg digger mannen

    juli 11, 2006, kl. 16:12

  7. Fred Ut

    Lista mi var ikke helt vellykket, for da jeg hadde kommet til tjue skjønte jeg at det nok egentlig burde ha vært hundre. Sonny Chiba, Tony Jaa og Choi Min-Sik (andre vei er sikkert riktigere, men jeg pleier konsekvent å sette «bindestreknavnet» navnet bakerst av gammel vane selv om det er fornavnet) burde vært med.

    Mer interessant hadde det kanskje ha vært å forsøke å lage en liste over folk jeg har problemer med trynet på: Steve Martin (til tross for noen höydare), Woody Allen (ditto), Matt Dillon, Jennifer Aniston, og alle de norske skuespillerne som er med i alle filmer som kommer ut unntatt Bjørn Sundquist ville alle stått på en sånn liste. Helt uten saklig grunnlag.

    Når det gjelder Michael J. Anderson hadde jeg tenkt å lage en liste over minneverdige skuespillerprestasjoner fra folk under en tredve i går i forbindelse med Even Dwarfs started small, men det ble litt for sent på kvelden, og jeg fikk ikke bestemt meg for om Danny DeVito skulle få være med eller ikke…

    juli 11, 2006, kl. 16:46

  8. gbang

    Ojda! Holdt på å glemme en veldig viktig kvinne: Jennifer Connelly

    Men nå tar jeg ferie en ukes tid…

    juli 12, 2006, kl. 22:06

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s