Nå enda mer inkonsekvent

"With one leg in the past and one in the future…it’s no wonder we’re pissing on the present!"

FILMER SETT SIDEN SIST:

Rang De Basanti

Det er interessant at av de fem beste bollywoodfilmene jeg har sett handler fire om indisk historie og identitet. Alle fire har en klar moral der toleranse for ulike religioner og/eller motstand mot vold (men en vilje til å slåss når man må) står sentralt, og tre av dem har Aamir Khan i hovedrollen, det er neppe tilfeldig.

Det er også spennende hvor mye av problematikken som dukker opp i disse filmene jeg kjenner meg igjen i, for jeg bor også i et land som sliter med å tilpasse seg en moderne tid, der intoleranse er regelen mer enn unntaket, der lederne lukter av korrupsjon (eller i hvert fall av at for få mennesker har for mange hatter i dette landet) og inkompetanse og der begrepet nasjonal stolthet har blitt kuppet av fanatikerne. India er en ung nasjon (i moderne forstand) som trenger samlende symboler, Norge et land i forandring som sakte splittes langs regionale, generasjonsmessige, økonomiske og etniske linjer, og vi kunne trenge noe vi var enige om, vi også.

Lagaan, The Rising og Rang De Basanti handler alle om disse tingene på hver sin måte; Lagaan er en sportsfilm/komedie, The Rising en biografilm i hollywoodtradisjonen (der det er viktigere å fortelle en spennende historie enn en korrekt en) og Rang de Basanti…Rang de Basanti er noe helt annet igjen. Direkte oversatt blir tittelen «Mal det Gult», men tittelen gir ikke noe mening i seg selv. Hadde denne filmen vært norsk hadde det blitt noe sånt som «Mal det Rødt, Hvitt og Blått». Gult er ofringens farge i India, så vi snakker om å ofre seg for fedrelandet her.

Opplegget er som følger: Den engelske filmmakeren Sue får drømmeprosjektet sitt torpedert, sier opp jobben og reiser til India for å realisere det på egenhånd. Hun vil lage en film basert på bestefarens dagbok, som omhandler fengslingen og henrettelsene av fem unge frigjøringsforkjempere/terrorister (alt ettersom). Vel framme i Dehli rekrutterer hun en gjeng døgenikter til å spille de forskjellige rollene. De er mye mer interesserte i å synge, danse, kjøre motorsykkel og drikke seg drita enn å spille i film (et scenario mange hobbyregissører sikkert kjenner seg igjen i), men etterhvert ligner de mer og mer på rollefigurene sine. I siste akt får dette kraftige konsekvenser.

Selv med en stor stjerne i en av hovedrollene, de obligatoriske sangene (fine, med unntak av technopastisjen i begynnelsen)og komikk av det brede, men morsomme slaget(i hvert fall denne gangen) skiller Rang De Basanti seg stilmessig fra typisk Bollywoodfilm. Dialogen, som ofte er platt og/eller teatralsk i disse filmene, føles mer autentisk enn vanlig, og karakterene er likandes, selv om de har stereotypiske elementer (muslimen, nasjonalisten, dumskallen…). Foto og regi er mer disiplinert enn vanlig, og manuset er lett å tro på, til tross for noen enkle løsninger her og der.

Vendingen filmen tar mot slutten vil nok overraske de fleste. Jeg skulle ønske den kom litt tidligere, og at melodramatikken ble tonet litt ned til fordel for mer av det glimrende karakterarbeidet som blir lagt ned i filmen fram til pausen. Klimakset blir ikke så følelsesmessig sterkt som det burde være.

Likevel: Rang De Basanti er spennende, morsom, varm, sentimental og dramatisk i tur og orden, man rekker mye på tre timer. Det er også forfriskene å se at det står brukbart til med ytringsfriheten i verdens største demokrati; her sparkes det hardt i høyderetningen, og denne filmen kunne neppe lages i Kina (kanskje ikke i USA en gang?). Rang De Basanti er ikke feilfri, men hvis en indisk film bryter gjennom til et internasjonalt publikum i år blir det nok denne.

Intetsigende klipp fra filmen her.

Rang De Basanti er nummer 59 på A Zillion Monkeys’korrigerte IMDB-Liste.

________________
Skulle postet liste, trailere og greier, men Odd holder RBK til 1-1 på Lerkendal, mer i morgen.

Advertisements

6 responses

  1. gbang

    Takk for den korrigerte IMDb-lista! Det var et verdig tilsig til min stadig økende filmlenkesamling. Mye interessant og bra der.

    mai 16, 2006, kl. 19:32

  2. TMwtP

    Odd fikk et tøysemål.

    mai 16, 2006, kl. 22:17

  3. Fred Ut

    Hehehe. Ser nok ut til at Trollungain må liste seg gjennom 17.maitoget i år også.

    mai 17, 2006, kl. 06:19

  4. Hjorthen

    Oddrane Oddrane Oddrane!!!

    mai 17, 2006, kl. 07:10

  5. TMwtP

    Det var sant. Jeg forholder meg til Skiensmafiaen her. 🙂
    Men den listen var interessant, men de tyrkiske filmene syns jeg virker tvilsomme. Hva plassering gjelder, altså. De var innom IMDb også, men forsvant.

    mai 17, 2006, kl. 07:16

  6. Fred Ut

    Forumkommentarer på noen av dem tyder på at det har vært en liten aksjon på gang, ja. Er det ikke sånn tyrkerne i tyskland gjør i grand prix også ? 😛

    Apropos Grand Prix; Flåklypa lå rimelig høyt på den listen…

    mai 17, 2006, kl. 13:53

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s