Nå enda mer inkonsekvent

Om Nerder og andre Kosedyr

FILMER SETT SIDEN SIST:

Napoleon Dynamite

De forholdsvis talentløse erkenerdene Napoleon og Pedro forsøker å innynde seg hos det annet kjønn og få Pedro valgt til Elevrådsformann. Napoleons enda mer talentløse bror og onkel selger Tupperware for å få råd til å bestille en tidsmaskin på postordre slik at Onkelen kan bli (amerikansk) fotballspiller på college. Det er vel det hele.

Napoleon Dynamite ble aldri det store fenomenet på denne siden av Atlanteren, det er kanskje like greit. Jeg har lest anmeldelser av denne filmen der den slaktes fordi anmelderen har gått drittlei av hele greia før han fikk sett filmen. Jeg hadde ingen voldsomme forventninger; et morsomt klipp på Letterman i for et par år siden var det eneste jeg hadde sett på forhånd. Jeg er sikkert den siste som bryr seg som ser denne filmen. Den har splittet de som har sett den skikkelig på midten, og Fru Ut og Hr. Kindberg, som så denne sammen med meg likte den ikke i det hele tatt. Jeg digget den.

Jeg er vel mer av en geek enn en nerd, egentlig (forskjellen har med sosial tilpasning å gjøre ettersom jeg har skjønt – Quentin Tarantino er en geek, mens Bill Gates er en veldig rik, over gjennsomsnittlig sosialt velfungerende nerd.), men for meg handlet ikke Napoleon Dynamite så mye om å le av de rare menneskene. Jeg mener, fyren har til og med på seg brillene jeg brukte på barneskolen! Hadde jeg bodd i denne byen hadde jeg definitivt vært kompis med Napoleon og Pedro.

Det er ikke at filmen ikke er morsom, den er periodevis veldig morsom på en litt Jarmusch- eller Wes Anderson- eller Cohenaktig måte. Men den er også veldig forseggjort, til og med (stygg)vakker, med sine omhyggelige komposisjoner og sitt (med et par unntak) helt statiske kamera. I hver scene ser det ut som om skuespillerne poserer for familiealbumet, og fordi de er så fysisk tafatte gir det hele greia et særpreg jeg hadde veldig sans for. Napoleon Dynamite er en morsom, egenartet og avslappende film, i tillegg til at den traff meg personlig. Jeg kjenner folk som er like rare som disse, og jeg mener helt ærlig at denne filmen er mye mer realistisk enn alle collegefilmer og tv-serier der alle elevene er fotomodeller.

Denne traff meg overraskende hardt. Anbefales alle, selv om bare 40 prosent kommer til å like den, og av forskjellige grunner. Og plutselig skjønte jeg hvordan Amerika egentlig ser ut.

My Neighbour Totoro

Hayao Myiazakis kanskje aller beste film, en pastoralsymfoni om en liten familie som flytter til den store snille bamsegudens rike, ble den tredje filmen Ut Jr, nå to og et halvt år, så fra begynnelse til slutt i sitt liv (hvis vi ikke regner med at pappa sleipt nok så Dawn of the Dead med ham på fanget da han var to måneder gammel.

Som resten av familien syntes han det var en flott film, selv om det var litt trist at mammaen var på sykehuset. Familien i filmen gjør det samme som hans egen; de spiser, rydder, legger sammen tøy, tøyser, sykler og reiser på skolen. Og alt skildres så enkelt men likevel så detaljert at en toåring ikke har problemer med å leve seg inn i det. Og store Totoro er vel det søteste pelsdyret noen noensinne har skapt. En slags blanding av ugle og dovendyr, og så stor at man kan sove på magen hans. Magisk. Den beste animasjonsfilmen som fins? Muligens.

_____________________________________

Rydding i krokene

Ødipus med grønnsaker. Hva kan man si? Takk til Twitch, som også melder at HBO muligens skal gjenopplive CARNIVALE!

Jet Lis FEARLESS har fått en tidlig anmeldelse borte på Kung Fu Cult Cinema, og den er overveldende positiv. Fearless sammenlignes med Once Upon a Time in China- og Fong Sai Yuk-filmene. Gleder meg kraftig til denne, selv om Hong Kong har skuffet meg litt (med SPL og Election) hittil i år. Fearless har alt vært ute i Hong Kong i noen uker, og slippes i USA i August. Forhåpentligvis har vi en DVD lenge før den tid.

Og apropos DVDer, skalsehaugen min har vokst kraftig mens siden var nede, siden alle videosjappene i byen har hatt opphørs- og/eller ryddesalg samtidig. Dette betyr at det blir mye amerikansk film fra de siste par-tre årene her utover våren. I hylla mi ligger for øyeblikket: A Dirty Shame, Alien vs. Predator, Assault on Precinct 13 (nyversjonen), Bad Santa, De-Lovely, the Descent, the Fog of War, Friday Night Lights, the Merchant of Venice (Pacinos versjon), Ray, Secretary, Standing in the Shadows of Motown, The Terminal og Welcome to Dongmakol. I kveld blir det stenografi og dasking i Secretary.

BAFTAprisen ble delt ut i London på Søndag, og vinnerne lå farlig nær opptil Oscartippingen min. Det betyr sannsynligvis at jeg bommer stygt. Bli med og tipp Oscarer du også! Dette er eneste måte å opparbeide seg noe engasjement til oscarkvelden på. Foreløpig er det bare gBang som har tippet, og han har ikke giddet å tippe i alle kategoriene en gang.

Advertisements

7 responses

  1. gbang

    Tror jeg er en av de som faller litt utenfor kategoriene dine som enten liker eller misliker Napoleon Dynamite. Synes den var helt grei og ikke så mye mer. Tidvis morsom, tragisk og kjedelig. Min kompanjong DJ’en digger den kraftig så dere har vel noe å snakke om der…
    Ellers er jeg ustyrtelig glad om Carnivale-ryktene er sanne! Men, nå må jeg vel sette meg ned og se The Descent før deg. Wha WHa WHA ha ha ha!

    februar 21, 2006, kl. 21:31

  2. sharkbait

    Jeg hører definitivt hjemme i 60%-kategorien. Som regel ser jeg ferdig filmer, selv om de virker begredelige til å begynne med – det kan jo henge at ting i sluttpartiet setter hele filmen i et annet lys. Napoleon Dynamite er en av svært, svært få filmer jeg ikke har klart å komme meg gjennom. Etter 30 minutter orket jeg ikke mer. Scenen hvor bonden avliver kua er veldig, veldig morsom. Alt annet av det jeg så var IKKE det.

    Hvordan ser Amerika ut? Min erfaring er at det er tildels store forskjeller på øst- og vestkyst, nord- og sør-USA…

    februar 22, 2006, kl. 09:08

  3. Fred Ut

    Jeg har aldri vært i USA, og kommentaren var selvfølgelig ment som en fleip, men dette er sånn jeg inbiller meg at USA ser ut i de republikanske statene, mellom de store byene…

    The Right Stuff har anmeldt the Descent for lenge siden, så(hihi)…

    februar 22, 2006, kl. 09:26

  4. djtokyoboogie

    Det har du helt rett i, gode kollega! Jeg digger Napoleon så mye at jeg vurderer å kjøpe den nye supre DVD-utgaven som slippes i USA nå. Synd at du ikke så den ferdig, sharkbait, for du gikk glipp av tidenes bryllup på film (og generelt vil jeg tro…)!

    februar 23, 2006, kl. 13:58

  5. djtokyoboogie

    noen DVD-detaljer forresten…

    februar 23, 2006, kl. 14:04

  6. Fred Ut

    Pluss at Napoleons dansenummer mot slutten er en klassiker.

    februar 23, 2006, kl. 14:12

  7. sharkbait

    Sorry. Det finnes ikke en scene i verden som er god nok til at det er verdt å lide seg gjennom mer av Napoleon Dynamite enn det jeg allerede har gjort. Livet er simpelthen for kort.

    februar 23, 2006, kl. 19:46

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s