Nå enda mer inkonsekvent

Det var en gang to veldig forelskede samuraigutter som skulle på tur…

(zzzt)

EKSTRASENDING: Fred ut tar en tur på barrikadene

(Hjorthen har allerede gjort dette, men på en mye bedre måte, ta en tur til han for å se hvordan en proff takler denne saken…)

Noen norske bloggere har, i et forsøk på å forsvare ytringsfriheten, oppfordret alle norske bloggere til å trykke vitsetegninger av profeten Muhammed. Hadde jeg følt at dette var en markering av min ytringsfrihet hadde jeg gjort det på et øyeblikk, men jeg bruker heller min ytringsfrihet til å si følgende:

Å gjøre seg selv til nyttige idioter for religiøse fundamentalister som kun er interessert i å spre hat og å såre sine medmennesker er valg man står fritt til å ta, men det har liten sammenheng med vår frihet til å ytre oss. Ytringsfriheten er, som alle andre demokratiske goder, forbundet med ansvar. Enkelte ting, som å såre følelsene til en stor prosentandel av verdens befolkning som egentlig får nok dritt som det er, kan man godt la være å gjøre.

Hvis disse bloggerne virkelig ønsker å markere ytringsfriheten sin kan de f.eks. publisere sårende og/eller pornografiske karikaturtegninger av sin nære familie. La dem tråkke på sine egne og hverandres tær til en forandring. Jeg skulle gjerne gjort det for dem, men som det fremgår av illustrasjonen nederst i denne posten kan jeg ikke tegne for fem øre.

Og dette handler ikke om å gå i kne for den andre gruppen religiøse fundamentalister, de som brenner norske flagg i Palestina. Dette handler om at NOEN, en eller annen gang må forstå at krigen mot terror vinnes med mot, toleranse, ydmykhet, respekt for medmennesker og evnen til å la være å kaste småstein tilbake på han litt tasne ADHDfyren som plaget deg på barneskolen. Han fyren her skjønte greia, men sakte men sikkert har vi alle glemt hva som egentlig var poenget.


(Gandhi: En bra mann som skjønte at det gikk an å smile mens man forandret verden.)

Så la oss til slutt ta hverandres lanker, synge hovedtemaet fra Once Upon a Time in China og sammen kjempe for en verden der alle er venner, ingen spiser hverandre og ingen ler av filmer uten engelsk tale (unntatt på de rette stedene, selvfølgelig).

(zzzt)

Og nå tilbake til dei faste postane.

_____________________________________________________________________________________

FILMER SETT SIDEN SIST:

Yaji & Kita – The Midnight Pilgrims

Jeg er veldig glad i japansk film av den mer eksentriske sorten. Filmer som Happiness of the Katakuris, Kamikaze Girls, Uzumaki og Samurai Fiction har både humor og filmtekniske grep jeg liker. Slapstick og buskis er vanligvis ikke min greie, men når det gjøres med japansk selvironi og vikasteraltiveggensåerdetsikkertnoesomfesterseg -mentalitet funker det for meg.

Dette er en film i samme gate, og kan beskrives som Monty Python & the Holy Grail hvis den hadde blitt laget i 2005 av en japansk versjon av homsepatruljen. De forelskede samuraiene Yaji og Kita bestemmer seg for å dra fra Edo til Ise fordi Yaji vil rømme fra kona og hjelpe Kita med å bli kvitt dopproblemet sitt. På veien overnatter de på forskjellige ekstremt rare steder med ditto mennesker. Det hele er løselig basert på en historisk roman, ettersom jeg skjønte. Ikke at noen bryr seg om historisk korrekthet her. Om dette er en film for deg kan du vurdere etter hvordan du reagerer på følgende scene:

Etter å ha fremført det showstoppende sangnummeret «Born to Be Gay» kommer Yaji og Kita rasende på en chopper. En politimann på scooter dem fordi de kjører for fort og spør dem hvorfor de kjører motorsykkel når slikt ikke fantes i deres tidsalder. Våre gutter svarer med at de spiller inn en film og nikker mot kameramannen. De forklarer hva filmen heter og hvem som spiller hovedrollene, og samtidig kommer fortekstene på skjermen. Tror de peker på dem også. Politimannen forteller dem at de blir pent nødt til å gå, siden samuraier ikke hadde motorsykler. I neste scene sitter Yaji og Kita glisende på toget i steden. Likevel foregår filmen altså på 17- eller 1800-tallet. Og senere blir det mye villere enn dette.

Det som gjør at Yaji og Kita ikke får plass på den beste dvdhylla mi er at filmen forsøker seg med en litt alvorlig undertone som fungerer dårlig sammen med alt tøyset, og at filmen er en halvtime for lang. Python visste hva de gjorde når de laget …Grail 91 minitter lang, og til og med det er kanskje litt for langt for en film av denne typen. Yaji og Kita er to femten.

Likevel er det lett å like en film som starter med at man spiller Bejeweled med mennesker i stedet for steiner og avlsuttes med sangen I Want to be your Fuck. Anbefales tålmodige mennesker med barnslig, litt syra humor, muligens en sjelden kombinasjon.

The Boondocks 1.1-1.2

Tegneserien Boondocks har jeg skrytt av tidligere, og nå har Aaron MacGruder gått veien fra stripeserie til tegnet TV-serie. Resultatet er overraskende. Politikken er fortsatt til stede, men her er ikke poenget å disse Bush for hva han har gjort siste uke, men heller å ta de store spørsmålene: Hva vil det si å være svart i dagens USA? Burde hun fjortisjenta flyttet seg da R. Kelly begynte å tisse på henne?

Veldig kul animasjon i animestil. Hovedpersonene framstår som søtere enn i avisa. Litt mindre harme, litt mer varme. Håper denne serien får et langt og suksessrikt liv. DVDen som dukker opp før eller siden er et møst.

______________________________________________________________________________________


FINALE

Singin’ in the Rain vs. Monty Python & the Holy Grail. En ukes frist. Fyr løs.

Reklamer

13 responses

  1. gbang

    Pokker….. Hadde du vendt tommelen ned for Yaji & Kita så hadde jeg latt være. Problemet er at jeg sitter her med en (ikke helt lovlig) versjon der jeg har store problemer med å få teksten til å virke.
    Og Tordendomen ja… der må jeg tenke meg om…

    Og ditt humanistiske kampskrift på begynnelsen kunne jeg ikke vært mer enig i.

    februar 2, 2006, kl. 17:27

  2. sharkbait

    Tror det må bli Monty Python and the Holy Grail, gitt. Holder hakket mer av den enn (nesten like gode) Singin’ in the Rain.

    februar 2, 2006, kl. 17:34

  3. Anonymous

    æsj…det ble en semmer finale.
    Nå har jeg ikke sjekket i detalj, men tror jeg har stemt MOT begge fra runde 1. Vel, vel…jeg legger KRITERIENE for Tordendomen til grunn og vurderer:

    1) Hvilken av disse to filmene er best fra et teknisk/kritisk/historisk ståsted?

    Her tror jeg Singing vinner. «Bra» manus, bra koreografi..

    2) Hvilken av de to filmene er mest UNDERHOLDENDE?

    Uten tvil: MONTY.

    3) Hvilken av de to filmene ville jeg helst sett AKKURAT NÅ?

    Uten tvil: Monty

    Og da ble det: MONTY på meg.

    februar 2, 2006, kl. 18:25

  4. TMwtP

    Det var kanskje noe – å faktisk legge de opprinnelige kriteriene til grunn, ja…

    Og da ble min argumentasjon prikk lik anonymous over, gitt. Monty Python vinner. Hvem hadde vel trodd det…

    ALL HEDER OG ÆRE TIL FRED UT FOR DETTE STRÅLENDE TILTAKET. Vel overstått, og vi møtes vel igjen om et år, er det ikke slik? 🙂

    februar 2, 2006, kl. 19:47

  5. Hjorthen

    Og undertegnede må bare føye seg inn i rekka og si NI!

    Python får stemmen på underholdningsverdi og varighet. Blir aldri lei av den filmen der gitt!

    februar 2, 2006, kl. 20:05

  6. Kaja Luna

    I don’t want to talk to you no more, you empty headed animal food trough wiper. I fart in your general direction. Your mother was a hamster and your father smelt of elderberries!

    Intelligent humor på sitt aller beste.. Hihi 😀

    Jeg er ikke i tvil – Monty Python

    februar 2, 2006, kl. 20:50

  7. gbang

    Etter noen timers betenkningstid må jeg nok bare føye meg til lovprisingen av Monty-gutta! Dette hadde jeg ikke trodd! Men likevel… litt morsomt… og kanskje fortjent?

    februar 2, 2006, kl. 21:20

  8. XmasB

    …You must cut down the mightiest tree in the forest… WITH… A HERRING!

    Monty vinner vel denne ja. Men om det er den beste filmen vi fikk til slutt kan vel diskuteres… Eller blogges.

    februar 3, 2006, kl. 08:02

  9. Anonymous

    haakon legger det fram helt rett, bortsett fra at han kunne dissa folka med paraply en god del mer…

    anne

    februar 3, 2006, kl. 11:38

  10. m@rqs

    Denne var kjempelett. Her stemmer jeg monty python. Hvorfor? Jo fordi hun som spiller heks, Connie Booth, har i 2002 vært en av de engelske stemmene i TV serien Yû yû hakusho. Dette er jo et vinnende tegn. Men det fins noen der ute som ikke syns det var bra nok grunn, så her kommer en til. Jeg veide filmene mot hverandre iht. fyll. Jeg kan synge i regnet når jeg er full, men jeg tror oftere at jeg roper ting som «NI», «I’ll bite your head off», «It’s just a flesh wound» og «Punish me to, o’ great knight»

    Monty uno stemme

    februar 3, 2006, kl. 11:41

  11. Anonymous

    Litt gledelig å se singing sliter. Dog synd for singing-geekene at han her ikke er med i Tordendomen:

    http://www.woz.org/images/Segway_umbrella_hat.jpg

    h@@kon

    februar 3, 2006, kl. 12:39

  12. Anonymous

    Egentlig er det vel avgjort allerede, men jeg må jo stemme likevel. Stemmen går til Monty Python fordi jeg nok kan se dem oftere enn Singing in the rain.

    Slenger meg på skrytebølgen her. Bra tiltak Fred Ut! Dette har vært kjempegøy, selv om en del favoritter røk ut ganske tidlig…

    Tonje

    februar 3, 2006, kl. 18:27

  13. Tor Andre

    Hva…? Hva! Monty Python vinner over Singing in the rain. Endelig en sak det er verdt å brenne norske flagg for.

    Min stemme går selvsagt til Singing in the rain. Uten tvil mer underholdnede og mer fristende å putte i DVD-spilleren.

    februar 4, 2006, kl. 17:41

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s