Nå enda mer inkonsekvent

I don’t care, I’m still free, you can’t take the sky from me.

FILMER SETT SIDEN SIST:

Serenity

Vanskelig å anmelde denne på fornuftig vis uten å gå litt inn i spoilerland, så hvis du er fan av TV-serien og ikke har sett denne ennå er det bedre å komme igjen i morgen. Skal ikke spoile veldig, men et par ting må kommenteres.

Jeg har aldri vært noen Joss Whedon-tilbeder, simpelthen fordi fyren mottar mer geekkjærlighet enn det som er sunt for et enkelt menneske. Fansen hans, som inkluderer alle medarbeiderne fra flere blader og nettsider jeg leser fast, har en tendens til å tro at det å kunne skrive god dialog er det samme som å lage tredimensjonale rollefigurer, og å kverke en hovedperson eller to er det samme som å lage nyskapende TV. Buffy var periodevis morsom tidtrøyte med like mye substans som en enkrones stratos, Angel var det samme, men fordi trestokken Dave Boreanaz smilte litt sjeldnere var det liksom for voksne seere. Artig? Jepp. Kommer jeg til å se sesongboksene back-to-back noen gang? Neppe. Kanskje hvis jeg ender i en sykeseng over flere måneder, neppe ellers.

Firefly elsket jeg likevel helt fra de første fem minuttene. Sammen med Futurama, B5 og allmektige nye Galactica utgjør det en kvartett med fantasiTV jeg er lykkelig fordi jeg fikk oppleve. Westernreferansene, likandes hovedpersoner og (som vanlig)ekstremt morsomme replikkvekslinger vekselspilte med en liten tøtsj alvor. For første gang klarte Whedon å skape karakterer jeg trodde på. Kaptein Mal Reynolds evige kamp for å skape et liv for seg selv etter at alt han trodde på hadde gått tapt rørte meg. Piloten Wash og nestkommanderende Zoe ga seeren noe så sjeldent som et gift par i en TV-serie som pulte mer enn de kranglet. Muskelbunten Jane var hysterisk morsom (særlig som legendarisk folkehelt i episoden om Janestown), maskinist Kaylee var søt, og passasjerene, River, Simon og presten Book var akkurat mystiske nok til å dra bakgrunnsplotet sakte framover.

Så ble hele greia lagt ned etter en sesong, og det hele så ut til å dø ut av seg selv, men takket være hardt arbeid, flaks, og sine fanatiske fans fikk Whedon lov til å lage denne filmen. Å lage film basert på TV er en vanskelig sak. Fansens forventninger skal ivaretas, samtidig som det hele må gjøres større og flottere for å fylle et kinolerret. Personer fansen har brukt timesvis sammen med må introduseres på nytt, og ubesvarte spørsmål fra serien må besvares, også for de som ikke hørte spørsmålet i utgangspunktet.

Serenity innfrir forventningene, i hvert fall for meg. Jeg har sett få anmeldelser fra folk som ikke kjenner tvserien i det hele tatt, men jeg tror det skal være mulig å kose seg med denne uten forkunnskaper. Handlingen dreier seg om hvorfor alliansen er så opptatt av å få tak i River, om de forferdelige Reaverne (kannibalpsykopater som liker å voldta folk til døde, spise dem og pynte skipene sine med det som måtte være igjen), og om hvordan Mal får mulighet til å kjempe litt av krigen han tapte en gang til.

Dette er intense saker, og det føles innimellom som om4-5 episoder av serien spilles av på dobbel hastighet, men å komponere en historie kan Whedon. Og hovedpersonene er fortsatt like likandes. Ikke alle får like stort spillerom (Wash og Presten er bare bifigurer, Inara er viktig en liten stund før hun reduseres til kulisse), men de viktigste kvalitetene fra Firefly er fortsatt til stede. Og med det (litt) større budsjettet glitrer dette spennende universet som aldri før.

De er fortsatt morsomme altså, og litt tøffere og mer plaget enn på tv; mannskapet på Serenity er sikret en plass i neste års tordendom. Flott film.

Naboer

Hr. Joner mister dama si men blir kjent med to gode, men litt syke, naboer. Pål Sletaune tipper hatten til Cronenberg og Lynch i den første gode norske skrekkfilmen på en mannsalder. Markedsføringen lurte meg til å tro at dette var mer Scream enn Crash, men det motsatte er tilfelle. Handlingen er ikke spesielt original, og jeg håper ikke det var meningen at vi skulle bli overrasket over slutten, men dette er nydelig håndverk som sikkert funker godt som eksportartikkel. Beste norske film i 2005 for meg på walkover (det er den eneste av 2005s norske filmer jeg har sett). En av mine personlige helter, Simon Boswell, har laget musikken, og den fortjener å nevnes spesielt. Minner litt om Howard Shores Cronenbergting. Veldig vakkert.
__________________________________________

Sjuk igjen. Nå er jeg drittlei. Sikkert en effektiv måte å kvitte seg med julespekket på, men to uker med enegiunderskudd gjør at jeg føler meg enda eldre enn vanlig. Porselensguden er lunefull, nå har jeg ofret og ofret og han er like kjip. Blæh.
Anyway…
__________________________________________

SEMIFINALER

Vi startet med 64, nå er det bare fire igjen. Fire sjangere, fire tiår, fire filmer som kun har det til felles at mange med god filmsmak har sett dem og likt dem. Ikke de mest spennende kandidatene i Tordendomen 2005 kanskje, men like fullt filmer du må se før du dauer(tm). De fire innlemmes herved i TORDENDOMENS HALL OF FAME, og får dermed ikke være med i senere tordendomer. De intet mer å bevise

L.A. CONFIDENTIAL

SINGING IN THE RAIN

MONTY PYTHON AND THE HOLY GRAIL

THE LORD OF THE RINGS: THE RETURN OF THE KING

Semifinalene går slik. Husk at stemmer uten grunngiving blir forkastet:

61) Singing in the Rain vs. The Lord of the Rings: The Return of the King
Jeg har stemt mot hobittene hele veien, og argumentasjonen min har hele tiden vært den samme. Ringenes Herre sett under ett er et mesterverk uten sidestykke. Film for film er det Fellowship som er best, det var den som fortjente alle Oscarene. Alene er …King ikke noen match for Gene Kellys magiske føtter.

62) L.A. Confidential vs. Monty Pyhon & The Holy Grail
To filmer som har nedkjempet flere av mine personlige favoritter fra i år. Nå er de blant mine favorittfilmer begge to, men de representerer litt trauste, kjedelige valg, synes jeg. Jeg håper og tror at Singing vinner dette nå. Stemmer taktisk på L.A. Confidential fordi den har minst mulighet til å vinne finalen.

Reklamer

24 responses

  1. Anonymous

    Joho! Førstemann til å stemme:

    61) Singing in the rain er en god musikal, som ihvertfall har kommet langt nok nå i TD. ROTK er uten tvil den beste filmen av disse og går LETT videre.

    62. Jeg regner med at det ikke er den Tyske versjonen av LA Confidential med tysk dubbing som vi stemmer over? Samme film, men dubbingen ville gjort til at jeg tidlig kastet denne ut.
    Monthy Python and the Holy Grail er en godfilm og et mesterverk innen humor. Men jeg synes det kommer til kort mot den originale LA Confidential. Tordendomen har fått meg til å forstå hvor godt jeg egentlig liker LA Confidential :-).

    H@@kon (ikke Anne i forkledning)

    januar 27, 2006, kl. 14:36

  2. Kaja Luna

    andremann til å stemme!
    1) Ja, Ringenes Herre er ikke en film som kommer til å bli glemt så lett, men jeg vil heller ha en film som får meg til å glise og danse på bordet. Altså; Singing in the rain

    2) Monty Python er rett og slett best. Mulig fordi den treffer min humor helt perfekt, men også fordi jeg har sett den… tja, gud vet hvor mange ganger, og er fortsatt ikke i nærheten til å være lei. Heia Monty!

    januar 27, 2006, kl. 15:04

  3. Hjorthen

    Ajajaj-ja. Dette var ikke så lett?

    Singing in the rain vs Return of the King

    Det er så lenge siden jeg har sett Singing in the Rain at jeg vanskelig kan stemme på den og grunngi hvorfor. Return of the king kan jeg godt la være å stemme på og godt grunngi hvorfor. Litt skjevt utgangspunkt altså, og jeg velger faktisk å avstå fra å stemme på denne! (Nå ble dere overasket tenker jeg)

    LA Confidential vs Holy Grail

    Litt overraskende at LA Conf. har kommet så langt. Strålende film på alle måter, et kroneksempel på hvordan man skal gå frem for å filmatisere en roman. Her følger man ikke boka slavisk, men har trukket ut essensen og skapt et kunstverk som står meget godt på egne bein. Men er det kanskje et litt traust valg for en topp fire plassering blant alle de gode filmene som har vært med i Thunderdomen? Anyway, til tross for mange gode ord om LA så stemmer jeg på Holy Grail. Rett og slett fordi det er en av de få filmene som jeg kan se igjen og igjen og igjen. None shall pass!

    januar 27, 2006, kl. 15:43

  4. Anonymous

    Hmm… Ikke helt fornøyd med filmene som har kommet til semifinalene. Jeg er spesielt skuffet over House of flying daggers. Hvordan kunne dette skje??? Og Life Aquatic???

    Jaja, sånn er livet…

    Stemmene mine går til The lord of the Rings og Monty Python. Selv om jeg har støttet Singing in the rain hele veien, må den nok dessverre gi tapt for hobbitene.

    Tonje

    januar 27, 2006, kl. 18:14

  5. TMwtP

    61) På den første er det like liten tvil nå som det har vært før – LOTR: Return of the King er den dårligste i trilogien, og ryker glatt ut mot gladfilmen Singin’ in the rain. Gene Kelly stepper rundt Viggo.

    62) Så er det verre. Hilariøs britisk humor med røtter tilbake til 60-tallet mot revitalisert geninnsprøytet 90-talls film noir. John Cleese eller Russel Crowe? Michael Palin eller Kevin Spacey? Terry Gilliam eller Guy Pearce? Slapstick eller krim? Camelot eller Hollywood? OK, da. De gamle er eldst. Monty Python vinner.

    januar 28, 2006, kl. 01:43

  6. gbang

    Ajajaj… Vrient ja. Og dessverre ingen av filmene jeg hadde håpet på.
    Vel Tordendomen tar ikke slike hensyn og her er mine stemmer.

    61) Jeg stemmer her uforbeholdent på bakgrunn av tidligere stemmer, og siden jeg fortsatt er litt snurt for at Singin’ slo ut go’filmen Casablanca i forrige runde stemmer jeg kongens tilbakekomst her.
    62) Her blir det helt og holdent en stemme til den filmen jeg helst kunne tenke meg å se om igjen akkurat nå. Hvilken? Jo det er selvfølgelig kokosnøttridderene!

    januar 28, 2006, kl. 11:11

  7. Tor Andre

    Naboer var en av fjorårets store skuffelser for meg. Men over til Tordendomen….

    61) ‘Singing in the rain’ er en av mine all-time favorites. For å plukke opp ‘bare en musikal’-tråden fra tidligere kommentarer. Musikal-konvensjonene er en av de grunnleggende byggestenene i moderne film. De er riktignok litt skjult i nyere film.

    Når alle filmer og TV-serier har en scene som binder plottrådene sammen med en sang og mange mennesker som ser mollefonkne, så er det bare en mindre elegant versjon av hovedpersoene som synger sammen. Og hva annet er vel action-scener til rock i Matrix enn en tung-på-labben-utgave av 50-årenes spektakulære dansescener? Singing in the rain er originalen. Så får heller de som foretrekker posesuppe gjøre det, men vær forsiktig med å skryte av det :o)

    62) La meg gjøre det klart at jeg ler av Monty Python, men det er ikke film. Det er TV-sketsjer løselig satt sammen. De som vil ha argumenter for L.A. Confidential kan få det i min forrige kommentar når den gikk videre.

    januar 28, 2006, kl. 12:25

  8. gbang

    Tor Andre, hard mot de harde. He he he…

    januar 28, 2006, kl. 13:00

  9. sharkbait

    61) Singin’ in the Rain er en flott film, men det er verken min favorittmusikal eller min favorittfilm av Stanley Donen. Og selv om siste hobbitfilm sluttet hele 17 ganger var det likevel en overtruffen triumf av en umulig bokadapsjon. Poeng til Lord of the Rings: The Return of the King.

    62) Gnistrende god noir versus uovertruffen absurdsurrealistisk humor? Det må bli Monty Python and the Holy Grail. And there was much rejoicing.

    Tor Andres påstand om at actionsekvensene i The Matrix bare er dansescener i forkledning er ikke helt vanntett, forøvrig. Appellen i kamp- og dansesekvenser er to sider av samme sak, det er riktig, men tungt koreograferte kampsekvenser på film er ikke et derivat av musikalens dansescener. Kineserne gjorde wuxia pian allerede på tjuetallet – lenge før Debbie Reynolds sang «Good mornin'» i lag med Donald O’Connor og Gene Kelly. Singin’ in the Rain er heller ingen original, i den forstand. Busby Berkeley gjorde f.eks sine velkjente, kaleidoskopiske filmmusikaler på tredvetallet, og Stanley Donens energiske variant av musikalsjangeren kan med se i topp form allerede i f.eks On the Town, som kom tre år før Singin’ in the Rain.

    januar 28, 2006, kl. 13:52

  10. Tor Andre

    Jeg bøyer meg i støvet for sharkbaits argumentasjon, både om at wuxia-tradisjonen eksisterte uavhengig av musikaler og at tradisjonen strekker seg lenger tilbake enn Singing in the rain.

    Poenget var bare å pirke litt borti nedvurderingen av musikaler som mange gjør seg skyld i i dag.

    Og så vil jeg selvsagt ikke trekke meg helt tilbake ved å si at det bare var for å provosere. Singing in the rain må i det minste sies å være en av de beste i genren, og den beste basert på min over middels store interesse for denne typen filmer. Miksen av musikk og kampsport i Matrix (og flere filmer etter) synes jeg også er så spesiell at den nærmer seg mer et danseopptrinn enn i kinesisk kampsportfilmer.

    januar 28, 2006, kl. 14:32

  11. gbang

    Når det gjelder slutten på Ringenes Herre-trilogien så anbefales det folket å kikke litt på denne.
    Dersom man er lei av at filmen sluttet 17 ganger (eller var det 18…?) kan man forlyste seg med enda flere tolkninger av slutten, og en av dem peker på en helt åpenbar logisk brist i fortellingen. Enjoy!

    januar 28, 2006, kl. 14:42

  12. nils

    61) Singin’ In The Rain er en av de kvintessensielle filmene fra gamle-Hollywood, og en film som, hver gang jeg ser den, minner meg på hvorfor jeg egentlig elsker film. Ringenes Herre er fint og fengende det, men langt fra det beste Peter Jackson har regissert, og langt fra Singin’ In The Rain.

    62) Monty Python & The Holy Grail er kanskje den filmen som inneholder mest absurdistiske og surrealistiske idéer siden Buñuel på sitt beste, og dessuten en av de filmene jeg har ledd mest av opp gjennom årene. L. A. Confidential liker jeg godt, men i denne sammenligningen blir den altfor… pertentlig.

    januar 28, 2006, kl. 14:52

  13. sharkbait

    Selvsagt ikke uenig i din vurdering av Singin’ in the Rain, Tor Andre, eller motivasjonen for å komme med kommentaren. Filmen er en udiskutabel bauta i sjangeren, og det er ingen grunn til at musikalen burde være mer uglesett enn andre filmsjangre.

    Og til gbang: http://tolkien.slimy.com/faq/History.html#Eagles

    januar 28, 2006, kl. 18:59

  14. Anonymous

    sistemann til å stemme?

    61) LOTR. Et klart valg, har prøvd å stemme bort singin in the rain gjennom hele tordendomen. historisk sus eller ikke, filmen suger…

    62)veldig vanskelig. tenketid?

    januar 28, 2006, kl. 19:48

  15. Fred Ut

    Mystisk person som stemte i forrige kommentar: du må si hvem du er, ellers kan jeg ikke telle deg…

    januar 28, 2006, kl. 20:13

  16. Anonymous

    anne

    januar 29, 2006, kl. 09:43

  17. Fred Ut

    Foreløpig telling:

    Singing vs. LotR: 5-5, Gene Kelly er finalen på dobbeltstemme.

    L.A. vs. Monty: 3-7, denne er vel avgjort?

    Stemmelokalene er åpne til f.eks. Tirsdag.

    januar 29, 2006, kl. 10:39

  18. Flopsy

    Singing in the rain knuser hobbitene

    Holy Grail er nok i finalen ser det ut til. Den får min stemme også.

    januar 29, 2006, kl. 21:29

  19. m@rqs

    Opp, opp, opp og ned i en fart. Han børster sand av klærne og tørker blod fra nesa.

    61. Hmm dette gir meg en liten hodepine. Jeg er tilbake til fylla. Når jeg er ute på fylla og det regner, så kan jeg ikke nynne til Howards LOTR sanger. Men jeg kan synge i regnet og komme hjem glad. Kliss våt, men glad. Singing går videre pga sang og dansetrinn.

    62. L.A slo ut Aliens det står det respekt av. Monty er Monty. Hvem skal videre? Jeg så litt av Monty her om dagen og jeg koste meg like mye. Tommel og stemme til Slange gutta. De beviser at de gamle er eldst.

    PONG

    januar 30, 2006, kl. 09:35

  20. Anonymous

    Huff, dette går ikke veien…

    h@@kon

    januar 30, 2006, kl. 11:13

  21. Anonymous

    tysk dubba L..A. confidential? hvordan fikk du tak i den haakon, som bonus?

    anne

    januar 30, 2006, kl. 13:18

  22. Anonymous

    Tenker du koffert nå, Anne?
    Jeg la bare merke til at Hr Ut har brukt det tyske omslaget 🙂 Du har fortsatt sjangs til å gi den en stemme, vettø…

    h@@kon

    januar 30, 2006, kl. 14:08

  23. Fred Ut

    Min versjon av L.A er faktisk spansk! Tror den var billig eller noe…

    januar 30, 2006, kl. 14:58

  24. Anonymous

    spansk…

    tror den siste semifinalen er avgjort uten min stemme. så da slipper jeg stemme;)

    anne

    januar 30, 2006, kl. 17:01

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s