Nå enda mer inkonsekvent

Hoppende fugleskremsler og Gamle damer = Moro, tross alt.

FILMER SETT SIDEN SIST:

Howl’s Moving Castle


Tegn på at du ser en film regissert av Hayao Myiazaki (Jeg vet at Howl’s er basert på en engelsk bok, men han kunne likegodt skrevet den selv) :

1) Ung jente som hovedperson (litt eldre enn vanlig her, noen av filmene hans har mannlige hovedpersoner, men som oftest er det jenter)
2) En eller flere av filmens hovedpersone flyr på magisk og eller forunderlig måte
3) Ekstremt kreative og sympatiske skapninger (I denne har vi et fugleskremsel, en flammedemon og en slags astmatisk Bassethund på noe som ligner litt på fugleben)
4) Artig teknologi, litt Steampunk-aktig
5) Barneaktig glede over (helst uberørt) natur
6) Magi (ingen skildrer magi på film som Myiazaki)
7) Ingen Ondskap (en sympatisk egenskap. De slemme viser seg ofte å være snille,
eller bare litt fandenivolsk manipulative).
8) Lykkelig slutt

Alt er på plass i Howl’s, men Myiazaki har for første gang laget en film jeg ikke er helt fornøyd med. At så mange er over seg av begeistring tror jeg skyldes at mange ikke har sett tingene han har laget tidligere. Og så er det jo sånn at under middels Myiazaki er utrolig mye bedre enn det meste annet, animert eller ikke. Men kanskje han bør gi seg nå, hvis han ikke har noe bedre å tilføre sin rekke med klassikere enn denne.

Vi har sett alt før, selv om det er blendende teknisk utført, verdenen er levende og original (selv om den har fellestrekk med verdenen i Kikis Delivery Service og Laputa – Castle in the sky) og personene er likandes. Jeg har sett alt Mannen har prestert av langfilmer de siste tjue årene (Bortsett fra Nausicaa of the Valley of the Wind, som jeg ikke har rukket ennå), og for meg har hver ny film han har laget vært bedre enn den forrige. I hvert fall har han blandet nye ingredienser inn blant de vanlige virkemidlene sine hver gang. Howl’s plages av ujevn framdrift i fortellingen, en utrolig søkt slutt, og selv om den har enkelte magiske øyeblikk uteblir spenningen.

Ingen lager bedre filmer enn Myiazaki, men av filmene jeg har sett er det bare Laputa som er like lite klassisk. Dårlig er dette ikke, det er en film jeg trygt kan anbefale, men jeg anbefaler Chihiro og Heksene (Spirited Away), Mononoke, Totoro, Kiki og til og med Porco Rosso sterkere.

_________________________________

Første Runde – Del Fire

Her er de endelige resultatene i de første 16 kampene. Filmene med STORE BOKSTAVER går videre til andre runde.

01) King Kong (2005) vs. DAY OF THE DEAD: 5-5, og zombiene vakler videre ved hjelp av dobbeltstemmen min.
02) KILL BILL VOL. 2 vs. Fitzcarraldo: 7-2
03) Land of the Dead vs. L.A. CONFIDENTIAL: 3-7
04) The Battleship Potemkin vs. THE EYE: 1-6
05) SINGING IN THE RAIN vs. Blueberry: 9-1
06) Gangs of New York vs. THREE: EXTREMES: 3-6
07) The Fog (Carpenters original) vs. KAMIKAZE GIRLS: 3-6
08) SIN CITY vs. House of Flying Daggers: 6-4
09) Coffee & Cigarettes vs. PULP FICTION: 1-11
10) Pom Poko vs. SAVE THE GREEN PLANET: 3-5
11) LOST IN LA MANCHA vs. Swordsman 2: 6-1
12) Silmido vs. Strings: 2-5.
13) Lars Von Triers fem Benspænd vs. REDBEARD: 3-6
14) KING KONG (1933) vs. Born to Fight: 7-3
15) OLDBOY vs. L4yer C4ke: 6-2
16)ALIENS(director’s cut) vs. Pistol Opera: 11-1

Og her er de åtte siste kampene i første runde. Frist for å stemme på kampene 17-32 er omtrent en uke fra nå.

25) Scarface (den med Al Pacino) vs. Steamboy
Steamboy var tøff, men i et år der ingenting jeg så av anime innfridde 100% er det nok ikke noe tegnet som kan måle seg med Pacino på Kokain.

26) Salmer fra Kjøkkenet vs. Dr. Phibes Rises Again
Bent Hamers nydelige film er den eneste norske deltakeren i Domen i år, og selv om Phibes er onde som bare det lot jeg meg sjarmere. 1-0.

27) Touching the Void vs. Once upon a time in mexico
Er det noen andre som har sett Touching the Void? Dokudrama av det hakeslippmedførende slaget, om fjellklatreres kamp for å overleve mot sinnssyke odds. Ærlig, spennende, fremragende. Banderas & Co var bedre enn mange påstod, men er sjanseløse her.

28) The Seven Samurai vs. Martin

Romeros kanskje mest helstøpte film mot Kurosawas klassiker. Jeg gir min stemme til Martin bare for å vise at det går an.

29) Monty Python & The Holy Grail vs. Seven Swords
Her er virkelig en av favorittene. Seven Swords er enda en undervurdert film, men ikke så undervurdert at den han hamre opp med kokosnøttgutta.

30) Casablanca vs. My Best Fiend
Casablanca har alt. My Best Fiend har Klaus Kinski. Jevnere enn en skulle tro, men Casablanca får min klare stemme.

31) The Call of Cthulhu vs. the Bird People of China
Hehe. Her blir det mye passing tenker jeg. Fantastisk amatørstumfilm mot Takashi Miike i det mer fredelige hjørnet. Chtulhu slurper seg greit videre, men vi er vel neppe mer enn to som har sett denne?

32) American Splendor vs. Army of Darkness
Enda en kultklassiker kjemper seg greit videre, mot sursøt amerikansk tegneserieforfatter. Groovy.

31 responses

  1. gbang

    Ok. Litt enklere denne gangen. Skal til og med få til nummereringen på denne…

    25. Ingen formening.
    26. Dr. Phibes har jeg bare sett den første av og syntes den var et strålende makkverk. Likevel siden Salmer er den eneste norske og en strålende film så blir det den.
    27. Touching the Void fordi jeg hater den Mexico-filmen…
    28. The Seven Samurai fordi den er den korteste filmen på over tre timer jeg har sett.
    29. Den hellige gral stikker av med seieren her. «MY NAME IS…. Tim…»
    30. Oj… vrien egentlig fordi jeg synes det er en vanvittig god dokumentar, men «here’s looking at you kid!» Begge tåler forøvrig mange gjensyn. Casablanca om noen skulle være i tvil.
    31. Skal se CoC meget snart men Miike får min stemme på sin mest stemningsfulle.
    32. He he he… Artig tvekamp. Splendor står friskest i minne, men AoD får stemme på høy kultfaktor.

    januar 5, 2006, kl. 16:05

  2. Anonymous

    tordendomen IV.

    25) scarface
    26) salmer fra kjøkkenet
    27) once upon a time
    28) the seven samurai
    29) holy grail
    30) casablanca
    31) the bird people of china
    32) american splendor

    anne

    januar 5, 2006, kl. 17:24

  3. sharkbait

    Med tanke på at du mistenker de som hyller Howl for ikke å ha sett så mye av Miyazakis filmografi, føler jeg meg nesten kallet til å sende pekefingeren i retur: hvor mange ganger har du sett Howl?

    Og med det setter vi over til Tordendomen:

    25) Jeg har bare sett originalversjonen av Scarface, og Steamboy er bare sånn passe… men, jeg er ikke særlig begeistret for De Palma, så stemmen får gå til Otomo denne gangen.

    26) Bent Hamers beste. Enkelt.

    27) Touching the Void er simpelthen enormt bra. Nok et enkelt valg.

    28) Oi. Au. Au au au. Hmmmm… Sukk. Det får bli Kurosawa igjen, for The Seven Samurai er en perfekt film, som ikke sløser bort et eneste sekund av sin lange spilletid. Men det smerter, for Martin er også utrolig fin.

    29) Enkelt. Kokosnøtter er alltid kulest.

    30) Casablanca, seff.

    31) De glade amatørene vinner lett!

    32) Denne var vrien. AoD er den svakeste av ED-filmene, men den er jo fenomenalt morsom og siterbar, så… «Hail to the king, baby!»

    januar 5, 2006, kl. 17:33

  4. djtokyoboogie

    dette er moro!

    25)Liker ikke Scarface, Steamboy har jeg ikke sett…pass.

    26)pass.

    27)må passe her og gett, selv om once upon a time var ganske moro synes jeg. jeg gir en stemme til den jeg, pga. CIA t’skjorta.

    28)seven samurai, vel fordi det er seven samurai

    29)kokosnøttgutta!

    30)må nok bli Casa.

    31)her må jeg passe igjen, usett.

    32)American Splendor, uten tvil. en fantastisk film!

    Mer, Mer!

    27

    januar 5, 2006, kl. 18:02

  5. m@rqs

    hehe. rognpølse
    25. Scarface vs Steamboy er kjipt. Begge er bra, men oldis goldis vinner. Scarface uno tall

    26. Pass

    27. Jeg er stor fan av våpen og meksikanere og bomber og kniver og fred og sånn. Så mexico uno tall

    28. Nynn på conga rytmer og tenk på Martin, Martin, Martin. Og så slenger du ut et bein. Martin uno tall

    29. Som gbang så pent sa «MY NAME IS.. tim» Pythonire uno tall

    30. Jeg er kanskje den eneste som syns at Casablanca er overvurdert, men da jeg ikke har sett My Best Fiend.
    «In all the spacebars in all the galaxies you had to teleport into mine» Casablanca uno tall

    31. The Call of Cthulhu har jeg ikke fått sett, men filmer med stop-motion monster filming er vært uno tall

    32. Hail to the king baby

    PING

    januar 5, 2006, kl. 18:27

  6. Hjorthen

    …og mine stemmer:

    Scarface slår Steamboy enkelt

    Dr.Phibes har jeg ikke sett, men Salmer fra Kjøkkenet så jeg litt for mange ganger. Den vinner her uansett. Salmer altså.

    Touching the Void har jeg ikke sett, once upon a time in mexico fant jeg i grunnen ganske kjedelig. Stemmer på Void usett.

    Seven Samurais og Kurosawa vinner over en film jeg ikke har sett. Faktisk vinner den vel over mange filmer jeg har sett også.

    Python er uslåelige, til Seven Swords er det bare en ting å si: Thou shalt not pass!

    Casablanca slår My Best Friend

    Her kunne jeg sagt pass, men neida. Wyhy vote for the lesser evil? Vote Cthulhu!

    Splendor var flott, Darkness har jeg ikke sett. Seier til surpomp-splendor

    januar 5, 2006, kl. 19:10

  7. Tor Andre

    Det gleder meg stort at Star Wars ser ut til å gå ut i første runde, men er litt irritert over at det samme skjer med Eternal sunshine of a spotless mind.

    25) Litt vanskelig. Jeg liker de Palma kjempegodt, men synes ikke Scarface er blant hans beste. Har godt forbi den mange ganger i billighylen uten å kjøpe. Steamboy var på min toppliste i fjor, så jeg går mot strømmen og stemmer anime.

    26) Salmer

    27) Mexico er en film hvor lavbudsjettteknikken til Rodriguez ikke funker helt. Han kunne med fordel overlatt noe til andre. Jeg stemmer på den likevel, selvom lojaliteten ikke strekker seg så langt.

    28) Seven Samurai

    29) The Holy Grail er grovt overvurdert. Seven Swords var heller ikke mer enn bra underhondlende, men jeg stemmer på asiatene her.

    30) Casablanca

    31) Siden ikke Star Qwest er med stemmer jeg på Chtulhu og prøver å få sett den i helgen.

    32) Denne var vanskelig! Men jeg følger samme prinsippet som på årsbestelisten min: En gjennomgående tanke og filosofi går foran underholdende rush. American Splendor.

    januar 5, 2006, kl. 21:36

  8. Fred Ut

    Sharkbait: Jeg har kun sett den en gang, og dagsformen var forholdsvis middels. Er det noe som gjør den sterkere andre eller tredje gang man ser den? Det er plenty av filmer som funker sånn for meg, men jeg må innrømme at jeg ikke så for meg at denne var en av dem.

    Jeg er interessert i å høre hvordan alle dere som har sett Howls ser den i forhold til Myiazakis andre verker(Og jeg understreker igjen at jeg absolutt ikke synes dette var en dårlig film, bare at jeg oppfattet den som svakere enn de foregående filmene fra samme hånd).

    januar 5, 2006, kl. 21:41

  9. Fred Ut

    En foreløpig telling igjen. Jeg legger inn disse for å slippe å telle alt på slutten, så hvis dere ser feil er det fint hvis dere sier fra.

    25) Scarface (den med Al Pacino) vs. Steamboy: 5-2

    26) Salmer fra Kjøkkenet vs. Dr. Phibes Rises Again: 6-0

    27) Touching the Void vs. Once upon a time in mexico: 4-4, Void leder på dobbeltstemme.

    28) The Seven Samurai vs. Martin: 6-2

    29) Monty Python & The Holy Grail vs. Seven Swords: 7-1. Tor Andre gjør alvor av å forsøke å senke klassikere, men mislykkes stygt i dette tilfellet.

    30) Casablanca vs. My Best Fiend: 8-0, og enda en favoritt viser seg frem.

    31) The Call of Cthulhu vs. the Bird People of China: 5-2. Cthulhu f’thagn!

    32) American Splendor vs. Army of Darkness: 4-4! Harvey Pekar biter overraskende godt fra seg, men holder han helt inn? Dobbeltstemmen min gir Ash en hakelengdes ledelse.

    januar 5, 2006, kl. 22:01

  10. Tor Andre

    Bruce Campbells hakelengde er ikke til å spøke med!

    Blir ikke Myiazakis filmer stadig mer barokke? Det gjør at jeg ikke får samme umiddelbare rush av Howl (den var ikke på listen min for året), men kan godt tenke meg at den fortjener et gjensyn.

    januar 5, 2006, kl. 22:28

  11. Hjorthen

    Som kinobilletør så blir det ofte til at man ser filmer, eller ihvertfall deler av filmer litt for ofte og litt for tett på hverandre. Howls så jeg et par ganger på rappen, og den tålte ihvertfall det langt bedre enn gjennomsnittet.

    Jeg kjenner ikke til annet enn Chihiro-filmen av Myizakis tidligere filmer (men var han ikke invilvert i Katteprinsen eller hva den nå het på en eller annen måte) og Chihiro er så nydelig at det bare er å bøye seg i støvet. Howls gir mye den samme «sense of wonder» men når nok ikke helt opp allikevel, men det skal da jammen noe til også!

    januar 5, 2006, kl. 23:36

  12. gbang

    Jo mer jeg stemmer og kikker på disse listene er jeg overbevist om at det kommer til å bli en klassiker-kamp til slutt. Det er for så vidt bra, men også litt trist…. Kanskje jeg burde droppe å stemme klassikere i de neste rundene på pur faen… hmmmm… Skulle ikke forundre meg om vi ender med en Kurosawa-film og f.eks. Casablanca i finalen. Hva håper du på Fred Ut?

    januar 6, 2006, kl. 10:27

  13. Anonymous

    Etter å ha sett de siste 3 rundenes nominasjoner, så har jeg kommet frem til at jeg ser altfor LITE på film.

    h@@kon

    januar 6, 2006, kl. 14:36

  14. Fred Ut

    Har ikke preferanser når det gjelder vinneren, men jeg er enig i analysen din. Nyere klassikere som Pulp Fiction, Army of Darkness eller Aliens kan også nå langt. De filmene mange har sett har et fortrinn når så mange stemmer som nå.

    Og hvem ER egentlig best av Casablanca og Seven Samurai? Det er en spennende diskusjon i seg selv. Dessuten spiller trekningen av de forskjellige rundene inn, så en viss spenning har vi til slutt uansett. Den som vinner vinner.

    januar 6, 2006, kl. 14:42

  15. Tor Andre

    Singing in the rain kommer til å vinne, hvis det er opp til meg!

    Hva med å ha lignende cuper over temaer og klassikere senere?

    januar 6, 2006, kl. 14:42

  16. Fred Ut

    Noe av sjarmen blir kanskje borte da? Samtidig er det en måte å holde på den økte oppslutningen sida har fått på dette. Tror vel egentlig det er tøffest å gjøre det en gang i året, det blir liksom mer av en skikkelig happening.

    januar 6, 2006, kl. 14:44

  17. Fred Ut

    H@@kon (Er du Skienshaakon eller en annen haakon, forresten?): Trikset er ikke å se 500 filmer i løpet av et år, men å se BRA film hver eneste gang:)

    Å se enormt mye film er vel forbeholdt de som jobber/studerer det i det daglige, eller sånne som meg som for tiden lever det sosiale livet mitt i kommentarfeltene på denne sida.

    januar 6, 2006, kl. 14:51

  18. Anonymous

    som thomas nevnte da han redegjorde for tordendomens regler: de lager hver enkelt selv. så hvorfor trenger du ha sett filmene for å mene noe om dem haakon? ikke vær en pyse, stem!
    håper ikke geeksa ble ampre nå…

    anne

    januar 6, 2006, kl. 16:03

  19. Anonymous

    Skal huske å skrive hvem stemmene kommer fra denne gangen, så jeg gjør det med en gang – Tonje.

    25) Steamboy.

    26) Salmer fra kjøkkenbordet. En glimrende humrefilm om mye og ingenting.

    27)Denne var vrien! Skal jeg støtte mister Banderas eller gå for fjellklatrerne… Er vel egentlig ikke i tvil om at Touching the Void er en ganske mye bedre film. Den får stemmen min.

    28) The Seven Samurai

    29) Monthy Python

    30) Casablanca

    31) Det må bli Cthulhu. Fikk ikke sett Bird People ferdig, men den ble litt kjedelig i lengden.

    32) American Splendor. Sureste personen jeg har sett på lenge!

    januar 6, 2006, kl. 20:45

  20. sharkbait

    Et litt sent svar fra meg, siden andre ting har opptatt meg de siste par dagene. Men:

    Howl fortjener et par gjensyn fordi det er en film med litt spesiell rytme, samtidig som den også åpner for tolkning av i alle fall et par av karakterene. Motivasjonen til, og forandringene noen av karakterene gjennomgår i løpet av filmens gang er ikke nødvendigvis det et enkelt gjennomsyn av filmen kan gi inntrykk av. Dessuten byr den selvfølgelig på et rikt og vakkert univers som det alltid er trivelig å besøke igjen.

    Rent personlig foretrekker jeg Howl fremfor de to forrige filmene hans, noe som nok i stor grad henger sammen med at jeg alltid har likt filmene fra den personlige, introspektive perioden hans (Totoro, Kiki og Porco Rosso) bedre enn de episk anlagte filmene hans (resten av filmografien). Howl hører strengt tatt ikke helt hjemme i noen av disse båsene, men er et første forsøk på å kombinere elementer fra begge i en enkelt film. Det er selvfølgelig ikke helt vellykket, men det er interessant endog, og bare en av mange grunner til at jeg liker filmen. Dessuten finnes det vel knapt en kulere trappebestigningssekvens i filmhistorien enn den Howl byr på. 🙂

    januar 7, 2006, kl. 11:54

  21. Fred Ut

    Totoro sjarmerte meg mest av de tidlige tingene hans. At Ut Jr. ikke eier en gigantisk tøyTotoro skyldes kun liten plass og budsjett.

    Jeg er veldig glad i Mononoke, selv om det er den av Myiazakis filmer som ikke ligner på alle de andre. Den er en mer typisk anime, og en av de beste fantasy-filmer i historien, men kanskje ikke den beste «Myiazaki-filmen» likevel.

    Det blir som Peter Jackson og Ringenes Herre. Det er et mesterverk, men ikke de Peter Jackson-filmene som er mest Peter Jackson, liksom.

    I et sånt perspektiv liker jeg nok Spirited Away aller best, det er den som føles som kuliminasjonen (er det et ord?) av alt han har laget tidligere for meg. Jeg opplever den som mer personlig og intim enn Howls.

    Så vi liker hver vår film, av samme grunn. Rekkefølgen vi så tingene hans i har kanskje noe å si i så måte?

    For moro skyld: jeg så dem slik, tror jeg. Mononoke, Spirited Away, Kiki, Totoro, Porco Rossso, Laputa, Howl’s. Etter denne diskusjonen må jeg snart se Nausicäa også, kjenner jeg.

    januar 7, 2006, kl. 18:59

  22. sharkbait

    Jeg tror ikke rekkefølgen har så veldig mye å si – i alle fall ikke for mitt eget vedkommende. Den første av filmenes hans jeg så var Nausicaä (i Warriors of the Wind-skamfert utgave) på begynnelsen av nittitallet. Deretter så jeg Kiki sent i ’93, etterfulgt av Totoro (double-feature med Takahatas Omohide Poro Poro, forøvrig – fremdeles en av mine personlige favoritter). Så fulgte Cagliostro, Laputa og Porco Rosso i en rekkefølge jeg ikke husker. Alle filmene fra Mononoke og fremover har jeg sett etterhvert som de har kommet ut.

    Påstanden din om at Mononoke skiller seg ut er feil, men det vil du se selv i møte med Nausicaä.

    I motsetning til Howl er Spirited Away hovedsaklig plot-, og ikke karakterdrevet, så jeg er ikke enig i at den hører med til de mer personlige filmene hans.

    januar 7, 2006, kl. 20:43

  23. Fred Ut

    En ting som slår meg når jeg ser på hvilken rekkefølge jeg selv har sett dem i er at det er mulig jeg er i ferd med å gå litt lei, at Laputa og Howls er de jeg liker dårligst rett og slett fordi jeg så dem sist.

    Og det er i så fall sørgelig. Jeg mener, å gå LEI av Hayao Myiazaki burde det finnes en eller annen motprogrammering mot i det menneskelige DNA.

    Heldigvis var den siste Ghibli-filmen jeg så før Howl’s Pom Poko, og den elsket jeg. Så kanskje er det litt håp for meg også.

    Jeg hadde i grunn hørt det der med Mononoke/Nausicaä tidligere, så det har du sikkert rett i.

    Det er mange mer eller mindre subjektive måter å sortere disse filmene på. For å bruke din variant: jeg opplever Spirited Aways handling som mindre viktig enn Chihiro-karakteren (det må vel være definisjonen på en film som er karakterdrevet? Totoro er vel kanskje den klarest karakterdrevne av filmene?), og Mononoke som den mest plotdrevne av filmene (sammen med Laputa, kanskje?). Howl’s opplever jeg som en plotdrevet film der plottet ikke holder helt ut, med et klimaks der det slenges ut den ene Deus ex Machina’en etter den andre.

    I en svær artikkel i siste SFX fortelles det Chihiro-karakteren er basert på datteren til en bekjent av Myiazaki, at filmen var et resultat av at han ville fortelle en historie om en slik jente, og at jentas foreldre lett gjenkjente henne når de fikk se filmen.

    Gjør ikke dette Spirited Away til en personlig film for regissøren, uavhenging av om den er plot- eller karakterdrevet?

    Å kalle Howl’s karakterdrevet i større grad enn Spirited Away synes jeg lukter av et forsøk på å unnskylde Howls lett slomsete struktur (plotet henger ikke godt nok sammen, så da kan man jo ikke kalle den plotdrevet).

    Vi blir ikke enige denne gangen, men jeg mener dette uansett er et spørsmål om smak. Selv om jeg ikke var helt fornøyd er det ikke meningen å hevde på noen som helst empirisk måte at Howls er noen dårlig film, eller dårligere enn f.eks Spirited Away.

    Takk gudene for internett. Det kryr ikke av folk som gidder å diskutere nyanseforskjellene i fin japansk animasjonsfilm på en lørdagskveld her i fjorden. Folk vet ikke de går glipp av.

    januar 7, 2006, kl. 22:13

  24. Anonymous

    Tordendomen IV

    25. Scarface. Har ikke sett Steamboy men synes Scarface er bra.
    26. pass
    27. hmmmm…har tro på at dokudrama’et er bra, men usett vil det slite mot once upon a time. Stemmen går til den «sette». (Once upon at time).
    28. Seven Samurai
    29. Monthy
    30. Casablanca mot en usett. Casablanca.
    31. pass
    32 pass.

    h@@kon
    (Godt nyttår forresten! Vi er alle 4 oppe å går igjen, verre med «the Pedersens» hørte jeg. Omgangssjuke er oppskrytt 🙂 )

    januar 7, 2006, kl. 22:32

  25. Fred Ut

    Bare to sett med stemmer å telle siden sist, men det er letter å finne den nederste posten enn en midt inni, så…

    25) Scarface (den med Al Pacino) vs. Steamboy: 6-3

    26) Salmer fra Kjøkkenet vs. Dr. Phibes Rises Again: 7-0

    27) Touching the Void vs. Once upon a time in mexico: 5-5, Void leder på dobbeltstemme.

    28) The Seven Samurai vs. Martin: 8-2

    29) Monty Python & The Holy Grail vs. Seven Swords: 9-1.

    30) Casablanca vs. My Best Fiend: 10-0!

    31) The Call of Cthulhu vs. the Bird People of China: 7-2.

    32) American Splendor vs. Army of Darkness: 5-4! Fru Ut tar fryktelig hevn for nederlaget til House of Flying daggers og sender Ash på haka ut av domen. Men det er ikke slutt ennå…

    januar 8, 2006, kl. 10:51

  26. sharkbait

    Inndelingen av Miyazakis filmografi i to distinkte båser er ikke mitt eget påfunn, men allment akseptert praksis. Uansett, det mest avgjørende er om handlingen er ekstern eller intern, og i Spirited Aways tilfelle er den definitivt hovedsaklig ekstern: Chihiros mål er å finne ut hvordan hun kan bryte forbannelsen over foreldrene sine og vende tilbake til sin egen verden. Ved reisens slutt er hun i stor grad den samme personen hun var i begynnelsen. Howl har derimot en prinsipielt intern handling: Sophies søken er ikke, som det på overflaten ved første øyekast kan virke som, å bli ung igjen. Hennes mål er å bli tilfreds med den hun er. Å finne seg selv, for å si det på en banal måte. Det droppes flere subtile hint underveis om at det er Sophie selv som styrer aldringsprosessen sin – Ødeheksas forbannelse blir brutt allerede svært tidlig i filmen – noe som underbygger denne teorien. Filmen har selvfølgelig også noe ekstern handling (hovedsaklig kontrakten mellom Howl/Calcifer), men den er i stor grad for bakgrunn å regne, ikke poenget med historien. Om du ser filmen for plotets skyld er det ikke overraskende at du blir skuffet, men det er også nettopp derfor jeg foreslår at du forsøker å se den et par ganger til, opplagt og fra en annen angrepsvinkel.

    Forøvrig legger jeg merke til at du ikke nevner Castle of Cagliostro på listen over Miyazaki-filmer du har sett (eller ikke sett). En overseelse?

    januar 8, 2006, kl. 14:27

  27. Fred Ut

    Mer en forseelse. Cagliostro har jeg ikke sett, har vel egentlig urettferdig avfeid den, for den er laget endel tidligere, er den ikke? Hvordan plasserer du den i terrenget? Hvilken Myiazaki-film liker du i det hele tatt best, og hvorfor?

    Jeg ser film for å se film, uten å se etter noe spesielt, men du er nok inne på noe; jeg reagerer nok sterkere på plothull og ting som hindrer meg i å leve meg inn i en films interne virkelighet enn på f.eks manglende troverdighet i karakterene. Jeg er også troende til å falle for ovefladisk fyrverkeri (filmer som Legend of Zu, Appleseed eller Casshern f.eks) bare det smeller nok. Meg om det.

    Men det ene utelukker uansett ikke det andre. Man kan fortelle historien i Howls Moving Castle (og jeg er helt enig i din analyse av hva historien går ut på) uten å løse alle konflikter på særs kunstig vis rett før rulleteksten kommer.

    Man kan med andre ord både ha kaka si og spise den. Det fikk ikke jeg med Howl’s Moving Castle, i hvert fall ikke ved første titt. Og Myiazaki har gitt meg det tidligere.

    Men jeg kommer definitivt se den igjen, kanskje finner jeg noe jeg ikke fant i første runde.

    Nå må jeg la denne diskusjonen ligge, for jeg har brukt mer tid på å mene noe om en film enn jeg har brukt på å se den! Det er alltid et dårlig tegn…

    januar 8, 2006, kl. 15:21

  28. sharkbait

    Cagliostro er mer Lupin enn Miyazaki, strengt tatt, men Lupin er jo jevnt over kul som bare det uansett, og dette er dessuten uten tvil en av de beste filmene i serien (tett etterfulgt av The Fuma Conspiracy i mine øyne). Et populært, årelangt rykte i animemiljøet er forøvrig at Spielberg elsket denne filmen, og omtalte biljakten i begynnelsen som «the greatest car chase ever filmed.» Det finnes flere forskjellige dvd-utgivelser. Den beste er den engelske, fra Optimum Releasing.

    Favoritt-Miyazaki-filmen min er Kiki. Hvorfor blir altfor omfattende å komme inn på her, men det er dokumentert i en lengre artikkel i #1, 2005 av Z om du er nysgjerrig (artikkelen er ikke online).

    januar 8, 2006, kl. 16:03

  29. Kaja Luna

    25) Scarface
    26) Salmer fra Kjøkkenet
    27) Her melder jeg meg ut..
    28) Nope, ikke der heller…
    29) Jess! Her er det jo ingen tvil! Always look on the bright side of life! Greit, feil film, men riktig gjeng – Monthy Python
    30) Casablanca, no doubt
    31) Nope, nope, nope..
    32) Neeee… Ikke noe der heller..

    januar 9, 2006, kl. 22:48

  30. Fred Ut

    ENDELIGE RESULTATER!!! (ingen vits i å stemme mer, altså!)

    Filmene som går videre til neste runde står med STORE BOKSTAVER.

    25) SCARFACE (den med Al Pacino) vs. Steamboy: 7-3

    26) SALMER FRA KJØKKENET vs. Dr. Phibes Rises Again: 8-0

    27) TOUCHING THE VOID vs. Once upon a time in mexico: 5-5, Void vinner meget fortjent på min dobbeltstemme.

    28) THE SEVEN SAMURAI vs. Martin: 9-2

    29) MONTY PYTHON & THE HOLY GRAIL vs. Seven Swords: 10-1.

    30) CASABLANCA vs. My Best Fiend: 11-0!

    31) THE CALL OF CTHULHU vs. the Bird People of China: 7-2.

    32) AMERICAN SPLENDOR vs. Army of Darkness: 5-4. Den største overraskelsen i første runde etter min mening. Folk foretrekker tydeligvis høye panner framfor mandige haker.

    januar 10, 2006, kl. 15:24

  31. Tilbaketråkk: Filmer siden sist: Ammetåkeutgave #1 « Fred Ut, Sønn

Leave a reply to Tor Andre Avbryt svar