Nå enda mer inkonsekvent

Post nummer 150! Kjærligheten blomstrer i ørkenen og Ann-Margret ruller seg i bønner

FILMER SETT SIDEN SIST:

Paheli

Mer typisk enn dette blir ikke plottet i en bollywoodfilm: Et kjærestepar (der mannen selvfølgelig spilles av Shahrukh Khan, hans spiller jo pinadø i alle filmer fra India!) trosser div. hindringer for å finne lykken. Denne gangen består hindringene i at

1)Sharukh Khans kvinnlige motspiller gifter seg i filmens åpningssekvens med en annen mann, også spilt av Sharukh Khan!

2) Helten er død før filmen begynner (men siden man tilsynelatende får heftige krefter av å være spøkelse er det like greit).

Så langt, så standard, men det som skiller denne filmen fra den indiske gjennomsnittsfilmen er:

1) At musikken er veldig stilig istedenfor litt stilig. Jeg skal ha soundtracket til denne neste gang jeg handler indisk.

2) At art direction, kostymer og fotografering er så heftige og fargesprakende at bare filmer som Hero og House of flying Daggers er i samme liga. Dessuten er det som vanlig så mange fine indiske damer at man risikerer å bli blind.

3) At Shahrukh Khan har bart.

Jeg koste meg skikkelig, og dette er en fin test på om du liker mange Bollywoodfilmer eller bare noen veldig få.

Tommy

The Who var min andre store musikalske kjærlighet etter Beatles, og Tommy var mitt første møte med dem, i form av en opptakskassett kjøpt for to kroner på en av de første platemessene i Skien. Jeg eier flere versjoner av rockeoperaen Tommy, og musikalversjonen (utmerket, forresten) er den eneste scenemusikalen jeg har giddet å se. Dessuten digger jeg musikaler av forskjellige slag. Så det er ikke noen bombe at jeg digger denne.

Historien om lille Tommy som blir døvstumblind men finner tilbake til seg selv ved hjelp av flipperautomater, knuste speil og new age er ganske syra i utgangspunktet, men kjedeligere blir det ikke av å bruke Ken Russel som regissør, han er ikke akkurat kjent for å tøyle galskapen sin. Legg til et sett med stjerner stapp full av diverse kjemikalier (for eksempel Clapton på sitt mest heroinske, den alltid like tørste Oliver Reed og den minst like tørste Keith Moon), og dette kunne fort blitt en trafikkulykke av dimensjoner. Men Tommy er et musikalsk mesterstykke, og Ken Russel er en genial iscenesetter. Dessuten kaster alle seg ut i de ekstreme rollene sine med nesten suicidalt vågemot. Det er ingen som holder noe tilbake, som Bruce Campbell i Evil Dead eller Bjørk i Dancer In the Dark er det ikke grenser for hva de utsetter seg for for å feste regissørens bilder til celluloid.

Spesielt imponerende er Ann Margret, som en gang for alle viste at hun ikke bare var pen, hun kunne spille (og synge!)både troverdig (helt i begynnelsen av filmen) og stein hakke syk (i mesteparten av filmen) også. Scenen der hun ruller seg i bønner krever en viss oppofrelse. Hun fikk vel ikke helt den karrieren hun fortjente, men du kan se henne i 10th Kingdom og Any Given Sunday.

En gal, tåpelig, bråkete (spill høyt! Lydsporet på den nye DVDen er fantastisk), mislykket, brilliant film. Anbefales alle som tåler fet musikk med en synth for mye.

_________________________

AKKURAT LEST FERDIG

Neil Gaiman: Anansi Boys
Årets beste bok. Neil Gaiman klarer endelig å skikkelig riste av seg spøkelset etter Sandman og presterer sin beste ikketegneserie. En rar blanding av Robert Rankin og Clive Barker, men mest Gaiman selv. Han tråkker de samme temastiene han har tråkket i hele sitt liv, men denne er original, morsom nok til at jeg lo høyt flere ganger og har i Grahame Coats en skruk du virkelig ønsker til helvete. Sjef.

FRED UTs SKIVEANBEFALING #13

ANTHONY AND THE JOHNSONS: I AM A BIRD NOW
Han ser ut som en transvestittversjonen av en blanding av Gygrid og Robert Smith og høres ut som Scott Walker og Nina Simone som synger duett i noens begravelse. Den første skiva er enda mer anbefalt, men denne får duge siden den kom ut i år. Trist og vakkert.

_________________________________

Gotta Dance… Fred Uts 15 Musikaler du må tromme forsiktig med fingrene på armlenet til før du dauer (i ganske tilfeldig rekkefølge)

1) SINGING IN THE RAIN
Morsomt, magisk, litt corny men mest Hollywood slik vi drømte om at det alltid var.

2) ROCKY HORROR PICTURE SHOW
Tommys litt morsommere og litt mer elskede toeggede tvilling. Jeg så denne i skikkelig versjon med kasting av ris, spruting av vann og full timewarping på Prince Charles Theatre i London. Muligens min beste kinoopplevelse noensinne. Last ned et publikumsmanus, ta av deg det meste av klær og slå deg løs.

3) HEDWIG AND THE ANGRY INCH
Med Anthony and the Johnsons og Rocky Horror har jeg allerede satt ny personlig rekord i antall transvestitter på FU,S. Dette er en veldig søt rockemusikal om plagede Hedwig som bare nesten klarte å bli dame. En glemt moderne klassiker.

4) MOULIN ROUGE
Genial bruk av moderne popklassikere. Jim Broadbent synger Like a Virgin. Nicole Kidman dør meget elegant.

5) DANCER IN THE DARK
Lars Von Trier lager musikal, som vanlig for å få publikum til å grine så mye som mulig. Dessuten fikk han Bjørk til å tippe såpass at hun forsøkte å spise kjolen sin.

6) HAPPINESS OF THE KATAKURIS
Takashi Miikes beste film er en slags Bollywoodmusikal fra helvete, komplett med syngende zombier. En av favorittene mine, men musikalnumrene er vel litt sånn middels.

7) TIM BURTON’S THE NIGHTMARE BEFORE CHRISTMAS
Kidnapp mister Santy Claws/Put him in a box/Lock him up for forty years/then see if he talks…

8) MARY POPPINS
Men ikke på Disney Channel! Den norske versjonen representerer en av Disneys største forbrytelser mot menneskeheten, helt oppi der sammen med forsøkene på å sensurere Fahrenheit 911 og rævpulinga av Ole Brumm.

9) LAGAAN
En indisk representant er vel på sin plass, selv om den nok burde ha flere sangnumre enn den har for å telle som musikal.

10) TOMMY
Se over. Den der årelatingsrobot-tingen til Tina Turner var tøff.

11) THE WICKER MAN
Mins like mye musikal som Lagaan, så den får være med.

12) TROLLMANNEN FRA OZ
Fin klassiker med skumle flyvende apekatter og smeltende heks.

13) INTERSTELLA 5555
Animetechnomusikal om rockeband fra verdensrommet. Stilig.

14) PINK FLOYD THE WALL
Undervurdert arvtaker til Tommy fra åttitallet med uvantkortklipt Bob Geldof.

15) SOUTH PARK: BIGGER LOUDER AND UNCUT
What would Brian Boitano do if he was here right now?/He’d probably kick an ass or two/that’s what Brian Boitano‘d do…

Advertisements

7 responses

  1. gbang

    I am a bird now er en av årets definitive musikalske klassikere. Jeg gråter til den skiva, og blir samtidig fylt med glede over at musikk noen ganger kan være så inderlig personlig og vakkert! Anansi Boys har jeg mer dempede forventninger til… men hvem vet? Kanskje romjulslektyre? Og hvem vet? Kanskje John John Turturros regi på Romance & Cigarettes vil bringe den inn på musical-lista di neste gang? Musicals er for øvrig jeg sjanger jeg ikke forstår meg på, noe som ofte fører til at misliker sjangren både på scene og lerret!

    desember 21, 2005, kl. 00:41

  2. Anonymous

    Team America, da? Den er jo genial!

    Tonje

    desember 21, 2005, kl. 10:00

  3. Fred Ut

    Forsåvidt, men for det første synes ikke jeg den teller som musikal (det er bare en sang som synges, alt det andre er bare bakgrunnsmusikk), og dessuten er alle 15 på lista bedre filmer.

    desember 21, 2005, kl. 11:56

  4. Tor Andre

    Musikal, tralala… Da må jeg jo si noe.

    Fred Ut har diskutert Bollywood med meg før og vet at min favoritt er ‘Dilwale Dulhania Le Jayenge’ (temmelig kjedelig valg). Jeg synes musikken er litt kjedelig i Lagaan.

    På topp av musikal-listen min kommer nok ‘Singing in the rain’, men ‘Paraplyene i Cherbourg’ er en sterk konkurrent.

    desember 21, 2005, kl. 22:27

  5. Fred Ut

    Dilwale Dulhania Le Jayenge er en en forferdelig film, preget av klisjeer, høyt hår og billig, oppsyntha musikk. Jeg har forsøkt å fornærme herr Wigmostads kjærlighet for denne filmen tidligere, jeg er for trøtt og har for vondt i hodet til å gjøre det igjen, men han skal ha takk for at han enda en gang sørger for å at jeg får tittelmelodien på hjernen.

    Paraplyene i Cherbourg skal jeg få sett en gang, for jeg har ikke noe som helst problem med å se på Cathrine Deneuve i et par timer.

    desember 22, 2005, kl. 06:47

  6. Anonymous

    har noen sider igjen av anansi boys og er litt skuffet denne gangen… definitivt ikke årets bok.

    anne

    desember 25, 2005, kl. 07:41

  7. die4-u

    Enchanting blog. Your site was off the chain and I
    will return! I peep the web for blogs just like this
    one.
    Please come by and see my cash advance san diego blog.

    februar 4, 2006, kl. 10:24

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s