Nå enda mer inkonsekvent

Samuraier og Podcasting,

FILMER SETT SIDEN SIST:

THE TWILIGHT SAMURAI
Vi har hatt en liten diskusjon gående borte på forumet til gjemmestedet om hvilke filmer fra Asia som finner veien hit opp, og vi var vel enige om at det er litt tilfeldig hva det er som får distribusjon i Norge ut over rene skrekk-, action- og arthousefilmer.

På samme måte vil jeg hevde at det er litt tilfeldig hvilke filmer fra Asia som blir kritiker- og festivalsuksesser. Jeg har ikke tenkt å påstå at Filmer som Old Boy, Zatoichi, Twilight Samurai eller Wong Kar Wai, Zhang Yimou, og Kim Ki-Duks samlede produksjoner er dårlige filmer, de jeg har sett er tvert i mot sjukt bra (ok, Wong Kar Wai er ikke en personlig favoritt). Det er bare det at det finnes like mange, like gode filmer som tilfeldigvis ikke var representert på akkurat DEN filmfestivalen eller ble kjøpt opp av riktig distributør. Hype handler ikke bare om kvalitet, det handler også om timing.

Jeg tror kanskje at dette var noe av grunnen til at jeg var litt skeptisk til Twilight Samurai, den ble liggende i hylla mi lenger enn nødvendig før jeg fikk sett den. (Dessuten er jeg så sær at jeg liker å oppdage ting FØRST. Jo flere som skyrter av en film, jo tregere er jeg med å se den.

Men selv med meget skeptiske briller på var jeg nødt til å like Twilight Samurai. Det er en samuraifilm med fokus på hvordan det er å leve i et millitærisert klassesamfunn når du er en likandes kar som helst vil jobbe på åkeren og passe ungene dine. Han må selvfølgelig finne fram sverdet sitt til slutt (og hvis du synes DET er en spoiler har du ikke sett nok film til å lese denne sida).

The Twilight Samurai er så vidt jeg kan se en film nesten uten originalitet, både teknisk og historiemessig. Det som gjør at alt likevel fungerer så innmari bra er strålende skuespillere og scenografi. Hiroyuki Sanada (som jeg ikke har sett siden the Ring 1 og 2) skaper en troverdig, sympatisk kosesamurai, og alt og alle rundt ham føles EKTE. Nærmere en tidsmaskin til Japan på slutten av 1800-tallet kommer du ikke. Twilight Samurai er en rørende historie, enkelt fortalt med et blikk for detaljer. Anbefales alle dere som ikke trenger ritalin tre ganger om dagen.

______________________

Jeg har fått sansen for podcasting som medium, og siden jeg har litt lyderfaring og utstyr fra før leker jeg med tanken på å lage en Fred Ut Podcast. Tror det ligger et potensiale til å kapre nye lesere her.

Jeg har en del ideer allerede (etter tre hele dagers research 🙂 )om hva en god podcast bør inneholde, men jeg vil gjerne at dere som er innom her ofte skal si hva dere mener:

1) Er det noen som gidder å høre på en FU,S podcast?
2) Hva kan en slik podcast inneholde?
3) Har du lyst til å være med?
_____________________________

EN SKIKKELIG KJEDELIG LISTE (for dette har jeg ikke noe greie på):
NOEN FÅ SAMURAIFILMER DET ER VERDT Å SE FØR DU DAUER

1) The Seven Samurai – Ingen over, ingen ved siden. Har Yojimbo liggende også, men har ikke sett den.

2) The Twilight Samurai – Samuraienes æreskodex for Dummies
3) Zatoichi (den nye) – Samuarier med litt humor
4) Samurai Fiction – Samuraier med mye humor
5) Ninja Scroll – Ok, da var vi tomme for ordentlige samuraier alt. Anime.
6) Azumi – Ganske tegneserieaktig denne også.
7) Ghost Dog – Fordi han liker samuraier, fordi det er kriminellt at jeg ikke har fått plass til Ghost dog på en eneste liste hittil.

Advertisements

2 responses

  1. sharkbait

    Sanada hadde en rolle i The Last Samurai også (det var han som fikk æren av å grisebanke Tom Cruise :-)), men det er kanskje ikke en film du har sett? Ellers kan film nummer to i Yamadas samurai-trilogi – The Hidden Blade – også trygt anbefales. Likhetene med Twilight Samurai er store. Tredje og siste film kommer til neste år.

    Ble fristet til å sette opp en ordentlig liste over samurai-filmer nå, forøvrig. Mulig det dukker opp en på Gjemmestedet-forumet senere i kveld… 🙂

    oktober 14, 2005, kl. 17:11

  2. Fred Ut

    Så Last Samurai på CVen hans på IMDB, og jeg har sett den, men jeg tenkte jeg skulle forbigå den i stillhet. Det var vel Ken Watanabe som stjal showet der. Må definitivt se de to andre i trilogien også.

    oktober 14, 2005, kl. 20:28

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s