Kaker, Smultringer og andre søtsaker, tre anmeldelser

En tur på platekompaniet og en på kino gjør at jeg har en del snadder å kose meg med før bunken med anime ankommer, derfor dette:

FILMER SETT SIDEN SIST:

ETERNAL SUNSHINE OF THE SPOTLESS MIND
_____________
(De som sa at dette var fjorårets beste film var inne på noe; Jim Carrey finner ut at ekskjæresten Kate Winslet har fått hjelp til å slette han fra hukommelsen, så han bestemmer seg for å gjøre det samme ellers møter vi både Kirsten Dunst (uten klær) og Elijah Wood (som stjeler undertøy). Michel Gondry (mest kjent for videoene sine med bla.a. white stripes) regisserer, og manuset av Charlie Kaufman (forfatteren bak being John Malkovich og Adaptation, som fortsatt bør øke medisineringen sin kraftig).Dette er den beste romantiske komedien jeg har sett siden the Princess Bride, og definitivt den sanneste. Vanskelig å snakke om denne uten å ødelegge for mye, men skal du se film med en potensielle kjæreste anbefales denne på det sterkeste. Hvis personen ikke liker / ikke forstår denne ville jeg ikke satset så hardt. Manuset fikk Oscar. I forhold til hva jeg ellers har sett fra 2004 kunne de fleste andre involverte også godt fått hver sin.

L4YER CAKE
____________
Dette er også egentlig en film fra i fjor, men det er ikke utenkelig at den kommer på kino her i løpet av året. I så fall vil den garantert være på topp fem lista mi over årets kinofilmer i Norge (det er trangt der allerede, siden Team America: World Police også fortjener en plass). Mye av mannskapet fra Snatch og Lock, Stock & two smoking Barrels står bak denne; det burde fortell de fleste av dere at vi befinner oss i Londons krimnelle underverden, der kupp planlegges, slår feil og der de slemme, ved hjelp av diverse forviklinger og en del lik og mye humor, stort sett får den skjebnen de fortjener. Stort sett. Dette er en sånn film, men den er på mange måter bedre enn forgjengerne sine. Den har en minst like sterk story, mer spenning på bekostning av litt humor, enda heftigere soundtrack, stiligere fotografering og enda slemmere skurker. Det hele svikter litt de siste to minuttene, men dette er en av de filmene du har lyst til å se om igjen med en gang den er slutt. En instant klassiker, fullt på høyde med f.eks Lock-Stock, L.A. Confidential, Heat, eller Miller’s Crossing. Og noen kraftigere anbefaling en det er det vel ikke mulig å komme med.

RING 2
____________
Mye negativ hype senket forvetningene mine til denne et par hakk, så det er kanskje derfor jeg ble positivt overrasket. Til de som har sett den japanske Ring2 kan jeg røpe at det eneste som er igjen derfra er en versjon av scenen i brønnen. Den første amerikanske Ring var en solid film som egentlig bare hadde to problemer; det var at Samara ikke var like skummel som Japanske Sadako, og at den nye bakgrunnshistorien til Samara nesten ikke hang på greip. Dette sliter selvfølgelig oppfølgeren videre med, men denne gangen er Samara litt skumlere, og dessuten handler det denne gangen mest om unge Aidan (sønnen til Naomi Watts i den første filmen) som blir besatt av Samara. Lille David Dorfman er så bra som Aidan at han redder filmen fra å helt dette fra hverandre, og Hideo Nakata (som laget den Japanske originalen) gjør vekkescener bedre enn noen andre. Dermed klarer de å redde inn et innviklet og VELDIG søkt plot, og slutten er like bra (og like syk)som i den japanske Ring2. Men nå er det nok. Da jeg så den første Japanske Ring helt uforberedt i 2001 var det kanskje det skumleste jeg hadde sett noen gang. Nå er greia brukt opp, og langt svart hår er ikke skummelt i seg selv lenger. Nå kommer antakeligvis de amerikanske nyversjonene av Dark Water og The Eye til å tryne, og dermed er den asiatiske skrekkbølgen over for denne gang. Sikkert greit nok.