Nå enda mer inkonsekvent

Enda en ny mening med livet

FILMER SETT SIDEN SIST: House of flying Daggers

Pål og Siri slang innom i går og hadde med seg en prosjektor Pål lånte på jobben. Ikke noen overmåtes fancy greie (en NEC VT 570, for de som måtte lure), men jesus Kristus på en trehjulssykkel for et resultat!

Selv om jeg ser en film eller to i løpet av året er jeg helt grønn på tekniske hjemmekinoting; jeg har riktignok en solid, men aldrende DVD-spiller (Pioneer-626D), men i og med at jeg bruker en såpass stor del av livet mitt foran TV’en er det kanskje overraskende at jeg har en solid men helt ordinær 29-tommer fra Sony i 4:3 format. Det var først i høst jeg skaffet meg surround-anlegg, et drittanlegg (som jeg riktignok har hatt mye moro med) fra Creative ment for PC’er til (hold dere fast) 400 kroner. Sist gang jeg så film på vanlig prosjektor ment for stuebruk var på slutten av nittitallet en gang.

Ting har skjedd siden den gang. Pål og jeg satte opp den lille grå boksen på under et minutt, jeg byttet for- og bakhøyttalerne på superanlegget. Bildet passet akkurat rett på veggen over pianoet fra hjørnet til verandadøra, cirka hundre tommer. Vi syntes ikke vi kunne starte den lille testen vår med hva som helst, så vi smalt begynnelsen på Star Wars (ep.IV-den som egentlig bare het Star Wars). Den nye DVDen er så teknisk bra det er mulig å få noe som er laget før Glasnost.

Nok en gang:Jesus Kristus. På trehjulssykkel. Med Støttehjul. Hvorfor går folk på kino egentlig? Bildet var klarer enn på TV’en min. Det kunne nesten konkurrere med Ut Seniors 47-tommers plasmaskjerm (som han bare bruker til å sovne til Tippekampen, så den er nok i fin stand når jeg arver den).

Hundre tommer på tre meters avstand ER kino. Bare uten billetter og kjipe fjortiser og illeluktende eldre damer som bommet stygt på bingoen i Skistredet og idiotiske midtigatafilmer folk bare ser fordi de fikk liten straight i VG-yatzyen og filmer som blir kjørt uskarpt eller i feil skjermformat eller med fokka lyd eller med brannalarmer som går midt under filmen. Og bildet er bedre også.

Vi så House of flying daggers, noe av det deiligst fotograferte du kan tenke deg. Og selv om bildekvaliteten på den DVDen sto en god del tilbake for Star Wars er det bare å innrømme at tankene mine på årets valentines day gikk til NEC. Fru Ut hadde jo uansett allerede fått en fin brøytestikke jeg fant ved Ulefossveien i morsdagspresang.

Denne prosjektoren kostet omlag tolv lapper, men lillebroren (vt-47) blir min for under ni. Er det noen som vil kjøpe en pent brukt syntheseizer, en liten kiting-drage som aldri har vært i lufta eller kroppen min så vet dere hvor jeg bor.

Advertisements

2 responses

  1. anne

    kroppen din? trodde lærere tjente ganske bra jeg…

    februar 16, 2005, kl. 10:51

  2. no-time

    Super blog. I web surf when I have the time for
    blogs like this one.Your site was nice and will be
    visited again!
    Jump into my national cash advance blog.

    januar 28, 2006, kl. 08:49

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s