Frack. Orker ikke se ny film i dag heller, men her er noen trailere…
FILMER SETT SIDEN SIST:
Serenity (m/kommentarspor)
Fortsatt finfin. KOmmer til å se denne en god del ganger i år.
Battlestar Galactica (2.3 – 2.4)
Stakkars Oberst Thigh drikker seg skikkelig full og vurderer om demokrati er bryet verdt(igjen)…tøft at antallet mennesker i teksten i fortekstene (43.561 people looking for a home called Earth…)teller nedover etterhvert som folketallet går ned.
_______________
Trailerparkering
TSOTSI
Sørafrikansk favorittt til beste utenlandske – Oscaren. Har bare hørt godt om denne.
BUBBLE
Stephen Soederbergs siste har fått gode kritikker, samtidig har den skapt seg en del omtale fordi den kommer på Kino, Tv og DVD SAMTIDIG. Denne traileren er veldig…
PRINCE VLADIMIR
Mye ny russisk film på Twitch om dagen, denne ser spesielt lovende ut. Animasjon var noe russerne var best i verden på en periode. Her er den offisielle siden også. Fem minutter lang.
FIGHT CLUB
Jepp, Fight Club. Bollywoodremakefeberen når nye høyder, og etter å ha gitt oss bla. a. U-Turn, Reservoir Dogs og Oldboy får vi altså en syngogværgladversjon av den Beste HollywoodFilmen Noensinne ™. Jeg er. Så. Veldig. Klar. Offisiell side her.
DAVE CHAPELLE’S BLOCK PARTY
Før komikeren Dave Chapelle blåste en sikring og la seg inn på psyk i Sørafrika laget han en skikkelig fæst og filmet den sammen med Michel (Eternal Sunshine of the Spotless Mind, masse musikkvideoer) Gondry. Jeg er stor fan av mange de som opptrer, så jeg gleder meg stort til denne.
IDLEWILD
Og i kvartalet ved siden av bor denne. En sånn film som har alle odds mot seg, men jeg kan ikke annet enn å nikke i takt med det kuleste soundtracket på lenge og håpe på at det holder over nitti minutter. Traileren er iallfall fin.
Og jeg vet jeg har knabbet halve Twitch i dag, men dere må selvfølgelig få lov til å kose dere med denne. Internett er en vidunderlig ting…
I don’t care, I’m still free, you can’t take the sky from me.
FILMER SETT SIDEN SIST:
Serenity
Vanskelig å anmelde denne på fornuftig vis uten å gå litt inn i spoilerland, så hvis du er fan av TV-serien og ikke har sett denne ennå er det bedre å komme igjen i morgen. Skal ikke spoile veldig, men et par ting må kommenteres.
Jeg har aldri vært noen Joss Whedon-tilbeder, simpelthen fordi fyren mottar mer geekkjærlighet enn det som er sunt for et enkelt menneske. Fansen hans, som inkluderer alle medarbeiderne fra flere blader og nettsider jeg leser fast, har en tendens til å tro at det å kunne skrive god dialog er det samme som å lage tredimensjonale rollefigurer, og å kverke en hovedperson eller to er det samme som å lage nyskapende TV. Buffy var periodevis morsom tidtrøyte med like mye substans som en enkrones stratos, Angel var det samme, men fordi trestokken Dave Boreanaz smilte litt sjeldnere var det liksom for voksne seere. Artig? Jepp. Kommer jeg til å se sesongboksene back-to-back noen gang? Neppe. Kanskje hvis jeg ender i en sykeseng over flere måneder, neppe ellers.
Firefly elsket jeg likevel helt fra de første fem minuttene. Sammen med Futurama, B5 og allmektige nye Galactica utgjør det en kvartett med fantasiTV jeg er lykkelig fordi jeg fikk oppleve. Westernreferansene, likandes hovedpersoner og (som vanlig)ekstremt morsomme replikkvekslinger vekselspilte med en liten tøtsj alvor. For første gang klarte Whedon å skape karakterer jeg trodde på. Kaptein Mal Reynolds evige kamp for å skape et liv for seg selv etter at alt han trodde på hadde gått tapt rørte meg. Piloten Wash og nestkommanderende Zoe ga seeren noe så sjeldent som et gift par i en TV-serie som pulte mer enn de kranglet. Muskelbunten Jane var hysterisk morsom (særlig som legendarisk folkehelt i episoden om Janestown), maskinist Kaylee var søt, og passasjerene, River, Simon og presten Book var akkurat mystiske nok til å dra bakgrunnsplotet sakte framover.
Så ble hele greia lagt ned etter en sesong, og det hele så ut til å dø ut av seg selv, men takket være hardt arbeid, flaks, og sine fanatiske fans fikk Whedon lov til å lage denne filmen. Å lage film basert på TV er en vanskelig sak. Fansens forventninger skal ivaretas, samtidig som det hele må gjøres større og flottere for å fylle et kinolerret. Personer fansen har brukt timesvis sammen med må introduseres på nytt, og ubesvarte spørsmål fra serien må besvares, også for de som ikke hørte spørsmålet i utgangspunktet.
Serenity innfrir forventningene, i hvert fall for meg. Jeg har sett få anmeldelser fra folk som ikke kjenner tvserien i det hele tatt, men jeg tror det skal være mulig å kose seg med denne uten forkunnskaper. Handlingen dreier seg om hvorfor alliansen er så opptatt av å få tak i River, om de forferdelige Reaverne (kannibalpsykopater som liker å voldta folk til døde, spise dem og pynte skipene sine med det som måtte være igjen), og om hvordan Mal får mulighet til å kjempe litt av krigen han tapte en gang til.
Dette er intense saker, og det føles innimellom som om4-5 episoder av serien spilles av på dobbel hastighet, men å komponere en historie kan Whedon. Og hovedpersonene er fortsatt like likandes. Ikke alle får like stort spillerom (Wash og Presten er bare bifigurer, Inara er viktig en liten stund før hun reduseres til kulisse), men de viktigste kvalitetene fra Firefly er fortsatt til stede. Og med det (litt) større budsjettet glitrer dette spennende universet som aldri før.
De er fortsatt morsomme altså, og litt tøffere og mer plaget enn på tv; mannskapet på Serenity er sikret en plass i neste års tordendom. Flott film.
Naboer
Hr. Joner mister dama si men blir kjent med to gode, men litt syke, naboer. Pål Sletaune tipper hatten til Cronenberg og Lynch i den første gode norske skrekkfilmen på en mannsalder. Markedsføringen lurte meg til å tro at dette var mer Scream enn Crash, men det motsatte er tilfelle. Handlingen er ikke spesielt original, og jeg håper ikke det var meningen at vi skulle bli overrasket over slutten, men dette er nydelig håndverk som sikkert funker godt som eksportartikkel. Beste norske film i 2005 for meg på walkover (det er den eneste av 2005s norske filmer jeg har sett). En av mine personlige helter, Simon Boswell, har laget musikken, og den fortjener å nevnes spesielt. Minner litt om Howard Shores Cronenbergting. Veldig vakkert.
__________________________________________
Sjuk igjen. Nå er jeg drittlei. Sikkert en effektiv måte å kvitte seg med julespekket på, men to uker med enegiunderskudd gjør at jeg føler meg enda eldre enn vanlig. Porselensguden er lunefull, nå har jeg ofret og ofret og han er like kjip. Blæh.
Anyway…
__________________________________________
SEMIFINALER
Vi startet med 64, nå er det bare fire igjen. Fire sjangere, fire tiår, fire filmer som kun har det til felles at mange med god filmsmak har sett dem og likt dem. Ikke de mest spennende kandidatene i Tordendomen 2005 kanskje, men like fullt filmer du må se før du dauer(tm). De fire innlemmes herved i TORDENDOMENS HALL OF FAME, og får dermed ikke være med i senere tordendomer. De intet mer å bevise
L.A. CONFIDENTIAL
SINGING IN THE RAIN
MONTY PYTHON AND THE HOLY GRAIL
THE LORD OF THE RINGS: THE RETURN OF THE KING
Semifinalene går slik. Husk at stemmer uten grunngiving blir forkastet:
61) Singing in the Rain vs. The Lord of the Rings: The Return of the King
Jeg har stemt mot hobittene hele veien, og argumentasjonen min har hele tiden vært den samme. Ringenes Herre sett under ett er et mesterverk uten sidestykke. Film for film er det Fellowship som er best, det var den som fortjente alle Oscarene. Alene er …King ikke noen match for Gene Kellys magiske føtter.
62) L.A. Confidential vs. Monty Pyhon & The Holy Grail
To filmer som har nedkjempet flere av mine personlige favoritter fra i år. Nå er de blant mine favorittfilmer begge to, men de representerer litt trauste, kjedelige valg, synes jeg. Jeg håper og tror at Singing vinner dette nå. Stemmer taktisk på L.A. Confidential fordi den har minst mulighet til å vinne finalen.
Pittsburgh, Thailand, Hong Kong, Japan, Scheen
FILMER SETT SIDEN SIST:
Galactica 1.2 “Water”
Den første episoden som der BG føles som en vanlig tv-serie, men det holder likevel i hundre.
Firefly
To episoder med kommentarer, outtakes og slikt. Snart ferdig med boka med artikler om firefly også.
MARTIN
Jeg har skrevet meg litt tom på vampyrfilmer for en stund, så dere får ta mitt ord for at dette er en av de beste vampyrfilmene noensinne, og kanskje George A. Romeros aller mest strøkne film. Og gBang, her har vi en film du virkelig kan dybeanalysere: Er Martin vampyr eller ikke? Er flashbackene bokstavelige eller ikke? Handler egentlig bare filmen om det Pittsburghske industrisamfunnets forfall? Er den satirisk ment? Hadde filmen vært bedtre i Romeros opprinnelige (2 og 1/2 times) versjon? Er kanskje den europeiske versjonen (som visstnok kjører alle svart/hvitt-scenene kronologisk først) å foretrekke?
SWORDSMAN 2
En av de morsomste wuxia (romantiske krigre med sverd – tenk Crouching Tiger, hidden Dragon)-filmene jeg vet om, med bla.a. Jet Li, Brigitte Lin og Rosamund Kwan. Dette er en sånn film som bare kunne ha blitt laget i Hong Kong på 80-90-tallet. Her skifter skurken kjønn, drøye halvparten av hovedpersonene stryker med, alle kan fly, og når det ikke holder å bruke sverd kaster man trær, slanger, hus og selve bakken på hverandre. Dessuten er handlingen akkurat passe forvirrende. Se enern først, det hjelper litt. Treern – the East is Red, er enda et hakk mer sjuk. Men ikke så morsom.
_____________________
Et par trailere som er verdt å se igjen:
Tom Yun Goong (Tony Jaas siste har fått ny trailer
http://thewound.free.fr/tyg_newtrailer_july2005.wmv
De som har lagt den ut ber folk pent om å laste den ned i steden for å gå til siden
Mind Game
http://www.mindgame.jp/trailer/
Stilig Anime fra folkene som laget tegefilmdelen i Kill Bill, og som også hadde en episode i Animatrix. Denne er på DVD alt, så jeg skal skaffe den i løpet av høsten.
____________________
Tor og Kristus skal etter sigende vises på TVTelemark i dag, for de som er interessert.
____________________
Serenity har ny trailer, den beste hittil:
http://www.apple.com/trailers/universal/serenity/trailer_2/
Mal: Do YOU want to be captain of this ship?
Jayne: YES!
Mal: Well…you can’t.
_____________________
Dessuten skinner sola.
Hail Satan! Slipp Jimmy Fri! Harry Potter!
SETT SIDEN SIST:
3 Episoder Firefly
Skal ikke skryte mer enn jeg allerede har gjort, hvis noen sjekker ut Firefly basert på hva jeg skribler her så har de gjort det allerede. Men nå er det uansett slutt, bare Serenity gjenstår. I mellomtiden har jeg bestilt sesong 1 av Battlestar Galactica. Og jeg har FORTSATT ikke sett de to siste episodene av Lost.
—
Akkurat Lest:
Hari Kunzru – Transmission
Søt og morsom liten sak, Microserfs av Douglas Coupland hadde vært omtrent som denne hvis Salman Rushdie og Nick Hornby hadde gått sammen om å skrive den (og jeg har lest ferdig denne for en stund siden, hvis noen lurer på hvordan jeg også rakk å lese…)
Harry Potter and the Half-Blood Prince
Den forrige viste at J.K. Rowling trengte en redaktør. Denne gangen sitter alt mye bedre, men når du er ferdig med å lese den skjønner du at det ikke finnes en sjette Harry Potter-nok, og at Rowling i stedet valgte å lage del sju så lang at den strakk seg over to bøker. Jeg synes nok Goblet of Fire er den beste, der skjedde det ting hele tiden, ikke bare på de siste 100 sidene. Men de er nå søte alle sammen, da.
—
Har vært litt bortreist og sånt; mer kajakkpadling og bandøving enn blogging for tiden, men de tre viktigste nyhetene du muligens har gått glipp av er følgende. Som vanlig takk til Twitch og AICN.
1) Scotty har blitt beamet opp selv, for siste gang:
http://www.imdb.com/name/nm0001150/
2) Filmen til Tenacious D er under produksjon, og en infernalsk nyhetskanal, “the Hell O’Clock News”, dekker begivenheten:
http://tenaciousdmovie.com/
3) Slipp Jimmy Fri, Cristopher Nielsens langfilm med To Trøtte Typer, har en veldig fin nettside HER (som sikkert har vært der hele tida uten at jeg har giddet å leite etter den. Det er jo ikke som om jeg får betalt for dette): http://www.freejimmy.com/
Galactica ruler. Også.
FILMER SETT SIDEN SIST: Throne of blood (Kurosawas versjon av Macbeth er selvfølgelig ikke noen dårlig film på noen som helst måte, men jeg må inrømme at jeg foretrekker Roman Polanskis mer tradisjonelle (og blodige) versjon. Hvis du har sett og diffet Kurosawas Kong Lear – Ran – må du se denne, siden begge er basert på Shakespeare og begge er delvis spilt inn i askehaugene under Fujifjellet med omtrent førti års mellomrom. Spøkelsene var kule, forresten), “33″ (Battlestar Galactica episode 1.1.)
En behagelig hjemmedag, siden Ut Jr. hostet og surklet i hele natt men ble mye bedre utover formiddagen. Vi trillet en liten tur, og på Narvesen fikk jeg se at bladet DVD Monthly kom med hele den første episoden av Battlestar Galactica denne måneden. Jeg har vært nysjerrig på denne lenge, så jeg beit på. Det angrer jeg ikke på. Fine Hitchikers- og Sin City-trailere var det også på disken.
For de de som ikke har hørt om Battlestar Galactica før må jeg nesten fortelle at versjonen som har gått i høst og i våres på engelsk og amerikansk TV er en nyversjon av en kjip serie med kule effekter som kom i kjølvannet av Star Wars på slutten av søttitallet. Den er et forholdsvis ujkent fenomen her, men de som er så heldige å ha Sci-Fi Channel kan ha sett noe av den. Dirk Benedict (Face fra A-team) spilte hovedrollen. I både den nye og den gamle serien er opplegget som følger: Store deler av menneskeheten har blitt utryddet av de (sanndynligvis) slemme Cylon’ene. mesteparten av de som er igjen (ca 50.000 i den nye serien) er samlet i en liten flåte skip ledet av krigsskipet Galactica.
Episoden jeg så er begynnelsen på den “vanlige” tv-serien. Det ble laget en miniserie først, og det er en fordel å se den først. I hvert fall hvis du skal skjønne hvem dama i den røde kjolen er, men akkurat denne episoden fungerte fint på egenhånd. Opplegget i denne episoden (som heter “33″) er enkelt: Hver gang menneskets flåtet hopper ut av overlyshastighet tar det nøyaktig 33 minutter før Cylon’ene dukker opp for å mose dem. Dette har gjentatt seg over 230 ganger (du kan regne det ut selv), så folk begynner å bli dyktig slitne. Episoden foregår nesten i sann tid.
Selv om jeg ikke kjente personene (lederne for flåten, mekanikere og piloter, presidenten med stab, en lege som på et vis snakker med dama i den røde kjolen)) må jeg innrømme at dette var en stram liten jævel av en episode, det mest neglbitende jeg har sett i verdensrommet siden de mest spennende B5-episodene (The fall of Night, Severed Dreams, Z’ha’Dum, Endgame, for eksempel). Når jeg skrøt av Firefly var jeg usikker på om Galactica holdt samme standard, det gjør den helt tydelig. Men der Firefly krydrer romfartingen med humor, kule rollepersoner og cowboyreferanser er Galactica dønn seriøst. Det blir som å sammenligne Buffy og 24, på en måte. Begge deler er stor kunst, men de dekker ulike behov. Og Galactica overlevde, det gjorde ikke Firefly. For meg er B5 det ultimate innen sf-tv; der greide de over 110 episoder å kombinere Fireflys følelser og humor med Galacticas rå spenning. Det ser ut til at det krever to serier samtidig for å fylle tomrommet. Hos meg i hvert fall.
Siden jeg har begynt på Firefly ser jeg den først. Hvis SF-gudene for en gangs skyld er med oss norske nerder uten parabol er det heller ikke utenkelig at Galactica dukker opp på norske skjermer. Hvis ikke ser det ut til at en et nytt DVDboks-kjøp eller to er nødvendig i løpet av sommeren. Men jeg mangler fortsatt sesong 5 av B5 også. Sukk.
