En Natt i Mongkok eller en time med Sarah Silverman? Ja takk, begge deler?
FILMER SETT SIDEN SIST:
Sarah Silverman: Jesus is Magic

Komedie er et vanskelig fag, og standup er komikkens maraton, her skal det mye til for å holde meg i ånde. En ting er å sitte i en full sal med fulle mennesker, da er det lett å le. Men når jeg satte meg ned alene (etterhvert sammen med Fru Ut, som lurte på hva i heite det var jeg så på) og skulle se Jesus is Magic som film visste jeg at jeg var på utrygg grunn i utgangspunktet.
Sarah Silvermans schtick er at hun ser ut som den snilleste (og peneste) jenta i klassen, men er hakke pine gæren. Hun leverer linjer som ville fått Lenny Bruce og Andrew Dice Clay til å rødme. Her køddes det med incest, voldtekt, sultkatatstrofer, rasisme, holocaust og en drøss andre ting Otto Jespersen neppe ville rørt borti med hagehansker på engang. Det er periodevis hylende morsomt, og Sarah fascinerer rett og slett fordi du ikke aner hva hun kommer til å finne på i neste sekund. Hun er genial i sin bruk av mimmikk og kroppsspråk, og er sikkert en glimrende skuespiller, men som standupkomiker er hun bare middels.For showet mangler den indre sammenhengen som klassikerne i sjangeren har (for meg er det ingen som slår Denis Learys No Cure For Cancer), og hver monolog blir for kort. Hun treffer ofte, men bygger aldri opp latterkrampen min til ønsket nivå. Øl hadde vært tingen, tror jeg.
Jesus is Magic er altså en ørliten skuffelse. Filmen har fått mye pepper for musikalnumrene og scenene der Sarah ikke står på scenen, men jeg syntes de delene fungerte fint; sangene var morsomme, og scenen der Sarah synger “You’re all gonna Die” på gamlehjemmet var kanskje noe av det morsomste i hele filmen. Anbefales litt seint på vorspielet, se den for all del i flokk.
One Nite in Mongkok

I Mongkok, verdens tettest befolkede sted, ryker to gangstere i tottene på hverandre etter et klønete drap, og politiets fotsoldater, smågangstere, tystere, horer og en fersk leiemorder kjemper for å overleve natten.
Både handling og karakterer ligner ting vi har sett før, men å balansere alle elementene er en kunst. Hvem er hvem, og hvem skal vi heie på? Sympatien vår ligger hele veien med leiemorderen Lai Fu (Daniel Wu) og hans tilfeldige bekjentskap Dan Dan (Cecilia Cheung, som imponerer igjen). Der en film som Election nøyde seg med å gi et forholdsvis nøytralt bilde av en stor og sammensatt situasjon, og dermed gjorde det vanskelig å engasjere seg følelsesmessig, får vi i denne filmen se alle de involvertes menneskelige side (med et unntak, som resulterer i en stygg sekvens mot slutten). Et viktig tema er det å komme til denne heksegryta som fremmed, enten det er fordi du har første dag på jobben som politimann eller det er fordi du kommer til Hong Kong fra den kinesiske landsbygda for å søke lykken. Alle er fanget i roller, og å bryte ut av dem er ikke så viktig som å overleve. Denne siden av One Nite in Mongkok minner meg om en av mine absolutte favoritter i sjangeren, Across 110th street.
Hong Kong er ikke den filmstormakten den en gang var, men One Night in Mongkok er nok et eksempel på HongKong er ledende i verden på actiondramaer med politi og røvere. Mye av filmografien til min personlige helt Johnnie To (PTU, Breaking News, Fulltime Killer, the Mission og Election), samt Infernal Affairs-trilogien har sørget for dette. One Nite in Mongkok inntar med letthet en plass blant disse. Den har PTUs stramme tidsforløp, Elections skala, Breaking News’ realisme og en følelsesmessig dimensjon filmer i sjangeren ofte mangler.
Skal man finne en svakhet i denne filmen måtte det være at vi ikke får vite hvordan bandekrigen ender (selv om det hintes om at ting roer seg bare det går litt tid). Men det betyr kanskje at vi kan ta en natt til i Mongkok? Jeg er i hvert fall klar.
_________________________________________________
Nytt

Ser ut som tørketida er over…
The Transformers
Her har vi et fint bilde av litt av han som var en boble i serien. Dette er visstnok det eneste som fysisk bygges av robotene. Spennende å se om noen ber meg om å ta ned dette bildet…

Daimajin (Nyversjon!)
Bare to dager etter at jeg koste meg med originalfilmen med den store steinmannen rapporter Kung Fu Cult Cinema at det skal lages en nyversjon regissert av Takashii Miike! Johoo!
Stephen Chow’s Alien
Wu Jing.org, via KFCC rapporterer at Stephen Chows neste opus er i produksjon, med et budsjett på rundt 13 millioner dollar. Filmen handler om en astronaut som strander på en fjern planet og knytter far-datter bånd til et romvesen samtidig som han nærer følelser for oversetterroboten sin. Mindre kung fu denne gangen, altså.
Sunshine
Danny Boyle(Trainspotting, 28 Days later etc.)s nye film har fått fin nettside, med noe som likner på en trailer blant videoklippene. En spennende rolleliste (bla.a. Cillian Murphy og Michelle Yeoh) og klassisk SF-tematikk (en reise til solen) virker apetittvekkende.
Futurama
Det har lenge vært klart at vi får ny dose Futurama, men det ha hersket litt forvirring om hvorvidt det er snakk om rett-på-dvd-filmer eller TV-episoder. I følge GotFuturama.com dreier det seg som tidligere nevnt om fire filmer som kommer rett på DVD, men disse skal deles opp i 13 (eller 16?) episoder og vises på Comedy Central først. Bare det skjer noe snart, så er jeg fornøyd.
Timur Bekmambetov
Er det ikke så mange som har hørt om, kanskje. Han er regissøren av Night Watch og Day Watch, to filmer som jeg kanskje har snakket litt om før? I dette intervjuet forteller han de omfattende fremtidsplanene sine (litt Duskwatch info også).
Watchmen
AICN bekreftet forrige uke at Zack Snyder er regissør av Watchmen. Denne uka.
_____________________________________________________________
Trailerpark
THE BANQUET
Zhang Ziyi, Yuen Woo Ping, drama og kung fu. Stilig.
SPIDER-MAN 3
Jeg for min del har alltid digget den svarte drakta. Har dere sett den han flyr rundt med nå om dagen?
INVISIBLE WAVES
Ikke en film jeg har hatt på radaren før, men dette er vel ukas flotteste trailer.
RIDING ALONE FOR THOUSANDS OF MILES
Zhang Yimous siste. Inneholder neppe noe slåssing, for de som lurte.
DRAGON TIGER GATE
Fra teamet bak den tøffe men litt skuffende Sha Po Lang kommer en film jeg gleder meg til. Ingen Sammo, desverre.
En liten oppdatering blant fotballkampene (heia Ghana).

FILMER SETT SIDEN SIST:
Heathers
Med skoleelevene mine. Ikke en så stor suksess som the Rising, Monty Python eller Ping Pong, men en liten hard kjerne likte den svært så godt. Er den litt for lang? Tidligere anmeldt her.
Sunset Boulevard
Med informativt kommentarspor fra forfatteren av en biografi om Billy Wilder. Tidligere såvidt anmeldt her.
the Merchant of Venice
Fru Ut mente det var noe av det beste hun hadde sett på en lang stund. Tidligere anmeldt her.
_________________________________________________________________
Nytt (med en liten eim av agurk?)

Uwe Boll
Superkalkunregissøren har sagt at han er klar til å sloss (bokse) mot fem av sine argeste kritikere i forbindelse med filmingen av hans siste opus, Postal. Todd på Twitch er klar som et egg.
Curse of the Golden Flower
Tidligere kjent som the City of Golden Armour. Dette er Zhang Yimous seneste kungfufilm, og Monkeypeaches gjør som vanlig en glimrende jobb med å holde oss oppdatert.
Clerks II
Harry Knowles har sett den og anmelder den i klassisk AICN-stil. Sjekk Nacho Libre-anmeldelsen hans også når du er bortom. Det bildet var skummelt.
D7U og Gjemmestedet
har inngått partnerskap. De har i hvert fall gått sammen om et splitter nytt forum. Alle filmgeeker oppfordres herved til å melde seg inn nå og være med på å bygge opp norges beste filmforum fra starten av. Er dette første skritt på veien til en full fusjon mellom norges to beste filmblogger? Er det det? Hmm?
Everybody Poops
Regissøren av The Aristocrats, Paul Provenza, har skaffet seg rettighetene til barneboka Everybody Poops, som rett og slett handler om å bæsje. Provenza uttalte nylig på amerikansk radio at mulighetene for produktplassering var nærmest uendelige. For min del holdt det med boka om Den lille Moldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans.
_________________________________________________________
Trailerpark
FEARLESS
Mens vi venter på at denne skal gjøre seg ferdige på amerikanske kinoer så vi kan få en DVD med engelsk tekst: her er den amerikanske traileren.
BORAT
Fantastisk. Og dette her er, tro det eller ei, Borats offisielle hjemmeside.
JADE WARRIOR
Finskprodusert kung fu som foregår i kina? Tøøøft. Hvorfor er det aldri noen i Norge som finner på sånt?
THE SCIENCE OF SLEEP
Huh?
WOLFHOUND
De har mast om denne på Twitch i et år nå, og nå begynner jeg å se hvorfor.
BROTHERS OF THE HEAD
Folkene bak Terry Gilliam-dokumentarene the Hamster Factor og Lost in La Mancha spillefilmdeuterer med denne rare filmen om siamesiske tvillinger som spiller pønk. Stilig.
_________________________________

Fred Ut-Sertifisert Podcast #3: The Movie Blog
Nettets eldste filmpodcast er også den morsomste, mye takket være samspillet mellom påståelige, lett pompøse John Campea og forholdsvis sinnssyke Doug Nagee. Andre har sikkert mer greie på film, men ingen er like underholdende.
Hvis du krysser Dogville med Yaji & Kita – The Midnight Pilgrims, så kanskje…nei…
FILMER SETT SIDEN SIST:
Princess Raccoon

Seijun Suzuki er en filmskaper som får meg til å se begrensningene mine som filmskribent i anførselstegn. Jeg har rett og slett ikke filmanalytisk ordforråd til å beskrive hva han gjør i filmene sine. Ikke har jeg nok kjennskap til kabuki eller japansk opera eller hvor ellers det er han henter inspirasjonen sin heller.
Så la meg forsøke å gjøre det enkelt: Han sikker i steden for å sakke. I steden for en kampscene gir han oss stein-saks-papir. I steden for en spesialeffekt får vi plastikk og papp. I steden for drama får vi musikalnumre med høy easy-listening-faktor. I steden for realisme får vi utstudert teatralsk tilgjøring. Når vi venter oss et eksteriør får vi flate kulisser. Og i det du tror du vet han hva han skal finne på i neste scene gjør han det motsatte. Og vice versa. En vriompeis denne fyren altså.
Suzuki er en av de mest teknisk briljante filmskaperne jeg har vært borti, men stilen hans er krevende og fallgruvene mange. Når hvert lille klipp har noe interessant annerledes ved seg blir det lettere for meg å se bitene enn helheten. Det er vanskelig å engasjere seg følelsesmessig, og det er rett og slett slitsomt å se en hel film uten sekvenser der intellektet kan hvile. Jeg forsøkte å anmelde Suzukis forrige film, for en stund siden, og fikk det ikke til i det hele tatt.
Men denne gangen er det litt lettere. Det skyldes at tonen i Princess Raccoon er lettere enn i Pistol Opera. POs mørkere elementer harmonerte dårlig med Suzukis mer absurde påfunn. Denne gangen har han levert et florlett eventyr der humoren er en liten millimeter tydeligere. Dermed får vi en komedie i steden for parodi, det er ofte mye morsommere.
Handlingen (det som er av den) kretser om den slemme, slemme Azuki Momoyama, som i likhet med dronningen i Snøhvit ønsker å være den vakreste i landet her. Han finner ut at sønnen er i ferd med å bli en skikkelig kjekkas, og bestemmer seg for å sende ham til det Fæle Hellige Fjellet ™ der mora hans allerede er plassert. På veien dit blir han naturlig nok forelsket i Zhang Ziyi, som er en Tanuki-Prinsesse. Tanukiene er magiske skapninger av det vimsete slaget som helst opptrer som små, lubne, ekornaktige gnagere. De dukker opp i flere japanske filmer, spesielt den ekstremt flotte Pom Poko. Det kan være kjekt å ha hørt om dem før, så skjønner du hvorfor det dukker opp små Tanukier i plast flere steder i filmen.
Det gir liten mening å snakke om skuespillerprestasjoner eller manus i en film der alt er så tilgjort rart som her, la meg rett og slett bare anbefale Princess Raccoon til eventyrlystne feinschmeckere med sans for humor. Men ta en kopp kaffe først: jo mer du blunker, jo mer går du glipp av.
___________________________________________________
Nytt

Coraline
I Neil Gaimans flotte blogg dukket det opp en tidlig konseptskisse til plakat for en stund siden. Fin?

Transformers (igjen!)
Fin foreløpig nettside er oppe. Hva skjer når nedtellingen stopper?
Battle Royale
Så ser det ut til at noen har tenkt å prøve seg på en amerikansk remake. Dette går aldri bra.
Arrivederci Amore Ciao
Jeg digget traileren som dukket opp for noen uker siden, nå viser det seg at den kommer på DVD i Juli.
______________________
Trailerparken

AUTUMN
Irene Jacob i fransk thriller med denne ukas desidert stiligste trailer.
THE WICKER MAN
Jesus Crrrist! Dette. Ser. Så. Jævlig. Dårlig. Ut. Boikott! Boikott! Brenn! Selv om han har kalt sønnen sin Kal-El er Nicholas Cage med dette fjernet fra heltelista mi for alltid.
SNAKES ON A PLANE
Overskriften har en teaser. Og her er mannen sjæl.
_________________________________________________

Fred Ut – sertifisert Podcast #2: World Cup on Guardian Unlimited
Det er fotball-vm, en såpass viktig begivenhet at jeg vurderte å ta bloggefri til det hele er over eller rett og slett å anmelde fotballkamper i steden. Etter oppvarmingsprogrammene å dømme kommer i hvert fall denne podcasten til å være alt du trenge for å henge med, enten du synes det er gøy å se på Costa Rica mot Togo eller ikke.
Ran, mord og Podcaster
FILMER SETT SIDEN SIST:
Stander

André Stander er en politimann i Soweto i andre halvdel av 70-tallet som er i ferd med å få livet sitt ødelagt av jobben sin. En dag alle de andre på stasjonen er ute og banker svarte demonstranter går Stander inn i banken rett ned i gata og raner den, bare for å vise at han kan. Dette er basert på en sann historie; alt i alt ranet Stander et tyvetalls banker mens han var politimann og et førtitalls senere. Han opparbeidet seg også et lite folkeheltstempel for sin ekstreme frekkhet. Et sted i filmen skryter banksjefen i en av bankene Stander ranet til en tv-reporter av at han hadde gjemt unna en del penger, dermed tar bankranerne en ny tur til samme bank litt senere på dagen…
Stander er både en kritikk mot Sør-Afrika under Apartheid, en skildring av en plaget og ensom mann som mister grepet og en actionkomedie samtidig, og de forskjellige sidene av filmen gnisser mot hverandre. De politiske sidene av filmen føles litt kunstige, og de action- og komediesekvensene føles mest av alt triste. Biljakter og dumdristige bankran mister sjarmen med Standers tragiske skikkelse i sentrum.
Du aner hele tiden at selv om han er frekkere og tøffere enn de fleste er det hele en fasade; Stander kommer aldri til å bli lykkelig, han kommer aldri til å forandre landet sitt og han kommer ikke til å stoppe før noen omsider er barmhjertige nok til å gi ham en kule i bakhodet. Thomas Janes prestasjon i rollen som André Stander redder filmen og binder de forskjellige delene sammen. Han er tøff, sexy, kul og ødelagt, en syk mann i et sykt land som skjuler seg bak solbriller og et stivt smil.
Selv om jeg har nevnt en del ting jeg ikke syntes satt helt er Stander absolutt verdt å se. Et fargerikt postkort fra et sted, en tid (70-tallsstilen minner mest av alt om Sabotage-videoen til Beastie Boys) og en mann vi neppe ser maken til. Og godt er det.
Dick Tracy, Detective

Heldigvis er ikke alle actionfilmer like mørke; det fantes en tid da menn var menn, og hadde kule hatter og røyket sigaretter og alle skurker var stygge og alle snakket med tøft gangsterspråk og skjøt med maskinpistol og kjørte kule biler og gjorde alle de andre tøffe tingene du kan se i Miller’s Crossing.
I virkeligheten var nok ikke filmene såå tøffe på tredvetallet heller, men en drøy time i Dick Tracys selvskap var helt ok. Selv om Tracy har fint lite med sitt tegneseriealterego å gjøre. Jeg skal i hvert fall se Dick Tracy Meets Gruesome (med Boris Karloff)også i løpet av sommeren.
__________________________________________
Trailerparken

Alatriste
Det er rolige tider både i trailerparken og ellers i filmnyhetsverdenen, men Viggo Mortensen som spansk sverdsvinger er kanskje verdt en titt?
__________________________________________

Fred Ut -sertifisert Podcast #1: FILMSPOTTING
Tidligere kjent som Cinecast. Herrene Kempenar og Hallgrens dannede diskursjer om film av alle slag får æren av å innlede denne faste spalten fordi de akkurat nå har begynt på en Herzog/Kinski-maraton som vil interessere mange. Ellers driver de med anmeldelser, flotte topp 10-lister og annet filmrelatert. Oppdateres to ganger i uka.
___________________________________________
Fred Ut ser på Showtime #1 og noen Argentosentriske nyheter
FILMER SETT PÅ SHOWTIME SIDEN SIST:
The Hard Way

Småartig actionkomedie fra tidlig nittitall med James Woods i en sjelden hovedrolle og Michael J. Fox med sveisen til Jackie Chan. Humoren funker bedre enn jeg husker, og en god del av filmreferansene fikk meg til å humre. Smurfen i midten på bildet er forresten Christina Ricci.
The Phantom of the Opera

Til tross for mitt lett sykelige forhold til Asia Argento og den gærne regissørpappaen hennes er det bare å innse at dette er en søplefilm, muligens Dario Argentos svakeste (da har jeg ikke sett Do you like Hitchcock?). Julian Sands er et tassent fantom, og Dario finner aldri ut hva slags film det er han forsøker å lage. I det ene øyeblikket er det fattigmanns Amadeus, i det neste fattigmanns Ken Russel, i det neste fattigmanns Argento. Filmen ser rett og slett for billig ut, og til tross for innslag av svart sadistisk humor er det nesten umulig å se at denne filmen er laget av samme mann som presterte Suspiria, Profondo Rosso eller til og med Phenomena.
Asia er ok (selvfølgelig), men mimingen hennes i operascenene representerer ikke noe karrierehøydepunkt. Soundtracket er ved Ennio Morricone, og han er vel den eneste som kommer ut av dette med æren i behold. Se Michele Soavis The Church i stedet; der forsøker man på noe av det samme men lykkes bedre.
________________________________________
Nytt

Our Lady of Tears
Dark Dreams rapporterer at Innspillingen begynner i Juni. Så får vi se om Dario er i stand til å nå nye høyder. Max von Sydow, som også spilte i den beste filmen hans det siste tiåret, NonHoSonno, er på rollelista.
The Departed
Det har vært stille rundt denne en stund, men filmbloggen Solace in Cinema har samlet en haug med stillbilder fra settet på flickr-kontoen sin. Verdt et besøk.
De Onde, Onde Weinsteinbrødrene
starter egen label for asiatisk film. Betyr det at de omsider har tenkt å begynne å gi ut alle de asiatiske filmene de ikke har giddet å gi ut i vesten? I andre nyheter: Bukken begynner å selge havresekker. “De er fulle fortsatt, æresord,” uttaler han.
Hellboy 2
R.I.P – Diverse pocaster og nettsider rapporterer at denne er død. Hvis det stemmer er det skikkelig kjipt. Vi har imidlertid Pan’s Labyrinth å se fram til (se trailere).
_________________________________________
Trailerpark

Ghost Rider
Nei, dette ser skuffende ut. Nicholas Cage får i det minste endelig spilt en superhelt, så slipper vi det maset. Mark Steven Johnson, som ødela Daredevil med solid hjelp fra klippekåte studiohorer, regisserer.
My Super Ex-girlfriend
Jeg fikk ikke lyden til å funke på denne, men om det skyldes maskinen min eller verdens treigeste russiske server vet jeg ikke. Men det som sies må være utrolig morsomt hvis jeg ikke skal avfeie denne som uinteressant. Dere med lyd får si i fra hvis jeg går glipp av noe.
Pan’s Labyrinth
Teaseren til denne har vært ute siden nyttår, men den fulle traileren (i bedritent flashformat) du finner over var ny for meg. Del Toros filmer har variert i kvalitet (Blade 2 og Mimic var ikke akkurat blomst), men denne ser veldig, veldig lovende ut. Her er noen klipp også.
Marie Antoinette
Hadde visst helt glemt å lenke til den nye traileren for Sofia Coppolas siste, som jeg ser fram til. Og Asia er med her også, så da får jeg liksom rundet av også.
"Jeg har aldri sett en hvit mann arbeide før…"
FILMER SETT SIDEN SIST:
Cobra Verde

Gutta i Cinecast skal i gang med en Werner Herzog / Klaus Kinski – maraton, og det inspirerte meg til å forsøke å bli ferdig med Herzog/Kinski-boksen min. Tidligere har jeg anmeldt Aguirre – The Wrath of God, My Best Fiend, Nosferatu og Fitzcarraldo. Dermed har jeg bare Woyzek igjen, den sparer jeg til senere en gang.
Klaus Kinski. Hva kan man si? Aldri har vel en skuespiller latt galskapen sin blø inn i kunsten sin som han. Og aldri var han mer manisk enn i denne ekle, vidunderlige filmen som markerte det siste samarbeidet med Werner Herzog (som også trenger å få dradd til noen muttere her og der). Herzog selv var etter sigende ikke helt fornøyd med denne, av filmene de gjorde sammen er det Fitzcarraldo som har blitt stående som mesterverket.
Herzog har blitt en favorittregissørene mine det siste året, og grunnen til det er at han tilsynelatende lager filmene sine slik Carl Denham gjør i King Kong; han tar med seg et kamera til et spennende sted, sørger for at det skjer ting og forsøker å fange dem før de blir borte, som en nyhetsfotograf. Da jeg var liten trodde jeg alle filmer ble laget slik, senere fant jeg ut at det nesten bare var folk som hadde lite penger og Werner Herzog som jobbet på den måten.
Både Aguirre, Fitzcarraldo og Cobra Verde har denne følelsen, og det er utrolig virkningsfullt; følelsen av tid og sted er sterkere enn i noen andre filmer jeg har sett, og når man i tillegg har en mann med Kinskis negative karisma som fyrtårn i alle scener er det vanskelig å huske på å blunke.
Det Cobra Verde har som de andre ovennevnte Herzog/Kinski – filmene til en viss grad mangler er en spennende historie, selv om Herzog ikke bryr seg så veldig med den; Cobra Verde (Kinski) er en Brasiliansk banditt (de første ti minuttene av filmen lukter Leone) som blir involvert i slavehandelen. Han ender opp som slavegrossist i et hjørne av Afrika som styres av en skikkelig gal konge.
Framstillingen av Dahomey (dagens Benin omtrent) er helt ufarget av politisk korrekthet, og slavehandelen framstilles med den største naturlighet. Slavene er handelsvare, kjøtt og kjønnsorganer. Det hele føles skikkelig sykt, vi er bare et lite skritt unna Jodorowskys feberverden her til tider. Herzog viser det han mener var realitene og begrenser moraliseringen til en bisetning mot slutten. Det er mye mer effektfullt enn å vise gråtende slavebarn.
Kinskis rollefigur er som vanlig en usympatisk kødd som passer godt i dette klimaet, og rundt ham har vi et persongalleri med groteske galninger som for en gang skyld er interessante i seg selv. Det er ofte ikke plass til andre enn Kinski ellers.
Cobra Verde er den beste filmen av Werner Herzog jeg har sett til nå, og den markerer nok høydepunktet i Kinskis karriere, i hvert fall for meg. Filmens avslutningssekvens er noe av det sterkeste jeg har sett noen gang: Den gale lille mannen som tauet hjuldamperen gjennom jungelen i Fitzcarraldo klarer ikke å sjøsette båten sin lenger. Et bilde på de siste årene av Kinskis liv så godt som noe.
____________________________________________________________
Nytt

Ong Bak 2
Kung Fu Cult Cinema (som jeg har stjålet de fleste nyheter og trailere fra i dag) melder at Tony Jaa skal regissere denne selv. Weinsteinbrødrene (buuu!) har allerede kjøpt opp rettighetene til denne.
Sha Po Lang 2
Er under oppseiling, men Donnie Yuen forteller til KFCC at den ikke blir en direkte oppfølger: “Actually, this film is not officially SPL sequel, due to copyright issues. I would only be getting the original production to shoot a new crime movie with similar themes.” Ikke noen Sammo Hung heller. Jackie Wu, da? Etter min mening ser Yuens nyeste, Dragon Tiger Gate, minst like spennende ut som dette.
Metal Gear Solid
“Snaaake!” Spillguru Hideo Kojima bekrefter at MGS skal filmes i Hollywood, men lite annet. Hvem vil vi ha som Solid Snake?
OriginalStarwars på DVD!

Se her!
___________________________________________
Trailerparken

KANI GOALKEEPER
Fra folkene som lagde The Calamari Wrestler kommer den dummeste traileren jeg har sett i hele mitt liv. Du vil ikke tro dine egne øyne.
KRRISH
Indiske superhelter? Jeg like? Klabert!
Look Both Ways
Søt(?) liten australsk sak om uflaks. Ser morsomt ut.
Skal teste ut en potensiell katakombefilm i dag, men i mellomtiden…Sommærn nærmer seg!
FILMER SETT SIDEN SIST:
Day Watch

Fru Ut (som bare likte den første litt) syntes denne var “mye, mye, mye bedre”. så det var ikke bare meg. Den første er omsider ute på DVD.
_________________________________
Nytt

Marchus og Allis har forlova seg!
_________________________________
Trailerparken

Geekgasmiske blockbustere!
SUPERMAN RETURNS
Ny trailer. Dette ser glimrende ut, Kevin Spacey stjeler showet.
CASINO ROYALE
Goldeneye er min favorittbond, Daniel Craig er tøff som bare det,folk kaster seg ut i lufta og shit sprenger. Ikkeno dårlig Cgi, ingen usynlige biler; Bond er tilbake!
X-MEN 3(klipp)
Wolverine vs. en Sentinel. Fastball Special!
PIRATES OF THE CARIBBEAN: DEAD MAN’S CHEST
Min personlige favoritt blant disse. Bortimot den filmen jeg gleder meg mest til i resten av 2006 nå.
AN INCONVENIENT TRUTH
Al Gore presenterer Drivhuseffekten for Dummies. Skolefilmen over alle skolefilmer?
Autobots: Transform and ROLL OUT!
FILMER SETT SIDEN SIST:
NightWatch

Fru Ut var segneferdig etter bursdagsfeiringen til Anne på Lørdag (må vel nesten hilse til alle kjente som var der, jeg holdt fortet i bunkersen sammen med Ut Jr), men var med på at Nightwatch var en møkkete, ekkel og i hvert fall litt tøff film. Etter å ha sett den for første gang på halvannet år må jeg vel innrømme at den tapte seg litt i min anseelse, og at Daywatch er en god del bedre. Akkurat ute på norsk DVD, og har du ikke sett den er den absolutt anbefalt.
_____________________________________________________________
Nyheter

Filmbloggertreff
Jeg planlegger å samle filmbloggere fra hele norge samt lokale størrelser til en geekefest av de sjeldne. Dere som vanligvis kommenterer her er selvfølgelig invitert, skal sende ut en liste til de det gjelder etterhvert. Interesserte kan ta kontakt med meg på gigaloffKRØLLc2i.net . I forumet til Gjemmestedet ligger en tråd til diskusjon og planlegging av dette, jeg anbefaler alle som er innom her å registrere seg i forumet enten de er sugne på en tur til Scheen eller ikke.
Transformers

For de som ikke har fulgt med til nå: Denne kommer i 2007, med Michael (eh, Pearl Harbour, The Island, mannen liker i hvert fall å sprenge shit i lufta) Bay som regissør og blant annet Steven Spielberg som produsent. AICN har et intervju med Bay, og IGN slapp nyheten om et kobbel med skuespillere som snuser på denne tidligere i uka. Jeg er helt på linje med gutta på The Movie Blog når det gjelder denne; kjemperoboter som kaster hverandre inn i bygninger er et opplegg som bare kan tryne hvis robotene får for lite skjermtid. Jeg ønsker meg de originale stemmeskuespillerne også.
AICN når gamle høyder en stakket stund
Mye action på Ain’t it Cool News om dagen: manusanmeldelser for Casino Royale og (blæh) Alien vs. Predator 2, samt tidlig anmeldelse av Mission Impossible III og en drøss med anmeldelser av Silent Hill, blant annet av alle filmanmelderes skytsengel, mannen over menn, Vern.
For å oppsummere for dere som ikke liker skravlete, tykkfalne, rødhårede menn: Casino Royale=potensiale, men overraskende, AvP2=skrot, MI:3=Den beste actionfilmen i sitt slag siden True Lies, minst (hva nå det måtte bety), Silent Hill = Overraskende bra (men mange anmeldere andre steder på nettet har skikkelig hatet den).
Zhang Yimou regisserer åpningsseremonien til Beijing-OL
Og Spielberg er en av konsulentene. Dette innebærer at han tar en pause fra film når han er ferdig med The City of golden Armour. Tør vi håpe på masse Wushu? Takk til KFCCinema.
_________________________________________________
Trailerparken

Masse godsaker denne gangen:
Russiske Trailere så langt øyet kan se
Det eneste folkene på Twitch tilsynelatende elsker mer enn nordisk film (Todd digget til og med Naboer!) er russisk film, og her er det masse godbiter. Wolfhound og Junk har jeg vel såvidt nevnt her tidligere, men Sword Bearer ser også tøff ut…
Brick
Ojsann. Litt treg med denne, men en serie genierklærlinger fikke meg til å ta en kikk på traileren. Den beste highschoolfilmen siden Heathers, via Raymond Chandler? Må.Se.
Tekkon Kinkurito
Gærningene i Studio 4°C (den i mitt hode litt ujevne Mind Game) er tilbake, denne gang med utgangspunkt i en manga fra skaperen av Ping Pong. Denne ser stilig ut.
Re-Cycle
Brødrene Pang, mest kjent for the Eye, står bak denne. Rar, skummel og fin. Spent, jeg. Godt å se Angelica Lee igjen også, i tillegg til The Eye husker jeg henne spesielt fra en nydelig liten film som heter Princess-D.
Arrivederci, Amore, Ciao
Michele Soavi er en av Dario Argentos gamle våpendragere, og da Dario mistet grepet på 90-tallet sto han frem som italias mest politelige skrekkfilmregissør med filmene Stage Fright, The Church, The Sect og Dellamorte, Dellamorte. Denne gangen har han latt skrekkfilmen ligge, ser det ut til. Enda en film jeg må passe på, dette.
United 96
9-11-film-#1. Har fått veldig gode kritikker.
Kjærleik i Beijing. Mumitrollet. Argento.
FILMER SETT SIDEN SIST:
Haibane Renmei, som føles som Lost regissert av David Lynch i Straight Story – modus, men som endelig viser tegn til drama etter å ha brukt nesten halve serien på gjøre oss kjent med karakterene. Vakkert.
Perhaps Love

Hong Kong har en lang musikaltradisjon, men den har ligget død lenge. Etter å ha sett Perhaps Love lurer jeg på hvorfor. Hvis dette er nivået musikalene pleide å ligge på der i gården er tida overmoden for en skikkelig revival. Dette er en skikkelig fin film.
Det hele dreier seg om Sun Na (spilt av Xun Zhou, et nytt bekjentskap for meg), en ambisiøs skuespillerinne som har ofret identiteten sin for berømmelsen, regissøren Nie Wen, (spilt av veteran og popstjerne Jacky Cheung i en altfor sjelden hovedrolle) som ga henne alt hun ønsket seg, og Lin Jian-dong (spilt av en av Fru Uts favorittjekkaser, Takeshi Kanesheiro) som hun forlot og forsøkte å glemme. De tre kommer sammen for å spille inn en musikal om en trapesartist med hukommelsestap som har latt en sirkusdirektør skape minnene sine, og som møter igjen gamlekjæresten. Det går som det må gå.
Regissør Peter Chan har hentet inspirasjon fra mange hold; overraskende nok er det ikke Moulin Rouge, men Eternal Sunshine of the Spotless mind det lånes mest fra. Men det er ikke noe i Eternal Sunshine som er like vakkert innrammet og fotografert som Perhaps Loves flashbacksekvenser Beijing. Christopher Doyle må ha gjort en avtale med Djevelen. Han er den eneste grunnen til at jeg er spent på lady in the Water.
Jeg skrev litt her om dagen om at Hkfilmer ofte kan være tunge på underholdning og lette på substans. Perhaps Love er slett ingen dum film, det sies mye fornuftig om kjærlighet, oppurtunisme og nostalgi her, og det hele gestaltes av skuespillere som er mer enn kleshengere. Det eneste jeg har å utsette på denne filmen er egentlig selve sangene; de er litt anonyme, med unntak av den som heter Den of sin eller noe sånt, den er veldig tøff. Bruken av sangene er imidlertid stilig, og Jacky Cheung kalles ikke “God of Song” for ingenting. Bra lunger på den mannen.
Alt i alt er dette en vakker, trist, klassisk liten musikal med mindre pantomime og mer følelser enn gjennomsnittet. Og slutten er ikke slik man tror den blir.
Anbefales alle, men spesielt Tor Andre
________________
Nytt

De 25. Hong Kong Film Awards
Har nettopp blitt delt ut. Et litt magert Hongkong år ble behørig feiret, men når Initial D får priser er kandidatene for svake. Election tok en drøss med priser. Full liste her. Perhaps Love burde fått flere, mener nå jeg.
The Third Mother
Tok en tur bortom den fabelkatige Dario Argento-siden Dark Dreams for å sjekke status på den tredje filmen i Trilogien om de tre Mødrene. Det henger altså slik sammen at filmene Suspiria(1977) og Inferno(1980) er de to første filmene i en trilogi basert på en prosatekst av Thomas De Quincey (1785-1859), fra Confessions of an Opium Eater:
“…What is it the sisters are? What is it that they do? Let me describe their form, and their presence: if form it were that still fluctuated in its outline, or presence it were that for ever advanced to the front, or for ever receded amongst shades.
The eldest of the three is named Mater Lachrymarum, Our Lady of Tears. She it is that night and day raves and moans, calling for vanished faces. She stood in Rama, where a voice was heard of lamentation, – Rachel weeping for her children, and refusing to be comforted. She it was that stood in Bethlehem on the night when Herod’s sword swept its nurseries of Innocents, and the little feet were stiffened for ever, which, heard at times as they tottered along floors overhead, woke pulses of love in household hearts that were not unmarked in heaven.
Her eyes are sweet and subtle, wild and sleepy, by turns; oftentimes rising to the clouds, oftentimes challenging the heavens. She wears a diadem round her head. And I knew by childish memories that she could go abroad upon the winds, when she heard the sobbing of litanies or the thundering of organs, and when she beheld the mustering of summer clouds. This sister, the eldest, it is that carries keys more than papal at her girdle, which open every cottage and every palace. She, to my knowledge, sat all last summer by the bedside of the blind beggar, him that so often and so gladly I talked with, whose pious daughter, eight years old, with the sunny countenance, resisted the temptations of play and village mirth to travel all day long on dusty roads with her afflicted father. For this did God send her a great reward. In the spring – time of the year, and whilst yet her own Spring was budding, he recalled her to himself. But her blind father mourns for ever over her; still he dreams at midnight that the little guiding hand is locked within his own; and still he wakens to a darkness that is now within a second and a deeper darkness. This Mater Lachrymarum has also been sitting all this winter of 1844 – 5 within the bed – chamber of the Czar, bringing before his eyes a daughter (not less pious) that vanished to God not less suddenly, and left behind her a darkness not less profound. By the power of the keys it is that Our Lady of tears glides a ghostly intruder into the chambers of sleepless men, sleepless women, sleepless children, from Ganges to Nile, from Nile to Mississippi. And her, because she is the first – born of her house, and has the widest empire, let us honour with the title of “Madonna!”
The second sister is called Mater Suspiriorum – Our Lady of Sighs. She never scales the clouds, nor walks abroad upon the winds. She wears no diadem. And her eyes, if they were ever seen, would be neither sweet nor subtle; no man could read their story; they would be found filled with perishing dreams, and with wrecks of forgotten delirium. But she raises not her eyes; her head, on which sits a dilapidated turban, droops for ever, for ever fastens on the dust. She weeps not. She groans not. But she sighs inaudibly at intervals. Her sister, Madonna, is oftentimes stormy and frantic, raging in the highest against heaven, and demanding back her darlings. But Our Lady of Sighs never clamours, never defies, dreams not of rebellious aspirations. She is humble to abjectness. Hers is the meekness that belongs to the hopeless. Murmur she may, but it is in her sleep. Whisper she may, but it is to herself in the twilight. Mutter she does at times, but it is in solitary places that are desolate as she is desolate, in ruined cities,and when the sun has gone down to his rest.
This sister is the visitor of the Pariah, of the Jew, of the bondsman to the oar in the Mediterranean galleys; of the English criminal in Norfolk Island, blotted out from the books of remembrance in sweet far-off England; of the baffled penitent reverting his eyes for ever upon a solitary grave, which to him seems the altar over-thrown of some past and bloody sacrifice, on which altar no oblations can now be availing, whether towards pardon that he might implore, or towards reparation that he might attempt. Every slave that at noonday looks up to the tropical sun with timid reproach, as he points with one hand to the earth, our general mother, but for him a stepmother, as he points with the other hand to the Bible, our general teacher, but against him sealed and sequestered; every woman sitting in darkness, without love to shelter her head, or hope to illumine her solitude, because the heaven-born instincts kindling in her nature germs of holy affections, which God implanted in her womanly bosom, having been stifled by social necessities, now burn sullenly to waste, like sepulchral lamps amongst the ancients; every nun defrauded of her unreturning May-time by wicked kinsman, whom God will judge; every captive in every dungeon; all that are betrayed, and all that are rejected; outcasts by traditionary law, and children of hereditary disgrace: all these walk with Our Lady of Sighs. She also carries a key; but she needs it little. For her kingdom is chiefly amongst the tents of Shem, and the houseless vagrant of every clime. Yet in the very highest ranks of man she finds chapels of her own; and even in glorious England there are some that, to the world, carry their heads as proudly as the reindeer, who yet secretly have received her mark upon their foreheads.
But the third Sister, who is also the youngest-! Hush! whisper whilst we talk of her! Her kingdom is not large, or else no flesh should live; but within that kingdom all power is hers. Her head, turreted like that of Cybele, rises almost beyond the reach of sight. She droops not; and her eyes, rising so high, might be hidden by distance. But, being what they are, they cannot be hidden: through the treble veil of crape which she wears the fierce light of a blazing misery, that rests not for matins or for vespers, for noon of day or noon of night, for ebbing or for flowing tide, may be read from the very ground. She is the defier of God. She also is the mother of lunacies, and the suggestress of suicides. Deep lie the roots of her power; but narrow is the nation that she rules. For she can approach only those in whom a profound nature has been upheaved by central convulsions; in whom the heart trembles and the brain rocks under conspiracies of tempest from without and tempest from within. Madonna moves with uncertain steps, fast or slow, but still with tragic grace. Our Lady of Sighs creeps timidly and stealthily. But this youngest Sister moves with incalculable motions, bounding, and with tiger’s leaps. She carries no key; for, though coming rarely amongst men, she storms all doors at which she is permitted to enter at all. And her name is Mater Tenebrarum – Our Lady of Darkness.
These were the Semnai Theai, or Sublime Goddesses, these were the Eumenides, or Gracious Ladies (so called by antiquity in shuddering propitiation), of my Oxford dreams…”
Et spennende mythos, dette, med koblinger både til Furiene fra gresk mytologi (og Sandman) og til en av favorittbøkene mine; Fritz Leibers Our Lady of Darkness.
Suspiria (om mater Suspiriorum) er en av de flotteste filmene jeg vet om, mens Inferno (om mater Tenebrarum) er ok. Den tredje skulle startet produksjon nå i april ,men er utsatt til høsten. Argento selv har uttalt at han gleder seg til å vende tilbake til mødrenes syke verden, etter å ha gått lei av den semi-realistiske stilen han har benyttet i de tre siste filmene sine. Den nyeste, tv-filmen Do you like Hitchcock er ute på DVD (og gikk utrolig nok på svensk TV i fjor sommer uten at jeg fikk sett den), men er etter sigende minst like nitrist som fjorårets The Card Player. La oss be en stille bønn om at gamle Dario finner igjen Mojo’en sin og gjør et like solid comeback som Romero har gjort. September er foreløpig produksjonsstart, men før det skal Dario lage en ny episode Masters of Horror. Dårlig prioritering, spør du meg.
___________________________
Trailerparken

CLERKS II
Jeg likte tittelen The Passion of the Clerks bedre, men likevel.
THE SIMPSONS
For å blidgjøre Anne.
THE SPARROW
Johnnie To holder tempoet oppe, det er bare Takashi Miike som er mer produktiv. Etter å ha fått mye skryt for Election følger han opp med en helt annen type film. Election 2 kommer senere i år.
KEKEXILI: MOUNTAIN PATROL
The Man with the Plan kaller denne filmen årets beste, denne må sjekkes ut snarest.
MUMMITROLLET

Ikke akkurat en trailer dette her, men for å feire at den ordentlige dukkefilmversjonen av mummitrollet endelig har dukket opp på DVD er det mulig å laste ned en hel episode klassisk mummitrollet her (.zipfil).
Siden Sony fikk AICN til å ta ned Spiderman 3 -artikkelen sin…
…kan du lese den i kommentarfeltet til denne posten. Se opp for SVÆRE SPOILERE. Nå er det ikke sikkert at dette er ekte saker, men Sonys slipp av bildet av Spidey i svart som jeg postet i går er bare en av flere ting som tyder på at mye av dette stemmer.
Om Nerder og andre Kosedyr
FILMER SETT SIDEN SIST:
Napoleon Dynamite

De forholdsvis talentløse erkenerdene Napoleon og Pedro forsøker å innynde seg hos det annet kjønn og få Pedro valgt til Elevrådsformann. Napoleons enda mer talentløse bror og onkel selger Tupperware for å få råd til å bestille en tidsmaskin på postordre slik at Onkelen kan bli (amerikansk) fotballspiller på college. Det er vel det hele.
Napoleon Dynamite ble aldri det store fenomenet på denne siden av Atlanteren, det er kanskje like greit. Jeg har lest anmeldelser av denne filmen der den slaktes fordi anmelderen har gått drittlei av hele greia før han fikk sett filmen. Jeg hadde ingen voldsomme forventninger; et morsomt klipp på Letterman i for et par år siden var det eneste jeg hadde sett på forhånd. Jeg er sikkert den siste som bryr seg som ser denne filmen. Den har splittet de som har sett den skikkelig på midten, og Fru Ut og Hr. Kindberg, som så denne sammen med meg likte den ikke i det hele tatt. Jeg digget den.
Jeg er vel mer av en geek enn en nerd, egentlig (forskjellen har med sosial tilpasning å gjøre ettersom jeg har skjønt – Quentin Tarantino er en geek, mens Bill Gates er en veldig rik, over gjennsomsnittlig sosialt velfungerende nerd.), men for meg handlet ikke Napoleon Dynamite så mye om å le av de rare menneskene. Jeg mener, fyren har til og med på seg brillene jeg brukte på barneskolen! Hadde jeg bodd i denne byen hadde jeg definitivt vært kompis med Napoleon og Pedro.
Det er ikke at filmen ikke er morsom, den er periodevis veldig morsom på en litt Jarmusch- eller Wes Anderson- eller Cohenaktig måte. Men den er også veldig forseggjort, til og med (stygg)vakker, med sine omhyggelige komposisjoner og sitt (med et par unntak) helt statiske kamera. I hver scene ser det ut som om skuespillerne poserer for familiealbumet, og fordi de er så fysisk tafatte gir det hele greia et særpreg jeg hadde veldig sans for. Napoleon Dynamite er en morsom, egenartet og avslappende film, i tillegg til at den traff meg personlig. Jeg kjenner folk som er like rare som disse, og jeg mener helt ærlig at denne filmen er mye mer realistisk enn alle collegefilmer og tv-serier der alle elevene er fotomodeller.
Denne traff meg overraskende hardt. Anbefales alle, selv om bare 40 prosent kommer til å like den, og av forskjellige grunner. Og plutselig skjønte jeg hvordan Amerika egentlig ser ut.
My Neighbour Totoro

Hayao Myiazakis kanskje aller beste film, en pastoralsymfoni om en liten familie som flytter til den store snille bamsegudens rike, ble den tredje filmen Ut Jr, nå to og et halvt år, så fra begynnelse til slutt i sitt liv (hvis vi ikke regner med at pappa sleipt nok så Dawn of the Dead med ham på fanget da han var to måneder gammel.
Som resten av familien syntes han det var en flott film, selv om det var litt trist at mammaen var på sykehuset. Familien i filmen gjør det samme som hans egen; de spiser, rydder, legger sammen tøy, tøyser, sykler og reiser på skolen. Og alt skildres så enkelt men likevel så detaljert at en toåring ikke har problemer med å leve seg inn i det. Og store Totoro er vel det søteste pelsdyret noen noensinne har skapt. En slags blanding av ugle og dovendyr, og så stor at man kan sove på magen hans. Magisk. Den beste animasjonsfilmen som fins? Muligens.
_____________________________________
Rydding i krokene
Ødipus med grønnsaker. Hva kan man si? Takk til Twitch, som også melder at HBO muligens skal gjenopplive CARNIVALE!
Jet Lis FEARLESS har fått en tidlig anmeldelse borte på Kung Fu Cult Cinema, og den er overveldende positiv. Fearless sammenlignes med Once Upon a Time in China- og Fong Sai Yuk-filmene. Gleder meg kraftig til denne, selv om Hong Kong har skuffet meg litt (med SPL og Election) hittil i år. Fearless har alt vært ute i Hong Kong i noen uker, og slippes i USA i August. Forhåpentligvis har vi en DVD lenge før den tid.
Og apropos DVDer, skalsehaugen min har vokst kraftig mens siden var nede, siden alle videosjappene i byen har hatt opphørs- og/eller ryddesalg samtidig. Dette betyr at det blir mye amerikansk film fra de siste par-tre årene her utover våren. I hylla mi ligger for øyeblikket: A Dirty Shame, Alien vs. Predator, Assault on Precinct 13 (nyversjonen), Bad Santa, De-Lovely, the Descent, the Fog of War, Friday Night Lights, the Merchant of Venice (Pacinos versjon), Ray, Secretary, Standing in the Shadows of Motown, The Terminal og Welcome to Dongmakol. I kveld blir det stenografi og dasking i Secretary.
BAFTAprisen ble delt ut i London på Søndag, og vinnerne lå farlig nær opptil Oscartippingen min. Det betyr sannsynligvis at jeg bommer stygt. Bli med og tipp Oscarer du også! Dette er eneste måte å opparbeide seg noe engasjement til oscarkvelden på. Foreløpig er det bare gBang som har tippet, og han har ikke giddet å tippe i alle kategoriene en gang.
Tilbake igjen på lånt laptop, men bare med gamle og dårlige nyheter akkurat i dag…
FILMER SETT SIDEN SIST:
Store deler av Boondocks sesong 1, Battlestar Galactica fram til og med epp 2.10, Spiderman 2 med kjedelig kommentarspor, Walk the Line, Land of the Dead, Phenomena og
The Rising – The Ballad of Mangal Pandey
Hele tre ganger! To ganger på skolen med to forskjellige klasser, en gang med Fru Ut og Frk. Fjeldstad. Elevene mine digget filmen fullstendig, de lo og trampet takten på de rette stedene, og i Indiaprosjektet de akkurat leverte fra seg ble det en god del Bollywood. Den mest vellykkede skolefilmen jeg noensinne har kjørt.
The Hidden Blade

Yamada Yojis oppfølger til The Twilight Samurai er overraskende lik i handling og tematikk, men jeg likte denne bedre. En litt mindre alvorlig fortalt film enn Twilight Samurai, med litt mer humor og litt mindre kunstferdig observasjon. Alle som likte den forrige bør absolutt se denne. Og aldri har vel noen drill sergeant hatt en tøffere jobb enn han stakkaren som forsøker å få samuraiene til å marsjere i takt. Hvis folka som lagde the Last Samurai hadde sett denne hadde de forhåpentligvis tatt til vettet og latt være.
Sunset Boulevard

Lite å si om denne annet enn å melde meg inn i hallelujakoret og forsiktig påpeke at Gloria Swanson er skumlere enn Frankensteins monster og Dracula til sammen. Den beste filmen om Hollywood ble laget lenge før forfallet satte inn for alvor. Strålende.
_____________________________________________________________
Lykke på reisen, G’Kar

Andreas Katsulas hadde en variert karriere, men for meg vil han alltid være G’Kar. Sjelden har noen klart å presse følelser gjennom så mange lag med latex. Han vil bli husket. Han døde av Lungekreft for noen dager siden, bare 59 år gammel.
_____________________________________________________________
Tenkte å skrive en liten eulogi til en av de tre lokale sjappene for brukt film og litteratur, Pocketbua, som ble totalskadd i en brann for to uker siden. For å ta det kort så var dette en sjappe som luktet kjeller og råtten pasta (fra den italienske restauranten i etasjen over) og som hadde et veldig spennende VHS-utvalg som sikkert gikk opp i røyk sammen med flere kubikk med litteratur av innen for de fleste, ehem, sjangere. Husker spesielt at jeg snublet over Rawhead, en halvamatørfilmatisering av Clive Barkers novelle fra fantastiske Books of Blood, i norsk VHS-utgave. Det var mye sånt rart man kunne få tak i der. En gang fikk han inn en kasse med fiin gammel Science fiction, og mange av bøkene jeg rasket med meg fra den kassa er blant favorittbøkene mine den dag i dag. Vi får se om pocketbua gjenoppstår, men mye kultur ble smeltet om den dagen det brant.
__________________________________
Kommer sterkere tilbake utover i uka, men jeg må vel nevne at vinneren av TORDENDOMEN ble MONTY PYTHON & THE HOLY GRAIL. Jeg takker alle involverte for innsatsen. Lurte litt på om jeg skulle trekke ut en av de som stemte og sende dem denne, men jeg vil heller ha den selv.
Hvem trenger olje når det fins havfruer? Og kvartfinaler.
FILMER SETT SIDEN SIST:
Across 110th Street
Med Fru Ut og Tante Ut, som begge var fornøyde. Fru Ut og undertegnede var skikkelig kjørt etter bursdagsfeiringen til Fru Ut på lørdag.
Local Hero

En Amerikansk oljemann forsøker å kjøpe opp (ikke bombe) en skotsk fiskerlandsby sammen med sin engelske kollega, men går native så det holder. Den astronomigale sjefen hans spilles av Burt Lancaster. En nydelig, nydelig film. Bygdegutta skildres med varme og humor, og alle er smartere enn de først virker. Hvem ville ikke flyttet dit? Ikke en gang fire (!) spypauser kan frata Local Hero statusen som en av mine absolutte favoritter når hodet bare skal kobles ut. Anbefales alle med et hjerte og sans for saltvann.
_____________________
Nyheter
Jet Li skal ikke slutte med kungfuaktige filmer likevel. Hurra! I følge Twitch mente han å si at han ikke kom til å lage fler filmer der han bruker WUSHU. Wushu er den kinesiske sportsvarianten av kungfu, som blander inn elementer fra frittstående turn. Jet var verdensmester i wushu i sin ungdom, og mener at han ikke kan gjøre noe mer med disiplinen på film.

Den siste wushufilmen med Jet er som tidligere nevnt Fearless. Jeg så en ny trailer på svensk TV her om dagen, og det er få filmer jeg ser mer fram til i år, selv om Michelle Yeoh har blitt klipt bort.
Jets neste film etter Fearless blir Rogue, der han møter Jason (Transporter 2) Statham igjen, som han spilte mot i den skikkelig kjipe The One.
____
Det underlige (men kule) fenomenet som kalles Oslo Koreanske Filmfestival har sluppet programmet sitt, og jeg kan igjen anbefale …Lady Vengeance på det hjerteligste. Mr. Vengeance er heller ikke borte.

Three: Extremes er delt i tre deler, og arrangøren burde kanskje gjøre oppmerksom på at Takashii Mike og Fruit Chan har regissert 2/3 av den filmen, men løp for all del for å se den, den er tøff. Og Tor Andre liker a Tale of Two Sisters veldig godt, så ta med den også.
Shiri (som har vært ute på norsk DVD en stund) og Resurrection of the Little Match Girl (som ikke skal være noe særlig tess) virker som litt rare valg, men dette er likevel en kjempemulighet til å se stor film på stort lerrett. Nå venter vi bare på Seoul Norwegian film festival…
_____
Sundance-festivalen markerer den ordentlige starten på filmåret 2006, og AICN kikker på hva som ser spennende ut.
______

Dark Phoenix. Knabbet fra AICN.
______
Billy (Fry, Zoidberg, Professoren etc.) West bekrefter at Futurama kommer tilbake med fire filmer rett på DVD!
__________
Trailere
Ingen skikkelige höydare denne gangen, men det er nå moro med ting man ikke vet noe om også, da.
SILENT HILL
Whohooo! Tør vi håpe på at dette blir den første BRA filmen basert på et dataspill?
BANDIDAS
Heheheh. Mulig dette er skrot (han voiceovermannen der burde vel ha holdt kjeft?), men dette så da litt gøy ut?
HARD CANDY
Denne har fått en del skryt. Hørtes litt standard ut, men ser ut til å ha litt særpreg.
______________________

Kvartfinaler
49) SINGING IN THE RAIN vs. American Splendor: 7-5
50) MONTY PYTHON & THE HOLY GRAIL vs. Kill Bill Vol. 2: 8-4
51) KUNG FU HUSTLE vs. Salmer fra Kjøkkenet: 9-3
52) THE LORD OF THE RINGS: THE RETURN OF THE KING vs. The Twilight Samurai: 8-4
53) L.A. CONFIDENTIAL vs. Save the Green Planet: 7-5
54) King Kong (fortsatt 1933) vs. CASABLANCA: 3-9
55) THE LIFE AQUATIC WITH STEVE ZISSOU vs. Pulp Fiction: 6-6, Steve Zissou videre på dobbeltstemme.
56) ALIENS vs. Blood Simple: 10-2
Slik gikk det i forrige runde, og her kommer kvartfinalene. Fra og med semifinalene vil jeg bli nøyere med å kun godta stemmer som er begrunnet. Og de som går videre til semifinaler entrer samtidig Tordendomens Hall of Fame, og får ikke være med neste år.
Her er tredje siste runde, med frist omtrent til Fredag:
57) L.A. CONFIDENTIAL vs. ALIENS
Den første av flere umulige oppgjør. Tror jeg stemmer LA denne gangen, akkurat i dag kunne jeg godt tenke meg å se den.
58) CASABLANCA vs. SINGING IN THE RAIN
So it comes down to this: Bogart eller Kelly? Lorre eller O’Connor? Bergmann eller Reynolds? As Time goes By eller You Were meant for Me? Casablanca er blottet for dødpunkter, men Singing når i sine beste øyeblikk magiske høyder. Og Gene Kelly danser som Jet Li slåss, du tror liksom ikke det er sant. Humphrey Bogart er tidenes tøffeste mann, men jeg tror kanskje jeg liker ham bedre i Malteserfalken. En stemme til Singing in the Rain, sannsynligvis egentlig bare fordi jeg så Casablanca sist. Sorry, Bogie (hever glasset). Here’s looking at you.
59) THE LIFE AQUATIC WITH STEVE ZISSOU vs. MONTY PYTHON & THE HOLY GRAIL
Denne går til Bill Murray og Co, er mer klar for den akkurat nå enn Monty.
60) KUNG FU HUSTLE vs. THE LORD OF THE RINGS: THE RETURN OF THE KING
Stemmer Stephen Chow for moro skyld, men blir ikke lei meg hvis hobbitene vinner hele greia.
Stå på, folkens, om en uke er vi endelig ferdige!
Munchen og Beijing
FILMER SETT SIDEN SIST:
Winged Migration (den første halvtimen), Diverse Silly Symphonies
Ut Jr. og fetterne hans var klar for litt film på formiddagen. Jeg var klar for å sitte stille litt.
Dessuten står Revenge of the Sith klar i DVD-spilleren. Trodde ikke den var tilgjengelig før til uka, men en sjappe i Skien (som også har søndagsåpent folkens) hadde den i hvert fall til salgs.
__________________
Slenger såvidt innom med et lite trailervarsel:
Munich, Spielbergs nye film om terroren under og etter OL i Munchen i 1972, har fått trailer. Og den ser veldig lovende ut. Spielberg må slutte å lage Spielbergaktige filmer som War of the Worlds og konsentrere seg om ting som denne og Catch Me if You Can.

De snille menneskene borte på har lagt ut den elleve minutter lange Cannes-traileren til WU JI / THE PROMISE. Jeg lastet den ned, og min fil (68mb) kuttet ut etter cirka syv minutter, men det var absolutt verdt det.
Og når jeg først er i gang; NETTSIDEN til Jet Lis etter sigende siste kung-fu film, Fearless, er oppe. I denne filmen spiller han læremesteren til hovedpersonen i Fist of Legend.
Og jeg vet at det er noen av leserne mine som vil være interessert i at Ryuhei Kitamura og Shunji Iwai skal jobbe sammen.
Nyheter de fleste har sett allerede, men likevel… Og en liten KONKURRANSE igjen.
FILMER SETT SIDEN SIST:
TAI CHI II
Reprise med hr. Gisholt, som karakteriserte filmen som “ganske kul”.
ROBOT MONSTER
Fru Ut var vel egentlig for trøtt til å karakterisere filmen i det hele tatt, men var like fullt imponert over blant annet spesialeffekter, underliggende filosofi og kjønnsrolletenkning.
____________________________________
Lokalavisa Varden er blant cirka en million medier som i dag bekrefter at Daniel Craig ER den nye James Bond. Han har vært inne i bildet lenge, jeg har gjengitt ryktene her tidlig i våres en gang. De fleste har bare sett ham suge som en nilfisk i Tomb Raider, men vi som har sett Layer Cake kan vanskelig være misfornøyde. Casino Royale er neste 007-film. Den kan bare bli bedre enn den skikkelig bedritne Die Another Day.
***
Den nye iPoden med video har jeg ikke brukt for, men at iTunes nå tilbyr blodferske tv-episoder til snaue tjue kroner stykket i USA er veldig interessant. Vi får håpe de følger på i Norge. Nye Galactica-episoder for 20 kroner stykket hadde vært fint.
***
Domino, Tony Scotts nye actionfilm (som jeg hadde høye forhåpninger til), blir skikkelig revet i fillebiter av amerikanske kritikere. Rotten Tomatoes, som samler filmanmeldelser og fører statistikk på hvor mange som er positive, har den nede på 13% positive anmeldelser. For å sette dette i perspektiv: Gigli har 7%. En skrotefilm som Tomb Raider har 16. En skal være forsiktig med å forhåndsdømme, men…
***
Neste Batman-film er under planlegging, og ikke uventet er Jokeren varslet som hovedskurk. the Movie Blog rapporterer i sin podcast at et nytt navn har blitt kastet inn i disksujonen om hvem som skal spille ham. Tidligere kandidater har blant annet vært Johnny Depp og Paul “Se å få gitt kona di litt mat” Bettany. Den nye kandidaten (og dette er et GLIMRENDE forslag): Michael Keaton.
***
Og the Movie Blog var også snille nok til å linke til den nye traileren til DAY WATCH (altså oppfølgeren til Night Watch, den filmen jeg har mast mest om det siste året nest etter Land of the Dead). Herregud som jeg gleder meg. Premieredatoen i Russland står fortsatt som 1. Januar.
***
Johnnie Tos siste film, Election, har fått ny trailer (takk til Twitch). De har en lenger oppe på siden sin også, men den ser ikke ut til å virke akkurat nå. To er en av mine personlige helter, PTU, Breaking News, My Left Eye Sees Ghosts, Fulltime Killer og min personlige favoritt , Running on Karma er alle verdt å se.
________________________
LITEN KONKURRANSE, siden folk syntes det var morsomt med sånt.
I HVILKEN FILM fikk filmskaperne gratis brusautomater fra Pepsi, men kompenserte for produktplasseringen med å bare sette automatene i scener med ekstrem vold (dette i følge dem selv)?
Litt hjelp: I samme film benyttes sjansen til å ødelegge den dengang nye bobla…
Oppdatering på noen gamle favoritter.
FILMER SETT SIDEN SIST:
MIND GAME
Nishi er en håpefull manga-tegner som psyker seg opp til å gjøre et siste forsøk på å gjenerobre gamlekjæresten. Så får han hjernen sin blåst ut (fra rompa og opp!) av en lite koselig japansk landslagsspiller i fotball. Heldigvis får han lurt Gud til å gi ham en sjanse til, og etter litt action ender Nishi og hans venner opp isolert fra omverdenen og reflekterer over sine skjebner og meningen med livet.
[Her har jeg fjernet et avsnitt med feilaktig faktainformasjon. Dårlig skrevet var det også. Takk til Sharkbait.]
Men er det bra? Jepp, veldig bra. Lavpannet puppehumor kolliderer med ganske arty farty manipulering av tid og alternative virkeligheter. Åpningen er spennende, men akkurat i det du tror du ser en actionfilm stopper alt opp i en surrealistisk halvtime. Avslutningen er spennende både handlings- og regimessig.
Skal man forsøke å oppsummere denne på få ord blir det noe sånt som dette:
I dagens Japan kolliderer Yellow Submarine med Trillingene fra Belleville i en spennende film basert på et manus av Christopher Nielsen (tenk weltschmertz, ikke To Trøtte Typer) og Guy Richie. Alle de involverte var tungt medisinerte under produksjonen.
Av alle filmer jeg har sett i år er dette den mest kantete. Den er også ganske fuktig, forholdsvis fargerik og litt grønn innimellom. Anbefales spesielt for folk som synes de har sett alt.
_____________
Noen nyheter angående mine favoritter fra det siste året:
Veldig fine THREE: EXTREMES har fått ny trailer her.
STRINGS har fått en fortjent skryteanmeldelse av Harry Knowles på AICN.
Den spennende TV-produksjonen MASTERS OF HORROR (Skal jeg liste opp de som er med på dette enda en gang? Romero, Argento, Carpenter, Coscarelli… nei, gidder ikke.)har fått ny hjemmeside med bla.a. fortekstsekvensen. Takk til Twitch.
JOHNNIE TO er en av mine favorittregissører. Jeg er glad i både Running on Karma, PTU, My Left Eye sees Ghosts og Breaking News, og gleder meg til å få sett Throwdown og Election. Det er for all del ikke alt han lager som er verdt å se, i likhet med den noe galere Takashi Miike lager han filmer fortere enn jeg rekker å kjøpe dem. Nå har han imidlertid havnet oppi en interessant krangel om fremtiden til filmindustrien i Hong Kong. Igjen takk til Twitch.
_____________
Tor og Kristus Update
INGE MOEN & Co nyter sine fem minutter i rampelyset etter at Tor og Kristus (som ble spilt inn her i bunkersen, noe som ble grundig dokumentert her et eller annet sted) gikk på TVTelemark i August. Det skal ikke så mye til før folk legger merke til deg her i fjorden. Olav Sørlie, som spilte hovedrollen som den fordrukne og ellers hardt prøvede Tor ble for en stund siden trakassert av en eldre dame på kjøpesenteret Down Town. Damen lurte på om Sørlie ikke BARBERTE SEG når han skulle spille inn film!
Har Tor og Kristus liggende på Harddisken, hvis Inge er med på det kan vi sikkert legge den ut for nedlasting et eller annet sted. Noen som kan hoste? Ta kontakt. Fila er på ca. 330 mega.
Inges neste prosjekt er den slemme naboen til barne-tv, der en herværende filmblogger muligens dukker opp i en liten birolle. Vidar Letho, for tiden best kjent som Mini-Hank er også innblandet. Ser ut til at TVTelemark er behjelpelige med en del teknisk bistand, så ting kommer sikkert i gang rimelig fort. Jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert, det er ikke som om det er så mye annet filmrelatert å følge med på rundt veggene her.
___________
Dette er en hjemmealenehelg, så det blir en del film på meg de neste dagene, tipper jeg. Hold dere i nærheten.
Fjellklatring og Schmåschtoff
FILMER SETT SIDEN SIST:
TOUCHING THE VOID
For. Noen. Syke. Mennesker. Og for en film. Touhcing the Void er den helt sanne historien om to fjellklatrere som bestemte seg for å være de første som besteg et 6000 meter høyt fjell i Himalaya. Det går selvfølgelig galt. Filmen er enkelt bygget opp. Klatrerne (og en tilfeldig kompis som bl med for å passe basecamp’en) forteller sin historie, samtidig som vi får se den dramatisert.
Det høres ut som standard Discovery Channel – opplegg. Men for det første liker jeg sånt.
For det andre er det en HELSIKES bra historie som fortelles, dønn ærlig. Her beskrives skader, psykoser, dødsangst, fortvilelse og stahet slik at du virkelig ER der på fjellet sammen med de stakkars gærne folkene. Og at de overlevde er så sprøtt at det hadde vært bortimot umulig å få det til å virke troverdig i en spillefilm.
For det tredje er dramatiseringen glimrende gjennomført; flott spilt og glitrende fotografert. Dette er en av de filmene som blir bedre jo større format du ser den på. Den hadde kledd IMAX veldig godt, men var veldig fin på stueveggen min også.
Flott, flott film av den typen som kunne ha blitt en monsterhit med riktig markedsføring. Jeg klarer ikke helt å tenke meg hvem som IKKE skulle like denne.
____________________________________________
Noen spredte nyheter.
Per Haddal, en av en håndfull filmanmeldere det er verdt å lese i Norge, lar seg overraskende nok rive med av OldBoy, andre del av Chan-Wook Parks Hevntrilogi. Typisk eksempel på hvorfor jeg liker Per Haddal. Han er analytisk og faglig grundig samtidig som han er i stand til å la seg rive med av filmer man ikke skulle tro var hans greie i det hele tatt. Jeg må få rotet meg til å se denne. Sympahty for mr. Vengeance var en grim men bra film, og del tre har akkurat tatt Korea med storm.
—
FILM FRA SØR-festivalen er like om hjørnet, men det eneste jeg har funnet av program er at Howl’s Moving Castle er åpningsfilm. Hvis jeg blir ferdig med rettebunkene og hvis det er husrom å finne, kan det hende jeg tar meg en tur. Jeg har til gode å være med på en skikkelig filmfestival, vi har ikke sånt her ute på landet. Takk (som vanlig) til Tor Andre for påminnelsen.
—
Quentin Tarantino og Roberto Rodriguez’ samarbeidsprosjekt GRINDHOUSE høres tøffere og tøffere ut. Jeg kjenner at jeg trenger å se en svensk pornofilmtrailer regissert av Tarantino før jeg dauer. Ain’t It Cool News har detaljene.
—
Harry Potter & the Goblet of Fire fikk traileren sin forrige uke eller så. Her er den, via Twitch.
—
For alle dere treiginger: Land of the Dead på Dvd! Land of the Dead på Dvd! og et par minutter med ekstra tarmer også. Gleder meg allerede til å se denne igjen.
—
Night Watch 2 har skiftet navn til Day Watch, som var det alle trodde den skulle hete i utgangspunktet. Reklamekampanjen for del en i europa har startet, og enkelte nettsider oppgir 30. September som premieredato i Usa. Day Watch har 1. Januar 2006 som premieredato, men den kommer sikkert til å flyttes.
_______________________














