Grenlandsbloggen blir født (Eller: noe må man jo finne på i ferien)
I går var den første feriedagen min, så som den arrogante bastarden jeg er tenkte jeg like gjerne at jeg skulle riste litt i det lokaljournalistiske mediebildet. Det følgende er min første leder som utskremt redaktør av Grenlandsbloggen.
Jeg har blogget og lest blogger i mange år, men ser at selv om journalistikken blant de beste bloggerne i gode stunder er helt på høyde med tradisjonelle medier er blogger en nisjeting for spesielt interesserte.
Samtidig ser jeg at det i årene fremover vil vokse oppe et marked for hyperlokale nettsider, og at teknologi har gjort at hvem som helst kan publisere til nettet uten mellomledd.
Så ideen min er å lage et DEFINITIVT nettsted for lokalstoff, med hovedvekt på nyheter.
Jeg har kjøpt domenet grenlandsbloggen.com og satt det opp mot bloggløsningen Tumblr. Hvis du går dit nå (eller er her alt, for dette blir postet der også) vil du se at jeg foreløpig sender feeden til Varden, TA og PD dit, slik at det allerede nå er det definitive stedet for lokalnyheter (Bare overskriftene, ingen reklame, slitsom layout eller masete kommentarfelter).
Men dette er bare begynnelsen. Planen er å rekruttere hobbyskribenter (for det er ingen penger å hente på dette, ikke på en lang stund) med formuleringsevne, journalistiskt teft og gjerne et snev av lokalpatriotisme. Hundrevis av dem.
Grenlandsbloggen er slik satt opp at det bare er å sende en epost så går artikkelen din rett opp, enten den inneholder tekst, bilder, lyd, video eller en kombinasjon. I tillegg har jeg satt opp en konto på Audioboo, dette muliggjør direktepublisering av lyd (f.eks intervjuer) fra f.eks mobiltelefonen din.
Tenk deg følgende (litt teite) scenario: Plutselig dukker det opp en spontan demonstrasjon utenfor Down Town. Samtidig går Kåre forbi, han blogger for Grenlandsbloggen. Han tar et bilde av sinte demonstranter og forvirrede Securitasvakter, sender det til bloggen i en epost med tittelen Demonstrasjon utenfor Down Town. Bildet er oppe i løpet av en liten halvtime, minst like raskt, om ikke raskere enn avisenes. I mellomtiden har Kåre intervjuet lederen for demonstrantene og postet lydfila rett til Grenlandsbloggen. Når han kommer hjem skriver han en liten artikkel om hvordan han oppfattet situasjonen. Hvis moren til Kåre går til Grenlandsbloggen et par timer senere finner hun både lokalavisenes dekning der sammen med vårt eksklusive innhold.
Målet med Grenlandsbloggen er følgende:
1) Å bedre den lokale nyhetsdekningen på nett
2) Å gi skrivelystne mulighet til å drive journalistikk og å få arbeidene sine publisert
Vil du være med? Og like viktig: kjenner du noen som vil være med? Ingen deadline, ingen krav om hyppig posting, ingen betaling. Sakene du skriver om kan være så små eller store du vil. Redaktøren (det er visst meg) forbeholder seg retten til å forsøke å rette skrivefeil, samt å fjerne æreskjelling, rasisme og propaganda.
Jeg er også spesielt interessert i å høre fra gode fotografer med sans for det Grenlandske bybildet, og fra dere som har levd en stund.
Send en mail til gigaloff@gmail.com , så sender jeg deg passord og retningslinjer for posting så snart de er ferdige.
Håper å høre fra deg.
10 tips til muntlig eksamen
Siden det drar seg mot muntlig eksamen for mange (og siden slikt gir meg mange treff) poster jeg denne, som jeg laget til elevene mine. Den er laget for muntlig eksamen i tiende klasse etter ny modell med to dagers forberedelsestid, men tipsene fungerer greit for muntlige framføringer generelt.
01) VÆR PERSONLIG
Det er kanskje ikke så lett å forstå hva jeg mener med dette, men hvis du kan koble oppgaven til ditt eget liv blir det lettere for deg. Hvis du skal fortelle om muslimske skikker kan du fortelle om kompisen din som ikke spiser grisekjøtt. Skal du vise utregningen arealet av en firkant kan du bruke en fotballbane som eksempel, eller skjermen på datamaskinen din, eller håndveska di (som du sikkert har med deg!). Hvis du kan vise at det du forteller om faktisk angår deg vil du imponere sensor og ha lettere for å huske det du skal si.
02) BRUK TIDEN GODT
Skal du holde på i et kvarter så SKAL du holde på i et kvarter. Og har du to hele dager til å forberede deg så BRUKER du to HELE dager til å forberede deg. Og gjerne to kvelder og netter også. Mange slurver her, men skal du gå opp en karakter så må du gjøre jobben. Det finnes ingen snarveier.
03) BILDER ER NYTTIGERE ENN TEKST
Lærerne maser om at du ikke skal lese rett opp fra et manus av mange grunner, men har du tenkt på hvor utrolig kort tid det tar å lese opp en A4-side med tekst? Skulle du skrive ned ALT du har tenkt å si måtte du ha et manus på MINST 8-9 tettskrevne A4-sider. Det er ikke lettere å gjøre det sånn. Det er ikke mindre jobb å gjøre det sånn. Ikke hvis du skriver manuset selv. Og skriver du ikke manuset selv skal du egentlig strykes. Vis bilder og fortell om dem hvis det lar seg gjøre. Det tar mye lenger tid og gir deg sjansen til å vise hva DU kan. Og du må gjerne ha med en jukselapp der du har skrevet om bildet. Ikke les den rett opp, bare 
04) IKKE TRO AT DU KAN HA ALT I HODET
Det er noen som ikke har med seg NOEN notater og tror de kan huske ALT de skal si. Det klarer de ikke, i hvert fall ikke når de skal holde på i et kvarter. Du bør i hvert fall ha en disposisjon (en liste over hovedpunktene du skal ta opp) og en lapp med vanskelige navn, årstall og annet som det er bortkastet tid å pugge.
05) HUSK TRIKSENE DU HAR LÆRT
I løpet av ungdomsskolen har du lært å synge, dramatisere, diskutere, lage tankekart, tidslinjer, VENN-diagrammer, 8 squares og mye annet. Vis sensor noe av det du har i verktøykassa di!
06) IKKE GJØR TING FOR VANSKELIG!
Ikke bruk et eneste ord eller uttrykk du ikke forstår selv. Hvis du ikke skjønner kildene dine kan du ikke bruke dem. Det er ingen grunn til å si ” Michael Jackson was regarded by his peers as the most noteworthy performer of his generation.” når du kan si “Many other pop stars thought Michael Jackson was a brilliant performer.”
07) FORKLAR HVORDAN DU HAR JOBBET
Bruk litt tid underveis på å forklare hvordan du har laget det du viser frem. Vær nøye med å forklare hvilke kilder du har brukt. Hvis det var noe som var spesielt spennende eller kjedelig å gjøre klart så si det! Det viser at du bryr deg om arbeidet ditt. Vær ærlig, men ryddig. Ikke si at det var forbannainnihælveteskjipt å lese om livet til Ivar Aasen, for eksempel.
08) IKKE KAST BORT TID PÅ DET TEKNISKE
Som nevnt på nummer fem er det viktig å vise hva en kan, men det er like viktig å ikke bruk det dyrebare kvarteret til å fikle med lenker på internett, tegne opp diagrammer og lignende. Bruk verktøy du mestrer. Sørg for at alt er klart på forhånd, så du og sensor kan konsentrere dere om innholdet.
09) ØV! (duh)
Kjør gjennom alt til du kan det. Så kjører du gjennom alt femten ganger til. Jo flere gjennomkjøringer du orker, jo bedre blir det. Sørg for at du uttaler viktige navn og lignende riktig. Lite er mer irriterende for en sensor enn noen som har om Irans historie og uttaler Khomeini og Ahmadinejad feil.
10) SLAPP AV!
Pust. Snakk rolig. Ta små pustepauser. Husk at du kommer inn på Videregående uansett. Alle gjør det. Det ordner seg. Hvis du må ty til det gamle trikset med å se for seg sensor naken så gjør det. Men det anbefales ikke:)
Det skulle være det. Lykke til.
Det er bare å innse det…
…jeg kommer til å kjøpe en iPad. Og det kommer ikke til å ta lang tid heller. Jeg trenger den ikke, den kommer sikkert til å bli dritdyr (Mitt tips er oppunder fem lapper for den minste) men det hjelper ikke. Måha. Slik er det å være eplehore med fast inntekt og dårlig selvkontroll. Her er fem andre grunner til det.
1) Musikk
Gjett om det kommer mange tøffe musikkprogrammer til denne! Korg har tatt rytmekosesynthen ER-1 som du er heldig hvis du greier å finne noe sted for et par tusenlapper og skviset den inn i iPaden. Pris: 55 kroner. Ufattelig tøft.
2) Tegneserier
Som nevnt for et par poster siden har jeg måtte hive ut svært mange bøker fordi vi bor i et ganske lite hus. Dette går an på grunn av e-bøker fra Amazon (og etterhvert fra Apple). Tegneserier har det imidlertid vært vanskeligere å få tak i elektronisk, i hvert fall fra de største forlagene. Men med Marvel på plass er mye gjort. Nå mangler bare DC.
3) Praktisk
Evernote er vanskelig å forklare, det er et vidunderlig notat/utklipps/diktafon/databaseprogram som synkroniserer notatene dine på nett, maskiner, mobiltelefoner og det meste annet du kan skvise dem inn i. I tillegg til å være verdens kjekkeste program (og gratis) er iPadversjonen i tillegg skikkelig lekker. Med lokale versjoner av ting som Keynote, Macjournal (som er bloggeprogrammet jeg bruker), Bento og Pages ser jeg ikke helt bort fra at jeg kommer til å jobbe på paden også. I hvert fall litt.
4) Blader
De virkelig dødelige magasinapplikasjonene har ikke kommet den første helga, men gode forsøk er allerede ute. Dette er en konseptvideo fra Sports Illustrated. Så fancy blir ikke bladene, for da får du bare plass til en åtte-ti av dem på 16 giga. Men noe lignende fra SFX, Q, Fortean Times eller Empire? Jådææ.
5) Oppslag
Wikipedia. Ordlister, atlas, hva du kan tenke deg. Vakrere og morsommere å bla i enn en nettside, men like kjapt. Dette er en bok om det periodiske systemet som jeg ikke kommer til å kjøpe, for den er på over en giga og jeg har tenkt å ha mer enn 10 programmer på fjøla mi. Men dæsken så tøft det er. Stephen Fry, en annen eplehore, eide Storbritanias andre Macintosh. Douglas Adams eide den første. Da Fry fikk klasse på en iPad (i forbindelse med en artikkel han skrev for siste Time Magazine) tenkte han på hvor trist det var at at Adams aldri fikk prøve den gadget som hittil ligner mest på nettop Haikerens guide til Galaksen.
Og da har jeg ikke snakket om spillene en gang…noen som vil kjøpe en X-box 360 for et par lapper? Eller noen dusin DVD-er?
Rekviem for et dødt tre
De ligner likposer, sekkene som nå ligger oppunder garasjetaket mitt. Og det føltes litt sånn å legge dem der også. Hver gang man flytter (eller tømmer et kott slik jeg gjorde i går) dreper man litt av fortida si, enten nådeløst ved å kaste den i containeren eller ved å la den sakte råtne bort i kjelleren eller på garasjetaket.
Dette er de fysiske medienes bakside: når boka er lest tar den plass, uansett hvor godt den lukter eller hvor pen den er. Jeg ønsker ikke-fysiske bøker, filmer og plater velkommen. I fremtiden trenger jeg ikke kaste så mye. I fremtiden trenger jeg ikke forbruke så mye. I fremtiden trenger jeg ikke lide så mye.
Noen få bøker får plass på de nye hyllene; det er de som har oppslagsinformasjon som ikke er lett tilgjengelig på internett eller bare er artige å bla i. Noen (de tynneste og mest tøysete) er plassert i en hylle på do. Et lite utvalg (våre signerte Clive Barker, Neil Gaiman, Jan Erik Vold og Harry Knowles, de 10-15 beste bøkene jeg vet om, Fru Uts hobbybøker) puttes nennsomt i plastbokser og skal få komme fram igjen hvis vi noen gang får plass til enda en bokhylle i stua, den skal muligens utvides om et år eller to. Noen få gir jeg til skolebiblioteket i et håp om at en eller annen avansert ungdomsskoleelev skal snuble over No Logo eller Fight the Power og skjønne litt av greia. Men hvilken fjortis bruker skolebiblioteket til noe annet enn å gjemme seg?
Resten går i body bags i garasjen, de som ingen vil ha og det gjør for vondt å kaste. Mora mi har barnebøkene mine på sitt garasjetak, de av dem som Ut Junior og Frøken Ut neppe blir interessert i og som det gjør for vondt å gi bort. De kommer aldri til å få plass hos meg. Kanskje har de råtnet allerede.
På garasjetaket mitt ligge bøker fra så sent som 2008; bøker jeg har plukket ut på amazon og betalt gode penger for og ventet på i tre uker fordi de har blitt liggende i tollen litt for lenge. Bøker jeg har slitt med å få tak i, tilbrakt uker sammen med og så plassert med andakt i hyllene på kottet som jeg bare litt ironisk likte å kalle biblioteket, og som nå altså tømmes for å utvide barnerommene.
Papirboka som standardmedium ligger for døden. Jeg leste en flott artikkel som forklarte hvorfor den vil leve videre hos spesielt interesserte, litt slik som DJ-ene og fanatikerne holder vinylplata i live, men for gjennomsnittsbrukeren slår den følge med VHS-filmen (og jeg orker nesten ikke å tenke på at jeg plasserte 200 VHS-filmer, TI ÅR med samling, i gjennvinningshallen på fyllinga i dag), CD-en (hyllene er tatt ned, platene er lagt i mapper, det viktigste er lagt til i iTunes, resten finner jeg på Spotify) og Kassetten (mine er kastet for lenge siden).
Dette er av det gode. Huset mitt trenger ikke lenger å bli fylt opp med TING jeg ikke har plass til. En bok er ikke papir. En sang er ikke en CD. En film er ikke en DVD.
Men likevel gjør det vondt.
Da jeg var liten var jeg ekstremt nærsynt, men fordi jeg også hørte dårlig tok det noen år før noen oppdaget det. Jeg lærte å lese med nesa tre og en halv centimeter fra papiret. Favorittboka mi var en faktabok fra Aschehoug, den het Fiskenes Liv. Jeg pleide å imponere naboene med fakta som at Avtrekkerfisken har det flotte navnet Humuhumunukunukuapuaa på Hawaii.
For et par år siden arvet Ut Junior Fiskenes Liv. Jeg satt og bladde i den en dag, og av en eller annen grunn tok jeg den opp til nesa og luktet på den.
Lukta av Fiskenes Liv nådde hjernen min for første gang på nesten tretti år.
Jeg begynte å gråte. Dette er den sterkeste nostalgiopplevelsen jeg noensinne har hatt (husk at jeg ikke så så mye av de første årene mine).
Nå er det ikke lenge før jeg glemmer meg og legger den på garasjetaket, enda man alltid har plass til EN bok til. Da vil barndommen min endelig være over.
Thomas H. is now the mayor of bussskuret på Gimsøy
Det er ikke stort, men det er mitt. Enda en ting på gjøreførdudørlista mi var dermed unnagjort.
Foursquare er gøy, også i Skien hvor man må legge inn alle stedene selv og det bare er meg og en annen fyr som spiller.
EDIT: Nå er jeg kongen av Menstadbrua også:)
Fred Ut vs. Netcoms Minirouter
De siste par ukene har jeg vært med i en konkurranse arrangert av Netcom der jeg og et knippe andre bloggere kjemper om en iPad. Konkurransen går ut på å lage en film på under fem minutter der vi skal vise hvordan vi vil bruke Netcoms nye Minirouter, en svært kjekk liten sak som lar deg lite trådløst nettverk med internett-tilgang for opptil fem maskiner der du har mobildekning.
Her er i hvert fall mitt bidrag. Jeg gikk for en blanding av dokumentar og how-to, og forsøkte å gi det hele ett litt småsykt FredUtsk særpreg. Resultatet ble ikke så verst synes jeg…
Det er slik at antall treff filmen får på youtube er et av vurderingskriteriene, så siden de andre som er penere og mer populære enn meg hadde det vært fint hvis du fikk alle mennesker du kjenner i hele verden til å se på denne.
Tekniske detaljer: Skutt, kuttet og skrevet av Fred Ut. Filmet med skjermkameraet på macen min, via Photobooth og FrameByFrame. Redigert på iMovie. Kamerakjøringene er gjort ved å sette macen på en kontorstol. Montasjen av logoer er laget i Keynote. Musikken er av C-Delta (dvs. meg, forsåvidt) og er laget i Garageband med en Korg Wavedrum og den herlige softsynthen Synplant. De tre stykkene du hører heter henholdsvis Echoes, Synpulsive og Ngrongoro. “Lars” heter egentlig Lars, det bare så mye tøffere ut med hermetegn. Arkivbilder av lekende britiske barn på femtitallet og jublende brasilianske fotballfans er hentet fra the Internet Archive. Takk til åttendeklassingene som lånte meg iPodene sine.
Fjortisjenter og tjukkaser med tissen ute
(Ser at NRKBeta har postet en nesten akkurat lik post i dag; beklager. Jeg fant videoen med pianofyren et helt annet sted og var ikke klar over dette…)
Chatrullett har vært et omdisktuert samtaleemne på veven de siste ukene. Dette er altså et litt sært fenomen der du videochatter med en vilt fremmed helt til en av dere trykker videre til neste person. Rullettelementet ligger i at en god tredjedel av folka der er i overkant interessert i å vise deg tissen sin. Det er bare et tids(tiss)spørsmål før dette er tabloidnyheter også i Norge, siden jeg ikke leser norske aviser kan det godt hende at det er det allerede.
Jon Stewart har selvfølgelig etterforsket fenomenet (det blir veldig morsomt, bare la Lawrence O’Donnel prate ferdig først):
Og denne fyren overrasker folk ved å ta en trall for dem:
Og det er vel så mye moro vi får ut av dette før det blir gammelt nytt…
EDIT: Ser ut til at pianomannen har blitt fjernet. Som plaster på såret presenterer vi dette:
Synther og annet fint til salgs
Jeg postet dette på en gruppe på Facebook og tenkte at siden jeg har en blogg kan jeg jo legge det her også. Dette er mesteparten av det jeg har laget musikk på opp gjennom årene, det står innelåst og blir ikke brukt. Hvis det kunne fått et godt hjem hadde det vært fint.
ELKA ORGEL
Herlig polsk orgel/analogsynth med drawbars, pedaler, div. filtere. Antakeligvis fra søttitallet en gang. Ble visstnok brukt i en årrekke av det legendariske progorkesteret Utopian Fields. Svært som et uvær (veier rundt femti kilo), låter veldig tøft. Trenger egentlig en Leslie for å fungere optimalt, men funker greit med en vanlig forsterker også. Dårlige kontakter her og der, men det funker med kontaktspray. Har ikke testet det på et års tid, men drar det gjerne fram i stua for en test hvis noen vil ha det.
PRIS: Gratis! Er redd det blir ødelagt til slutt i kjelleren min, og jeg har ikke plass til det noe sted. Kom og hent (På Gimsøy i Skien)!
MICROKORG
http://www.korg.com/Product.aspx?pd=128
Knall liten analogmodellerende synth med sinte lyder og vocoder. Små tangenter, men man kan selvfølgelig kobles til et annet Midibrett. Har brukt den med bandet mitt på flere spillejobber. Kan også kjøres på batterier hvis du mangler strøm.
PRIS: Femten hundre.
BOSS SP-505 GROOVE SAMPLING WORKSTATION
http://www.bosscorp.co.jp/products/en/SP-505/
Sampler/Sequencer/Groovebo
x med mange muligheter. Jeg gjør sånt på laptopen nå, så jeg bruker den ikke lenger. Den trenger et SmartMedia minnekort for å fungere, den selges med et på 32 mb.
PRIS: Fem hundre.
ZOOM MRS-4 HARDDISKRECORDER
http://www.zoom.co.jp/english/products/mrs4/
Firespors harddiskopptaker som tar opp til Smartmedia Kort. Det følger med et på 32 mb.
PRIS Fem hundre.
ROLAND SH-32
http://www.vintagesynth.com/roland/sh32.php
Favorittmodulen min noensinne, men jeg bruker den aldri til noe, da er det bedre at den får bo hos noen som kan kose med den.
PRIS: To tusen.
Alt hentes i Skien eller sendes i oppkrav. PM @gigaloff på Twitter hvis du ikke har noen annen måte å kontakte meg på.
Njusflæsh #5 – Bøker, Bølger, Domer
FRED UT, SØNN – Skriverier i utvalg
…er den fulle tittelen på den siste utgaven av boka mi, som nå er en god del tjukkere (oppdatert med 30-40 sider fra i år inkludert bloggposter, judastekster og første kapittel av De Normale som den er) samtidig som den er billigere (paperback nå) og har fått et mye mer snasent cover.
Så hvis du er en av de to som har litt dårlig samvittighet fordi du ikke har kjøpt den (eller lastet den ned i PDF-format gratis!) er dette et godt tidspunkt å gjøre det på. De flinke menneskene på Lulu.com har igjen snudd litt om på dey møysommelige sideoppsettet sitt, men jeg kommer ikke til å fikse det før neste år.
Kindlebølgen
Jeg har laget en bølge i Google Wave for norske Kindle-brukere og har akkurat hatt en morsom passiar med Tor Andre der (digger hvordan man i Wave kan føre samtaler om flere temaer samtidig med samme person). Hvis du har Wave og Kindle og vil legges kan du f.eks legge waveadressen din i kommentarfeltet.
Så i kveld har jeg laget en Wave om Kindle og promotert den på en Blogg, på Twitter og på Facebook. Jeg utnevner herved meg selv til Mr. Web 2.0 of Norway 2009.
Tordendomen V
Selvfølgelig skal vi ha Tordendom i år også, og her er årets logo. Mer om en stund.
Udyrets metamorfose i bølgene (Waveeksperiment #001)
For en god stund siden postet jeg en ganske svak novelette her som het Udyret. Den handlet om en fælslig urskapning som slepte seg gjennom skogen, maltrakterte en tilfeldig forbipasserende mosjonist og flyttet seg inn i evigheten. Du kan lese den her.
Da jeg fikk Google Wave for et par måneder siden satte jeg i gang et lite remixprosjekt. Et knippe norske bloggere av den sorten som ofte henger rundt her ble bedt om å legge Udyret på rygg og gjøre hva de ville med det.
Resultatet var litt skuffende. Tor Andre gjorde noen små Justeringer som forbedret novellen, men bare litt. Riktig fart i sakene ble det ikke før Tore Stavlund ga udyret en modernistisk makeover. Jeg presenterer den her siden den kan forandre seg når som helst.
_______________________
UDYRET (Versjon #3)
Skogen. Stjernene.
Udyret kom simpelthen frem.
Lukten av råtten vegetasjon. Stedet hadde ligget på et annet kontinent. Kaldt og mørkt.
Nyheter. Filmer.
Drømmer.
En urolig følelse i kroppen.
Maurene ordnet resten. Systematisk.
Katter river småfugler i biter. Tålmodig.
Skogen vek unna. Verden var forståelig.
Sakte seg det over innsjøen og åkrene, rundt hushjørnene.
Akkurat her var arkitekten født. Spiraler i spiraler. Endeløse sirkler som rustet og ble til støv.
Skogen visnet og menneskene forsvant.
Havet steg.
Sola sluknet.
Videre.
_______________________
Er du på Wave og vil herje med udyret? Legg waveadressen din i kommentarfeltet så legger jeg deg til. Vil du på wave trenger jeg en mailadresse jeg kan sende invitten til. PM meg på Twitter (jeg er gigaloff) eller facebook (Jeg er Thomas Herlofsen) eller send meg en mail.
Multiøregasme
Du går nedover gata, og plutselig slår det deg; du har gått her, opplevd dette så mange ganger at hver lyd (skoa mot asfalten, bilene, kirkeklokker og måker og fylliker) er så kjent at du når som helst kan skjelne den blant tusen andre. Sett kirkeklokkene langt inne i skogen og du vil kjenne dem igjen.
Vi fyller hodene våre med disse lydene, de er en viktig del av persepsjonen vår av virkeligheten. Men vi bruker dem ikke til noe. Før nå. Det var vel bare et tidsspørsmål før noen laget øredop til oss. Hadde det ikke vært for alle de andre formene for øredop hadde det vel hendt for lenge siden.
Jeg har bestandig vært betatt av generativ musikk, musikk som lager seg selv og forandrer seg villkårlig. Men dette er ikke helt det samme.
Det sitter en liten mikrofon i øretelefonkabelen til iPoden. Den suger inn alt det vi pleide å kalle ambient noise, det vil si all den lyden vi vanligvis ønsker å stenge ute når vi bruker en mikrofon; susing av vind, folk som snakker i bakgrunnen, skoa mot asfalten, biler, kirkeklokker og måker og fylliker. Lydene forvrenges, filtreres og forandres og plutselig er ikke verden helt den samme lenger. Når noen snakker til deg skjønner du ikke hva de sier, men lydene de lager er ulikt noe du har hørt. Ikke alt er vakkert, selvfølgelig, men når er det vel det?
Psykedeliaen er tilbake og denne gangen slipper vi badtrips og overdoser og turer på mentalsykehus. For det er ingen bivirkninger. Tror jeg.
Og om tretti år er det slik vi lager musikken vår, for vi bruker den mer og mer til å stenge verden ute, og til å tas med til et annet sted. Og da er det bedre å få selve verden til å synge.
Test…
Tester wordpressklient til iPod. Ingenting å bry seg om…
Katakombene 09? / Njusflæsh #4
På denne tiden av året pleier jeg å annonsere årets Katakomber, men i år vet jeg ikke riktig hva jeg skal gjøre. Det har seg slik at hvis alt fortsetter å gå bra ser Frøken Ut til å melde sin ankomst 7. Oktober, altså midt mellom de to tradisjonelle Katakombehelgene. Planen min var i utgangspunktet å kjøre Katakomber som vanlig og reise hjem når/hvis vannet går, men det er en god mulighet for at hun kommer litt tidligere, og da er det ikke umulig at det er en veldig sliten Fred Ut som skal ordne til Katakomber. Og hvis det er blir slitsomt å arrangere dette blir vitsen borte.
Så jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre. Vi kan for eksempel:
- Kjøre ekstremt tidlige Katakomber(i begynnelsen av September senest. Det er jo ikke umulig at babyen kommer så tidlig, men sjansen er jo en god del mindre).
- Kjøre ekstremt sene Katakomber, f.eks i November(er litt skeptisk til vær- og føreforhold så sent på året, det er kaldt i kombene også)
- Hoppe over Katakombene 09 og satse på ekstra bra Katakomber i 2010
- At rett og slett noen andre arrangerer i år, til vanlig tid. Det eneste ansvaret jeg har er å dukke opp. Jeg betaler fortsatt gjerne for leien av Katakombene, og kan skaffe til veie projektor og så mange filmer som den som sjefen ønsker, men dette hentes i god tid før helga, og noen andre henter nøkler, rigger opp og ned etc. Dermed kan det bli Katakomber hvis jeg ikke orker/kan stille.
Hva tror dere? Bruk kommentarfeltet! Jeg lover uansett at så lenge noen vil komme blir det Katakomber i 2010. Dette er IKKE slutten.
NJUSFLÆSH#4
Bloggen ut til å fortsatt putre på tomgang framover. Filmpostene kommer til å dukke opp når jeg har sett en del film, men for tiden har jeg for mange jern i ilden til å aktivt lete etter ting å skrive om. I steden for å SKULLE poste minst en gang i uka poster jeg når jeg føler for, og trives med det. Og jeg er svært aktiv både på Facebook (som Thomas Herlofsen) og på Twitter (som Gigaloff) for tiden, så vi sees kanskje der?
-
TorpedoJudas har to nye spillejobber. På Heistadpuben på Heistad den 5. Juni og sannsynligvis som oppvarmere for ValenTourettes på Kafe K i Porsgrunn den 8. Juli. Koselig hvis det kommer noen.
-
Av de andre tusen prosjektene mine er det ungdomsromanen De Normale som har beveget seg litt, jeg kommer til å poste det første lille kapittelet her ganske snart. Jeg bruker Curio til å organisere notatene mine, det er et av de programmene man lurer på hvordan man klarte å leve uten i så mange.
-
Jeg har skaffet meg blurayspiller, og bare det å se 2001 i høyoppløsning var verdt det. Filmpost kommer snart.
#Amazonfail, eller Hvordan fikse ting skikkelig fort
Historien om Amazonfail startet med at mange oppdaget at bøker med temaet homoseksualitet plutselig forsvant fra salgslistene til Amazon.com . Forlegger, forfatter og blogger Mark R. Probst sendte en mail til Amazon for å høre hva som foregikk, og fikk følgende svar (min oversettelse):
«For å ivareta hele vår kundekrets ekskluderer vi «voksenmateriale» fra å dukke opp i enkelte søk og bestselgerlister. Siden disse listene lages ved hjelp av salgstall må voksenmateriale utelukkes også fra disse»
Saken er altså at Amazon.com visstnok (jeg har ikke merket noen spesiell forskjell, men det er sikkert riktig). har fjernet bøker som omhandler GLBT, som jeg akkurat har lært at står for GayLesbianBisexualTransgender, fra salgsrankingen sin. Dette har pågått en stund. Forfatteren Craig Seymor har for eksempel kranglet med Amazon om dette siden i februar.
Bloggkollektivet Smart Bitches, Trashy Books tok opp ballen. De laget en festlig ny definisjon av uttrykket Amazon rank og bombet google med den.
De smarte tispene hadde et par tusen følgere på Twitter, en av dem var Zanzando, i virkeligheten Maria Gerhardt. Hun er student i Berlin og hadde et par og tredve som fulgte henne på twitter. Hun kunne ha vært deg eller meg. Hun sendte Smartbitches´ melding til Neil Gaiman, som bør være kjent for lesere av denne bloggen.
Gaiman var den første jeg så som skrev en post på twitter merket #amazonfail. Han videresendte Zanzandos twitterpost med lenke til Probsts artikkel til sine 200 000 twitterfans, inkludert meg.
Dermed eksploderte det. Det ble ikke bedre av at noen søkte på “homosexuality” på Amazon og fikk opp denne festlige boka som første treff.
I skrivende stund går det en post merket #amazonfail hvert tiende sekund på twitter. LA times har allerede plukket opp saken. Amazon omtalte det hele som en glitch, hvorpå tusener av twitterbrukere merket postene sine med #glitchmyass.
Amazon kommer til å fikse dette skikkelig fort, tipper jeg.
I blant må man bare elske tiden vi lever i.
Ettermiddagsedit:
Jeg scoopet muligens Dagbladet med noen minutter i dag, men den norske bloggosfæren har allerede vært på saken en stund. Sjekk f.eks Virvarr og fr. Martinsen.
Filmer siden sist the movie #1
Siden jeg skaffet meg TVstudioprogrammet boinxTV måtte jeg jo teste det. FSS#1 er laget ved at jeg skrev anmeldelsene, lastet ned trailerene og satte alle delene sammen live (altså mens jeg leste inn anmeldelsene). Hvis jeg skal gjøre mer av dette håper jeg at jeg klarer alle skiftene feilfritt slik at jeg kan laste det hele rett opp, men denne gangen måtte jeg gå til iMovie og redigere bort et par ubehagelige pauser. Jeg ser også mulighetene for å automatisere deler av prosessen. Målet er at det skal gå like fort å lage en slik som dette som det gjør å publisere tekst på bloggen.
Den dårlige kvaliteten på videoen skyldes at jeg uforvarende hadde en ekstra kopi av programmet gående da jeg spilte inn. Trailerne er røsket fra Youtube, så hvis jeg hadde tatt meg bryet med å finne versjoner med høyere oppløsning ville det også ha hjulpet litt. Lyden fra klippene er litt for høy, men det får være greit denne gangen. Neste gang skal jeg også fjerne trynet mitt fra skjermen, jeg har definitivt et fjes for radio. Da vil det hele gå fortere også, siden jeg har maler (intro, overganger, plakater etc.) ferdig fra sist gang.
Her er manuset, uten korrektur:
OFFSIDE
Det er fotballkamp i teheran, det iranske landslaget spiller avgjørende vm-kvalikkamp mot Bahrain. Jenter har ikke adgang til stadion, men mange prøver å komme seg inn likevel. Dette er handlingen i filmen Offside, en flott tilvekst til den sakte voksende sjangeren hvagjørmanikkeforåfåsettfottballfilm, en sjanger som også omfatter våre egne lange flate ballær og den nydelige the Cup, som omhandlet tibetanske munkers streben etter å få satt opp TV-anntenna si.
Baksiden av DVD-coveret beskriver Offside som enda en av de filmene som skildrer hvor fryktelig det er å være kvinne og muslim, men egentlig kunne filmen foregått i norge og handlet om en gjeng med fjortiser som forsøkte å lure seg inn på et utested eller en konsert. Jentene vi møter i denne filmene er like dumdristige, tøffe i kjeften og underfundige som norske fjortiser, og selv om konsekvensene nok er noe mer alvorlige i tehran er det ingenting som tyder på at de blir steinet, voldtatt, fengslet eller giftet bort for å gå på fotballkamp.
Soldatene som skal passe på at jentene ikke kommer inn er enfoldige bondegutter som bare forsøker å gjøre jobben sin. Motsetningen mellom dem og de ressurssterke byjentene er svært stor. Det er ikke vanskelig å få sympati med alle de involverte. Som all ungdom er de plassert i system konstruert av gamle menn de ikke skjønner vitsen med. Og nok en gang lærer vi at folk er folk uansett, og at sivilisasjon finnes andre steder enn i Europa. I en tid der alle som vender seg mot Mekka blir behandlet omtrent som Jødene i mellomkrigstiden er det greit å bli minnet på dette enda en gang.
Jeg kjøpte Offside for 15 spenn på platekompaniet. Det burde du også gjøre hvis du får sjansen. Hvem som vant kan du finne ut selv.
MONSTERS VS. ALIENS
For tiden er det få filmsjangere som holder kvalitetsnivået til den digitale animasjonsfilmen. I fjor kom klassikerne på rekke og rad. Monsters vs. aliens er ikke like helstøpt som Wall-E, Bolt og Kung Fu Panda, men er til gjengjeld minst like morsom. Filmen kan lettest beskrives som en blanding av Monsterbedriften og Mars Attacks. Den har ikke rare handlingen, men det trenger man vel kanskje ikke når man har en scene der en blå slimklump forsøker å sjekke opp en skål med Stikkelsbærgele? Filmen skal også ha kudos for å ha den kuleste amerikanske presidenten noen sinne. Sorry, Barack. Tipper breakdancenmovesa dine ikke er noe særlig i forhold.
Det er synd at de færreste av oss har sjansen til å se filmen i 3D, for filmen er laget fra bunnen av i det nye 3d formatet tru3d. Det er ikke vanskelig å ane at en går glipp av noe i actionsekvensene. Se den på engelsk også hvis du kan. Marit Haukås Storeng er helt ok i hovedrollen, men enda mer enn vanlig har jeg følelsen av at bare halvparten av vitsenee oversettes. Fin film, men Ut Junior hadde glemt den før han var ute av kinosalen.
REPO THE GENETIC OPERA
Repo: the genetic opera omhandler et sykt fremtidssamfunn der alle har transplanterte organer betalt på kreditt. Hvis du ikke betaler kommer Repomannen og tar tilbake levra di med en sløy skalpell uten bedøvelse. Og han synger mens han gjør det. For dette er en rockeopera i ordets rette forstand. Nesten alt synges, som oftest med en industriell sirkelsaggitar i bakgrunnen.
I fransk teatertradisjon har man noe som heter Grand Guignol (unnskyld uttalen). Det er teater laget for å sjokkere publikum med ekstreme voldsscener og fysiske abnormaliteter. Mange av virkemidlene fra grand guignol brukes i skrekkfilm, men sjelden i filmatiserte operaer.
Repo er Moulin rouge hvis den Marilyn manson hadde laget den: et inferno av nymetall, goth chic, blod tarmer og opera. Jeg kan levende forestille meg at denne filmen er mang en filmanmelders definisjon på helvete, men jeg kunne ikke annet enn å sette pris på den for dens tøffe musikk, kompromissløse originalitet og generelt syke, syke stemning.
På rollelista finner vi folk som Anthony Stewart head, best kjent som Giles fra Buffy, som synger som en gud, operababe Sarah Brightman og en overraskene bra Paris Hilton i rollen som bortskjemt hjernedød rikmannsdatter med et usunt forhold til plastisk kirurgi. Heh, lurer på hvorfor hun fikk den rollen. Scenen der hun bokstavelig talt taper ansikt er ubetalelig.
Det er nesten synd at det slenges så masse blod og tarmer rundt i denne filmen, for hadde man tonet dette litt ned hadde Repo nådd et mye større publikum. Slik det er må du både like tung rock, goth chic, opera, syk humor og helst Anthony Head for å få like mye ut av denne filmen som jeg gjorde. Repo er grisete, kaotisk og tøffere enn toget.
Fra Eplehore til Spammer
Folka bak Macheist er geniale. Hvert år lager de et slags rebusløp på nett der du kan vinne diverse gratis programvare. Så kjører de en to uker lang kampanje der du kan betale $39 og få diverse glimrende programvare. 25% av spenna går til veledige formål. Jo fler som kjøper jo mer får du for pengene, og hvis du har brukt for en 2-3 av programmene er prisen latterlig lav. I år hadde jeg brukt for fotoredigeringsprogrammene Acorn og Picturesque, lydrøskeren Wiretap Studio, skjermdumperen Little Snapper, kokebokprogrammet SousChef og det übertøffe programmet Boinx TV (som endelig ble åpnet i går), som du kan bruke til å leke TV-studio i sanntid. Kongespillet World of Goo hadde jeg på Wii fra før, men å kunne ha det på laptopen også er jo fint.
Macheist gir altså penger til veledige formål, skaper blest om programmer som ellers ikke hadde solgt på langt nær like mye (nær 50 000 Macheistpakker er solgt når dette skrives), bremser piratkopiering og gir oss sjansen til å leke med kvalitetsvarer til under en tjuendedel av originalprisen. Så hva er bakdelen?
Vel, disse folka er som sagt geniale, så mens Macheist pågår gjør de lettpåvirkelige folk som meg til hjerneløse roboter, en slags JehovasVitneEpleHoreSekt som sender mail til venner og kjente (da får vi den sikkert ikke så veldig nyttige Koingo Utility Package), spammer Twitter (da får vi lekre Delicious Library 2 og det sinnsykt kule rts-spillet Multiwinia) og i det hele tatt oppfører oss slik vi ofte kritiserer våre medmennesker for å gjøre.
Spesielt Twitter-spammingen har fått enkelte til å se rødt. Peter Cohen i Macworld mener Macheist har gått langt over streken, men møter kraftig motbør blant leserne sine. Windowszombiene der ute rister sikkert på hodet og lurer på hvorfor de lett arrogante men likevel forholdsvis balanserte macbrukerne plutselig ligner minstepensjonister på polet i Strømstad.
Slapp av, folkens. To dager til så er det hele over. Unnskyld.
Bussen Hjem
Hvis du så noen som filmet skoene sine på bussholdeplassen i dag så vet du hvorfor.
(PRODUKSJONSNOTATER
Filmet med en Nokia 6210 mobiltelefon, bortsett fra det siste klippet, som er noe jeg hadde liggende på et gammelt digitalkamera. Klippet og redigert i iMovie. Musikk generert av tilfeldighetsmusikkprogrammet Bloom på en iPod Touch. Manus, kamera, regi og støvler av Fred Ut. Total produksjonstid: 3 timer effektivt, inkludert redigering. )
Man kan da ikke grave opp alle nyheter selv?
Innimellom blusser det opp diskusjoner om forskjellen på “Ordentlige” journalister og bloggere og andre nettbaserte amatører. Et av hovedargumentene mot bloggosfæren er at den ikke bedriver journalistikk, men kun videreformidler andres ispedd syrlige kommentarer. Så som en representant for bloggosfæren kan vel ikke jeg være dårligere:
7.56 i morges norsk tid (i følge RSS-leseren min) publiserte New York Times en artikkel om Barack Obamas lesevaner. Det er en riktig fin artikkel, så les den og kom tilbake hit etterpå…
Ok, ferdig? Grunnen til at jeg kom over denne artikkelen var at jeg abonnerer på RSS-feeden til nyhetsbloggen the Huffington Post. Her er deres behandling av saken, publisert 14.24.
Greit nok, ikke sant? En vanlig syndikalisering av artikkelen med kildeanvisning, litt av artikkelen og en lenke til originalen hvis du vil lese hele.
Tjue minutter senere publiseres denne versjonen på dagbladets nettside, skrevet av Hilde Marie Tvedten. Hun oversetter sitatene direkte, forandrer artikkelens struktur og legger til følgende setning:
“I Norge er Obama selv som forfatter foreløpig mest populær. Hans to bøker «Mot til å håpe» og «Å leve en drøm» er nykommere på boklista her i Norge denne uka. “
Tvedten har kreditert New York Times som kilde og lenket til originalen, så enhver som vil lese kan se hvordan hun har behandlet artikkelen, men det jeg lurer på er følgende:
1) Er det å oversette en tekst for så å legge til en setning nok til å kunne sette sin egen byline på en artikkel?
2) På hvilken måte skiller dette seg fra ” journalistikken” amatørene i blant blir beskyldt for å bedrive?
3) Har Dagbladet noen avtale med New York Times som gir dem tillatelse til å gjengi deres materiale på denne måten?
og
4) Leser Tvedten Huffington Post? Og hvis hun gjør det, burde Huffington Post i så fall krediteres?
Jeg har sendt en kopi av denne posten til henne per mail, hvis jeg får noe svar skal jeg gjengi det i kommentarfeltet. I mellomtiden kan dere andre kanskje si hva dere mener der?
Den Gigantiske Uillustrerte PodcastPosten ™
Det er år og dag siden jeg har anbefalt podcaster nå. Det virket ikke som om noen hørte på dem, og siden det har det knapt nok blitt flere podjunkier der ute. Spillelisten min har imidlertid blitt så lang at iPoden svært sjelden brukes til musikk. Jeg abonnerer for tiden på 27 aktive podcaster, det vil si nesten halvannen gigabyte (noen av dem er video), eller tjuefire timer og litt. Og alle oppdateres minst en gang i uka, ellers sletter jeg dem. Jeg hører på podcaster minst dobbelt så mye som jeg ser på tv i en gjennomsnittsuke. Trikset er å aldri bevege seg alene uten iPod.
I denne posten vil jeg gå gjennom nesten alle, sortert etter emne, siden jeg vet av erfaring at en gang om et år vil noen google seg hit for å finne noe å lytte på, og da vet man aldri de har bruk for. Lenker finnes et sted til venstre. Jeg presenterer dem i semikvasipseudalfabetisk rekkefølge og graderer dem etter følgende vitenskaplige system:
***=Jeg melder meg frivillig til å vaske, rydde eller å gå tur med bikkja for å få hørt på disse hver uke. De kan også få meg til å sykle til jobb i sidelengs regnvær.
**=Jeg blir litt furten hvis ikke jeg rekker disse, men sovner jeg til dem om kvelden trenger jeg ikke spole meg tilbake neste morgen.
*=Reservebenken. Her har vi noen musikkpodcaster hvis jeg skulle føle for det, og andre pålitelige programmer hvis jeg ikke skulle få oppdatert på noen dager. Det er fortsatt snakk om ypperste kvalitet.
1) DIVERSE
Comic Geek Speak (*)
Ingen kan mer om tegneserier enn disse gutta, og ingen podcaster vel så ofte og så lenge heller. Før holdt de på i timesvis, når har de strammet inn på formatet og lar ofte episodene ha temaer. De har skylda for at tegneseriehylla mi har begynt å bule utover, og vil helt sikkert gjøre det samme med deg.
Diggnation (**)
Herrene Kevin Rose og Alex Albrecht går gjennom de heiteste artiklene på digg.com med hovedvekt på de litt teite. Som oftest aller morsomst når de snakker om noe helt annet. De drikker øl også, og blir bedre jo fullerer de blir. Liveepisoden fra Amsterdam er et høydepunkt i så måte. Aller best på video.
Totally Rad Show (*)
Alex Albrecht fra DiggNation ble bragt inn for å få litt orden på gamle GeekDrome og resultatet ble the Totally Rad Show. Hver uke dekker de film, spill og en og annen tegneserie. Diskusjonen når ikke de mer spesialiserte podcastene til knærne, men videoversjonen burde være obligatorisk for alle norske produsenter som forsøker å lage TV om film eller dataspill. Sånn gjør man det. Akkurat sånn.
You Look Nice Today (*)
Merkelig pludrehumorpodcast der programlederne først og fremst forsøker å finne en måte å tjene penger på, men ofte ender opp med å diskutere ingenting en god stund. En slags surrealistisk amerikansk Herreavdelingen (som også er en fin podcast forresten).
2) FILM
CinemaBlend Weekly Blend(*)
Er den streiteste filmpodcasten jeg hører på, mest for å få kommentarene deres til ukas billettsalg i USA, men også for en og annen perle fra co-host extraordinaire Margaret Williams. Filmdagboksjef Asbjørns favorittfilmpodcast sist jeg sjekka.
FIimspotting (***)
Etter at Adam Kempenaars makker Sam Van Hallgren ble byttet ut med den mye mer folkelige skuespillerspiren Matty “Ballgame” Robinson har Filmspotting blitt mye mer underholdende, selv om formatet er like strengt som tidligere. Hvis du prøvde deg for et år eller to siden og syntes det hele var litt tørt skylder du dem en ny sjanse.
IGN DVD Digigods (***)
Min nye storfavoritt blant filmpodcaster. Herrene Wade Major og Mark Keizer går gjennom ukas nye DVDer på sone 1 ispedd drittslenging, gode innsidehistorier fra hollywood (begge har produsenterfaring spesielt fra tv) og dårlig humor. For sofafilmantroper som meg er dette nydelig, selv om de aldri rekker de utenlandske filmen fordi de må klage på at det har kommet ENDA EN forbasket CSI-boks.
Mark Kermodes movie Reviews (***)
Er så bra at doktoren har fått sin egen post her. Nok sagt.
The Movie Blog Uncut(**)
John Campea og Doug Nagy har flyttet til Los Angeles, og selv om formatet er litt mer strømlinjeformet enn i glansperioden i Canada er de fortsatt best på å kommentere det som skjer i filmverdenen akkurat der og da. Noen må ha funnet medikamenter som bremser ham, for langtidsfraværet av Nagys geniale rants koster MBU en stjerne.
3) MUSIKK
Desi Hits Bollywood Show / Southside / Bollywood Bar Stewards (*)
Musikalsk karri for de dagene det må være litt fart i sakene. Ikke alt er like fint, selvfølgelig, men når indisk pop er på er det ingenting som er finere. Det ispedde sladderet hjelper meg med å holde litt oversikt over hva som skjer i verdens største filmindustri.
The Dub Show (**)
Må jeg stresse ned, puste ut, få sove på et ukjent sted eller rett og slett koble ut hjernen for en stund er en drøy halvtime med fersk Dub essensielt. Ny dose hver uke.
Goodshit Radio (*)
Den eneste norske podcasten på iPoden min for tiden er dj Don Martin (Gatas Parlament) og kompanis ukentlige halvannen time med hiphop. Mye, mye, mye bedre enn National Rap Show (som forresten ikke podkastes heller).
4) NYHETSBILDET (på en måte)
The Bugle (***)
Andy Saltzman i London og John Oliver går gjennom alle globale nyheter du trenger i den eneste lydavisa for en visuell verden, og det er så morsomt at det er vanskelig å sette ord på det. At dette produseres for ærverdige gamle the Times er uforståelig, for her dette er villere og morsommere enn John Olivers mest kjente arbeidsgiver, the Daily Show. Du trenger egentlig ikke gjøre så mye mer enn å høre på the Bugle for å finne ut hva som skjer i verden. Dessuten får du Hotties From History, og alle delene av the Bugle som går rett i søpla, og de beste leserinnleggene som finnes. Standarden på lytterne sier litt om standarden på the Bugle, så hvis du ikke får noe ut av dette kan jeg ikke gjøre noe for deg. Ha et hyggelig liv.
the Larry King Podcast (*)
Larry King Live, rett og slett. Kjekt for meg som ikke har CNN.
Le Show (**)
Harry Shearer, kjent blant annet som bassisten i Spinal Tap og Smithers i Simpsons, forteller hver uke amerika (og oss) nyhetene ingen gir oss, spesielt fra krigen mot terror. Innimellom kjører han fantastiske parodier på alt og alle, med faste Clinton, Bush og Cheney-segmenter. Lurer på hva han skal gjøre når Dubyas tid er omme.
Newsquiz / The Now Show (***)
Newsquiz er BBCs versjon av Nytt på Nytt, litt mer engelsk i formen. Det virker som om snippen er i overkant stiv helt til man hører hva panelet faktisk snakker om. Newsquiz alternerer med fantastiske the Now Show, en slags standupversjon av Hallo i Uken. Veldig, veldig gøy.
No Agenda (***)
Adam Curry fant opp podcastformatet i sin tid, og er en dyktig ranter og lett paranoid konspirasjonsteoretiker. Her har han med seg den småsure techguruen John C. Dvorak, og sammen er de så kyniske, paranoide og morsomme at det er vanskelig å slå av. Tar man dem 100% på alvor får man mest lyst til å bygge en bunker og ikke forlate den før det hele er over, men for oss som heller ikke tar de som ikke tar noe for god fisk for fod fisk (hvis du skjønner) er underholdningsverdien svært stor.
Wait Wait…Don´t tell Me (**)
Den Amerikanske statsradioens NPRs satiriske nyhetsshow (ligner litt på Nytt på Nytt dette her også) er mindre pompøst enn Newsquiz, men mer strømlinjeformet og omtrent like morsomt. Kjendisgjester som Tom Hanks, Weird Al Yankovic, Henry Rollins og Moby ser ut til å kose seg med å svare på ting de ikke kan noe som helst om i Not My Job – Segmentet.
5) Tech / Gaming
IGN Nintendo VoiceChat (**)
Nintendoveteran Matt Cassamassina er kanskje den største autoriteten på Nintendo utenfor Japan, og sammen med Mark Bozon går han seriøst til verket i gjennomgangen av alt Nintendorelatert. Har du aldri likt bebartede italienske rørleggere med uklar seksuell legning kan du med fordel droppe denne.
IGN GameScoop(**)
IGNs generelle spillpodcast er usakelig, tøysete og periodevis litt informativ.
IGN Retrocity (*)
Litt tørt men likevel fint om retrogaming, komplett med deilige spillsoundtrack fra åttitallet og fremover.
Net@Night (**)
Enda mer fra TwiT-nettverket, her dreier det seg først og fremst om hva som er nytt og spennende på nettet.
MacBreak Weekly (***)
TwiT (se under)-guru Leo Laportes Macpodcast. Egentlig helt lik TwiT, bare med mer Applestoff. Alltid gode tips for å fylle opp macen eller iPoden.
ScreenCastsOnline (*)
Videoopplæring i diverse osX-programmer. Kjekt i blant. Betalingsversjonen (som jeg ikke har prøvd) gir deg videotips til det aller meste du kunne finne på å gjøre med din Mac.
TwiT (This Week in Tech) (***)
Leo Laporte er en gammel techguru fra diverse tv- og radioprogrammer. Nå driver han TWIT, en enmanns radiokanal som sender omtrent ti timer om dagen. TWIT er flaggskipet blant podcastene hans, her diskuteres alt av technyheter av et alltid engasjert panel. Surpompen John C. Dvorak er ofte med her også. Essensielt for alle som forsøker å henge med på shit.
Og hvis du har kommet deg helt ned hit er det god mulighet for at du hører på en podcast eller to, så har du noen tips til hvordan jeg kan bytte ut noen enstjernere med trestjernere lar du vel høre fra deg i kommentarfeltet?
Pinne. Ball. Firkant.
Du har tre skjermer foran deg.
På den ene styrer du en ball. Med en knapp. Du skal fange noen andre baller.
På den andre styrer du en pinne. Du skal få den til å hoppe oppover. Med en knapp.
På den tredje styrer du en firkant som får flammer ut av rompa som du må unngå.
Du kan spille et av spillene av gangen.
To du kjenner kan spille med.
Det er morsomst.
Etter en stund oppdager du noe som er ganske rart.
Det du gjør i et spill påvirker de andre spillene.
Ballene farer inn på de andre skjermene.
Pinnen veiver borti de andre.
Og så videre.
Spillet heter MaBoShi: the three shape arcade
(fra japanske ord for ball, pinne, kvadrat).
Det er veldig gøy.
Helt sant.
Joho.
Eplehora liker Touch
Til uka annonserer Apple med all sannsynlighet en ny serie iPoder, deriblant en ny iPod Touch. Det er en viss mulighet for at den gamle kommer til å dale litt i pris også, i hvert fall i USA. Dette er godt nytt for alle dere som i likhet med meg fant ut at å betale ti lapper i året for en iPhone er galskap, uansett hvor sexy den er.
Jeg har alltid digget konseptet med en bitteliten datamaskin i lomma; jeg har hatt en fem-seks forskjellige Palm- og Visor-modeller, samt en rådyr Smartphone som kun overlevde et par måneder i bunkersen grunnet et svært uheldig Colauhell på Skagerak Arena. iPod Touch med programvareoppdateringen fra i sommer har imidlertid blitt den kanskje tøffeste PDAen gjennom alle tider, selv uten telefon og GPS. Det er jo tross alt ikke telefon- og GPS-delen som gjør iPhonen så tøff, det er alt det andre.
Og alt det andre trenger ikke bli så dyrt. Jeg kjøpte min 8gig for femten hundre på Finn.no (ny i pakka), og det er absolutt mulig å få dem enda billigere fra utlandet. Det er mange av dem i omløp fordi mange har oppgradert til Iphone, og fordi Apple i Usa i en periode ga alle som kjøpte Macbook Pro en gratis Touch.
Hva er så tøft? Den er mer sexy enn noen tidligere PDA, som spillmaskin har den potensiale til å overgå Nintendo DS (og selvfølgelig den ekstremt lamme PSPen), det er den klart beste iPoden for video, og den er altså billigere enn iPhone, men har akkurat det samme beintøffe grensesnittet . I tillegg surfer den på iPhonens eksploderende antall brukere, noe som garanterer ny billig (tredve spenn og nedover er ikke uvanlig), solid programvare hver uke. Det er rett og slett ingenting å lure på. Det eneste måtte være om modellen som kanskje lanseres til uka på et eller annet mystisk vis er enda tøffere.
Så her er de ti hissigste programmene på min Touch til nå. Halvparten av dem er like bra uten Touch og/eller mac, så les gjerne litt lenger.
Rett utenfor: Det fine spillet Aurora Feint, , iDrum (club edition), Twitterklienten Twinkle, facebookklienten …eh… Facebook, Terninger som du kan riste, Øl du kan late som du drikker og en del annet morsomt ræl. Ved et rent tilfelle er ni av ti programmer på lista gratis, så det er ikke som om du har noe å tape.
10) Frotz
Dere som er under tretti har kanskje aldri spilt et tekstbasert eventyrspill (vi kalte dem “skrivespill” da jeg var liten). Frotz er et program som lar deg kjøre disse på Iphone/Touch, og selv om de virkelig klassiske spillene (Zork!) er litt tuglete å få på plass er de nyere spillene som følger med minst like gode. Det med Orken som lette etter grisen sin holdt meg i gang i timevis. N, Inv, take pig…på sett og vis ble aldri dataspill mer fantasifullt enn dette. Andre varianter fås til de fleste operativsystemer.
09) Twittervision
Det er overraskende mye som er gøy med det sosiale nettverket Twitter, men en av mine favorittvrier er dette programmet, som viser deg hva folk snakker om akkurat nå og plasserer dem på kartet. Det er kanskje bare meg som synes det er fantastisk å se at Aiko983 i Sapporo gruer seg til å gå til tannlegen samtidig som at John i Dallas våkner opp og er fyllesjuk, men følelsen av en liten, forunderlig trygg verden befolket av folk som deg selv er påtakelig. Twittervision kan du også få i nettleseren din.
08) ITM MidiLab
Du legger inn en liten snutt på Mac´en og vips er iphone/toucheb din en trådløs MIDI-kontroller. Det betyr at du kan bruke den til å styre synther lokalt på maskinen din, kontrollere knotter og fadere i opptaksprogrammet ditt et cetera. På min maskin var reaksjonshastigheten ørlite for treg til å kunne spille live på den, men jeg kommer til å bruke dette programmet mye i jobbing med lyd fremover.
07) Simplify media
Et fantastisk program du også kan kjøre på alle andre operativsystemer, men det fungerer ekstra godt for deg med trådløst nettverk og Touch eller iPhone. Programmet åpner rett og slett iTunes eller Winamp-biblioteket ditt for opptil tredve personer. Så hvis Marchus og jeg har “friendet” hverandre på Simplify kan vi høre på hverandres musikk !
En bieffekt av dette er selvfølgelig at du kan høre på musikkbiblioteket ditt overalt, så lenge du har installert den lille programsnutten som trengs og har tilgang til internett. Dette er så tøft, det! Jeg kan slå plenen og høre på musikk fra serveren i stua via veven. Noen som vil dele? Dette programmet har jeg bare testet litt, ellers ville det vært høyere.
06) Texas Hold´em
Poker, rett og slett, men en veldig fin versjon med solid kunstig intelligens, smart bruk av video og et superenkelt grensesnitt. Her er det kun taktikken du konsentrerer deg om. Og det koster bare 29 spenn, en tiendel av et mye dårligere pokerspill til Nintendo DS, for eksempel. Online er det eneste som mangler.
05) Remote
En for de med multimediamaskin i stua, dette. Du får opp all musikken på Touchen/iPhonen og kan fjernstyre maskinen den ligger på. Enkelt og solid. Det finnes en lignende løsning for de som sverger til Winamp også.
04) iDoodle2 lite
Et svært lettfattelig tegneprogram som utmerker seg med et flott eksportsystem (rett i mappa Nye Bilder) og innstillinger for gjennomsiktighet på penselen som gir mulighet for ganske kule kunstneriske utskeielser. Bildene rundt omkring her er tegnet med dette programmet, så en som virkelig kan tegne bør potensielt kunne få til hva som helst med pekefingeren.
03) NetNewsWire
En av de mest solide RSS/Nyhetsleserne på markedet, og iPhone/Touch-versjonen kan synkroniseres med hjemmemaskinen din slik at du ser hvilke artikler du har lest uavhengig om du leste dem på maskinen eller iPoden. Dette programmet gjør at jeg bruker en god del mindre tid foran laptopen, for ren sørfing og lesing funker like godt på liten skjerm, spesielt på senga.
02) eReader
E-bøker tok liksom aldri helt av, men jeg har foretrukket å lese bøker elektronisk i snart et tiår nå. Og eReader.com har vært der hele tiden, med et enormt utvalg. Vil du ha en bok har du den umiddelbart, til lavere pris enn i papirformat. Og endelig kan du lese Lovecraft på senga med lyset av. Du vet du vil. Rask, behagelig, alltid tilgjengelig, miljøvennlig litteratur. Et møst for smartphoner, PDAer og laptoper. For tiden leser klassen min i engelsk språklig fordypning Neil Gaimans Coraline, men istedenfor klassesett kjører vi boka på veggen med projektor.
01) Evernote
Evernote er nå et av de to-tre programmene jeg bruker mest tid på, og det er like enkelt som det er genialt. Si du skal huske på en 5-6 ting i løpet av arbeidsdagen, så du må lage en liste. Tidligere har jeg brukt spesifikke ToDo-lister på maskiner, vedlegg til google calendar eller rett og slett en huskelapp skrevet i word.
Bruker du Evernote blir notatet ditt (Som kan være tekst, bilde, lyd eller annet) synkronisert på alle maskiner du har programmet på, og på en nettbasert del du kan logge deg inn på fra en hvilken som helst maskin. Og oppdateringen er rasende rask. Evernote har flotte systemer for sortering, merking og til og med offentliggjøring av notatene, og kule småting som at programmet kan røske tekst ut av bilder.
Det eneste aberet er at iPodversjonen ikke lagrer en kopi av notatene dine lokalt, slik at du må være på wi-fi for å få åpnet notatene dine, men på jobben hos meg er det trådløst de fleste stedene jeg befinner meg. For øyeblikket har jeg tjue notater på Evernotekontoen min (som er gratis for vanlig bruk); timeplaner, klasselister, kart over frisbeegolfbanen i Skien, programmet til Katakombene, tegninger fra iDoodle2lite…utlagt hjerne, rett og slett.
Er klokka halv ett alt? Dæsken.
