Filmer siden sist: I am not Jesus but I have the same initials
JCVD
Jean-Claude Van Damme er i trøbbel. Han er blakk, middelaldrende og blottet for kunstnerisk integritet. Rollene han pleide å gjøre vokser ikke på trær lenger. Så hva skal han gjøre?
Jo.
En mulig løsning er å lage en film om at Jean-Claude Van Damme (Jean Claude Van Damme) er i trøbbel. Han er blakk, middelaldrende og blottet for kunstnerisk integritet. Dessuten har kona flyttet og tatt med seg datteren. Rollene han pleide å gjøre vokser ikke på trær lenger. Så hva skal han gjøre?
Å gå meta på denne måten var genialt da Being John Malkovich kom ut for ti (!) år siden, og visjonært da Wes Craven gjorde det i Wes Craven´s New Nightmare fem år før det igjen, men det går som oftest galt. Bare se (eller enda bedre, la være å se) My Name is Bruce. Likevel funker det som rakkern denne gangen. At jeg noen gang skulle følgende setning er en kosmisk anomali uten sidestykke:
Jean Claude Van Damme leverer en strålende skuespillerprestasjon.
En gang til:
Jean Claude Van Damme leverer en strålende skuespillerprestasjon.
Det hjelper tydeligvis mannen å kunne snakke fransk. Dessuten må man vel tro at han leverer en del av seg selv her, men monologen han leverer midt i filmen hadde fått plass i en Bergmanfilm.
Selve filmen omhandler et litt traust bankran, men små kunstfilmvrier som den nevnte monologen gjør at den hadde fungert som en ok komisk thriller på egne bein. Med Van Damme blir den en av filmene du må se i år, og en soleklar katakombekandidat. Vi liker jo tross alt å se gamle helter blomstre. Teamet bak JCVD kan med fordel lage filmer med Mr. T, Hulk Hogan, Steven Seagal, Michael Dudikoff, Dolph Lundgren og alle de andre. I fremtiden får alle være med i en god film før de dauer.
Star Trek
Av en eller annen grunn er det sjelden noen lager ekte, god romopera. Filmer som den første Star Wars-trilogien kalles ofte science fiction, men dette er litt misvisende siden det tross alt er lite science og mye fiction. Star Wars har mer til felles med Ringenes Herre enn 2001. Uansett: skikkelige eventyrfilmer i rommet har vist seg å være svært vanskelige å få til på en skikkelig måte. Filmer som the Chronicles of Riddick, Lost in Space, Zathura har aldri nådd TV-serier som Battlestar Galactica, Babylon 5 eller de beste delene av Star Trek til knærne.
Star Trek, ja. Her er kortversjonen: Gene Rodenberry skapte en visjonær TV-serie godt hjulpet av filmhistoriens mest minneverdige karakterer (og karakterskuespillere) og forfatterguder som Richard Matheson og Harlan Ellison. Etter hans død levde serien videre som ikke på langt nær like morsomme filmer, og på 80- og 90- tallet ble hele universet (nå befolket av ikke fullt så minneverdige karakterer og skuespillere) sakte kvalt av akutt mangel på ideer. Deretter fulgte noen års pause. Nå starter det hele på nytt.
J.J. Abrahams (Alias, Lost, MI:3) demonterer her hele Star Trek-mytologien for så å sette det sammen igjen nesten akkurat som det var. Men ikke helt. Denne the Onion-reportasjen oppsummerer det hele bedre enn jeg kan klare:
Det du ellers trenger å vite er at filmen faktisk henger sammen med de gamle (og en person fra den originale serien dukker opp i en rolle), at Chris Pine med dette blir årets superstjerne, at Kirk, Spock, Bones, Spock, Chekov, Scott og Uhura (som av en eller annen grunn gir meg rykninger i venstre fot) er de samme som de alltid har vært, men litt yngre, penere og smartere og at dette er sommerens film for alle som liker å med vågemot å ferdes der intet menneske før har vært.
Star Trek er romoperaens Batman Begins. Be til alle guder om at det samme mannskapet foran og bak kameraet begår romoperaens the Dark Knight om 3-4 år. Live long and prosper.
X-Men Origins: Wolverine
Jeg tror jeg snakker for mesteparten av oss når jeg sier at jeg er luta lei av å lese hvordan hvemdetnåmåtteværeMan fikk kreftene sine. Det er ikke uten grunn at Spiderman 2 er bedre enn 1, at the Dark Knight (og Batman Returns) er mer interessante for oss geeks enn Batman Begins (og Batman). Opprinnelseshistoriene er vi ferdige med. Vi vil vite hva som hendte videre. Etter å ha rotet til Bryan Singers flotte X-filmer har Fox lite annet å gjøre enn å lage prequels som denne. Ian McKellens Magneto skal også etterhvert få en opprinnelsesfilm. Dette er det siste vi som liker tegneserier vil høre.
At Wolverine ender opp med å være såpass underholdende har da heller ikke så mye med historien (eller manuset for den saks skyld å gjøre). Ikke er det effektene heller. Maken til latskap i en såpass påkostet blokkebrekker skal man lete en stund etter. At dette ikke stinker skyldes herrene Hugh Jackman og Liev Schrieber som eier rollefigurene sine med hud, hår, klør, tenner og det hele, og regissør Gavin Hood (Tsotsi) som klarer å finne noen dråper patos og en og annen sprek actionsekvens innimellom skrotet. Uten disse tre er dette nesten ingenting.
Men det er altså en god del snacks her, spesielt for oss som vet hvem Blob, Deadpool, Gambit og Emma Frost er fra før. Wolverine er morsommere enn X3, men føles omtrent like lett. Fin på DVD med øl og potetløv på en fredagskveld, og Hugh Jackmans nærvær gjør at også folk litt utenfor nerdesegmentet (f.eks Fru Ut) trives i jervens nærvær.
Men forklaringen på hvordan Wolverine mistet hukommelsen er utrolig teit. Bare så det er sagt.
Tikk.Tikk. Drrrrrrrr! Watchmen er her
Eller i hvert fall nesten. Om bare et par dager får også vi i utkantstrøk se om Zack Snyder har klart å filmatisere det største litterære verket i verdenshistorien uten å drite seg ut. Som alltid når Hollywood slår på stortromma følger det masse merchandise med, også når det som pushes er en gigantisk blodig meditasjon over menneskets eksistens. Med superhelter. På en måte. Noe fantes det fra før også, så her følger:
De Fem morsomste Watchmen-greiene
Du har selvfølgelig lest tegneserien alt, du er jo ingen ignoramus (eller Fru Ut) heller. Men du har muligens ikke investert i
Hele serien med nyrestaurert fargelegging, forstørret slik at du kan se hver eneste detaljer (og Watchmen handler først og fremst om detaljer) og masse bonusmateriale. Du kan lett servere kaffe for to på den og den tilfredsstiller Neil Gaimans definisjon på kvalitetslitteratur (at den skal kunne brukes til å stoppe en innbruddstyv i et knipetak) med glans. Dave Gibbons´Watching the Watchmen anbefales også.
Hvis du derimot ikke har tålmodighet (eller mavemuskler, Watchmen absolute edition veier flere kilo, så den er noe dritt å lese på senga) til å gjøre noe så tjuende århundre som å lese en tegneserie kan jeg anbefale .
2) WATCHMEN THE COMPLETE MOTION COMIC
Dave Gibbons tegninger animeres forsiktig mens en fyr jeg ikke husker navnet på leser historien for deg. Dette fungerer faktisk overraskende bra, og er selvfølgelig det nærmeste du kommer en bilde-for-bilde-filmatisering. Amazon UK har denne for omtrent en hundrelapp inkludert frakt, og det er et røverkjøp for nær fem timer med nobelprisverdig kunst. Ikke tenk på det som en tegnefilm, bare. Trenger du å få forklart hva alt betyr uten å ha tatt i selve tegneserien kan du jo jobbe deg gjennom Comic Geek Speaks tolv timer med fotnoter etterpå.
Enda litt billigere er
En virtuell spilleautomat fra Vekternes 1976 der DU (ja DU ja, kanskje ikke DEG, men i hvert fall DEG) kan være Hollis Mason eller Sally Jupiter som bekjemper skurker den gangen det fortsatt var tøft å bruke hette. Biff! Pow!
Det er jo ikke alt man får plass til i en film på to og en halv time, så Snyder så seg nødt til å slippe
4) UNDER THE HOOD / TALES OF THE BLACK FREIGHTER
På DVD for seg selv. Under the Hood er Hollis Masons beretning om de første minuttmennene, mens Tales of the Black Freighter er den skikkelig fæle tegneserien guttungen som lener seg mot hydranten leser (for i en verden med en slags superhelter handler tegneseriene om pirater). Hvis Snyder får lage den fireognoen timer lange drømmeversjonen sin skal dette integreres i selve filmen.
Og etter alt dette kan det være på sin plass med litt
5) NIGHT OWL DARK ROAST COFFEE
Produsert av Veidt Enterprises. Sikkert veldig bra for deg.
Strekmennesker med superkrefter
Slik som dette kan det gå når Ut Junior og senior har litt fritidsproblemer en formiddag. Den er laget i Keynote (som tilsvarer Powerpoint for dere stakkars windowsmennesker).
Den Gigantiske Uillustrerte PodcastPosten ™
Det er år og dag siden jeg har anbefalt podcaster nå. Det virket ikke som om noen hørte på dem, og siden det har det knapt nok blitt flere podjunkier der ute. Spillelisten min har imidlertid blitt så lang at iPoden svært sjelden brukes til musikk. Jeg abonnerer for tiden på 27 aktive podcaster, det vil si nesten halvannen gigabyte (noen av dem er video), eller tjuefire timer og litt. Og alle oppdateres minst en gang i uka, ellers sletter jeg dem. Jeg hører på podcaster minst dobbelt så mye som jeg ser på tv i en gjennomsnittsuke. Trikset er å aldri bevege seg alene uten iPod.
I denne posten vil jeg gå gjennom nesten alle, sortert etter emne, siden jeg vet av erfaring at en gang om et år vil noen google seg hit for å finne noe å lytte på, og da vet man aldri de har bruk for. Lenker finnes et sted til venstre. Jeg presenterer dem i semikvasipseudalfabetisk rekkefølge og graderer dem etter følgende vitenskaplige system:
***=Jeg melder meg frivillig til å vaske, rydde eller å gå tur med bikkja for å få hørt på disse hver uke. De kan også få meg til å sykle til jobb i sidelengs regnvær.
**=Jeg blir litt furten hvis ikke jeg rekker disse, men sovner jeg til dem om kvelden trenger jeg ikke spole meg tilbake neste morgen.
*=Reservebenken. Her har vi noen musikkpodcaster hvis jeg skulle føle for det, og andre pålitelige programmer hvis jeg ikke skulle få oppdatert på noen dager. Det er fortsatt snakk om ypperste kvalitet.
1) DIVERSE
Comic Geek Speak (*)
Ingen kan mer om tegneserier enn disse gutta, og ingen podcaster vel så ofte og så lenge heller. Før holdt de på i timesvis, når har de strammet inn på formatet og lar ofte episodene ha temaer. De har skylda for at tegneseriehylla mi har begynt å bule utover, og vil helt sikkert gjøre det samme med deg.
Diggnation (**)
Herrene Kevin Rose og Alex Albrecht går gjennom de heiteste artiklene på digg.com med hovedvekt på de litt teite. Som oftest aller morsomst når de snakker om noe helt annet. De drikker øl også, og blir bedre jo fullerer de blir. Liveepisoden fra Amsterdam er et høydepunkt i så måte. Aller best på video.
Totally Rad Show (*)
Alex Albrecht fra DiggNation ble bragt inn for å få litt orden på gamle GeekDrome og resultatet ble the Totally Rad Show. Hver uke dekker de film, spill og en og annen tegneserie. Diskusjonen når ikke de mer spesialiserte podcastene til knærne, men videoversjonen burde være obligatorisk for alle norske produsenter som forsøker å lage TV om film eller dataspill. Sånn gjør man det. Akkurat sånn.
You Look Nice Today (*)
Merkelig pludrehumorpodcast der programlederne først og fremst forsøker å finne en måte å tjene penger på, men ofte ender opp med å diskutere ingenting en god stund. En slags surrealistisk amerikansk Herreavdelingen (som også er en fin podcast forresten).
2) FILM
CinemaBlend Weekly Blend(*)
Er den streiteste filmpodcasten jeg hører på, mest for å få kommentarene deres til ukas billettsalg i USA, men også for en og annen perle fra co-host extraordinaire Margaret Williams. Filmdagboksjef Asbjørns favorittfilmpodcast sist jeg sjekka.
FIimspotting (***)
Etter at Adam Kempenaars makker Sam Van Hallgren ble byttet ut med den mye mer folkelige skuespillerspiren Matty “Ballgame” Robinson har Filmspotting blitt mye mer underholdende, selv om formatet er like strengt som tidligere. Hvis du prøvde deg for et år eller to siden og syntes det hele var litt tørt skylder du dem en ny sjanse.
IGN DVD Digigods (***)
Min nye storfavoritt blant filmpodcaster. Herrene Wade Major og Mark Keizer går gjennom ukas nye DVDer på sone 1 ispedd drittslenging, gode innsidehistorier fra hollywood (begge har produsenterfaring spesielt fra tv) og dårlig humor. For sofafilmantroper som meg er dette nydelig, selv om de aldri rekker de utenlandske filmen fordi de må klage på at det har kommet ENDA EN forbasket CSI-boks.
Mark Kermodes movie Reviews (***)
Er så bra at doktoren har fått sin egen post her. Nok sagt.
The Movie Blog Uncut(**)
John Campea og Doug Nagy har flyttet til Los Angeles, og selv om formatet er litt mer strømlinjeformet enn i glansperioden i Canada er de fortsatt best på å kommentere det som skjer i filmverdenen akkurat der og da. Noen må ha funnet medikamenter som bremser ham, for langtidsfraværet av Nagys geniale rants koster MBU en stjerne.
3) MUSIKK
Desi Hits Bollywood Show / Southside / Bollywood Bar Stewards (*)
Musikalsk karri for de dagene det må være litt fart i sakene. Ikke alt er like fint, selvfølgelig, men når indisk pop er på er det ingenting som er finere. Det ispedde sladderet hjelper meg med å holde litt oversikt over hva som skjer i verdens største filmindustri.
The Dub Show (**)
Må jeg stresse ned, puste ut, få sove på et ukjent sted eller rett og slett koble ut hjernen for en stund er en drøy halvtime med fersk Dub essensielt. Ny dose hver uke.
Goodshit Radio (*)
Den eneste norske podcasten på iPoden min for tiden er dj Don Martin (Gatas Parlament) og kompanis ukentlige halvannen time med hiphop. Mye, mye, mye bedre enn National Rap Show (som forresten ikke podkastes heller).
4) NYHETSBILDET (på en måte)
The Bugle (***)
Andy Saltzman i London og John Oliver går gjennom alle globale nyheter du trenger i den eneste lydavisa for en visuell verden, og det er så morsomt at det er vanskelig å sette ord på det. At dette produseres for ærverdige gamle the Times er uforståelig, for her dette er villere og morsommere enn John Olivers mest kjente arbeidsgiver, the Daily Show. Du trenger egentlig ikke gjøre så mye mer enn å høre på the Bugle for å finne ut hva som skjer i verden. Dessuten får du Hotties From History, og alle delene av the Bugle som går rett i søpla, og de beste leserinnleggene som finnes. Standarden på lytterne sier litt om standarden på the Bugle, så hvis du ikke får noe ut av dette kan jeg ikke gjøre noe for deg. Ha et hyggelig liv.
the Larry King Podcast (*)
Larry King Live, rett og slett. Kjekt for meg som ikke har CNN.
Le Show (**)
Harry Shearer, kjent blant annet som bassisten i Spinal Tap og Smithers i Simpsons, forteller hver uke amerika (og oss) nyhetene ingen gir oss, spesielt fra krigen mot terror. Innimellom kjører han fantastiske parodier på alt og alle, med faste Clinton, Bush og Cheney-segmenter. Lurer på hva han skal gjøre når Dubyas tid er omme.
Newsquiz / The Now Show (***)
Newsquiz er BBCs versjon av Nytt på Nytt, litt mer engelsk i formen. Det virker som om snippen er i overkant stiv helt til man hører hva panelet faktisk snakker om. Newsquiz alternerer med fantastiske the Now Show, en slags standupversjon av Hallo i Uken. Veldig, veldig gøy.
No Agenda (***)
Adam Curry fant opp podcastformatet i sin tid, og er en dyktig ranter og lett paranoid konspirasjonsteoretiker. Her har han med seg den småsure techguruen John C. Dvorak, og sammen er de så kyniske, paranoide og morsomme at det er vanskelig å slå av. Tar man dem 100% på alvor får man mest lyst til å bygge en bunker og ikke forlate den før det hele er over, men for oss som heller ikke tar de som ikke tar noe for god fisk for fod fisk (hvis du skjønner) er underholdningsverdien svært stor.
Wait Wait…Don´t tell Me (**)
Den Amerikanske statsradioens NPRs satiriske nyhetsshow (ligner litt på Nytt på Nytt dette her også) er mindre pompøst enn Newsquiz, men mer strømlinjeformet og omtrent like morsomt. Kjendisgjester som Tom Hanks, Weird Al Yankovic, Henry Rollins og Moby ser ut til å kose seg med å svare på ting de ikke kan noe som helst om i Not My Job – Segmentet.
5) Tech / Gaming
IGN Nintendo VoiceChat (**)
Nintendoveteran Matt Cassamassina er kanskje den største autoriteten på Nintendo utenfor Japan, og sammen med Mark Bozon går han seriøst til verket i gjennomgangen av alt Nintendorelatert. Har du aldri likt bebartede italienske rørleggere med uklar seksuell legning kan du med fordel droppe denne.
IGN GameScoop(**)
IGNs generelle spillpodcast er usakelig, tøysete og periodevis litt informativ.
IGN Retrocity (*)
Litt tørt men likevel fint om retrogaming, komplett med deilige spillsoundtrack fra åttitallet og fremover.
Net@Night (**)
Enda mer fra TwiT-nettverket, her dreier det seg først og fremst om hva som er nytt og spennende på nettet.
MacBreak Weekly (***)
TwiT (se under)-guru Leo Laportes Macpodcast. Egentlig helt lik TwiT, bare med mer Applestoff. Alltid gode tips for å fylle opp macen eller iPoden.
ScreenCastsOnline (*)
Videoopplæring i diverse osX-programmer. Kjekt i blant. Betalingsversjonen (som jeg ikke har prøvd) gir deg videotips til det aller meste du kunne finne på å gjøre med din Mac.
TwiT (This Week in Tech) (***)
Leo Laporte er en gammel techguru fra diverse tv- og radioprogrammer. Nå driver han TWIT, en enmanns radiokanal som sender omtrent ti timer om dagen. TWIT er flaggskipet blant podcastene hans, her diskuteres alt av technyheter av et alltid engasjert panel. Surpompen John C. Dvorak er ofte med her også. Essensielt for alle som forsøker å henge med på shit.
Og hvis du har kommet deg helt ned hit er det god mulighet for at du hører på en podcast eller to, så har du noen tips til hvordan jeg kan bytte ut noen enstjernere med trestjernere lar du vel høre fra deg i kommentarfeltet?
Men hva er han doktor i, egentlig?
Man skulle vært Doctor Doom.
Doctor Doom har en skinnende rustning med mange finesser og finurligheter. Han har en kul skoggrønn kappe også. Litt Legolas, Litt Darth Vader. Han er ikke ond, akkurat, bare veldig ambisiøs. Han ønsker å ta over verden og gjøre alle oss andre til hans undersåtter. Han er allerede monarken over Latveria, som høres ut som det ligger i Baltikum men antakelig er i Bayern et eller annet sted. Dooms undersåtter er livredd sin herre, men har også respekt for ham. Og han passer på dem så lenge de følger hans vilje. Litt som Vladimir Putin, eller George W. Bush, bare tøffere. Påkaller du deg Dooms vrede disintegrerer han deg på stedet. Det føles ærligere.
Doctor Doom har tjenere som ikke alltid heter Igor, men som godt kunne gjort det. Doom er litt trollmann på morssiden og en gang i året slåss han med demoner fra Helvete for å sette moren fri. I blant lager han en armé av roboter, og bare de Fantastiske Fire eller Prins Namor eller Avengers kan stoppe de syke planene hans.
Doctor Doom sier ofte ting som “Bah! Tåper!” og omtaler ofte seg selv i tredjeperson. Bak visiret er han vansiret, i fortiden hans fins tapt kjærlighet.
Man skulle vært Doctor Doom.
Under uforberedte lekseprøver hender det at jeg lar elevene mine få smake GalVitenskapsmann-latteren min. Jeg har lest Austin Grossmans Nydelige Soon I will Be Invincible og Essential Super-Villain Team Up og vet hva som kreves av en superskurk. Men jeg kommer aldri til å erobre verden. I et slikt perspektiv har jeg ikke utrettet noe som helst.
Det har ikke Doctor Doom heller. Han mislykkes alltid. Han stoppes alltid. Slottet hans sprenges, han kommer seg unna via en hemmelig tunnel og lover å komme tilbake i neste nummer med en ny hær, og denne gangen kommer ikke robotene til å gjøre opprør.
Han gir seg aldri. Han setter seg ikke ned og griner når verden går ham i mot. Han føler seg aldri mislykket eller sliten eller frustrert. Jeg er ingen taper, men føler meg slik i mørke stunder. Han er en taper og forstår det aldri.
Man skulle vært Doctor Doom.
Kakerlakk-jihad-blues
Siden Sandman og Preacher kom i mål har jeg gått litt lei av såkalte tegneserier for voksne. Hverken Fables, Y:the Last man eller the Walking Dead har gitt meg ståpels. Enkelte kritikerroste serier, som American Virgin, har vært ordentlig dårlige. De siste årene har helt klart tilhørt den typiske amerikanske superheltserien; de beste historiene, tegnerne og forfatterne holder seg der.
Men det finnes unntak, Exterminators for eksempel:
Henry James (han til venstre) har akkurat sluppet ut av fengsel, og får jobb hos Bug-Be-Gone, et skadedyrutryddingsfirma litt utenom det vanlige. Ikke bare er gutta på golvet seriøst føkka opp, de har et geni i kjelleren og en sjef med aner fra Grimstad. Det nye pulveret de bruker viser seg å ha enkelte leie bivirkninger, som at Kakerlakkene blir smarte og starter Irakinspirert geriljakrigføring mot menneskeheten. At en av gutta dør og blir besatt av en eldgammel kakerlakkgud gjør ikke ting lettere. Og det er bare begynnelsen, det er jo alltid det.
Exterminators er en deilig/ekkel blanding av humor og speisa figurer fra noe som Preacher (Tony Moores tegningestil ligner også litt på Steve Dillons), paranoiaen til Phillip K. Dick og dialog fra f.eks Clerks. Sleng på litt Naked Lunch også, så er du der. Det var ikke overraskende å oppdage at Simon Oliver egentlig tenkte seg dette som en TV-serie, for balansen mellom avsluttede episoder og pågående episk fortelling er perfekt. Som mange tilsvarende serier er starten litt forsiktig, men allerede rundt #5/6 (slutten av første og begynnelsen av andre boksamling) drar ting seg fryktelig til. Har foreløpig lest de ti første av totalt 30 kapitler og er med til slutten nå. Det burde du også være. Spesielt hvis du er fra Grimstad.
Har jeg nevnt at Alan Moore er gud? Alan Moore er Gud.
Moore leser Rorsachs journal fra Watchmen. Lovet meg selv at jeg ikke skulle lage slike poster, men… Via Wil Wheaton, men den har visst ligget ute en stund.
Tegneserietrailer
Jepp, en trailer for en tegneserie. Fjorårets borgerkrig var fin. Dette blir vel så morsomt.
Simpsons + oppsamlingsheat + stappfull trailerpark
The Simpsons Movie
Selvfølgelig ble dette skikkelig bra. Manusforfatterne er de beste i bransjen, konseptet har holdt i nesten tjue år og funker fortsatt. Det gjøres flere morsomme poenger ut av at dette egentlig bare er en dobbelt så lang, skikkelig god episode, pyntet på med fin animasjon.
Handlingen er litt old school Simpsons i sin fokus på Homer med familie. Resten av Springfields etterhvert enormt tallrike beboere reduseres stort sett til fjes i mengden. Fordelen med dette er at man ikke trenger å kjenne backstoryen til f.eks. Rektor Skinner for å henge med, men litt av spenningen forsvinner jo. Vi vet jo at familien Simpson kommer til å være uforandret ved filmens slutt, dermed står det ikke noe på spill. Men det var vel kanskje ikke meningen heller.
Humoren sitter derimot like godt som den alltid har gjort. Følger du med får du til og med en referanse til den aller første episoden, produsert på den tiden da Marchus og Haakon hverken hadde koner eller hanekam, og ikke en gang hadde rukket å kjøpe Do the Bartman på CD. Fy faen så gamle vi har blitt.
Nacho Libre
Jeg likte Napoleon Dynamite bedre enn de fleste på denne siden av atlanteren, og Nacho Libre forsterker troen min på at Jared Hess kommer til å nevnes i samme åndedrag som Cohen-brødrene, Jim Jarmusch eller Wes Anderson. Enkelte stilgrep fra NP er fortsatt til stede, men Nacho Libre er i tillegg nydelig skutt og tonesatt. Jack Black og co er riktig så mandige interessant ansiktshår og meksikansk aksenter, og det er egentlig bare et svakt klimaks og en viss likhet med NP som gjør at denne filmen ikke helt er gjennombruddet jeg venter på. Herr Hess skal passes på framover.
Snakes on a Plane
Egentlig ut av ingenting tok geeks av verden over, og sammen med Samuel L. Jackson forsøkte vi å få Snakes on a Plane til å bli noe helt spesielt. Det ble den ikke, men herlig råttent manus og skuespilleri, tvilsomme spesialeffekter og store mengder slangebasert galskap underholder da litt likevel.
Wallace & Gromit in the Curse of the Were-Rabbit
Til tross for mirakuløs animasjon der alt fra voldsomme actionsekvenser til bikkjas tusen ansiksuttrykk uten munn får meg til å glemme å blunke har jeg aldri fått helt fot for Wallace og Grommitt. Selv for anglofile som meg er de litt for småbyengelske, mange gode gags til tross. De har imidlertid aldri vært så morsomme som her, og referanser til et utall skrekkfilmer bidrar til å holde meg interessert helt til slutt. Men vi har sett det før, liksom. Men det må sies at du har ikke virkelig levd før du har sett en flokk glupske kaniner hyle mot månen.
________________________________________
Det har vært litt stille her en stund, men nå drar det seg til…
LA TERZA MADRE
I Oktober sluttfører endelig Dario Argento trilogien han startet med Suspiria og Inferno. Dette er en filmhistorisk hendelse på linje med Land of the Dead, men det er for tidlig å si om han er tilbake i klassisk form eller ikke. Litt om bakgrunnen her.
BEOWULF
Denne har jeg også snakket om før, og dette ser veldig, veldig, veldig lovende ut.
THE DARK NIGHT
Liker hvor de tar jokeren, og håper alt dette bare er for å kunne lage The Dark Knight Returns om noen åre. Denne ser litt rar ut på min monitor (HD?), men du får tak i greia.
NO COUNTRY FOR OLD MEN
Cohenbrødrene har funnet mojoen sin igjen.
THE GOLDEN COMPASS
En av Fru Uts mest etterlengtede filmer for året. Ser ut til at hun har mer flaks med denne enn med Eragon.
APPLESEED: Ex Machina
Oppfølger til den vakreste animasjonsfilmen jeg noen gang har sett. Får håpe de skrur sammen en forståelig historie denne gangen.
DYNAMITE WARRIOR
Husker ikke om jeg lenket til den Thailandske versjonen av denne traileren. Her er den i hvert fall.
KING OF KONG
Dokumentar om to menns kamp om verdensherredømme på en over tjue år gammel spilleautomat: Donkey Kong. Skikkelig opp min gate, dette.
THE DARJEELING LIMITED
Wes Anderson er tilbake. Og ikke et sekund for tidlig.
FortærepusekattDRÆPADRÆPA! Og nedtelling til Tordendomen
FILMER SETT SIDEN SIST:
Batman: The Movie
Smack! Pow! Biff! Artig film, men føles som en altfor lang episode av den fine TV-serien. Allerede i -66 burde noen skjønt at det ikke hjelper å slenge inn en hel drøss med superskurker. Mye morsomt her; Shark Repellant Bat Spray ™ er en kjekk ting å ha i utstyrsbeltet sitt, for eksempel.
Faster Pussycat…Kill! Kill
Russ Meyer rakk å lage denne før puppefikseringen hans tok helt overhånd, og godt er det. Hadde det ikke vært for denne hadde bare pervoer skrevet ettermælet hans. Ikke det at pervoer ikke har god filmsmak, John Waters holder f.eks FPKK som den beste filmen gjennom tidene. FPKK har ry som en av de stoore kultfilmene, og sånn sett var forventningene høye, men jeg har sett nok trailere til å vite at fyren først og fremst var en framtredende produsent av topptung mykporno. Men FPKK viser like mye sex som Motorsagmassakren viser gørr (dvs. ingenting selv om det føles som om det var ganske mye etterpå), til tross for bare rygger og mager og utringninger dype som marianergraven, og disse to filmene har faktisk et par andre ting til felles: Handling (en gjeng ungdommer kommer på en skikkelig vindskeiv familie i ødemarka med dødelig resultat), guffen stemning, og mangel på sympatiske karakterer. Dette er en fin film for dere som synes jula er for full av positive mennesker, babling om fred på jorden og en generell godvilje i menneskeheten.
Det som gjør dette til en knallfilm er hovedpersonene: De er amoralske amazoner som gjør akkurat det de vil og tar det de vil ha, en slags kvinnlige Kasper/Jesper/Jonatan fra dypt inne i Helvete. For noen har Tura Satana (for et navn!) og hennes medsøstre blitt feministikoner, men sannheten er vel snarere at de er klassiske filmmonstre, som for en sjelden gangs skyld har fått hovedrollen i historien sin. Det er ikke før i filmens siste akt at noen gidder å være litegrann heroiske, og da endrer den seg til å bli noe mer tradisjonelt og mindre spennende. Heldigvis kommer slutten før dette rekker å ødelegge filmen.
Teknisk sett er dette lavbudsjettfilm på sitt mest spennende. Når du ser denne vet du at på et eller annet tidspunkt har herrene Rodriguez og Tarantino lært seg denne filmen utenat. Faster Pussycat…Kill Kill sparker som faen, den er akkurat så tøff som alle får den til å høres ut. Raske biler, ville kvinner, skitne menn og dræping. Og pupper, selvfølgelig, selv om de for en sjelden gangs skyld ikke faller ut. Ingen andre enn Russ Meyer ville vel funnet på å padde bh-en til Lori Williams.
____________________________________
TORDENDOMEN VENDER TILBAKE (se opp for påkostede etterligninger!)
TordenDomen er altså Fred Ut, Sønns årlige batalje der den beste filmen jeg skrev om i 2006 skal kåres. Dette gjøres ved at de 64 beste filmene jeg så i fjor (uansett når de kom ut) settes mot hverandre i et cupsystem, og dere stemmer på den dere liker best, eller den dere vil ha videre. Dere stemmer i kommentarfeltet, og stemmen skal begrunnes. Dette er spesielt morsomt når dere ikke har sett filmene det dreier seg om.
Fjorårets vinner ble Monty Python and the Holy Grail, de tre andre filmene som fulgte den inn i Tordendomens Hall of Fame var Singing in the Rain, L.A. Confidential og The Lord of the Rings: The Return of the King. Tør vi håpe på litt mer alternative halloffamere i 2007-domen?
Jeg ser ut til å rekke å se omtrent det samme antallet forskjellige filmer i år som i fjor (ca. 130). Her er de jeg har sett hittil, det skal vel mye til at ikke minst 62 av de 64 fins her. Første runde settes i gang første nyttårsdag. La oss gjøre oss klare til å rumle!
Serenity
Dumbo
Naboer
Across 110th street
Heathers
The Aviator
The Rising
Oldboy
Transporter 2
Stagefright (Hitchcock)
Born to Fight
Election
Shaun of the Dead
Toy Story 2
Son of Kong
Sympathy for Lady Vengeance
Howl’s moving Castle
March of the Penguins
Friday Night Lights
Secretary
The Fog of War
Napoleon Dynamite
My Neighbour Totoro
The Hidden Blade
Sunset Boulevard
Sha Po Lang
White Zombie
Yaji & Kita, the Midnight Pilgrims
Panorama Ephemera
Jay-Z in Fade to Black
Standing in the Shadows of Motown
V for Vendetta
De-Lovely
Oppdrag Nemo
The Descent
City of Lost Souls
Welcome to Dongmakol
MirrorMask
A Dirty Shame
The Terminal
Alien vs. Predator (orket ikke mer etter 20 minutter)
Predator
Bloodlust
The Beast from Yucca Flats
The Merchant of Venice
NightWatch
Slipp Jimmy Fri
DayWatch
Day of the Dead
The Great Yokai War
The Boston Strangler
Miller’s Crossing
Perhaps Love
Bad Santa
The Promise
The Witches’ Mountain
Mr. Moto’s Last Warning
The Hard Way
The Phantom of the Opera
X3: The Last Stand
The Black Cat
Battle of the Worlds
Frankenstein
The Bride of Frankenstein
Rang de Basanti
Million Dollar Baby
Ginger Snaps
Cobra Verde
Fight Club (Bollywoodversjonen!)
Sarah Silverman: Jesus is Magic
One Nite in Mongkok
Daimajin
Kiss Kiss, Bang Bang
Sherlock Holmes: The Sign of Four
Tombs of the Blind Dead
Return of the Evil Dead
The Ghost Galleon
Night of the Seagulls
Princess Raccoon
Stander
Dick Tracy, Detektive
Pirates of the Caribbean 2: Dead Man’s Chest
Superman Returns
Fata Morgana
The Dark Crystal
My Best Fiend
Even Dwarves started Small
Grizzly Man
They Came Back
Mother Joan of the Angels
Koi…mil Gaya
Escape from New York
The Two Towers
The Corpse Bride
Hare Rama Hare Krishna
Omkara
Kahbi Alvina Na Kehna
The Lord of the Rings; The Fellowship of the Rings
Dark Star
The Name of the Rose
Nysjerrige Nils (Curious George)
The Street Fighter
Brick
Capote
The Constant Gardener
Hustle & Flow
Kiki’s Delivery Service
It’s Alive III – island of the alive
Akira Kurosawa’s Dreams
Awesome: I fucking shot that!
Dragon Tiger Gate
Biler
Fearless
Only Yesterday
RiFiFi
His Girl Friday
Danger! Diabolik!
Attack the Gas Station
Re-Cycle
Eragon
Casino Royale
Airplane
The man with the Movie Camera
The three Musketeers (Gene Kelly-versjonen)
Mummitrollet: Kometen kommer
Drop Dead Gorgeous
Teenagers from Outer Space
Faster Pussycat…Kill! Kill!
Batman: the movie (jeg sovnet riktignok mot slutten)
___________________________________
Trailerpark
Lenge siden sist, men det har dukket opp en del interessant i det siste:
GRINDHOUSE
ÅhåhåhåhåhHÅHÅHÅHÅHÅHÅHÅÅÅ! Åj. Tror jeg må ha en øl.
TRANSFORMERS
Denne var litt for Independence Day – aktig for meg. Håper transformerne blir mer snakkesalige i neste trailer.
Tabunfire aka Kon Fai Bin aka Dynamite Warrior
Vil vi ha mer galskap fra Thailand? Ja det vil vi!
HARR Y POTTER & THE ORDER OF THE PHOENIX
Den kjipeste av bøkene står for tur, og filmen blir sikkert grei den, men er jeg den eneste som begynner å bli litt lei?
300
Mer testosteron fra Sparta.
APOCALYPSE OZ
Lavbudsjettsfilm basert på Apocalypse Now OG Trollmannen fra Oz. Man må søke om å få en DVD, og jeg har allerede fyllt ut min søknad.
DIREKTØREN FOR DET HELE
Lars Von Trier skifter gir igjen og vender hjem for å lage en skikkelig buskis. Riget viste at han kan være ordentlig morsom når han vil, men vi får se.
LIVE FREE OR DIE HARD
John Mclane er tilbake, men bryr vi oss? Synes egentlig de skulle stoppet etter den første, og Bruce Willis er definitivt too old for this shit.
Treningskamp i Tordendomen: Supermann vs. Pirates II
FILMER SETT SIDEN SIST: Riget 1.3-1.4 (Lars Von Trier på kommentarsporet under episode fires blodige klimaks : “Det er jo faenmeg Udo Kier!” Hihihi.) Superman Returns, Pirates of the Caribbean: Dead Man’s Chest
PIRATES VS. SUPERMANN
Fru Ut og eg kjørte middag og fem timer på kino i går, dermed er det på sin plass med en grundig sammenligning. Begge disse filmene er svære sommerblokkebrekkere blott til lyst, begge er etterlengtede oppfølgere i høyt elskede serier, begge har likandes skurker, begge har blitt mottatt med alt fra nesegrus begeistring til kraftig skuffelse.
Begge er ordentlig morsomme filmer, se dem begge to. Men rekker du bare en kan følgende holmgang være nyttig. Kategoriene er uten noen om helst grunn løselig basert på Oscarkategoriene. De viktigste kommer nederst. Ingen spoilere.
Spesialeffekter
Begge filmene har muligheter på både Oscar og Ansgar i denne kategorien til våren; effektene er på filmhistorisk toppnivå. Det blir et spørsmål om man foretrekker Pirates’ Ringenes Herre-aktige blanding av data og miniatyrer eller Supermanns mer stilrene cgi. Blekkspruten gir Pirates første stikk for meg. 1-0
Lyd
Et gjennomgangstema i denne analysen er allerede i ferd med å vise seg. Supermann har en stilren og elegant lydmix, Pirates satser på larm og vrede. Den subwooferristende scenen der Supermann lander sørger for 1-1.
Musikk
Supermann har fordelen av å bruke John Williams‘ temaer fra de tidligere filmene, men bortsett fra en herlig åpningssekvens i Star Wars-stil brukes ikke musikken spesielt interessant. Hans Zimmers dundrende rytmer og fengende temaer sitter i hodet mitt på en helt annen måte et døgn etterpå. 2-1.
Sminke
Mer arbeid i Pirates, så den får et billig poeng her. 3-1.
Klipp
Superman Returns. Er det noe Pirates virkelig trenger så er det en skikkelig stuss her og der. Sjarmen fra den første filmen er nesten fjernet til fordel for minst en actionsekvens for mye. Fine overganger og slikt i Supermann også. Begge filmene føltes litt lange, men hadde jeg måttet vente til DVDene kom for å se det de ville finne på å ta ut hadde sikkert det irritert meg også. 3-2.
Kostymer
Pirates igjen, selv om Lex Luthors garderobe trekker opp. Hun assistenten hans så ut som om hun ikke hadde skiftet siden de forrige filmene kom ut. 4-2.
Foto
Lite å si på noen av disse, men Supermann føles en aning mer gjennomført, et knepent poeng. 4-3.
Kunstnerisk Regi
Pirates flyter på forrige film, Supermann er igjen mer helhetlig, og å baser Superns utseende på Alex Ross’ tolkning var et glimrende valg. 4-4.
Manus
Supermann med en mil. Historien i pirates er unødig komplisert, med rare løsninger her og der, og en totalt unødig resirkulering av replikker og situasjoner fra den første filmen. Og den som kom opp med tingen på møllehjulet må ha røyket sokker. Steinkastingen til Keira Knightley var kul, riktignok. 4-5.
Regi
Singer, igjen med en mil. Verbinski forsøkte å lage Empire Strikes Back og endte opp med Return of the Jedi. Ikke dårlig, bare ikke like bra. 4-6.
Skuespillere
Vanskelig dette. Rollene i Pirates egner seg bedre for å lage underholdende rolleprestasjoner, og det er lett å merke seg Depp, Nighy, McNally og Davenport. Bloom gjør kanskje sin beste prestasjon noensinne(nå sier ikke det så voldsomt mye) i rollen han var født til å spille og Knightley gjør sitt beste med det hun har å jobbe med. På den andre siden har du en glitrende Spacey (som er minst like morsom som Depp er denne gangen), og flotte prestasjoner fra Routh og Bosworth (som har fått en del pepper, noe jeg ikke kan begripe. Må ha vært noen som glemte å kjefte på Katie Holmes i Batman Begins i fjor eller noe). Supermann får denne også, skuespillerne makter å selge rollefigurer jeg trodde var slitt ut. 4-7.
Fru Uts bonuspoeng
Det hadde sikkert litt med forventninger å gjøre, men Fru Ut ble litt skuffet over Pirates og veldig positivt overrasket over Supermann, som hun egentlig ikke hadde lyst til å se. 4-8
Superman Returns på teknisk knockout, altså. En film jeg hadde visse forventinger til, men som overrasket positivt. Mye bedre enn fjorårets Batman Begins, for eksempel. Mannen med de lange underbuksene var slett ikke død, og når Fru Ut kan kose seg med en Supermannfilm kan alle det. Hvis du må velge sparer du Pirates til DVD.
Eksmenn og -kvinner i hopetall.
FILMER SETT SIDEN SIST:
X-Men: The Last Stand
Deilig med popcornaction på kino i widescreen etter noen filmuker med antikvarisk preg! X3 har en god del ting jeg savnet i de to første: en følelse av at det som skjer er SVÆRT, en følelse av at heltene (og skurkene) våre virkelig er i fare (det er jo tid for å reforhandle kontrakter, tross alt – og det er vel få som blir overrasket over at det er utskiftninger av mannskapet på gang), et skikkelig monumentalt soundtrack, samt et helt kobbel av mine personlige favorittmutanter: Beast (konge), Colossus (underbrukt), Gambit (ditto), Sprite (hvor er barnevernet?), Juggernaut (teit og morsom) og Angel (NYDELIG!).
Historien er en blanding av et plot fra Joss Whedons Astonishing X-men (som jeg ikke har lest) og Chris Claremont (som skimtes sammen med Stan Lee i åpningssekvensen) og John Byrnes fortelling om den mørke Føniks fra åttitallet (som jeg digget da den kom). Uten å si noe som ikke er i trailerne: En kur mot x-genet er funnet og lager kaos blant mutantene (og jaggu er det mange av dem!), Magneto samler en hær og lager Hælvætt og Jean Grey er ikke fullt så død som X-gutta trodde.
Det er stor forskjell på Brett Ratner og Bryan Singers anseelse blant filmfans, men jeg tror det har mindre å si hvem som sitter i X-regissørstolen; dette er produsentdrevne filmer. Singer var nok likevel med på å gi disse filmene integritet og intelligens (se Fantastic 4 eller Batman & Robin for eksempler på det motsatte), og det flyter Ratner på; han slipper unna med en del ting her fordi universet allerede er etablert. Ellers kan fængutta ta det rolig, en liten klisje eller to og et helteskudd for mye er det eneste som føles merkbart annerledes, i negativ retning i hvert fall.
Mer alvorlig er det at ryktene om liten tid til finpuss nok er riktige. Der er mange småting på effektsida (bakgrunner, sånne ting) som så litt rufsete ut for meg i forbifarten. De døveste skuespillerne fra de to første, Halle Berry og James Marsters, virker imidlertid mindre bedøvet denne gangen, og her og der røskes det litt forsiktig i hjerterøttene også, noe det var lite av i de to første. I den siste lille scenen før rulleteksten, for eksempel. Vakkert.
X3 er, som de to første, intelligent popkornunderholdning av ypperste klasse. Den er for X2 hva X2 var for X1, formelene blir altså X1 < X2< X3 der X= bra. Den eneste innsigelsen jeg har til disse filmene er egentlig at man la ambisjonsnivået for lavt fra starten av; X1 burde kostet det X3 koster. Jeg er helt sikker på at det kommer flere med tiden (mulighetene er bortimot endeløse), men disse tre vil stå for ettertiden som filmene som gjorde det tøft å filme superhelter igjen. Heh, for meg har det til og med blitt tøft å lese dem igjen. Jeg er klar for Borgerkrigen! Som film for uinnvidde er dette enkel moro, som kulminasjonen av en trilogi er dette bedre enn det meste. Anbefales superheltfans med popkornføling.
P.S.
En liten fisk (takk for tipset) hvisket meg i øret at det er lurt å bli igjen til rulleteksten er heelt ferdig for en liten plottvending som er helt logisk men litt teit likevel. Fint at de sparte den til oss som gidder å bli stående.
Hva er det som er grønt og henger på veggen og plystrer?
FILMER SETT SIDEN SIST:
MIRRORMASK
Det føles som om jeg har ventet i årevis på å få sett denne, og den infridde. For de som har bodd under en stein: MirrorMask er skrevet av Neil Gaiman, gudebenådet tegneserieskaper (Sandman, Death, Black Orchid, Violent Cases, 1602) og som oftest spennende forfatter. Likevel er dette først og fremst Dave McKeans prosjekt; Mckean er en ekstremt original illustratør som har tegnet (og klippet. og limt. og bygd. og fotografert. og teipet sammen) forsidene til de fleste av Gaimans tegneserier, og han har laget mye annet fint også (diverse platecovere, kortfilmer og andre prosjekter innenfor de fleste kunstarter).
MirrorMask handler om Helena, som jobber sammen med moren og faren sin på sirkus, men som drømmer om et mer vanlig liv. Hun får ønsket sitt oppfylt, men en slem AntiHelena fra underbevisstheten hennes har også brukt for livet hennes, og snart kjemper de inne i en omskiftelig verden bestående av flyvende fisk, snakkende katter, sultne sfinxer, furtne tårn og bøker som flakser tilbake til hovedbiblioteket når de blir fornærmet.
Jeg leste manuset da det kom i bokform i fjor sommer, og selv om jeg gledet meg veldiog til filmen var jeg litt usikker på om historien helt holdt mål; dette var enda en variant av en fortelling Gaiman har fortalt bedre før (Coraline, f.eks). McKean var i tillegg en uerfaren regissør (selv om han tilsynelatende er geni innenfor alle andre kunstarter), budsjettet var ikke spesielt stort og mange anmeldelser var overraskende lunkne (Gaiman får så og si aldri lunkne anmeldelser).
Det som overrasket meg mest var ikke hvor fullendt, svimlende kreativ og nydelig teknisk utført Helenas drømmeverden var. Det forventet jeg. Men McKeans direksjon av de scenene som foregikk ute i vår verden, hvor overraskende godt skuespillerne fungerte (spesielt Stephanie Leonidas i hovedrollen som Helenaene og Jason Barry, som får vist mange følelser til tross for at vi bare ser han bak Valentins maske), hvor morsomt Gaimans Manus var i levende live… alle disse tingene fungerte mye bedre enn jeg var redd for og en god del bedre enn jeg hadde håpet på. Nydelig, nydelig film. Om tjue år kommer denne til å ha solid kultstatus. Anbefales alle som ikke er redd for katter.
_________________________________________________________
AKKURAT LEST FERDIG:
Gerard Jones – Men Of Tomorrow: Geek, Gangsters, and the Birth of the Comic Book
Gerard Jones forteller den fengslende historien om en generasjon jødiske unggutter som skapte drøpmmen om supermannen, og store deler av den moderne underholdningsindustrien i samme slengen. Hovedvekten ligger på Siegel og Shuster (som skapte Supermann), og forlagsmennene Harry Donenfeld (mytoman gangsterkompis og playboy) og Jack Liebowitz (beinhard tallsjonglør som brukte store deler av livet sitt på å rydde opp etter Donenfeld), men Bob Kane (som brukte mesteparten av karrieren sin på å ta æren for andres arbeid), Will Eisner (skaperen av Spirit), og Stan Lee (Marvel Comics’ far) med flere gis også behørig plass. En glemt kulturhistorie, gnistrende skrevet.
Brian M. Bendis/Diverse tegnere – House of M
Men of tomorrow ga meg skikkelig lyst til å lese om gutta (og ikke minst jentene) i tights igjen, og jeg prøvde meg på denne, den ene av to svære happenings innenfor superheltserier i fjor (den andre var DCs Infinite Crisis). Scarlett Witch (Wanda Maximoff) har blitt gal, og det viser seg at hun er mye sterkere enn noen trodde. Etter å ha drept et par-tre av kollegaene sine i Avengers tryller hun simpelthen om hele verden til en verden der mutantene hersker (og undertrykker menneskene). Den eneste som husker at alt dette skjedde er Wolverine (alle superheltene har fått det livet de ønsket seg i denne nye verdenen, og det Wolverine ønsket seg mest var å huske) og en ung mutantjente som har hukommelse som evne. Sammen må de sette verden på plass, men hvorfor? Er det ikke bedre slik det har blitt?
Bildet over sier noe om hvilken skala dette foregår på, og jeg ødelegger ikke for noen hvis jeg sier at verden ikke kommer til å bli helt den samme etterpå.
House of M har fått mye pepper, men hvis dette er dårlig skulle jeg like å se hva som er bra. Dette sparker skikkelig. Ultimates og sånt er tøft, det også, men så mye moro har jeg ikke hatt med Marveluniverset siden Frank Millers Elektra-Assassin. Litt forkunnskap anbefales, men resultater blir at du får lyst til å lese superheltserier igjen. Tøft!
_________________________________________________________
10 Filmprosjekter med Neil Gaimans du bør se (hvis de blir laget) før du dauer
01) MirrorMask
Denne kan du kose deg med allerede, og den er minst like bra hvis Gaiman og McKean er nye bekjentskaper.
02) Beowulf
Gaiman har skrevet manus sammen med Roger Avary. Legenden om Beowulf fortalt med samme teknikk som i regissør Robert (Back to the Future 1-3, Roger Rabbit, Forrest Gump…) Zemeckis’ Polarekspressen, med folk som Angelina Jolie, John Malkovic, Brendan Gleeson, Anthony Hopkins, Crispin Glover og Robin Wright Penn med på laget. Postproduksjon pågår, kommer i 2007.
03) Coraline
Gaimans roman om en jente som kommer inn i et annet hus og møter en annen mamma skal filmes av stopmotionmaestro Henry Selick, regissøren av Tim Burton’s the Nightmare Before Christmas. IMDB hevder skriver at status for prosjektet er “Pre-Production” . Dakota Fanning er aktuell som Coraline.
04) Stardust
Mattew Vaughn, regissøren av L4yer C4ke, har hoppet fra det ene gyldne prosjektet til det andre etterpå. Det ble mumlet om Bond og han hoppet av/ ble sparket fra X-Men 3. Nå skal han definitivt i gang med å filme Stardust, Neil Gaimans lille roman (Illustrert av P. Craig Russel). som er et slags nyskrevet folkeeventyr i tradisjonell stil (Litt en Midtsommernattsdrøm, litt Askeladden, litt Baba Yaga). Preproduksjon her også, det hviskes om skuespillere som Pfeiffer, DeNiro, Claire Danes. Litt fersk info finnes et eller annet sted på Aint it Cool News (som er nede akkurat nå, så jeg har ikke noen link).
05) Death: The High Cost of Living
Et manus eksisterer, Gaiman ville regissere selv, men denne er i limbo foreløpig. Hvem passer til spille Death, da?
06) The Sandman
Selvfølgelig ikke gjennomførbart som spillefilm, men Roger Avary skrev et brukbart manus som du kan lese her (og noen andre har også prøvd). Når det er mulig å lage så heftig sjangerTV som Battlestar Galactica hadde vel det tøffeste vært å rett og slett lage en påkostet TV-serie av hele greia…
07) The Books of Magic
Gaimans ur-Harry Potter (hovedperson Tim Hunter har så mange fellestrekk at han sikkert kunne saksøkt hvis han ikke var en så hyggelig fyr) har vært aktuell som filmhelt gjentatte ganger, men fins kun i videreutviklingsskjærsilden foreløpig.
08) Good Omens
Gaiman skrev denne humoristiske apokalypsoen sammen med Terry (Discworld) Pratchett, og Terry Gilliam skulle regissere denne en lang stund. Da sier det seg selv at det aldri blir noe av…
09) NeverWhere
Gaimans TV-serie fra 1996 om London under London har nok et enda sterkere konsept enn MirrorMask, og er absolutt verdt å sjekke ut selv om det hele neppe kostet mange kronene.
10) A Short Film About John Bolton
Vår mann regisserte denne humoristiske og forsøksvis småskumle kortfilmen selv, ikke essensiell selv om den i og for seg er underholdende nok.
Siden Sony fikk AICN til å ta ned Spiderman 3 -artikkelen sin…
…kan du lese den i kommentarfeltet til denne posten. Se opp for SVÆRE SPOILERE. Nå er det ikke sikkert at dette er ekte saker, men Sonys slipp av bildet av Spidey i svart som jeg postet i går er bare en av flere ting som tyder på at mye av dette stemmer.
Kamerater! Nye Fine Plakater har ankommet (eller: Hvor mye båndbredde kan jeg stjele uten å få kjeft?)!
FILMER SETT SIDEN SIST:
LAND OF THE DEAD
Med et overraskende kjedelig kommentarspor
BULLET IN A BIBLE – GREEN DAY LIVE
Verdens tøffeste lissompønkere i fri dressur. Litt overredigert, men tøft som bare rakkern.
__________________
Fred Uts skiveanbefalinger 2005 #11-12
KATE BUSH – Aerial
Akkurat så nydelig som en kunne håpe på. En mer stillferdig skive enn de siste par, mer Never for Ever enn Sensual World. Uansett: ingen over, ingen ved siden.
GREEN DAY – Bullet in a Bible
CD og DVD av samme konsert i samme pakke. Det eneste jeg har å utsette på denne er at jeg heller ville hatt en DVD-pakke med bonus-CD i steden for CD-innpakning med bonus-DVD. Men det er bare meg.
___________________
Akkurat lest ferdig -(mest)Tegneserieutgave:
ELFQUEST – ARCHIVE EDITION VOLUME 2 (Wendy & Richard Pini)
Har nevnt før at jeg digger Alvefolket, og dette er en av de flotteste presentasjonene jeg har sett av en tegneserie: Hardcover, Skikkelig papir, nyrestaurerte farger, bonusmateriale. Disse utgavene koster skjorta, derfor selger jeg unna litt norsk Alvefolket her hvis noen skulle være interessert.
MITT LIV SOM ZOMBIE (Jason)
Det er lett å glemme hvor geniale tegneserier kan være uten å bruke ord i særlig grad, og Jason er virkelig mesteren i dette. Dette er en antologi som inneholder karrieren hans fram til der han er i dag, og er sånn sett ikke så bra hele veien som Jason på sitt beste, men er likevel tidvis dypere enn Marianergraven og mye morsommere. Flott forord av Knut Nærum også.
PUBLIC ENEMY #2 – The Boondocks (Aaron McGruder)
Kanskje tidenes mest politiske tegneserie, og en av de morsomste. Selv om guttene i Boondocks brukte flere år etter ellevte september på å sitte i sofaen foran TVen og le av CNN, har Aaron McGruder alltid vært svært dyktig på å sette humoren først. Uansett hva en mener om damen er det morsomt når gutta forsøker å redde verden ved å skaffe henne en type, for eksempel.
_______________
AKKURAT LAGT FRA MEG:
BAUDOLINO (Umberto Eco)
Sorry, Umberto. Rosens Navn skaffet deg en potensiell fan for livet, men siden den gang har du glemt å plante en interessant intrige blant de historiske og filosofiske funderingene. Snakkes. Neil Gailmans Anansi Boys ser uendelig mer forlokkende ut.
_______________
Som dere skjønner har ikke film hatt førsteprioritet her i bunkersen i det siste. Når jeg har lite penger til å kjøpe DVDer og få muligheter til å gå på kino blir det lett litt sånn. Men her er i hvert falle et par skikkelig fine plakater fra filmer jeg har mast fælt om før (takk til AICN og Twitch):
V FOR VENDETTA
IGN har en annen en som er skikkelig svær men minst like fin!
Day Watch
________________________
Dette med filmplakater er i grunnen et neglisjert område i norsk filmdiskusjon. Bruk gjerne Kommentarfeltet til å skryte av dine personlige favoritter. Dette er nok min:
Tidlig Juli år
FILMER SETT SIDEN SIST:
Batman Begins
Joda, sommeren er definitivt fin i år. Først Sin City og nå denne, som nok ikke er like sterk i mine øyne, men det er en vanskelig sammenligning. Det jeg er helt sikker på er at denn danker ut Spiderman 2 som det beste forsøket på å filmatisere en streit tegneserie. Bakgrunnshistorien til Batman i denne kommer sikkert til å bli stående som definitiv, på samme måte som at Marlon Brando ER pappaen til Supermann selv om han var en liten drittunge da Super’n dukket opp for første gang.
Alt fram til Christian Bale trekker i trikoten (egentlig mer rustning)første gang er så bra håndtert at det ikke gjør noe som helst at en drøy time av filmen allerede er ferdig. Og stort dårligere blir det ikke etterhvert, selv om en lang og kjip biljakt føles som en outtake fra den første batmanfilmen. Bilen kunne de i det hele tatt droppet, den ser tøff ut (tydelig inspirert av kjerra i The Dark Knight Returns), men den hører hjemme i en annen, dårligere film. Det er ikke lett å få en filmbatman til å se like tøff ut som tegneseriebatman uten jukse med tyngdekraften og slikt (slik de gjør i Sin City), men noe bedre forsøk enn dette kunne jeg vel ikke forvente.
Skuespillerlaget betår som kjent ikke akkurat av småtasser; Christian Bale er den Beste Batman noensinne, en nesten ugjenkjennelig Cillian Murphy (fra 28 days later) spiller Scarecrow som en nær slektning av Herbert West frs Reanimator-filmene, og Michael Caine stikker like godt av med hele filmen som Alfred. Gary Oldman er ikke verst han heller, i en utypisk rolle, ei heller Liam Neeson, i en veldig typisk en. Katie Holmes er grei nok, men de burde snart lære at Batmanfilmene ikke trenger den typen roller. Og det var så morsomt å se Rutger Hauer i en så stor film igjen at jeg hadde mest lyst til å reise meg opp og vinke til ham når han dukket opp.
Som Spiderman er dette en film jeg ikke kommer til å se mange ganger, men som funker storveis på kino. Det er sånn vi vil ha de svære hollywoodfilmene: Smart, svart, morsomt og periodevis bråkete. Hadde de bar kjørt et klisjefilter på de siste ti minuttene hadde alt vært bare fint.
Men nok om det.
____________
Mye viktigere er det at LAND OF THE DEAD HAR FØRPREMIERE I OSLO I KVELD! Dette skjer på Saga, kl. 23.15. Jeg kastet meg nesten på bussen da jeg så det, men det er vel egentlig god politikk i å støtte opp om denne hvis den kommer hit. Billetter kan bestilles ved å klikke på overkriften i denne artikkelen.
