Katakombene 09 Oppsummert-dessutenversjon.

Siden det er så lite her jeg ikke har sett tidligere og klokka er så mye blir dette ganske kort, sannsynligvis blir det mer interessant å lese Tor Andre, Hjorthen, Iversen, Sonja eller Fylleangst. Men likevel, for å bli helt ferdig;

I år var det bare en ny deltaker og så og si alle som var med i fjor (med unntak av Haakon som var bortreist og Fru Ut som måtte nøye seg med en film) var til stede. Dette gjør katakombene koseligere og mer avslappet år for år, men det er god plass, så det hadde vært moro å være flere. Dessuten satte Lundetangens Venner opp leia ganske kraftig i år, så neste år blir det lov (men fortdatt ikke obligatorisk) å betale litt. Overskuddet av pizzapengene får meg til å mistenke at folk stikker til meg penger allerede. Det var virkelig ikke meningen, men tusen takk.

Årets program var nok det vanskeligste å sette sammen, for fjorårets var nær perfekt, men jeg tror det alt i alt fungerte fint.

SITA SINGS THE BLUES fikk en forholdsvis god mottakelse, men ved fjerde kikk er det lett å se at den greit kan kuttes med noen minutter. Likevel var det mange nyanser og små gags jeg ikke hadde lagt merke til, det hjelper å se film med andre, de hjelper deg med å finne ut hvor du skal le. Og slutten blir bedre for hver gang jeg ser den.

THE LAND THAT TIME FORGOT fikk jeg ikke vært til stede på, i stedet trålet jeg byen rundt med Ut Junior på jakt etter riktig type Pokeball. Det var fint vær og vi koste oss, men jeg skulle gjerne fått med meg reaksjonen på Pterodactylene. Etter alt å dømme var folk fornøyde med den.

COME FULL CIRCLE, Finn Erik og Nils productions´siste epos har en teknisk fullendthet jeg savnet litt i Refusert, deres forrige katakombebidrag. CFC var rett og slett dritvakker. Men hvis det var en fortellermessig eller tematisk helhet der fikk jeg ikke helt tak i den. Når bildene er så fine er ikke det avgjørende, men likevel. Kanskje jeg bare blunket på feil sted. Jeg tok på meg brillene mine da jeg introduserte den, siden mine er nesten samme som Nils sine. Jeg forsøkte meg imidlertid ikke på bergensdialekt.

OFFSIDE er en film det er vanskelig å mislike, kanskje den filmen i år som alle likte. Tor Andre sa det best; det er så godt med filmer som tar opp problematiske temaer uten å på død og liv å svartmale alt. De iranske fotballjentene er tøffe, smarte, reflekterte og urbane. Guttene fra bygda er enklere, men gode på bunnen. Og det meste ordner seg til slutt. Denne filmen er viktigere og bedre enn noensinne etter det som har skjedd i sommer.

DEPUTY DROOPY er ikke den mest karakteristiske Droopy-episoden jeg har sett, men du verden så morsomt det er når man tar en i utgangspunktet tynn gag, strekker den til den sliter, knyter strikken og tøyer den til den slites nok en gang.

THE LADY EVE er romantisk screwball utført med klasse og presisjon. Særlig Barbra Stanwyck er rå. Tror jeg likte His Girl Friday med sitt dialogfyrverkeri litt bedre, men klisjeen “Delagerdemikkesliklenger” er i høyeste grad passende her.

Så var det spisepause og Quiz ved Iversen (nykronet quiznorgesmester i juniorklassen, som visstnok går fram til du fyller 26). Den var ikke så mye lettere enn i fjor, men en god del mer underholdende.

VILSE I PANNKAKAN er traumefremkallende svensk barnetv, og det var flere som påstod at de aldri kom til å tilgi meg fordi jeg utsatte dem for dette. Det er da jeg har gjort jobben min som arrangør.

KILINK ISTANBUL ´DA er så amatørmessig, ulogisk og stein hakkende sinnssyk at jeg hadde håpet den hadde fått en varmere mottakelse, men den fikk da i det minste Marchus til å rope SHAZAM på tilfeldige tidspunkter utover natten, og det er da noe.

BORN TO FIGHT er thailansk Stuntporno på sitt beste. Den greide vel å holde publikum noenlunde i gang også. Men tifilmen er den vanskeligste å få til. Petter påstod at han sovnet fordi det var FOR MANGE actionsekvenser etter hverandre.

REPO! THE GENETIC OPERA er en av favorittfilmene mine i år, og den tåler godt gjensyn. Et svimeslått publikum ble ikke sjokkert av invollene, og den bråker akkurat nok til å holde folket våkne. Glad for at jeg kjørte den som siste film og ikke Kilink.

Da er det faktisk et år til neste gang igjen! En av de fine tingene med katakombene er at det sjelden er trist å avslutte, siden vi er så slitne at vi ikke har noe valg. Men hvert år tåler jeg kjøret bedre (til tross for en tøff oppkjøring denne gangen) og som en konsekvens blir det litt tøffere å si adjø hvert år.

Men vi sees igjen.

Filmer siden sist: Vi blir aldri innvidd i de inviddes gjeng / K – 41 dager

VARMERE DAGER

Alle som har vært i nærheten av en skandinavisk storby, spesielt Oslo, kjenner dem. Du ser dem sittende stille på jobb med koppen foran seg, eller sovende et eller annet sted med tak og/eller varme. Når pengen deres tar slutt ser du dem kanskje gråtende eller hylende. Men det er så mange av dem at vi ikke tenker på Regissør Øystein Andresen har fulgt Helge og Rikke omtrent som en naturfotograf ville fulgt en rådyrflokk. Nært, men uten å blande seg inn.

Resultatet er en film som i samme stund bekrefter og river ned bildet vi har av folket på gata. For de er ikke bare en formløs, illeluktende masse som har knekk i knea, selger =Oslo, prater som Jarle i Åpen post og har skylda for livet sitt selv. De holder også sammen, behandler folk med respekt, leser bøker og ser på tigginga som jobb. Det er folk. Og vi tenker there but for the Grace of God go I. Og vi tenker at noen burde rydde opp. Og vi tenker at det hadde vært beleilig om de forsvant. Så ser vi en film som denne og tenker om igjen.

Det er vanskelig å se Varmere Dager uten å tenke på de politiske sidene av hvordan vi behandler (eller ikke behandler) de som sover under bruene fordi det ikke rom i herberget, men det er først etterpå. For underveis fascineres vi av livene til Helge og Rikke, som gjør så godt de kan med det de har. Og som ikke gjør noen fortred. Vi røres av tilfeldige forbipasserende som viser omtanke og blir kvalme av de som behandler dem som dritt. Og vi tør å se de spedalske i øynene neste gang vi møter dem.

Noen dokumentarfilmer er spennende filmatisk, noen tematisk. Varmere dager fungerer dessuten følelsesmessig og narrativt. Det er en viktig film, men først og fremst en svært god film, kanskje en av de beste norske jeg har sett.

For tiden kan du se Varmere Dager på TV2 Sumo. Den har også blitt vist på TV2 under Reflektor – banneret. Forhåpentligvis får den et hjem på DVD. Hvordan det går med Helge og Rikke akkurat nå vet jeg ikke. I 2005 var over 1200 mennesker hjemløse i Oslo.

THE GOOD, THE BAD, THE WEIRD

Takashii Mike kalte sin en Sukiyakiwestern, men siden jeg ikke vet hva de liker aller best å spise i Korea fortsetter jeg å bruke min egen betegnelse, Eastern. Vi snakker om filmer fra asia som tar i bruk westernfilmenes formspråk, kostymer og/eller stil. Flere av favorittfilmene mine hører hjemme i denne kategorien. tGtBtW er en streitere film enn Sholay, Sukiyaki Western Django eller Tears of the Black Tiger, men er ingen dårlig film av den grunn.

To banditter (en ond og en rar) jakter på et skattekart i den Mansjuriske ørken. Det gjør også det Japanske millitæret (filmen foregår i mellomkrigstiden, så dette er japansk territorium) og en lokal røverbande. En dusørjeger (den gode) jakter på den Onde (eller var et den rare?). Innimellom skyter de på hverandre. På slutten blir det hele litt Mad Max.

Underholdningsverdien er stor hele veien, takket være solid actionkoreografi, stilig design og kul musikk, men jo mer filmen ligner på inspirasjonskildene sine (Leone gjenfinnes i alt fra soundtrack til skrifttypen på fortekstene) jo mindre interessant blir den. Overraskelsesmomentet manger. Det er imidlertid en stund siden jeg så en asiatisk actionfilm med bredere appell, så vi noterer oss for film nummer ti tusen (minst) som burde fått norsk kinovisning.

DESSUTEN

har jeg sett Roger Cormans The Last Woman on Earth, som var en fin liten fabel om hva som skjer når to menn og en kvinne overlever verdens undergang (mennene prøver selvfølgelig å drepe hverandre). Dette er en av tre filmer Corman laget i løpet av fem uker på Puerto Rico. Robert Towne (som senere fikk oscar for manuset til Chinatown) måtte spille den ene hovedrollen slik at han rakk å skrive ferdig manuset underveis. Filmen føles som en sur gammel onkel av de rolige partiene av Dawn of the Dead. Fin, spesielt i den litt sjeldne fargeversjonen.

Også har jeg sett the Wrestler, den er akkurat like bra som alle sier. Alle som har sett Beyond the Mat vil kunne se likhetene mellom Jake the Snake Roberts og Mickey Rourkes has-been. Dette er neppe utilsiktet.

I tillegg har to nye katakombefilmer blitt spikret, men de skriver jeg ikke om.

K MINUS 41 DAGER

(Lurer du på hva dette er? Se her)

Til tross for at legen sier at frøken Ut godt kan finne på å komme ut før tiden og assisterende arrangør (hvis vannet går) Iversen har vært slått ut av svineinfluensaen må vi vel sies å være i rute. Såvidt jeg har skjønt kommer i hvert fall Jeg, Fru Ut, Linda, Mari, Tante Ut, Gry, Nils J. Nesse, Hjorthen, Tor Andre, Anne, herr og fru Iversen og Lars Petter. Flere er ubekreftet men sannsynlige, så jeg har ingen grunn til å tro at vi blir særlig færre enn i fjor. Haakon går glipp av sine første katakomber fordi han er et helt annet sted. Det er plass til minst femti til, så ta kontakt hvis du vil komme, og dere som kommer kan godt ta med dere noen. Det er et svært arrangement i Kombene kvelden før, så sjansen er overhengende for at det lukter mer gammel fyll enn vanlig. Velkommen skal dere være.

Etndelig har jeg et utkast til program som jeg er rimelig fornøyd med. Sju langfilmer, to korte og en god spisepause ser det ut til å bli. Skulle gjerne hatt noe litt eldre og/eller litt “tyngre”, akkurat nå ser programmet enda litt lettere ut enn i fjor. Så jeg er fortsatt åpen for forslag.

Katakombene 09 – And once again it´s on

(Er du usikker på hva dette er noe finnes det en lenke til en faq et sted på toppen av denne siden)

26.9.09

Jepp, dermed er det endelig bekreftet at det blir Katakomber i år også! Datoen blir 26.9, en del tidligere for å ikke treffe akkurat midt på terminen til Fru Ut. Har du lyst til å komme? Send meg en mail på gigaloffALFAKRØLLc2i.net! Mer info kommer senere. Programmet er omtrent halvferdig, men enda mer enn vanlig er jeg interessert i forslag fra de som skal komme, for jeg sliter litt med å følge opp programmet fra i fjor.

Vi sees!

Katakombene 09? / Njusflæsh #4

På denne tiden av året pleier jeg å annonsere årets Katakomber, men i år vet jeg ikke riktig hva jeg skal gjøre. Det har seg slik at hvis alt fortsetter å gå bra ser Frøken Ut til å melde sin ankomst 7. Oktober, altså midt mellom de to tradisjonelle Katakombehelgene. Planen min var i utgangspunktet å kjøre Katakomber som vanlig og reise hjem når/hvis vannet går, men det er en god mulighet for at hun kommer litt tidligere, og da er det ikke umulig at det er en veldig sliten Fred Ut som skal ordne til Katakomber.  Og hvis det er blir slitsomt å arrangere dette blir vitsen borte.

Så jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre.  Vi kan for eksempel:

1. Kjøre ekstremt tidlige Katakomber(i begynnelsen av September senest. Det er jo ikke umulig at babyen kommer så tidlig, men sjansen er jo en god del mindre).
2. Kjøre ekstremt sene Katakomber, f.eks i November(er litt skeptisk til vær- og føreforhold så sent på året, det er kaldt i kombene også)
3. Hoppe over Katakombene 09 og satse på ekstra bra Katakomber i 2010
4. At rett og slett noen andre arrangerer i år, til vanlig tid. Det eneste ansvaret jeg har er å dukke opp. Jeg betaler fortsatt gjerne for leien av Katakombene, og kan skaffe til veie projektor og så mange filmer som den som sjefen ønsker, men dette hentes i god tid før helga, og noen andre henter nøkler, rigger opp og ned etc. Dermed kan det bli Katakomber hvis jeg ikke orker/kan stille.

Hva tror dere? Bruk kommentarfeltet! Jeg lover uansett at så lenge noen vil komme blir det Katakomber i 2010. Dette er IKKE slutten.

NJUSFLÆSH#4

Bloggen ut til å fortsatt putre på tomgang framover. Filmpostene kommer til å dukke opp når jeg har sett en del film, men for tiden har jeg for mange jern i ilden til å aktivt lete etter ting å skrive om. I steden for å SKULLE poste minst en gang i uka poster jeg når jeg føler for, og trives med det.  Og jeg er svært aktiv både på Facebook (som Thomas Herlofsen) og på Twitter (som Gigaloff) for tiden, så vi sees kanskje der?

-

TorpedoJudas har to nye spillejobber. På Heistadpuben på Heistad den 5. Juni og sannsynligvis som oppvarmere for ValenTourettes på Kafe K i Porsgrunn den 8. Juli. Koselig hvis det kommer noen.

-

Av de andre tusen prosjektene mine er det ungdomsromanen De Normale som har beveget seg litt, jeg kommer til å poste det første lille kapittelet her ganske snart. Jeg bruker Curio til å organisere notatene mine, det er et av de programmene man lurer på hvordan man klarte å leve uten i så mange.

-

Jeg har skaffet meg blurayspiller, og bare det å se 2001 i høyoppløsning var verdt det. Filmpost kommer snart.