Jådææ
Jæ er kjempegla i dialekta mi, å hvis ikke Gunnær Lårsn lagær e teskjorte med JÅDÆÆÆ på snart så måjæ jøredesjæl.
the Return of Søviknes
Google har noe som heter Google Nyheter, der samler de nyhetsfeeds fra forskjellige aviser. Der kom jeg over følgende:
Thomas H. is now the mayor of bussskuret på Gimsøy
Det er ikke stort, men det er mitt. Enda en ting på gjøreførdudørlista mi var dermed unnagjort.
Foursquare er gøy, også i Skien hvor man må legge inn alle stedene selv og det bare er meg og en annen fyr som spiller.
EDIT: Nå er jeg kongen av Menstadbrua også:)
Fred Ut vs. Netcoms Minirouter
De siste par ukene har jeg vært med i en konkurranse arrangert av Netcom der jeg og et knippe andre bloggere kjemper om en iPad. Konkurransen går ut på å lage en film på under fem minutter der vi skal vise hvordan vi vil bruke Netcoms nye Minirouter, en svært kjekk liten sak som lar deg lite trådløst nettverk med internett-tilgang for opptil fem maskiner der du har mobildekning.
Her er i hvert fall mitt bidrag. Jeg gikk for en blanding av dokumentar og how-to, og forsøkte å gi det hele ett litt småsykt FredUtsk særpreg. Resultatet ble ikke så verst synes jeg…
Det er slik at antall treff filmen får på youtube er et av vurderingskriteriene, så siden de andre som er penere og mer populære enn meg hadde det vært fint hvis du fikk alle mennesker du kjenner i hele verden til å se på denne.
Tekniske detaljer: Skutt, kuttet og skrevet av Fred Ut. Filmet med skjermkameraet på macen min, via Photobooth og FrameByFrame. Redigert på iMovie. Kamerakjøringene er gjort ved å sette macen på en kontorstol. Montasjen av logoer er laget i Keynote. Musikken er av C-Delta (dvs. meg, forsåvidt) og er laget i Garageband med en Korg Wavedrum og den herlige softsynthen Synplant. De tre stykkene du hører heter henholdsvis Echoes, Synpulsive og Ngrongoro. “Lars” heter egentlig Lars, det bare så mye tøffere ut med hermetegn. Arkivbilder av lekende britiske barn på femtitallet og jublende brasilianske fotballfans er hentet fra the Internet Archive. Takk til åttendeklassingene som lånte meg iPodene sine.
Fjortisjenter og tjukkaser med tissen ute
(Ser at NRKBeta har postet en nesten akkurat lik post i dag; beklager. Jeg fant videoen med pianofyren et helt annet sted og var ikke klar over dette…)
Chatrullett har vært et omdisktuert samtaleemne på veven de siste ukene. Dette er altså et litt sært fenomen der du videochatter med en vilt fremmed helt til en av dere trykker videre til neste person. Rullettelementet ligger i at en god tredjedel av folka der er i overkant interessert i å vise deg tissen sin. Det er bare et tids(tiss)spørsmål før dette er tabloidnyheter også i Norge, siden jeg ikke leser norske aviser kan det godt hende at det er det allerede.
Jon Stewart har selvfølgelig etterforsket fenomenet (det blir veldig morsomt, bare la Lawrence O’Donnel prate ferdig først):
Og denne fyren overrasker folk ved å ta en trall for dem:
Og det er vel så mye moro vi får ut av dette før det blir gammelt nytt…
EDIT: Ser ut til at pianomannen har blitt fjernet. Som plaster på såret presenterer vi dette:
Horene, eller Valg09
Hvert fjerde år går horene og byr seg frem på Torget
og de som virker gode nok får lov å styre Norge
For de har trent i mange år og slitt ut mang en truse
og alle vil de flytte til det store horehuset
Men alle vet at samtlige har håndjerna på lur
og vi får smake pisken, det blir ingen sugetur
Du ender sår og sur, alle forventninger til tross
for ingen av dem bryr seg med å tilfredsstille oss
For enten har de halliker på landets grønne grener
eller så er det Gud som passer pengene de tjener
Og ikke har de hjulpet til og ikke har de strevd
For alle har de oralisert så lenge de har levd
De er skitne og slitne og gråner litt i håret
Og ikke er de fine men de er nå engang våre
Blant hundre og ni og seksti er det ikke mange fine
Allikevel har ingen noen grunner til å grine
For selv om det er grisete å finne ut hvem som er ren
har vi hundre og ni og seksti og ikke bare en
Og du skal ikke reise langt fra torvet der de henger
før du finner byer der det knapt nok finnes horer lenger.
Alt+Kontroll+Armageddon
Jeg trykker på linjeskift. Sola går opp. Jeg trykker på kommando og stopp. Sola går ned. Jeg slår av. En sivilisasjon dekkes av mørke til jeg restarter. Jeg er ikke Gud, men kalles det i enkelte søppelposter som når gjennom filtreringsmekanismene. Lokale språkpakker gir meg andre navn.
Det nye åpne systemet som danner fundamentet for inneværende inkarnasjon ser lovende ut til tross for enkelte sikkerhetshull. Men systemet er ustabilt og fullt av bugs. Kommando pluss funksjon 5 starter for eksempel katastrofemodulen. Denne funksjonen skulle ha vært fjernet etter betatestingen. Flere av de som jobber support har blitt skutt, fengslet og korsfestet eller har sprengt seg selv og andre i lufta på grunn av dette.
Den inneværende versjonen ser i det hele tatt ikke ut til å være spesielt vellykket. Grensesnittet er forvirrende, estetikken uklar og hjelpefiler som faktisk kan brukes hvis man vil få noe gjort er ikke-eksisterende. I tillegg har vi opphetingsproblemene.
På tide å slå av for kvelden. Jeg begynner forfra i morgen. Litt synd at det ikke fungerte denne gangen, men jeg gjorde meg tross alt noen nyttige erfaringer. Versjon 2.0 blir mye bedre.
Jeg tror jeg begynner å få taket på dette nå.
Improvisasjoner over Pornobailout
The Huffington Post, CNN og andre rapporterer altså at Pornomoguler som Larry Flynt (som grunnla Hustler og som ligner mye mindre på Woody Harrelson i virkeligheten) og Joe Francsis (Girls Gone Wild) med sitt sedvanlige medietekke ber senatet om omtrent fem billiarder i statsstøtte til en hardt rammet pornoindustri. Folk er for deprimerte til å være seksuelt aktive sier Flynt og fortsetter med å påpeke at USA kan klare seg uten biler og sånt, men ikke uten sex. Og det har han jo rett i på en måte.
Men enten de kødder eller ikke: er det noen som tør å stå opp og si at han (for i dette tilfellet ville det vel være en han) ville savne den tradisjonelle amerikanske pornoindustrien? Er det rett og slett noen som gjerne ville gitt Larry Flynt og Hustler en bailout hvis de hadde noe med det?
Selv om jeg vet at det er flere enn meg som etterhvert tør å forsvare pornografiens eksistens vet jeg ikke om et eneste menneske (unntatt eventuelle hormonelle fjortiser, men de regner jeg ikke som mennesker i akkurat denne sammenhengen) som liker estetikken i porno slik Larry og kollegaene hans formidler den.
Markedet er jo ikke akkurat lite, så opp med hånden. Jeg vet du er der ute: Synes du silikonblondiner som kopulerer med pizzagutten er det vakreste som fins? Er livet ditt forandret til det verre av at Jenna Jameson en gang i blant kler PÅ seg? Liker du å se kjønnsorganer i bevegelse i flere minutter av gangen uten et jævla klipp til ansiktetet en gang? Kan du sitte på, f.eks personalrommet (med minst to jenter til stede, ellers teller det ikke) og innrømme dette?
Jeg ser du har hånden i været, takk skal du ha. Jeg er helt uenig med deg i absolutt alt, men setter pris på ditt lille bidrag til at pornografi aksepteres som en del av menneskets kultur, i hvert fall så lenge den produseres av og med voksne mennesker som har glede av det på en eller annen måte og deltar av fri vilje. Vi har vel i det minste kommet så langt at vi innser at framstillinger av mennesker som er nakne og/eller gjør seksuelle ting med seg seg selv eller andre ikke automatisk inneholder et overgrep?
Hadde det ikke vært fint om vi en gang kom dit at pornografi kunne diskuteres fra et estetisk standpunkt på lik linje med f.eks musikk eller film? Ikke at man på død og liv skal snakke om porno hele tiden. Jeg opplever i svært mange sammenhenger at det ikke er naturlig å diskutere film eller musikk eller litteratur heller, enda jeg er mye mer interessert i å diskutere zombier enn sex.
Selvfølgelig er pornografien uløselig knyttet til hva som som tenner en seksuelt, men handler ikke alle diskusjoner om kvalitetene til en film eller en bok eller et maleri eller en symfoni dypest sett også om hva som beveger, fascinerer og engasjerer oss? Henger ikke alle deler av kroppen vår sammen?
Og sier dette mer om oss enn f.eks. musikksmak? Du trenger ikke kjenne meg spesielt godt for å forstå at jeg synes Suicidegirls er tøffere enn Vi Menn-berter, for å ta et forsiktig eksempel. Ofte mangler man kanskje felles referanseramme, men det er jo ikke lett for en sputnikfanatiker å diskutere musikk med en som bare hører på eksperimentell elektronika heller. Det kan godt hende akkurat de to ikke bør forsøke å diskutere musikk, men de får jo lov om de ønsker det. Det er bortimot bare Taliban som forsøker å forby musikk på generelt grunnlag.
Vi kunne dessuten la være å snakke om hva vi bruker pornoen til. Det er vel det som egentlig er personlig? Det fins masse musikk jeg kan tenke meg å høre på mens jeg har sex (hvis jeg noen gang får ha sex igjen etter å ha skrevet dette), men jeg klarer (som regel) å ha en forholdsvis intelligent samtale om den samme musikken uten å ta opp akkurat det.
Mon tro om ikke mye porno er så kjip fordi vi aldri vurderer den kritisk.
Mon tro om ikke mogulene der ute måtte forbedre produktet sitt en smule hvis VG anmeldte pornoen med terningkast i steden for å bare putte den på forsiden når opplagstallene faller.
Kanskje både bilindustrien, bankindustrien og pornoindustrien burde brennes til grunnen og bygges på nytt, bedre.
Enda en grunn til å joine twitter: Warren Ellis
 |
warrenellis You are all proving disturbingly willing to do violence to me. I am not comforted.
|
|
|
warrenellis I don’t care if it’s World AIDS Day, I still don’t want AIDS.
|
|
|
warrenellis (Warren’s Rule: if Warren has been awake less than two hours, it is still Morning, no matter what the clock says.)
|
|
|
warrenellis i want human bacon
|
|
|
warrenellis Live, from the tiny purple Sucking Lizards curled around my brain stem, it’s Saturday Night at Ellis Castle.
|
|
|
warrenellis Palin: global warming is caused by Satan draping his big gay testicles over the planet
|
|
|
warrenellis O Satan, prends pitié de ma longue misère…
|
|
|
warrenellis goodnight twitter schweinhunden, sleep tight, don’t let the mutant bloodvore pubic spiders your sexual partner left in the bed bite
|
|
|
warrenellis It also took me years to realise that “get in the back of the fucking van” was not a chat-up line.
|
5 (u)interessante ting
Egentlig hadde jeg litt bloggefri mens jeg slikket sårene fra Tordenbloggen og svømte i stilbunker, men siden Tankefnugg tagget meg kan jeg jo poste dette memet. Et ganske standard et egentlig, jeg trenger bare å skrive 5 (u)interessante ting om meg selv og sende det videre til fem andre. Det er jo ikke så vanskelig.
1) Jeg har minus ni på begge øynene. Når jeg har på brillene og akkurat har klipt meg ligner jeg ganske mye på Benny fra the Julekalender.
2) På og rundt nattbordet mitt ligger følgende: fem nummer av X-Factor, to nummer av She-Hulk, batteri til bærbar DVD-spiller, lade/synkekabel til iPod, et Donaldblad (Ut jr.s) kvittering fra biblioteket (fru Uts), samt følgende bøker:
Lady og Landstrykeren, Fjordgløttmysteriene (de to første delene er smågeniale), Mitt første leksikon om Blodet (alle ut Juniors)
Inkalen(Jodorowsky/Moebius – halvlest), Reisen til Cadillac (Viestad), Vintereventyret (Shakespeare), Tales (Lovecraft), Frykt og Avsky i Las Vegas (Thompson, denne er jeg ferdig med), Idoru (Gibson) og Falling Man (DeLillo)
Det slo meg plutselig at jeg har norges beste rot på nattbordet.
3) Persen min på Skien Frisbees diskgolfbane er søtten over par, noe som gjør meg til den dårligste av de som har betalt medlemskontigent.
4) Jeg spiste moussaka til middag i dag.
5) Jeg har ikke sertifikat.
Tenker jeg tagger Allis, Marchus og H@@kon, sånn for å holde det i familien.
Strekmennesker med superkrefter
Slik som dette kan det gå når Ut Junior og senior har litt fritidsproblemer en formiddag. Den er laget i Keynote (som tilsvarer Powerpoint for dere stakkars windowsmennesker).
Den Gigantiske Uillustrerte PodcastPosten ™
Det er år og dag siden jeg har anbefalt podcaster nå. Det virket ikke som om noen hørte på dem, og siden det har det knapt nok blitt flere podjunkier der ute. Spillelisten min har imidlertid blitt så lang at iPoden svært sjelden brukes til musikk. Jeg abonnerer for tiden på 27 aktive podcaster, det vil si nesten halvannen gigabyte (noen av dem er video), eller tjuefire timer og litt. Og alle oppdateres minst en gang i uka, ellers sletter jeg dem. Jeg hører på podcaster minst dobbelt så mye som jeg ser på tv i en gjennomsnittsuke. Trikset er å aldri bevege seg alene uten iPod.
I denne posten vil jeg gå gjennom nesten alle, sortert etter emne, siden jeg vet av erfaring at en gang om et år vil noen google seg hit for å finne noe å lytte på, og da vet man aldri de har bruk for. Lenker finnes et sted til venstre. Jeg presenterer dem i semikvasipseudalfabetisk rekkefølge og graderer dem etter følgende vitenskaplige system:
***=Jeg melder meg frivillig til å vaske, rydde eller å gå tur med bikkja for å få hørt på disse hver uke. De kan også få meg til å sykle til jobb i sidelengs regnvær.
**=Jeg blir litt furten hvis ikke jeg rekker disse, men sovner jeg til dem om kvelden trenger jeg ikke spole meg tilbake neste morgen.
*=Reservebenken. Her har vi noen musikkpodcaster hvis jeg skulle føle for det, og andre pålitelige programmer hvis jeg ikke skulle få oppdatert på noen dager. Det er fortsatt snakk om ypperste kvalitet.
1) DIVERSE
Comic Geek Speak (*)
Ingen kan mer om tegneserier enn disse gutta, og ingen podcaster vel så ofte og så lenge heller. Før holdt de på i timesvis, når har de strammet inn på formatet og lar ofte episodene ha temaer. De har skylda for at tegneseriehylla mi har begynt å bule utover, og vil helt sikkert gjøre det samme med deg.
Diggnation (**)
Herrene Kevin Rose og Alex Albrecht går gjennom de heiteste artiklene på digg.com med hovedvekt på de litt teite. Som oftest aller morsomst når de snakker om noe helt annet. De drikker øl også, og blir bedre jo fullerer de blir. Liveepisoden fra Amsterdam er et høydepunkt i så måte. Aller best på video.
Totally Rad Show (*)
Alex Albrecht fra DiggNation ble bragt inn for å få litt orden på gamle GeekDrome og resultatet ble the Totally Rad Show. Hver uke dekker de film, spill og en og annen tegneserie. Diskusjonen når ikke de mer spesialiserte podcastene til knærne, men videoversjonen burde være obligatorisk for alle norske produsenter som forsøker å lage TV om film eller dataspill. Sånn gjør man det. Akkurat sånn.
You Look Nice Today (*)
Merkelig pludrehumorpodcast der programlederne først og fremst forsøker å finne en måte å tjene penger på, men ofte ender opp med å diskutere ingenting en god stund. En slags surrealistisk amerikansk Herreavdelingen (som også er en fin podcast forresten).
2) FILM
CinemaBlend Weekly Blend(*)
Er den streiteste filmpodcasten jeg hører på, mest for å få kommentarene deres til ukas billettsalg i USA, men også for en og annen perle fra co-host extraordinaire Margaret Williams. Filmdagboksjef Asbjørns favorittfilmpodcast sist jeg sjekka.
FIimspotting (***)
Etter at Adam Kempenaars makker Sam Van Hallgren ble byttet ut med den mye mer folkelige skuespillerspiren Matty “Ballgame” Robinson har Filmspotting blitt mye mer underholdende, selv om formatet er like strengt som tidligere. Hvis du prøvde deg for et år eller to siden og syntes det hele var litt tørt skylder du dem en ny sjanse.
IGN DVD Digigods (***)
Min nye storfavoritt blant filmpodcaster. Herrene Wade Major og Mark Keizer går gjennom ukas nye DVDer på sone 1 ispedd drittslenging, gode innsidehistorier fra hollywood (begge har produsenterfaring spesielt fra tv) og dårlig humor. For sofafilmantroper som meg er dette nydelig, selv om de aldri rekker de utenlandske filmen fordi de må klage på at det har kommet ENDA EN forbasket CSI-boks.
Mark Kermodes movie Reviews (***)
Er så bra at doktoren har fått sin egen post her. Nok sagt.
The Movie Blog Uncut(**)
John Campea og Doug Nagy har flyttet til Los Angeles, og selv om formatet er litt mer strømlinjeformet enn i glansperioden i Canada er de fortsatt best på å kommentere det som skjer i filmverdenen akkurat der og da. Noen må ha funnet medikamenter som bremser ham, for langtidsfraværet av Nagys geniale rants koster MBU en stjerne.
3) MUSIKK
Desi Hits Bollywood Show / Southside / Bollywood Bar Stewards (*)
Musikalsk karri for de dagene det må være litt fart i sakene. Ikke alt er like fint, selvfølgelig, men når indisk pop er på er det ingenting som er finere. Det ispedde sladderet hjelper meg med å holde litt oversikt over hva som skjer i verdens største filmindustri.
The Dub Show (**)
Må jeg stresse ned, puste ut, få sove på et ukjent sted eller rett og slett koble ut hjernen for en stund er en drøy halvtime med fersk Dub essensielt. Ny dose hver uke.
Goodshit Radio (*)
Den eneste norske podcasten på iPoden min for tiden er dj Don Martin (Gatas Parlament) og kompanis ukentlige halvannen time med hiphop. Mye, mye, mye bedre enn National Rap Show (som forresten ikke podkastes heller).
4) NYHETSBILDET (på en måte)
The Bugle (***)
Andy Saltzman i London og John Oliver går gjennom alle globale nyheter du trenger i den eneste lydavisa for en visuell verden, og det er så morsomt at det er vanskelig å sette ord på det. At dette produseres for ærverdige gamle the Times er uforståelig, for her dette er villere og morsommere enn John Olivers mest kjente arbeidsgiver, the Daily Show. Du trenger egentlig ikke gjøre så mye mer enn å høre på the Bugle for å finne ut hva som skjer i verden. Dessuten får du Hotties From History, og alle delene av the Bugle som går rett i søpla, og de beste leserinnleggene som finnes. Standarden på lytterne sier litt om standarden på the Bugle, så hvis du ikke får noe ut av dette kan jeg ikke gjøre noe for deg. Ha et hyggelig liv.
the Larry King Podcast (*)
Larry King Live, rett og slett. Kjekt for meg som ikke har CNN.
Le Show (**)
Harry Shearer, kjent blant annet som bassisten i Spinal Tap og Smithers i Simpsons, forteller hver uke amerika (og oss) nyhetene ingen gir oss, spesielt fra krigen mot terror. Innimellom kjører han fantastiske parodier på alt og alle, med faste Clinton, Bush og Cheney-segmenter. Lurer på hva han skal gjøre når Dubyas tid er omme.
Newsquiz / The Now Show (***)
Newsquiz er BBCs versjon av Nytt på Nytt, litt mer engelsk i formen. Det virker som om snippen er i overkant stiv helt til man hører hva panelet faktisk snakker om. Newsquiz alternerer med fantastiske the Now Show, en slags standupversjon av Hallo i Uken. Veldig, veldig gøy.
No Agenda (***)
Adam Curry fant opp podcastformatet i sin tid, og er en dyktig ranter og lett paranoid konspirasjonsteoretiker. Her har han med seg den småsure techguruen John C. Dvorak, og sammen er de så kyniske, paranoide og morsomme at det er vanskelig å slå av. Tar man dem 100% på alvor får man mest lyst til å bygge en bunker og ikke forlate den før det hele er over, men for oss som heller ikke tar de som ikke tar noe for god fisk for fod fisk (hvis du skjønner) er underholdningsverdien svært stor.
Wait Wait…Don´t tell Me (**)
Den Amerikanske statsradioens NPRs satiriske nyhetsshow (ligner litt på Nytt på Nytt dette her også) er mindre pompøst enn Newsquiz, men mer strømlinjeformet og omtrent like morsomt. Kjendisgjester som Tom Hanks, Weird Al Yankovic, Henry Rollins og Moby ser ut til å kose seg med å svare på ting de ikke kan noe som helst om i Not My Job – Segmentet.
5) Tech / Gaming
IGN Nintendo VoiceChat (**)
Nintendoveteran Matt Cassamassina er kanskje den største autoriteten på Nintendo utenfor Japan, og sammen med Mark Bozon går han seriøst til verket i gjennomgangen av alt Nintendorelatert. Har du aldri likt bebartede italienske rørleggere med uklar seksuell legning kan du med fordel droppe denne.
IGN GameScoop(**)
IGNs generelle spillpodcast er usakelig, tøysete og periodevis litt informativ.
IGN Retrocity (*)
Litt tørt men likevel fint om retrogaming, komplett med deilige spillsoundtrack fra åttitallet og fremover.
Net@Night (**)
Enda mer fra TwiT-nettverket, her dreier det seg først og fremst om hva som er nytt og spennende på nettet.
MacBreak Weekly (***)
TwiT (se under)-guru Leo Laportes Macpodcast. Egentlig helt lik TwiT, bare med mer Applestoff. Alltid gode tips for å fylle opp macen eller iPoden.
ScreenCastsOnline (*)
Videoopplæring i diverse osX-programmer. Kjekt i blant. Betalingsversjonen (som jeg ikke har prøvd) gir deg videotips til det aller meste du kunne finne på å gjøre med din Mac.
TwiT (This Week in Tech) (***)
Leo Laporte er en gammel techguru fra diverse tv- og radioprogrammer. Nå driver han TWIT, en enmanns radiokanal som sender omtrent ti timer om dagen. TWIT er flaggskipet blant podcastene hans, her diskuteres alt av technyheter av et alltid engasjert panel. Surpompen John C. Dvorak er ofte med her også. Essensielt for alle som forsøker å henge med på shit.
Og hvis du har kommet deg helt ned hit er det god mulighet for at du hører på en podcast eller to, så har du noen tips til hvordan jeg kan bytte ut noen enstjernere med trestjernere lar du vel høre fra deg i kommentarfeltet?
Lille Houdini og Hårføneren
Da Penn Jillette (skeptiker, magiker, fantefaen og forteller, du så han kanskje sammen med makker Teller i filmen the Aristocrats) hadde radioshowet sitt for et par år siden brukte han mye av tiden på å tease (radiospråk for å hinte om noe som kommer senere) fortellingen om lille Houdinis møte med en hårføner. Den tredje Januar 2007 samlet han venner og kjente, serverte formkaker og fortalte historien. Den svarte til forventningene. Syv og tyve minutter er lenge, men verdt det. Enjoy.
Slik gikk det til
Dyret bjeffet ikke da han kom til syne på trappa, ubrukelig som hun er som vakthund. Hun var tvert i mot så glad for å se ham at det grenset mot det maniske. Faen. Skulle kjøpt en dobermann. På sofaen mumlet Fru Ut noe om at “De er jo så søte med de små husene sine,” muligens hadde hun fått samvittighetskvaler for snegledrapene kvelden før.
Hvordan han kom seg forbi selvskuddene i oppkjørselen aner jeg ikke. Han hadde et par billige solbriller på seg som fikk ham til å virke gjerrig i tillegg til patetisk. Han så ned. Han så til siden. Han så på meg. Ingen bil i oppkjørselen. Hadde han syklet?
-Er du Ut? Fred Ut?
-Ja?
-Kan jeg komme inn?
-Hva vil du?
-Vi trenger å snakke sammen.
Merkelig bestemt skjøv han seg forbi meg. Fru Ut satte seg opp, gned seg i øynene, sjekket at hun hadde klær på og forsøkte å våkne samtidig som hun i sitt stille sinn undret på om det var høflig å slippe besøkende inn i stua mens hun sov. Ut Junior buldret ned trappa for å se hva bikkja hadde dradd inn. Han tok hoftefest foran den fremmede mens han gjorde de tunge sosiale løftene.
-Har du kommet for å hente pappa?
-Nei.
-Hvem er du da?
-Egentlig heter jeg Thomas, men de kaller meg midnattspianisten.
-Hva vil du?
-At pappa skal hjelpe meg med å bli berømt.
-Åja.
Tilsynelatende fornøyd med dette svaret forsvant Ut Junior opp til Mummidalen igjen.
Jeg klarte ikke holde meg. Hva faen hadde han med nettimperiet mitt å gjøre? Det følgende ble bare avbrutt av mmm-ing, aha-ing og et og annet høflig kremt:
Jeg vil at du gjør om nettsiden din, for jeg er drittlei filmanmeldelsene dine. Hva er det egentlig med dere bloggerjævler? Dere snylter på hardt arbeidende journalisters nyheter eller kunstneres (eh)kunst, men aldri bidrar dere med noen ting. Og hvis dere en gang i blant begår et originalt stykke skrivekunst handler det uten unntak om det middelmådige kjærlighetslivet deres, kattene deres eller hva dere synes om noe noen andre har sagt. Og når dere blir lei ender dere som underleverandører av youtube, kun lest av andre underleverandører av youtube. Patetisk. Ikke rart nesten ingen bryr seg om dere, uansett hvor flinke dere synes dere er.
Jeg lager greier, jeg. Det er ikke nødvendigvis gjennomtenkt eller originalt eller teknisk imponerende, men du har aldri hørt helt maken. Og om jeg bommer en tone eller pianoet er falskt gjør der ingenting. Du trenger meg så jævlig. Du kommer til å få kjeft og miste lesere på grunn av meg, i beste fall blir jeg ignorert. Kanskje en eller annen der ute setter pris på noe jeg gjør, men antakeligvis ikke. Likevel spiller jeg, fordi jeg nesten kan. Jeg har nesten lært det. Jeg har nesten spilt i flere band og laget nesten hundre sanger som er nesten bra. Og nesten hver gang treffer jeg nesten alle akkordene. Når folk ser meg tenker de “Shit, det der kunne jeg gjort bedre, ” og det kunne de. Når folk ser meg så kanskje de gjør det. Ingen blir inspirert av Mozart eller Miles Davis. Jeg har, som deg (vi er like på så mange måter) et sykelig behov for å markere meg for omverdenen, og der du til en viss grad har klart å lure folk til å tro at du innehar et sporadisk talent har jeg intet annet å komme med enn min middelmådighet. Men vi har det samme underliggende mørket i det vi bedriver.
Som enetale å regne var ikke hans stort å skryte av. Han fortalte om sin lite bemerkelsesverdige oppvekst, sin lange depressive periode som gjorde at han tok opp pianoet (i overført betydning, han hadde neppe klart å løfte en fiolin en gang), sitt nestengjennombrudd, sitt nestensammenbrudd… det tok aldri slutt. Han hadde rett i at vi lignet hverandre, men han hadde et svakelig vesen og en klagende tone som gjorde at man mislikte ham nesten umiddelbart. Det er mulig jeg virker slik på folk også, men siden de stort sett aldri ser meg i levende live er det av mindre betydning.
Til slutt sa jeg bare ja. Noe må jeg jo fylle denne sida med. Da holdt han omsider kjeft, takket pent og forsøkte å grine seg til å få elske med kona mi. Det var hans tur i kveld, påstod han. For en taper.
Ja til Døde Politikere
Norsk politikk har aldri vært tristere. Vi har det bedre enn de fleste på kloden, men lederne våre er redusert til pengeknugende skrivebordsryttere uten andre visjoner enn å sørge for at lønnsøkning og renter utligner hverandre sånn noenlunde. De minner meg om Dilbert-stripa der Dilbert synes han friker skikkelig ut fordi han går med to penner i steden for to i skjortelomma.
Makta ligger hos sentralbanksjefen, hos rikingene politikerne mer enn gjerne henger sammen med og hos tabloidhorene i Akersgata, som skyter ned en statsråd nå og da for å lure oss til å tro at de passer på . Det er sørgelig å måtte konstatere at det mest epokegjørende politiske grepet siste tiår kom fra en bedehusmullah som syntes det var dumt at folk skulle få lov til å røyke inne. Mye tyder på at neste gang får vi en Frp-regjering, for nå er alle politikerne like og det er de blåbrune som ikke har fått prøve seg. For å sitere Alan Moore, som selvfølgelig snakket om England: “It´s cold and it´s scary and I don´t like it anymore.”
Heldigvis har det dukket opp et interessant alternativ, i form av en nyskapende tolkning av demokratiet. I byen Voinesti i Romania hadde man valg på ordfører forleden, og Neculai Ivascu ble gjenvalgt. Det var bare det at Neculai Ivascu døde av leversvikt i inngangen til valgkampen, 63 år gammel. En av velgerne hans fortalte rumensk TV: “Jeg vet han er død, men jeg vil ikke at ting skal forandre seg.”
Det å gjenvelge den sittende borgermesteren til tross for at han har tatt kvelden er vel noe av det mer konservative man kan foreta seg. Han som ble nummer to (og til slutt ble utpekt til ordfører) kan neppe ha vært spesielt populær, selv om han tapte med bare et tjuetalls stemmer. Men mon tro om ikke dette er noe å begynne med her oppe også. Herved diskuteres noen av medlemmene i regjeringsalternativet til Post Mortem Samlingsparti (PMS). Fordi vi vil at ting skal forandre seg.
STATSMINISTER
Gerhardsen var jo trivelig, men jeg foreslår Henrik Wergeland. Han hadde visjoner, var sikkert en dugelig leder og en mann for de store anledninger. Trontalene hans hadde sikkert blitt minneverdige.
UTENRIKSMINISTER
Litt i overkant å gi dem forsvarsdepartementet, men det er naturlig å se til vikingtiden. Håkon den Gode som utenriksminister kanskje?
UTDANNINGS-, FORSKNINGS- OG HVAFAENDETNÅHETERMINISTER
Ivar Aasen. Dermed ble vi kvitt det brysomme andre skriftspråket vårt.
FINANSMINISTER
Plenty med lokale onkel Skruer som har tatt kvelden. Fred Olsen kunne sikkert ha gjort en god jobb.
KOMMUNALMINISTER
Jeg likte alltid Hanna Kvanmo, hun kødda man ikke med. Hun kan få kommunaldepartementet. For øvrig er det et problem at svært mange av de aller mest kompetente kvinnene fortsatt er i live.
KULTURMINISTER
Jokke. Eller Alf Prøysen, kanskje?
Nomineringsprosessen fortsetter i kommentarfeltet, forhåpentligvis. Kabalen er ikke helt lagt ennå, så gode forslag mottas med takk.
Sex og Byen: Scheen, pilotepisode
Ser for meg at Tore Ryen eller noen andre mer enn gjerne kjøper denne piloten. Castingforslag mottas med takk.
SEX OG BYEN – SKIEN
En FU,S produksjon (c) 2008
—
1-1) Interiør. En sliten bensinstasjon. Kveld.
—
Vi panorerer langs hyllene med frostvæske og myggspiraler.
KARI(voiceover)
“Det er mange ting å bry seg om her i livet. Passær egentlig den farven til ævene mine? Skal jæ velge TA eller Varden? Tør jæ å se Rune Rudberg på Gimle etter det som skjedde sist? Gro hadde dessuten andre ting å tenke på… “
—
1-2) Interiør. Bensinstasjonens toalett. Kveld.
—
Vi hører dunking og stønning. Vi panorerer gjennom stasjonen inntil vi ender opp på dametoalettet der vi ser GRO og den bare ryggen til en mannsperson mens de har hissig sex oppetter doveggen.
KARI (v.o, forts.)
“Det bynte med at hu skulle få maks ut a kaffeavtalen sin, men etterhvert vare hverken espresso sjoko´en eller de dritgode bæikenpølsene som fikk a te å komme tilbake te alle døgnets tier…”
Elskoven blir ivrigere og ivrigere, etter en stund høres klasking som tiltar i styrke.
KARI (v.o, forts.)
“Men allting har en ende, og denne gangen vare altså ikke pølsa som var problemet.”
De stopper brått opp, MANNEN ser oppgitt på Gro.
MANNEN
“Herreguda.”
GRO
“Hva ære?”
MANNEN
“Detta hærre gidder jække å høre på lenger.”
GRO
“Hvafforno?”
MANNEN
“Pattane dine.”
GRO
“Hva ære me di a?”
MANNEN
“De klaskær og bråkær så jævlig.”
Han går ut. Hun tar seg til brystene og stirrer sønderknust ut i lufta.
—
2-1) Helikopterpanorering over Skien
—
—
3-1) Interiør.Kafeen på Lietorvet
—
Siden pensjonen akkurat er utbetalt er det nesten fullt av pensjonister, men på et bord i hjørnet sitter KARI, GRO, KRISTIN OG MARTE. De er kledd i hver sin nye svarte og hvite joggedress [NB! Husk å fremheve logoen] .Jentene sitter med hver sin baguett, bortsett fra Kristin, som forsøker å åpne en vestlandslefse [NB! dette er viktig på grunn av 8. episode i sesong 2 der Kristin stiller spørsmål ved sin seksualitet]. De har sluttet å spise fordi Gro nettopp har fortalt om hendelsene i scene 1.
MARTE
Klaskari så jævlig asså?
GRO
De gjorde jo det, da. Jeg ække akkurat nitten lenger, vøttø. Faen, når jæ låkte øynene så lignan litt på Tommy…
KRISTIN
Drit ire. Har dere sett at det er salg på Cubus i da, eller?
KARI
Køddærueller?
KRISTIN
Det er helt sant asså!
GRO
Kanskje jeg rett og slett skal ha behån på når jeg pulær…
KARI
(Gir Gro en klem)
Seru? Vanskeliære ære vel ikke?
(de samler sammen pol- og prixposene sine mens de fniser litt for seg selv)
—
3-2) Eksteriør.Gågata.
—
Kameraet følger jentene som går hånd i hånd nedover storgata i sakte kino. En FØLSOM ROCKELÅT sveller opp i bakgrunnen [NB: Forhandlingene med Kurt og Espen er ikke sluttført ennå, mulig vi kjører Finn Kalvik i steden]. Sola dukker opp mellom skyene.
KARI (voiceover)
“Og mens vi gikk nerover gata uten et problem i verden fant jeg endelig ut åssen spalta mi skulle begynne denne uka:
Medsøstre , skulle ønske millioner av dere kunne sett oss nå. Vi er feminismens endestasjon. Vi er beviset på at man ikke trenger å snakke om noe viktig for å virke smart, bare man prater hele tida og mener det man sier. Vi er beviset på at alt ordner seg til slutt bare man ser bra ut. Vi er beviset på at alle kvinner dypest sett er overfladiske kleshengere som synes menn er dumme men likevel ikke kan leve uten. Vi er damene fra Tampax- og Extra-reklamene som krever kvalitet og alltid er på farten. Vi eier verden, men driter i den. Millioner av år med evolusjon, og vi er hva verden har kommet opp med. Gud hjelpe oss alle sammen.
(Fade til svart)
Ti ting man kan lure på under engelsktentamen
01 Må vi svare med hele setninger?
02 Må vi skrive på engelsk?
03 Må vi svare med hele setninger på nummer to?
04 Hvordan skrives sau (på norsk)?
05 Må vi svare med hele setninger på nummer to?
06 Kan jeg skrive “the Bear lives in the hood”?
07 Må vi svare med hele setninger på nummer to?
08 Kan vi skrive av tekstheftet?
09 Må vi svare med hele setninger på nummer fire?
10 Thomas, kan du spise opp godteriet mitt? Jeg er kvalm.
