Gi labb, din stygge Kødd

Fido
Det begynner å nærme seg jul, Tordendom og sløyfe på 2007, og det er så mye jeg ikke har rukket å se. Ikke rart, i et år jeg håper jeg aldri ser maken til for min del. Mye av tiden har gått med til å pendle fra den mest krevende arbeidssituasjonen jeg noengang har hatt til en hjemmefront preget av så mange tunge ting at jeg lengter til 2006, da familien Ut ikke var med på noe mer dramatisk enn tjue centimeter vann i kjelleren. Ikke for å klage, jeg bare konstaterer. Fred ut til alle dere som har hatt et verre 2007 enn meg, og til herr og fru Gjerms som sikkert driver og ammer og skifter bleier og greier.

I mange sammenhenger et drittår, altså. Men ikke filmmessig. Jeg har ikke hatt opptelling ennå, men jeg tror jeg ser færre filmer i år enn de to foregående i FU,S´s historie. Så lenge så mye er bra gjør det ingenting. En av sjangrene som virkelig har gjort et comeback er splatterkomedien, med Fido (som strengt tatt er fra 2006, men samme det) har det kommet tre skikkelig bra, det har vel nesten aldri skjedd.

Fido er imidlertid mer enn griseri; det er filmen John Waters hadde laget hvis han skulle lage en nyversjon av Pleasantville etter et manus av George Romero: En gang på femtitallet begynte de døde å våkne til liv, og et multinasjonalt (regner jeg med) selskap løste zombieproblemet med å få til det dr. Logan ikke klarte i Day of the Dead - de temmet dem ved å sette på dem noen mystiske halsbånd. Heldigvis svikter disse halsbåndene ganske ofte, med festlige konsekvenser. En Watersk forstadsfamilie får seg sin første zombie, og den litt stusselige gutten i huset får seg en venn for livet: Fido.

Det er altså ikke bare satire over idyllisk americana dette handler om, selv om stilen er tatt like bra på kornet som i noen film jeg har sett (spesielt Carrie -Ann Moss overbeviser enda en gang. Hun er en av få kvinnlige hollywoodstjernene for tiden som blir helt borte i rollene sine). Dette er også en skikkelig treffsikker parodi på Lassie. Hvis ikke dette beviser teorien jeg har fremmet her tidligere om at zombier kan symbolisere hva som helst så vet ikke jeg.

Det aller tøffeste er imidlertid den skikkelig sære virkeligheten zombier som nyttedyr medfører. Rollefigurenes ekstremt avslappede forhold til zombier, døden og nødvendigheten av å ha skytevåpen er hysterisk morsom. En del ekle sider ved å ha lik vandrende rundt blir heller ikke forbigått. Når de døde våkner er det nesten stuerent å være nekrofil, for eksempel. At en så tullete film tar seg bryet med å gå litt i dybden på hva en verden som dette gjør med folk er en positiv overraskelse. Denne filmen er (som en god del zombiefilmer, det er vel derfor jeg liker dem så godt) er ikke på langt nær så lavpannet som den gir seg ut for. Om dette er en klassiker er for tidlig å si, (det velges noen enkle løsninger her og der) jeg må se den et titalls ganger før jeg kan svare på det.

En flott ZomCom, med andre ord, og med minst like mye Rom som sjangerbror Shaun of the Dead, en film den overgår på de aller fleste måter. Helt oppi der for 2007, som forresten ikke er helt slutt ennå om noen skulle tro det. Nå MÅ jeg få sett Beowulf. Og det Gylne Kompasset, og Bender´s Last Score. Og Rescue Dawn. Men først må jeg rette 50 tentamener (hver tar omtrent et kvarter) og sette 220 julekarakterer innen Mandag ettermiddag, så det kan være det blir en stund til neste anmeldelse.

__________________________

CITY OF MEN
Fernando Meirelles´ City of God er en av favorittfilmene mine, en sjelden blanding av samfunnsengasjement og gangstertøffhet, og selv om jeg ikke har rukket å se hele den strålende TV-serien City of Men ennå skal jeg definitivt være klar med den innen denne når gamlelandet. Endelig noe skikkelig å glede seg til i 2008.

SAAWARIYA
Den er sikkert på DVD i India alt (sjekker…nei, ikke ennå), men kan vi ikke få denne på norsk kino, værsåsnill? Noen filmer er ikke best hjemme.

ENCHANTED
Jannicke tror at hun mister kred fordi hun gleder seg til denne. Jeg har vel kanskje ikke noe kred å miste, men jeg er ganske sikker på at vi ikke er de eneste som synes dette ser litt småkonge (bygdekonge?) ut.

TERROR´S ADVOCATE
“…Would I defend Hitler? I would even defend Bush! But only if he pleaded guilty.”

~ av fredut den desember 6, 2007.