La meg grisebanke deg som om det var 1994

New Legend of Shaolin (aka Legend of the Red Dragon)

SÃ¥ har jeg altsÃ¥ gravd meg sÃ¥pass langt ned i Hong Kongs gullalder (fra Peking Opera Blues i 1985 til 1994 omtrent) at jeg ser meg nødt til Ã¥ skryte av en film av Wong Jing. Wong er en av flere ekstremt produktive regissører i denne perioden (pÃ¥ imdb er han kreditert som regissør pÃ¥ utrolige 47 filmer i perioden 85-94!), men i motsetning til f.eks Tsui Hark, (HKs store regissør, som bare rakk 18 filmer i samme periode) er det aller meste han har begÃ¥tt spekulativt, billig, dÃ¥rlig ræl. Jo færre som ser City Hunter, Naked Killer eller Raped by an Angel 4: The Rapers’ Union, jo bedre. Det vil si, den siste der har jeg ikke sett. Kan jo hende det er en skjult klassiker, men jeg tviler. To av Wongs filmer med Jet Li, New Legend of Shaolin og Last Hero in China, har imidlertid et godt rykte pÃ¥ seg.

New Legend omhandler et skattekart tatovert på ryggen til noen unge munker, en (som vanlig) slem evnukk, to tyver og en sterkt forbrent psykopat som ruller rund i noe som ligner mistenkelig på en veldig blankpolert tanks. Tror vi skal nøye oss med det. Filmen har like mye komikk som dramatikk, ikke uvanlig i sjangeren forsåvidt, men at såpass mye faktisk er morsomt er mer sjeldent - spesielt i en Wong Jing-film. Kampkoreografien (av Corey Yuen, som akkurat hadde begått Fong Sai Yuk, senere laget han slåsskamper i f.eks Transporter-filmene) er vill og full av vaiere, bare litt sykere enn jeg liker det.

De lager dem rett og slett ikke slik lenger…

Dynamite Warrior

… i hvert fall ikke i Hong Kong. Dynamite Warrior er siste film fra folkene bak Ong Bak, The Protector og Born to Fight, men der disse filmene var dÃ¥rlige unnskyldninger for Ã¥ sette sammen (riktig nok avsindig underholdende) stunts, har man gÃ¥tt hen og laget en FILM denne gangen. Dan Chupong, sist sett som helt nummer to i Born to Fight, er Jone Bang Fai, som bruker raketter som vÃ¥pen i sin jakt pÃ¥ mannen som myrdet foreldrene hans. Underveis ender han som kvegtyv, siden morderen visstnok er cowboy. Samtidig forsøker en ond adelsmann Ã¥ stjele alt kveg i hele thailand slik at alle mÃ¥ kjøpe traktorer av ham. Med seg har han en godt over to meter høy bulemisk kannibal som liker Ã¥ slÃ¥ folk med klubbene sine. Etterhvert fÃ¥r vi med en mørk trollmann ogsÃ¥, for ikke Ã¥ glemme en dverg med skarpe kniver, en evnukk (eller en transvestitt, er ikke kjent med om de har evnukker i kinesisk stil i Thailand) som tror han er en ape innimellom, og enda en trollmann som bare kan skades av en jomfrus menstruasjonsblod.

Forhåpentligvis har du allerede en mistanke om at Dynamite Warrior er en hakke pine sinnsyk film, og du har helt rett. Muligens har du sett anmeldelser den sammenlignes lite flatterende med Tony Jaas filmer, det er en avsporing. For selv om Dynamittkrigeren banker flokker med folk med knærne og liker å hoppe gjennom flammeringer og sånt er dette intet mindre en en skikkelig nittitalls hongkongfilm, laget et helt annet sted til en helt annen tid. Dum, syk, blodig, vill, vakker og deilig. Datagrafikken drepte denne sjangeren i Hong Kong; her brukes den sparsomt, og lokasjoner og foto er mer forseggjort og variert enn noen av filmene denne ligner på (de var jo stort sett filmet med de samme kulissene alle sammen). Derimot er det masse vaiere her, så hvis du vil se uredde stuntmenn som tilsynelatende forsøker å begå kompliserte former for selvmord får du se Born to Fight i steden.

I tre kvarter var dette den mest underholdende filmen jeg hadde sett i Ã¥r. SÃ¥ kom et litt for langt flashback og den en gang sÃ¥ obligatoriske musikkvideoen (se f.eks Chinese Ghost Story, Swordsman, the Bride with White hair…) og filmen finner aldri helt tilbake til Ã¥pningsformen. Det spiller ingen rolle, for plutselig er det litt 1994 igjen, og uten at jeg trenger Ã¥ trekke i russedress. Konge.

~ av fredut den november 1, 2007.